It's Monday! What Are You Reading?

Fire dager til ferie. Fire dager til frihet. Fire dager til jeg kan lese hele tiden. Vel, det blir en uke med fulltidsjobbing og to uker med deltidsjobbing før jeg har skikkelig ferie, men likevel. Jeg gleder meg.

Bøker jeg leste forrige uke:

- George R.R. Martin: A Clash of Kings

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- None. Ikke en eneste en. Fra og med fredag skal jeg ta igjen det forsømte.

Bøker som skal anmeldes etter fredag klokken 1.:

- Hwang Sok-Yong: Herr Han (terningkast 4)
- Alan Bradley: A Red Herring Without Mustard (terningkast 5)
- Terry Pratchett: Equal Rites (terningkast 5)
- Paul Auster: Timbuktu (terningkast 5)
- Chimamanda Ngozi Adichie: Dyprød Hibiskus (terningkast 4)
- Marguerite Duras: Elskeren (terningkast 2)
- George R.R. Martin: A Clash of Kings (terningkast 6)
- Tom Egeland: Sirkelens Ende (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- J.R.R. Tolkien: Silmarillion

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- J.R.R. Tolkien: Silmarillion
- Joe Abercrombie: The Blade Itself

Hjemmeeksamen leveres klokken ett på fredag. Etter det må jeg på jobb en tur, og så blir det frihelg på hytten.

Topp ti tirsdag: tema for de kommende ukene

Hver tirsdag lager jeg en topp ti liste basert på temaer valgt ut hos The Broke and the Bookish. Her er en oversikt over hvilke temaer som vil dukke opp på bloggen min i løpet av sommeren:

1. Barndomsfavoritter
2. Bøker jeg vil ha på en øde øy
3. Morsomme titler
4. De mest avskrekkende bøkene
5. Coverfavoritter
6. Absolutte favorittbøker
7. Favorittkarakterer
8. Karakterene jeg misliker mest
9. Favorittbokblogger
10. Bøker jeg ikke kan tro at jeg ikke har lest
11. Favorittheltinner
12. Favorittord
13. Bøker jeg gleder meg til å lese
14. Favorittsitater
15. Favorittpar i bøker
16. Favorittforfattere
17. Bøker jeg aldri kommer til å lese
18. Karakterer jeg kunne forelsket meg i
19. Bøker til Halloween
20. Bøker som fikk meg til å grine

Følg linken hvis du vil se resten av temaene som er brukt til nå. Jeg er ikke helt sikker på hva de mener er forskjellen på favorittord og favorittsitater, men jeg finner nok ut av det. Til slutt må jeg beklage mangelen på bokomtaler de siste ukene - jeg skal hente meg inn igjen fra og med helgen, for da har jeg ferie!

En smakebit på søndag - nr. 36

Fem konger, minst like mange kriger, kjente og kjære faller som fluer. Likevel må man da le en gang iblant:



"Ned Stark a traitor?" Ser Jorah snorted. "Not bloody likely. The Long Summer will come again before that one would besmirch his precious honor."

George R.R. Martin - A Clash of Kings

Huskeliste

Samlesningsgleden har tatt helt av, og jeg har meldt meg på en rekke spennende prosjekter. Faktisk så mange at jeg trenger å lage meg en huskeliste. Og slik at det er sagt, jeg er egentlig en flink samleser. Det at jeg ikke har lagt ut omtale av Elskeren enda er et unntak fra regelen - jeg lover å være flinkelabben med alle de andre samlesningsbøkene. Her er listen:

12. juni: Joe Abercrombie - The Blade Itself
19. juni: Raymond Chandler - The Big Sleep
20. juni: Terry Pratchett - The Colour of Magic
26. juni: Nadine Gordimer - The Conservationist
24. juli: Louis de Bernières - Senor Vivo and the Coca Lord
21. august: Karen Blixen - Den Afrikanske Farm
23. oktober: Alexandre Dumas - The Count of Monte Cristo
27. november: Väinö Linna - Ukjent Soldat
18. desember: Tom Wolfe - Forfengelighetens Fyrverkeri

Strengt program i juni som dere ser, og jeg gleder meg vilt til å komme i gang. Så snart hjemmeeksamen er levert 3. juni er jeg klar for Abercrombie. Sommerferie skal bli utrolig deilig! I mellomtiden skal jeg prøve å lese ut "A Clash of Kings". To store fantasyserier på en gang kan bli problematisk. Dessuten har jeg vage planer om å samlese Silmarillion med Ellikken. Og det skal skje! (en gang i tiden...)

Jeg er veldig spent på Abercrombie og Gordimer. Men den jeg gleder meg mest til er uten tvil Louis de Bernières. Han er på god vei til å bli min favorittforfatter!

Kan dere som skal være med på lesesirkelbok nr. 2, The Conservationist, gi beskjed at dere er med, i kommentarfeltet? På den måten får jeg oversikt og kan linke til bloggene deres i lesesirkelfanen.

Topp Ti Tirsdag

Nå er jeg ferdig med en skoleeksamen og en essayinnlevering, kun hjemmeeksamen gjenstår. I og med at jeg brukte gårsdagen på å fullføre essayet er jeg en dag for sent ute med å introdusere et nytt konsept på bloggen min, men fra og med neste uke kommer det på tirsdager. "Topp Ti Tirsdag" er noe de driver med på engelske blogger, og jeg vil også delta. Det er bokbloggen The Broke and the Bookish som lager utfordringene hver tirsdag, men siden jeg skriver på norsk kommer jeg ikke til å linke til dem mer enn denne ene gangen. Jeg begynner med det første listetemaet hos The Broke and the Bookish, og vil derfor aldri kommer ajour med dem.

Temaet for uke 1 var: Hva er dine topp ti barndomsfavoritter?

1. Harry Potter. "Du er en Gygrid og du er en Humlesnurr". Slike utsagn kom en venninne plutselig med på barneskolen. Vi som aldri hadde hørt om Harry Potter skjønte lite. Dette var før filmene, før gutten med arret ble allmennkjent. Det var kun den første boken i serien som hadde blitt oversatt til norsk, og da jeg snublet over boken med de rare navnene på skolebiblioteket leste jeg den hovedsaklig fordi jeg ønsket å vite hva kallenavnene vi hadde fått egentlig betydde. De betydde selvsagt ingenting - men boken falt i smak likevel. Det er vel få som lurer på hvorfor denne ble en favoritt.

2. Frøken Detektiv. Før jeg leste Harry Potter slukte jeg alle Frøken Detektiv bøkene jeg kom over. Mamma hadde en stor samling, og jeg leste dem om og om igjen. Desverre husker jeg dem ikke lenger. Det eneste jeg fremdeles føler meg sikker på er at det var cowboyer i min favorittbok. Vet noen hvilket Nancy Drew mysterium som inneholdt cowboyer?

3. Mio Min Mio. Hukommelsen er ikke stort bedre når det gjelder denne boken, men jeg vet at den ble gjenlest en rekke ganger. Jeg var redd for Cato, og jeg var livredd da hovedpersonene måtte klatre opp en stor skråning eller fjell eller mur eller noe lignende for å komme seg til slottet/borgen. Mio Min Mio står på listen over barnebøker jeg ønsker å lese om igjen som voksen.

4. The Little Princess. Jeg så filmen og jeg leste boken. Historien var både skjønn og hjerteskjærende, og jeg var helt fortryllet av Sara Crewe. Faren dør, og skolen hennes gjør henne om til en tjenestepike/slave siden de ikke lenger mottar penger for å utdanne henne. Historien er en av de få som holder seg, som ikke skuffer når man leser den som voksen.

5. The Secret Garden. Nok en bok av Francis Hodgson Burnett. Hun kunne dette med å skrive fine historier som både voksne og barn kan kose seg med. Det finnes alltid tragedier i bøkene hennes, men også håp og mot. Klassiske barnebøker.

6. Barnevaktklubben. TL-klubben må være tidenes beste barnebokklubb for jenter. Jeg elsket de fleste av bøkene jeg mottok i posten, spesielt bøkene i serien Barnevaktklubben. Klubben har faste medlemmer og de bytter på å være hovedpersoner i de forskjellige bøkene. Jeg hadde en favorittkarakter, men klarer ikke å erindre hvem det var.

7. Flode Alene. Jeg fant boken i min mor sine bokhyller sist jeg var på besøk, og jeg fikk tidenes deja vu. Den boken har blitt lest mange ganger, jeg husket den utrolig godt da jeg kikket gjennom den. Flode Alene skal leses av mine barn.

8. Mormor og de Åtte Ungene. Nok en serie jeg elsket da jeg var liten. I ettertid skjønner jeg ikke helt hvorfor - de hadde nok ikke appellert til meg i dag om de hadde blitt skrevet for voksne. Kanskje jeg likte å lese om en søskenflokk siden jeg selv er enebarn. Eller kanskje historiene rett og slett er knallgode.

9. Overnattingsgjengen. Den desiderte TL-favorittserien. En venninnegjeng, skumle historier og spennende settinger. Rett og slett genialt!

10. Tassen. Spør meg ikke hvordan jeg husker at jeg har lest Tassen i og med at bøkene er for de minste, men jeg husker dem godt. Spesielt de med klaffer. Tassen er søt.

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige uke leste jeg pensum til en skoleeksamen og jobbet med et essay som skal inn denne uken, og det tok omtrent alt jeg hadde av tid. Med andre ord har det vært en dårlig leseuke (pensum teller altså ikke). I dag har jeg prestert å bli syk, noe som passer særdeles dårlig i og med at essayet skal inn på onsdag og hjemmeeksamen begynner på fredag. Det kan ta noen uker før jeg kommer tilbake i det vante lesetempoet.



Bøker jeg leste forrige uke:

- Marguerite Duras: Elskeren

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Stefan Zweig: The Post Office Girl (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Andreï Makine: A Life's Music
- Terry Brooks: The Black Unicorn
- George R.R. Martin: A Clash of Kings

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Planlegger å fullføre bøkene jeg har begynt på.

På grunn av essay og sykdom har jeg ikke skrevet omtale av "Elskeren" enda. Den skulle skrives i går, men tiden strakk ikke til. Jeg hadde allerede begynt å skrive omtale av "The Post Office Girl" og valgte å skrive den ferdig først. Omtalen av "Elskeren" kommer i kveld eller i morgen, men jeg kan nevne at jeg ikke har mye nytt å si. Jeg hadde samme inntrykk av boken som de fleste andre bloggerne.

En smakebit på søndag - nr. 35

JULENISSEN - FRA EN ANNERLEDES SYNSVINKEL




"Santa Claus was from the other side. He belonged to the Presbyterians and the Roman Catholics, to the Jesus-worshippers and Jew-haters, to Hitler and all the rest of them."

Fra "Timbuktu" av Paul Auster.

The Post Office Girl

Forfatter: Stefan Zweig
Utgivelsesår: 1982
Min Utgave: 2010
Forlag: Sort of Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 254
ISBN: 9780954221720

“You’re brave and you’re not afraid to die, but you’re afraid of being late for work. That’s how enslaved we are, that’s how ingrained it is.”


1. Verdenskrig er over. Middelklassefamilier er omgjort til arbeiderklassen. Fattigdom råder. Christine Hoflehner mistet broren sin i krigen og er nå tvunget til å jobbe på postkontoret hver eneste dag og å ta vare på sin syke mor. Hun har verken tid eller krefter til å tenke på seg selv, kun på hvordan hun skal betale regninger, skaffe mat og holde moren frisk. En dag får hun tilbud om å besøke sin amerikanske tante i de sveitsiske alpene. Hun er skeptisk til å forlate moren, selv om det kun er for en kort periode, men blir overtalt til å dra likevel. I Sveits får hun et nytt liv. Hun får fantastiske kjoler, blir beundret av menn og har frihet til å gjøre hva hun vil når hun vil. Riksmannslivet er forlokkende. Men hun må etter hvert dra hjem igjen og leve sitt gamle liv. Hvordan gå tilbake til en traust og hendelsesløst hverdag når man vet hvor godt livet kan være?

Christine opplever en rekke ulike følelser etter å ha returnert til dagliglivet i Østerrike. Depresjon, tiltaksløshet, frustrasjon og sinne. Menneskene hun var glad i er ikke gode nok lenger. De kan ikke kle seg skikkelig, de er keitete og kjedelige og passer ikke inn i hennes visjon for livet. Verden er kald og urettferdig og Christine er skapt for et bedre liv enn dette.

Det er ikke vanskelig å bli grepet av Christines skjebne. Livet hennes handler kun om forpliktelser. Hennes smakebit på rikmannslivet blir vakkert skildret, og vi føler hennes smerte når hun får vite at idyllen er over. Det er likevel noe usympatisk over Christines holdninger etter at hun returnerer hjem. Det virker som om hun mener hun er bedre enn alle andre fordi hun har menget seg med de velstående og vet hvor trist og ensformig livet i hjembyen egentlig er. Ingen andre klarer å se hvor grusom verden er.

Den første delen av boken holder et raskt tempo, hendelse etter hendelse, og er preget av optimisme og glede, helt til tanten ikke lenger vil ha Christine som sin gjest. Den andre delen er skrevet på en helt annen måte. Den beskriver en skitten, ødelagt og brutal verden, hvor innbyggerne varierer mellom likegyldighet og raseri. Vi får et glimt av Europa i mellomkrigstiden, og det er alt annet enn pent. Christine møter Ferdinand, en krigsveteran som har mistet alt, inkludert livsvilje. De former et bånd på bakgrunn av bitterhet og sinne, og de bestemmer seg til slutt for å avslutte livet sammen. Helt til en alternativ løsning plutselig presenterer seg for dem...

Zweig skrev denne boken på midten av 1930-tallet, men den ble aldri fullført eller publisert i hans livstid. Han hørte selv til overklassen, men som jødisk østerriker ble det for farlig å leve i Europa i mellomkrigstiden. Han flyttet dermed til England og etterhvert videre til USA og Brasil. Han døde i 1942. Det er tragisk å tenke på alt han gikk glipp av. All utvikling som skjedde i Europa etter 2. Verdenskrig. Han elsket Europa, men orket ikke å se på at hans hjemland og resten av kontinentet ble drevet til selvutslettelse. Hvis han bare hadde visst hvilken frihet og velstand europeerne lever under i dag. Og han kunne fått med seg store deler av utviklingen. Irène Némirovsky døde i en av tyskernes konsentrasjonsleirer i 1942. Stefan Zweig tok sitt eget liv sammen med sin kone i Brasil samme året. Han hadde valget, i motsetning til Némirovsky. Det er skremmende å lese slutten på "the Post Office Girl" - å lese om selvmordspakten mellom Christine og Ferdinand - når man vet hvordan Zweig endte sine dager.

Handleglede

Jeg har gjort et kupp!!! Stadig leser jeg om bokbloggere som har vært på loppemarked eller bruktboksalg eller lignende. Slikt gjør jeg sjelden - spesielt det å gå på loppemarked. Jeg aner ikke hvor og når noen har loppemarked, og jeg vet heller ikke hvordan jeg finner ut av det. I dag kom jeg likevel over en rekke kasser fulle av bruktbøker midt i gangen på Åsane Senter, hvor pengene skulle gå til et godt formål.

Jeg skaffet meg en gammel bok innbundet i ekte skinn med vakker gulldekor: "Skjemtsomme Historier" av Honoré de Balzac. Inni lå det et brev fra Samlerens Bokklubb som blant annet opplyste eieren av boken at han/hun hadde vunnet gevinst i deres store lykkelotteri i januar 1973. Boken er nydelig og ser nesten helt ny ut.

Neste bok var også skinninnbundet, med helt svart cover. Igjen fra en bokklubb, med tittelen "Alle Tiders Torsdag" skrevet av John Steinbeck. Jeg elsket "Of Mice and Men" og gleder meg til å lese flere av forfatteren. Jeg er dog usikker på hvordan det blir å lese ham på norsk i og med at han skriver dialoger på dialekt. Boken ble trykket i 1975.

Bok nummer tre var en tynn, innbundet bok skrevet av Claudio Magris. "Et Annet Hav" er tittelen og denne er nyere enn de andre to, trykket i 1992. I følge Erik Fosnes Hansen er romanen "storartet lesning".

Siste innbundede bok er "De Nakne og de Døde" av Norman Mailer, en forfattere jeg aldri har lest noe av. Igjen er boken trykket på 1970-tallet, nærmere bestemt 1978. Er det noen som har erfaringer med Mailers bøker?

Jeg fant meg tre pocketbøker, en på engelsk og to på norsk. Den engelske er skrevet av Graham Greene, og jeg har aldri hørt om den tidligere. Tittelen er "Doctor Fischer of Geneva or the Bomb Party". Den var ikke å finne i bokelskere sin bokdatabase, men amazon.co.uk viste to eksemplarer. På baksiden står følgende: "When the notorious toothpaste millionaire decides to hold his own deadly version of the Book of Revelations, Greene opens up a powerful vision of the limitless greed of the rich; black comedy and painful satire combine in a totally compelling novel."

De to siste er nok mer kjent for de fleste: "Ulvenatten" av Tom Egeland og "Frøken Smillas Fornemmelse for Snø" av Peter Høeg. I tillegg fikk samboeren min med seg to bøker. Hele herligheten kostet 270 kroner.

Boktema fra a til å: I

Det har vært dårlig med liv på bloggen min denne uken. På grunn av forberedelser til gårsdagens skoleeksamen ble det verken tid til skjønnlitteratur eller blogg. Nå er den overstått, og det skal dermed igjen bli aktivitet i mitt lille hjørne av bloggverdenen innimellom essayskriving og hjemmeeksamen. Bokomtaler kommer både i dag og i morgen, men først er det tid for ukens boktema. Denne gangen skal jeg skrive om min favorittbok som starter med bokstaven I.

Valget er enkelt. Min favoritt er "Ikke Dø, Sophie" av Karsten Alnæs.

Hvorfor du også burde lese den kan du få vite her.

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige uke var særdeles produktiv. Jeg har lest tre bøker, lest til eksamen, gått to fjellturer, begynt på spinning og fått gjort litt husarbeid. Det er utrolig hvor mye man får gjort hvis man bare vil og har tid. Også hjalp det nok at jeg slapp å gå på jobb en eneste dag forrige uke. Denne uken har jeg både jobb, eksamen, masse pensumlesning og en oppgave å skrive, så det spørs om jeg får lest tre bøker som ikke er pensum. Men det er kun en halv måned igjen til ferie!


Bøker jeg leste forrige uke:

- Terry Pratchett: Equal Rites
- Paul Auster: Timbuktu
- Chimamanda Ngozi Adichie: Dyprød Hibiskus

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- H.G. Wells: The Time Machine (terningkast 4)
- Colin Dexter: Service of all the Dead (terningkast 4)

Bøker jeg leser nå:

- George R.R. Martin: A Clash of Kings
- Marguerite Duras: Elskeren
- Terry Brooks: The Black Unicorn

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

Hvis jeg klarer å fullføre "The Black Unicorn" og "Elskeren" skal jeg være meget fornøyd. Det spørs om jeg kan håpe på mer enn det, og å komme noen sider videre i "A Clash of Kings".

Frem til fredag skal jeg lese USA historie, etter fredag skal jeg skrive ferdig en oppgave om ulike typer folkeavstemninger og til slutt skal jeg ha en hjemmeeksamen om velferd og demokrati. Etter å ha levert hjemmeeksamenen min 3. juni, da har jeg ferie (som dog inkluderer mye jobbing).

En smakebit på søndag - nr. 34

Boken Equal Rites og karakteren Granny Weatherwax har gjort meg til fan av Terry Pratchett. Her er et eksempel på hvorfor:



"For the first time in her life Granny wondered whether there might be something important in all these books people were setting such store by these days, although she was opposed to books on strict moral grounds, since she had heard that many of them were written by dead people and therefore it stood to reason reading them would be as bad as necromancy."

Fra Equal Rites av Terry Pratchett. Bildet er lånt herfra.

Service of all the Dead

Forfatter: Colin Dexter
Utgivelsesår: 1979
Min Utgave: 1996
Forlag: Pan Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 324
ISBN: 9780330261487

Selv ikke i ferien klarer Morse å holde seg unna en uløst mordsak. I stedet for å dra til Hellas besøker han St. Frideswide kirke etter å ha hørt om drapet på en kirkeansatt, Harry Josephs, og selvmordet til den antatte gjerningsmannen, presten Lionel Lawson. Saken er lukket, politiet anser den for å være løst. Det er den ikke. Etter at Morse overtar saken dukker det opp flere lik - morderen jobber hardt for å skjule sin identitet og den riktige identiteten til det første offeret.

Da jeg leste "Service of all the Dead" befant jeg meg på "The Randolph", hotellet hvor stambaren til Morse ligger. Jeg gikk i Morse sine fotspor i hans egen by. Til tross for den perfekte settingen må jeg si at boken skuffet. Det er alltid kjekt å lese Colin Dexters bøker, men det var noe med denne som gjorde at jeg syns den var hakket svakere enn de andre jeg har lest. Problemet er at det er snart en måned siden jeg leste boken, og jeg kan ikke lenger huske hvorfor jeg ikke var overbegeistret. Vi får se om jeg finner ut av det innen omtalen er ferdigskrevet.

Saken Morse prøver å løse er komplisert. Jeg klarer så vidt å henge med i svingene, til og med når vi får løsningen. Her gjelder det å lese sakte. Morse sitt intellekt imponerer nok en gang, jeg hadde ikke hatt sjangs til å løse denne floken. Dexter bruker mye tid på bikarakterene. Det er forståelig nok i og med at historien er innviklet, men jeg savner mer fokus på Morse og Lewis, og spesielt Morse/Lewis-interaksjon.

"He had never been to Greece; and now, a bachelor still, forty-seven years old, he retained enough romance in his soul to imagine a lazy liaison with some fading film star beside the wine-dark waves of the Aegean."

Selv om det ikke blir romantikk i Hellas faller vår kjære etterforsker nok en gang for en bikarakter. Han er en flørt den mannen, og damene elsker ham. Han finner en ny dame i hver bok. Båndet mellom ham og bikarakteren i denne boken er faktisk skjønt - Morse er meget betatt. Men det at hun er en mistenkt hjelper ikke situasjonen.

Jeg vet fremdeles ikke hvorfor jeg syns denne boken er svakere enn de andre, dog færre kapitler med både Morse og Lewis kan være ødeleggende og dermed en grunn. Colin Dexters bøker er herlige: plottene er alltid intrikate og uforutsigbare, karakterene kan både være elskverdige og frustrerende og Dexter skriver alltid godt og engasjerende. Det at jeg er litt lunken overfor denne boken i forhold til de andre jeg har lest forhindrer meg ikke i å anbefale serien.

Stafett

Klarer vi å lage en fortelling etter "klipp og lim"-prinsippet? Dipsolitteraten tror det er mulig og sendte stafettpinnen ut i bloggverden etter å ha funnet første avsnitt. Bidragene må være skrevet i 1. person entall. Inkludert mitt bidrag ser historien foreløpig slik ut:

"Jeg er et sykt menneske… Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk. Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli – frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år…forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.

Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten. På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do. Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: “Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går” til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre. Jeg har alltid hatt et stort behov for å være alene, jeg trenger store flater av ensomhet, og når jeg ikke får det, som jeg ikke har gjort de siste fem årene, kan frustrasjonen iblant bli nesten panisk, eller aggressiv. Men nå var dagen over og jeg kunne kjenne klærne som om de var stivnet på meg mens jeg gikk sammen med de andre tilbake til husene. Overallen som var det eneste vi fikk utenom en genser, og jeg hadde hørt noen si at det bare ville bli en litt tykkere genser til vinteren, og det var alt. Og vi sto i kø for å komme inn og vaske oss i dusjen, og ingen fikk ta av seg før de var inne i dusjrommet, og da jeg endelig kunne ta av meg overallen, var den som en kald klump av gjørme.

For meg var den største fornøyelsen på reisene, å komme dit og handle, om og om igjen, vente bak disken mens kniplinger knapper spenner ble pakket inn i papirog folk i køen glodde på en liten femåring som kjøpte strømpebånd og kammer og blanke knapper for en knapp månedslønn til en voksen, summen ble skrevet utenpå pakkene eller på en egen kvitteringsblankett, den ene delen ble dyttet inn i pakkene, den andre fikk jeg. På noen steder kom den første kvitteringen fra et kassaapparat, men ellers foregikk betalingen på samme måte; når vi hadde fått kvitteringen, måtte vi stille oss i en annen kø, kassakøen, der vi ventet foran et støyende kassaapparat for å få betalt summen som stod på kvitteringen, da fikk vi en annen kvittering, med den ble vi sendt til disken vi kom fra, og mot denne kvitteringen fikk vi endelig pakken med varene vi hadde kjøpt. Det passet bra til denne galskapen, hvordan jeg lekte fin dame på handletur, og fordi vi hadde mange rubler fikk jeg leke med ordentlige penger, leke butikk i en ordentlig butikk og leke fin dame som gjorde ordentlige innkjøp. Jeg ble sittende med en tilfeldig side fra kokeboken oppslått, og så falt jeg i tanker, som vanlig, hadde jeg nær sagt, det er teateret igjen, selvfølgelig, som spiller meg et lite puss. Det er ikke noe mer å si."

Jeg sender stafettpinnen videre til Line. Håper du finner noe mer å si til tross for den siste setningen i mitt bidrag.

Tre gode grunner til å se American Idol

Ikke helt bokrelatert, men jeg ble inspirert av musikkspørsmålet i det forrige innlegget mitt. Dessuten har jeg aldri prøvd å legge ut videoer fra youtube på bloggen min før.

Selvangivelse

Jeg har ikke fått prisen, men jeg velger å svare på følgende spørsmål likevel:

Hvorfor begynte du å blogge?
Jeg ønsket å lage en oversikt over hva jeg leser og hvor mye jeg leser, i tillegg til å skrive omtaler for å lettere kunne huske bøkene i ettertid. Bloggingen begynte som et spennende prosjekt jeg kunne pussle med på fritiden. Jeg håpet selvfølgelig at noen kom til å lese det jeg skrev, men jeg hadde ingen anelse om at jeg kom til å bli en del av et fantastisk litteraturfellesskap. Et fellesskap hvor bloggere ikke bare leser hva jeg skriver, men hvor jeg leser det de skriver og hvor jeg har plukket opp uttalige tips som har utvidet lesningen min i stor grad og gjort både lesing og blogging enda gøyere.

Hvilke blogger følger du?
Gode litteraturblogger. Og det finnes flere av dem enn du skulle tro. Takket være listen over norske bokbloggere oppdager jeg nye nesten hver uke. Jeg kjenner ingen bokelskere, men takket være blogger har jeg likevel kontakt med folk som er som meg =)

Favoritt makeupmerke, klesmerke og ditt må-ha makeup-produkt?
Jeg har ikke peiling på sminke. Det hender jeg bruker maskara, øyenskygge og kajal, men utover det er jeg ingen sminkeentusiast. Hovedsaklig fordi jeg er lat, ikke fordi jeg ikke trenger sminke. Hvilke merker jeg bruker vet jeg ikke, jeg har fått det meste jeg eier av sminke i gaver. Når det gjelder klesmerker er jeg like ignorant. Jeg handler klær fra forskjellige klesbutikker, men tenker aldri over hvilke merker jeg kjøper.

Favorittfarge?
Blå! Det har det vært så lenge jeg kan huske. Jeg faller som regel for kalde farger.

Parfyme
Merker igjen... jeg aner virkelig ikke. Jeg har en grønn flaske med innhold som lukter godt. Jeg har ikke merket meg hvilket merke det er (haha).

Favorittfilm?
Til tross for at jeg sjelden ser film har jeg faktisk en rekke favorittfilmer. Her er listen over de som må nevnes.
- Blues Brothers 2000 (historien er så dårlig at den er god, musikken er fantastisk)
- O Brother Where Art Thou (nok en gang fantastisk musikk, og tidig historie)
- A Fish Called Wanda (ELSKER Michael Palin som Ken)
- Istid (Dagfinn Lyngbø er uslåelig)
- Monty Python and the Holy Grail ("Come and see the violence inherent in the system. Help! Help! I'm being repressed!")
- Independence Day (jeg elsker katastrofefilmer og dette er katastrofefilmen over alle katastrofefilmer, det må da vel alle som vokste opp på 90-tallet si seg enig i?)
- The Boondock Saints (den er tøff!)
- Chocolat (skjønn film, Johnny Depp på sitt fineste).
- The Hitchhiker's Guide to the Galaxy (filmen er ikke like god som boken, men den er likevel meget god)
- Dead Poets Society ("Oh Captain, My Captain")

Hvilket land vil du besøke og hvorfor?
Aller helst vil jeg besøke alle verdens land, men øverst på ønskelisten er nok Russland. Russland fascinerer meg på alle måter, og jeg er sikker på at det er et utrolig spennende og variert land. Hvis jeg begynner å studere russisk neste høst får jeg være med på to turer til St. Petersburg!

Still og besvar det siste spørsmålet selv: Hva hører du på?
Jeg har altså stjålet Ladybug sitt spørsmål, og igjen lager jeg en liste:
- Delbert McClinton (hans mørke, dype, raspete stemme er deilig å høre på, og musikken er knallgod - blues, for de som lurer)
- Eagles (Don Henley kan både synge, spille og skrive, og resten av bandet er ikke dårlig de heller)
- Mark Knopfler (nok en herlig, mørk mannestemme og nydelige melankolske melodier)
- Vamp ("god morgen søster"-albumet må være noe av det fineste som er laget av norsk musikk)
- Salhusvinskvetten (alle vestlendinger vet hvorfor)
- Jonathan Coulton (behagelig stemme, sykt tidige tekster)
- Queen (musikk for en hver smak)
- Metallica (elsker coverlåtene, liker deres egen musikk)
- Pink Floyd (helst med David Gilmour i sjefsstolen)
- Solomon Burke (Soul)

Akkurat nå er jeg forelsket i musikken fra "Million Dollar Quartet" som jeg så i London. En kveld hvor Elvis, Johnny Cash, Carl Perkins og Jerry Lee Lewis spiller sammen. Jeg har aldri vært på en bedre forestilling. Dessuten elsker jeg American Idol deltageren Casey Abrams. Hans versjon av "Nature Boy" er nydelig. Melody Gardot er behagelig å høre på. Eva Cassidy har (hadde) en fantastisk stemme. "Autumn Leaves" er min favoritt. Jeg kunne nok holdt på en liten evighet. Hvis jeg måtte velge en sjanger hadde det blitt blues. Men jazz og rock er begge gode alternativer.

Blogspot lever!

Da har vi endelig fått tilgang til våre egne blogger igjen. For de som lurer på hva som har skjedd, les følgende oppdatering fra Eddie Kessler:

"What a frustrating day. We’re very sorry that you’ve been unable to publish to Blogger for the past 20.5 hours. We’re nearly back to normal — you can publish again, and in the coming hours posts and comments that were temporarily removed should be restored. Thank you for your patience while we fix this situation. We use Blogger for our own blogs, so we’ve also felt your pain.

Here’s what happened: during scheduled maintenance work Wednesday night, we experienced some data corruption that impacted Blogger’s behavior. Since then, bloggers and readers may have experienced a variety of anomalies including intermittent outages, disappearing posts, and arriving at unintended blogs or error pages. A small subset of Blogger users (we estimate 0.16%) may have encountered additional problems specific to their accounts. Yesterday we returned Blogger to a pre-maintenance state and placed the service in read-only mode while we worked on restoring all content: that’s why you haven’t been able to publish. We rolled back to a version of Blogger as of Wednesday May 11th, so your posts since then were temporarily removed. Those are the posts that we’re in the progress of restoring.

Again, we are very sorry for the impact to our authors and readers. We try hard to ensure Blogger is always available for you to share your thoughts and opinions with the world, and we’ll do our best to prevent this from happening again."

Alle som mangler blogginnlegg fra onsdag eller torsdag (meg selv inkludert) får dem altså igjen snart. Nå kan det nok en gang bli liv i blogspotbokverdenen!

Boktema fra a til å: H

Boktema uke 8: H!

Jeg har en rekke favoritter på H, men to som skiller seg ut som absolutte favoritter jeg kommer til å lese om igjen og om igjen.

Den første: Harry Potter and the Prisoner of Azkaban.

Den andre: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy

Begge er geniale! Sistnevnte er også hysterisk morsom:

"All the doors in this spaceship have a cheerful and sunny disposition. It is their pleasure to open for you, and their satisfaction to close again with the knowledge of a job well done."

"...the Ravenous Bugblatter Beast of Traal, a mindboggingly stupid animal, it assumes that if you can't see it, it can't see you."

The Time Machine

Forfatter: H.G. Wells
Utgivelsesår: 1895
Min Utgave: 2007
Forlag: ePenguin
Språk: Engelsk
Sidetall: 122
Utgave: Kindle

Jeg så filmatiseringen av "The Time Machine" i fjor - den fra 2002, ikke 1960. Den ga meg visse ideer om bokens innhold som stemte dårlig. Det største overraskelsesmomentet var at boken egentlig er en novelle, en liten, tynn flis. Hvordan Wells klarte å få en komplisert historie som denne nedskrevet på under 100 sider skjønte jeg ikke. Etter å ha lest novellen kan jeg si følgende:

Det hjalp at den romantiske rammefortellingen hvor hovedpersonen mister sin kjære og bygger maskinen for å kunne dra tilbake i tid og forhindre hennes død var helt og holdent oppdiktet av filmfolkene. I starten av novellen er maskinen allerede oppfunnet, og så vidt jeg vet har ikke oppfinneren tid til damer.

De midterste delene av filmen stemte ganske bra overens med novellen, men slutten derimot, den var også endret. Mens jeg leste ventet jeg på at den tidsreisende skulle møte den superintelligente Morlocken som ble introdusert i filmen. Det var supermorlockens kunnskap og evner som gjorde filmen både skummel og interessant. Vel, han er desverre ikke å finne i novellen. En sjelden gang syns jeg filmfolk klarer å forbedre historier tatt fra litteratur, og dette er et slikt tilfelle.

Men nå har jeg forklart forskjellene mellom filmen og boken uten å si noe om hva historien handler om. Tittelen forklarer handlingen delvis. En tidsmaskin blir både oppfunnet og brukt. Så langt er dere med. Det som skjer er at oppfinneren reiser 820 000 år inn i fremtiden for å kunne bevise at han faktisk har oppfunnet en tidsmaskin. Der møter han en sivilisasjon som består av de uintelligente, men snille og rolige Eloiene som bor på jordens overflate og de lysskye, ondskapsfulle Morlockene som bor under jorden og jakter på Eloiene om natten.

Menneskene er med andre ord redusert til skapninger uten originale tanker, som er segregert og har utviklet seg i to forskjellige retninger. Ingen av dem positive. Det er en skremmende fremtidsvisjon.

Novellen er uten tvil interessant, selv om jeg syns den tidsreisendes opphold i fremtiden blir avsluttet noe brått, uten at vi når et spenningshøydepunkt, som vi gjør i filmen. Historien virker nesten for tam i forhold til hvordan en slik fremtidsvisjon kunne vært. Hadde dette vært en moderne roman ville den vært minimum 500 sider lang og involvert minst en eller to intelligente skapninger fra fremtiden.

Det er ikke alltid lurt å lese boken etter å ha sett filmen. Jeg gjør det sjelden, og dette er nok et eksempel på at jeg ikke bør gjøre det igjen. Likevel var det interessant å lese den opprinnelige historien, og den fenget til tross for at jeg syns den var for tam. Jeg angrer ikke på at jeg leste den - heller at jeg så filmen først.

It's Monday! What Are You Reading?

Sol, sommer og eksamenslesing. Lite tid til skjønnlitteratur, men noe blir likevel lest. Blogging blir det også mindre tid til, men jeg kommer sterkt tilbake etter mai. 20. mai har jeg skoleeksamen i USA historie, 25. mai leverer jeg inn et essay om folkeavstemninger og 27. mai til 3. juni har jeg hjemmeksamen i Velferd og Demokrati. 4. juni skal jeg feire!





Bøker jeg leste forrige uke:

- Alan Bradley: A Red Herring Without Mustard

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Philippe Claudel: Brodeck's Report (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Terry Brooks: Equal Rights
- Ann Radcliffe: The Romance of the Forest

Bøker jeg planlegger å lese:

- Miguel de Cervantes: Don Quixote
- Marguerite Duras: Elskeren

Fantasyfellen

2011 kommer til å bli husket som året jeg oppdaget fantasy. Som året jeg druknet i fantasy. Som året jeg begynte på en rekke fantastiske serier. Og som året jeg satt meg altfor ambisiøse mål i forhold til fantasylesing.

Nå skal jeg ikke banne på at alle seriene jeg nevner kan betegnes som fantasy, men jeg ser for meg at de ikke er langt unna mål i det minste. Jeg har nemlig planer om å lese/allerede begynt å lese serier av følgende forfattere:

1. George R.R. Martin: Jeg har lest den første boken, "A Game of Thrones". Den femte boken i serien kommer ut i sommer og det skal bli syv til sammen. Alle er på mellom 700 og 1300 sider. Her har jeg med andre ord litt å bite i.
2. Joe Abercrombie: "The First Law Trilogy" venter på meg i bokhyllen. Dette er en serie jeg har forhåpninger om å fullføre innen året er omme i og med at den kun består av tre bøker. Takk og pris for at det finnes korte fantasy-serier. Misforstå meg rett, jeg liker lange serier, men alle kan ikke være lange.
3. Terry Brooks: Magic Kingdom of Landover er en annerledes og fornøyelig serie. Det begynner å bli en stund siden jeg leste første boken, snart er det tid for nummer to. Det er seks bøker til sammen, og alle er på ca 300-400 sider. Fliser i sammenligning med andre fantasybøker.
4. J.R.R. Tolkien: Det kan muligens ikke kalles en serie, men bøkene om Middle-Earth var de første - og før 2010 de eneste - fantasybøkene jeg hadde lest. I år har jeg planer om å lese fem bøker av Tolkien, i kronologisk rekkefølge (etter historien, ikke publisering av bøkene). To av dem har jeg ikke fullført tidligere.
5. Scott Lynch: Han skriver "The Gentleman Bastard Sequence". Navnet alene er nok til å få meg til å lese bøkene. Så vidt jeg har skjønt er det kun publisert to bøker i serien, men det skal bli syv til sammen. Nok et tidkrevende prosjekt med andre ord.
6. Robert Jordan: Den nest lengste serien på denne listen. 13 eller 14 bøker i alt. Og det kommer kanskje enda flere selv om forfatteren er død? Jeg har fått streng beskjed om at denne må jeg lese, og det skal jeg. Men det kommer til å ta meg år, ganske mange av dem til og med.
7. Terry Pratchett: Min mest ambisiøse plan er å lese Discworld-serien. Gjett hvor mange bøker den består av foreløpig?! 39!!! Jeg har ikke lest en enda en gang. Jeg er dog godt i gang med min første Pratchett (nr. 3 i serien - fikk råd om å hoppe over 1 og 2). Og den virker lovende.

Syv forfattere, 81 bøker. Her må det planlegges. Ok, i 2011 skal jeg klare følgende:

1. Lese ferdig "A Clash of Kings" som er den andre boken i George R.R. Martins serie.
2. Lese hele trilogien til Joe Abercrombie.
3. Lese to bøker til i Terry Brooks sin serie.
4. Lese fem Tolkien bøker i følende rekkefølge: Silmarillion, The Children of Hurin, The Unfinished Tales (del 1 og 2), The Hobbit, The Lord of the Rings, The Unfinished Tales (del 3 og 4).
5. Lese de to første bøkene i Scott Lynch sin serie.
6. Lese den første boken i Robert Jordans serie.
7. Lese fem bøker i Discworld-serien.

19 bøker til sammen. Det er slett ikke umulig, men med tanke på hvor mange romaner jeg har på leselisten blir det vanskelig å prioritere fantasy. Men jeg SKAL klare å prioritere begge deler. Ingen av de andre lesemålene mine for 2011 er voldsomt ambisiøse (med unntak av Off the Shelf, som jeg har hoppet av, og å skulle lese 20 bøker fra 1001-listen, som jeg også SKAL klare).

Boktema fra a til å: G

Ny uke, ny bokstav. Nå er vi kommet til G - for en gangs skyld en bokstav som ikke gir meg så mange valgmuligheter. Av mine favoritter er det kun en som begynner på G og det er:

A GAME OF THRONES

"A mind needs books as a sword needs a whetstone, if it is to keep its edge."

Min omtale kan du lese her. Hvis du vil få med deg flere favorittbøker på G, besøk Anette.

Brodeck's Report

Forfatter: Philippe Claudel
Utgivelsesår: 2009
Min utgave: 2010
Forlag: Quercus
Språk: Engelsk
Sidetall: 288
Utgave: Kindle

***

"From his village in post-war France, Brodeck makes his solitary journeys into the mountains to collect data on the natural environment. Day by day he also reconstructs his own life, all but lost in the years he spent in a camp during the war. No-one had expected to see him again. One day, a flamboyant stranger rides into the village, upsetting the fragile balance of everyday life. Soon he is named the Anderer, “the other”, and tensions rise until, one night, the newcomer is murdered. Brodeck is instructed to write an account of the events leading to his death, but his report delivers much more than the bare facts: it becomes the story of a community coming to terms with the legacy of enemy occupation. In a powerful narrative of exceptional fascination, Brodeck’s Report explores the very limits of humanity." (Amazon)

***

"My name is Brodeck and I had nothing to do with it. I insist on that. I want everyone to know it."

Slik starter historien. Jeg skrev allerede etter å ha lest de tre første setningene at dette var en potensiell favorittbok. Det stemte. Ikke nok med at det er en favorittbok, jeg vil påstå at det er den beste boken jeg har lest i år. Med tanke på hvor mange gode bøker jeg har lest i det første kvartalet av 2011 er dette en lovprisning av enorme dimensjoner.

Boken er vakker. Men som de fleste vakre bøker er den også brutal. Og trist. Claudels språk er poetisk - faktisk for poetisk for noen (jf. bokelskere) - hans skildringer er presise, alltid passende, og de er nydelige. Jeg har aldri brukt sitatfunksjonen på Kindle like ofte som da jeg leste Claudels bok. Hver eneste side hadde visdomsord, skildringer og karakteristikker jeg ønsket å ta vare på og lese om og om igjen.

Brodeck forteller historien om "the Anderer", om landsbybeboerne og om sin egen familie og årene i fengsel. Krig er fellesfaktoren. Krigen tvang ham til å forlate sin familie, til å være "Brodeck the dog" som må tåle ydmykelse etter ydmykelse for å overleve. Da han endelig kom hjem igjen hadde krigen fortært konen hans og gitt ham en datter som ikke var hans. Krig er grusomt. Det vet vi alle, selv om vi ikke har opplevd det. Men krig er også ofte en unnskyldning. Det var ikke begrepet "krig" som var ansvarlig for Brodecks opplevelser i fangeleiren. Soldatene må ta sin del av skylden. Landsbybeboerne var også delaktig. Under krigen var Brodeck "the Anderer" - den andre. Krig gir usikre mennesker en anledning til å kvitte seg med dem som er annerledes.

"Saint-liness is very odd. When people encounter it, they often take it for something else, something completely unlike it: indifference, mockery, scheming, coldness, insolence, perhaps even contempt. But they are mistaken and that makes them furious. They commit a grievous crime. This is no doubt the reason that most saints end up martyrs."

"The Anderer" er hyggelig, omtenksom og positiv. Han er genuint glad for å være i landsbyen og han ønsker å vise sin takknemlighet overfor beboerne. Han setter i gang med et hemmelig prosjekt, noe som gjør innbyggerne nervøse. Hva gjør han her? Hva driver han med på rommet sitt? Hvorfor smiler han alltid? Et unaturlig hat vokser frem av frykt. Frykt for det ukjente. Frykt for "den andre", som ikke er som dem.

"Stupidity is a sickness that goes very well with fear. They nurture each other, creating a gangrene that seeks only to propagate itself."

Dette er en lavmælt bok. Den er fri for overdrivelser, klisjeer og hendelser designet for å få leseren til å gråte. Følgende har blitt påpekt i flere avisomtaler: den virkelige genistreken med denne boken er at historien er tidløs. Hendelsene Brodeck beskriver kunne skjedd hvor som helst, når som helst. I stedet for en roman har Claudel skapt en fabel. En historie som alltid vil være dagsaktuell, som en hver generasjon vil kunne identifisere seg med på en eller annen måte. Jeg hadde følelsen av å ha beveget meg inn i en annen tid da jeg leste boken. Selv om den inneholder tydelige referanser til 2. verdenskrig blir ingen detaljer fra virkeligheten avslørt. Han nevner verken Hitler, nazisme, Tyskland eller jøder. Bjørneboe skrev "Bestialitetens Historie". Det hadde vært en passende tittel på Claudels mesterverk.

Jeg elsket alt ved boken. Språket, historien, metaforene, den tidløse visdommen, karakterene, tragediene og de få lykkelige øyeblikkene. Og Brodeck selv, med hans usentimentale fortellerstemme:

"She cannot have known that once you abandon Hell, you must never go back there. But in the end there is no difference between dying from ignorance and dying beneath the feet of thousands of men who have regained their freedom. You close your eyes, and then there is nothing anymore. And death is never difficult. It requires neither a hero nor a slave. It eats what it is served."

Vær forberedt: det er en dyster bok. Man møter mennesket på sitt verste. Men aldri på sitt beste...

It's Monday! What Are You Reading?

Jaja, da var eksamensperioden begynt, og av den grunn har jeg ikke mye å vise til fra forrige uke. Her en likevel uken som gikk:

Bøker jeg leste forrige uke:

- Hwang Sok-Yong: Herr Han

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Glenn Cooper: The Tenth Chamber (terningkast 4)
- Kazuo Ishiguro: Never Let Me Go (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Ann Radcliffe: The Romance of the Forest
- Alan Bradley: A Red Herring Without Mustard

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Ann Radcliffe: The Romance of the Forest
- Alan Bradley: A Red Herring Without Mustard
- Miguel de Cervantes: Don Quixote

Alan Bradley imponerer mer enn vanlig. Jeg vet ikke hvorfor, men mistenker at "A Red Herring" blir min Flavia de Luce favoritt. I andre nyheter er det på tide å lese starten på Don Quixote. Jeg henger plutselig etter grunnet oppgaveskriving i helgen. Og når jeg sier at jeg henger etter mener jeg at jeg ikke har åpnet boken enda...

Valgets uendelige kvaler

Valget er nesten tatt, men bare nesten. Jeg klarer ikke å velge mellom "Tree of Life" og "Avenue of Trees". Jeg liker egentlig sistnevnte best, men fargene til førstnevnte er finere. Jeg kan få sistnevnte i en lignende farge som den første, men det blir likevel ikke det samme. Siste spørsmål blir dermed: hvilken av disse tre liker du best? To av dem er identiske, men med forskjellige farger.





Jeg har falt for den dystre og mørke, men nydelige fargekombinasjonen i den første og den mystiske, vakre stien mellom trærne i den andre. Det føles som om begge coverne skjuler en historie - men jeg føler det sterkere når jeg ser på "Avenue of Trees" enn når jeg ser på "Tree of Life". Men hvis jeg velger "avenue", hvilken farge er finest? Jeg liker i utgangspunktet den mørkere grønnfargen best, men syns kanskje den lyse passer bedre til dette bildet. Aller helst vil jeg ha alle tre, men det går ikke. Og jeg klarer ikke å bestemme meg. Ingen beslutning, intet cover i posten. Beklager maset, men nå skal avgjørelsen tas.

Slik at det er sagt, jeg syns utvilsomt at fargene er finere på den første, mens bildet er finere på den andre. Hvorfor må dette være så vanskelig?

Mirror mirror on the wall, who's the fairest of them all?

På denne bloggen ble jeg tipset om en nettside som selger nydelige cover til Kindle (2, 3 og DX). Jeg er helt betatt og gleder meg villt til jeg får et nytt cover i posten. Mitt gamle, svarte cover gjør nytten, og jeg er i grunn ganske glad i det, men det kan ikke måle seg med kunstverkene på oberondesign. Før jeg kan løpe å sjekke posten må jeg gjennomføre bestillingen. Det høres nok enkelt ut, men i og med at min lommebok ikke tillater at jeg kjøper mange må jeg faktisk velge meg ett. Foreløpig har det vist seg å være umulig. Så hva syns dere? Hvilke av følgende er finest?








Her er eksempler på hvordan hele coveret ser ut:




Skjønner dere hvorfor jeg sliter med å ta en avgjørelse? Og ikke nok med at det er vanskelig å velge et motiv - de finnes også i flere farger. På enkelte av dem vet jeg ikke hvilken farge jeg liker best.

Hvilken ville dere valgt? HJELP!!!