Hvorfor Labben liker Oslo

Det fine med å dra til Oslo under en bokfestival og på et bokbloggtreff er at man har en fortreffelig anledning til å gå amok på bokshopping.

De første bøkene jeg rasket med meg ble kjøpt i Bergen. På Flesland. Der ligger nemlig Bergens eneste Tanum og hva er bedre enn å slå ihjel litt vente-på-fly-tid med å kikke i bokhyllene til Tanum? Jeg kjøpte The Story of a Shipwrecked Sailor av Gabriel Garcia Marquez fordi den virket spennende og var det første "store verket" til Marquez i følge bakstideteksten. Bok nummer to heter The Book of the Dead og handler om døde mennesker. Lystig, jeg vet. Men med kapitteltitler som disse må det blir bra: "There's Nothing like a Bad Start in Life", "Happy-go-lucky", "Lets Do It", "Grin and Bear It", "The Monkey-keepers" og "Once You're Dead, You're Made for Life". Den siste jeg plukket med meg fra Flesland var Tom Sharpe sin The Wilt Inheritance, valgt ut på grunn av et sitat på baksiden av boken: "Britain's leading practitioner of black humour" (Punch).

Den første boken som fikk gleden av å havne i bagasjen min etter at jeg hadde ankommet Oslo var en bok som for meg var (og er) helt ukjent. Forfatteren heter László Krasznahorkai og er fra Ungarn. I sitatene på baksiden av boken blir han sammenlignet med Nikolai Gogol og Herman Melville og boken - som heter Satantango - blir beskrevet som et moderne europeisk mesterverk. Boken ble kjøpt innbundet for 119 kroner i et Norli-telt på Karl Johan. Krysser fingrene for at boken lever opp til de enorme forventningene jeg har fått.

Videre gikk turen til Norli i Universitetsgaten hvor de hadde tilbud på engelsk pocket (25 prosent, noe jeg får på Norli uansett siden jeg jobber der, men men, fint for alle andre ihvertfall). Av de store kjedebokhandlerne i Norge vil jeg tro at dette er butikken som har best utvalg av bøker jeg liker å lese og derfor tar jeg alltid turen innom når jeg er i Oslo. Under bokfestivalen var jeg faktisk innom to ganger. På den første turen fant jeg meg en "Best of..." bok med fortellinger av P.G. Wodehouse. Det geniale med den er at den ikke bare har historier om noen få av Wodehouse sine karakterer, men dekker vel alle de største karakterene Wodehouse har skapt. Du finner blant annet historier fra Blandings, om Jeeves og Wooster, Psmith, The Drones, Ukridge og Mr Mulliner. Supert for en som nylig har oppdaget Wodehouse. I tillegg plukket jeg med meg Colonel Chabert av Balzac fordi jeg ønsker å lese mer av ham og The Sound and the Fury av Faulkner, på anbefaling fra Line.

På bokbloggtreffet tok det ikke lang tid før en bok fant meg, nemlig Paringslek av Norman Rush. Det er en murstein jeg har vunnet av Ingalill og det er også en av favorittene hennes. Av bøkene vi kunne velge mellom på treffet virket Gabi Gleichmanns Udødelighetens Elixir som den mest interessante, så den fikk også gleden av å bli stappet nedi bag'en min.

Flyet mitt gikk ikke før i fem-tiden på søndagen så jeg hadde noen timer å slå ihjel i Oslo etter at jeg sjekket ut fra hotellet. Først bar det til Oslo S hvor jeg måtte sette fra meg bagasjen min, som unektelig var blitt en god del tyngre etter lørdagens strabaser, men så bar det avgårde til flere boktilbud. Ark hadde 50 prosent på engelsk pocket, et tilbud det er umulig å benytte seg av, og jeg fant jeg fant. Men hva fant jeg? Den første var The Village of Stepanchikovo av Dostoeyevsky, som "rivals Gogol's imagination with its cruel delight in wild absurdities". Den andre heter The Foundation Pit og er i følge baksideteksten en dystopisk roman om sovjetiske arbeidere. Boken er skrevet av Andrey Platonov. Jeg ga meg ikke med det. Jeg fant en bok med et fascinerende lilla cover med en svær svart edderkopp i midten som heter, passende nok, The Black Spider. Forfatteren er (var) sveitsisk og heter Jeremias Gotthelf. Bok nummer fire heter Ending Up og er skrevet av Kingsley Amis. Det er en svart komedie som finner sted på den engelske landsbygden. Perfekt for meg med andre ord. Sist men ikke minst - og boken med den mest geniale tittelen - har vi A Cruel Bird Came to the Nest and Looked In, skrevet av Magnus Mills. Jeg MÅ kopiere baksideteksten, for boken virker sær, særere, særest på en finfin måte:

"Far away, in the ancient Empire of Greater Fallowfields, things are falling apart. The Imperial Orchestra is presided over by a conductor who has never played a note, the clocks are changed constantly to ensure that the cabinet can take tea in the library as the sun sets, the Astronomer Royal is only able to use the imperial telescope when he can find a sixpence to put in its slot, and everyone lives on tick. But while the kingdom drifts, awaiting the return of the absentee emperor, a 'cruel bird' is getting closer."

Til slutt ble det en tur innom Tanum og tur nummer to til Norli for å kjøpe Roald Dahl-bøker. De jeg fant var Boy, George's Marvellous Medicine, The Magic Finger og The Witches. Og for de som lurer: ja, jeg kom meg hjem uten å ødelegge ryggen min, skuldrene mine eller noe annet. Takk og pris for oppbevaringsbokser. Jeg hadde aldri overlevd søndagen uten.

PS. Alle koblingene mine er til Amazon.com, for der kan du både lese hva bøkene handler om og hva folk synes om de. Udødelighetens Elixir får dere finne ut hva er på egenhånd. Den er ny og den er norsk, så det går nok fint.

Swimming Home

Forfatter: Deborah Levy
Utgivelsesår: 2011
Forlag: And Other Stories
Språk: Engelsk
Sidetall: 157
ISBN: 9781908276025

'Why do you take pills?' 'Oh, I've decided not to for a while. You know... it's quite a relief to feel miserable again. I don't feel anything when I take my pills.'

Det er ikke ofte jeg assosierer bøker jeg har lest med en farge, men alt jeg klarer å tenke på når jeg nå skal skrive denne omtalen er hvor grå Swimming Home er. Det til tross for at handlingen finner sted i Nice midt på sommeren, en by som uten tvil bader i sol og blå himmel på det aktuelle tidspunktet. Gråheten gjenspeiler ikke været, men heller sinnsstemningen til enkelte - om ikke de fleste - av karakterene. Hun som har sluttet å ta pillene sine, Kitty, sier til og med at det alltid regner, ihvertfall for henne. I hennes sinn er det aldri godvær.

I tillegg til Kitty, som lider av depresjon, møter vi også familien Jacobs. De har leid et sommerhus i Nice og finner en naken Kitty i bassenget da de ankommer huset. Kitty beskrives som svært vakker, og leseren undrer seg derfor over at konen i familien, Isabel, inviterer henne til å bo med dem da de innser at hun ikke har et annet sted å være. På bloggtreffet forrige helg snakket vi litt om akkurat dette, og Clementine foreslo at Isabel på denne måten inviterte ektemannen, poeten Joe, til å være utro og dermed gi Isabel en grunn til å ende ekteskapet. Det viste seg å være en meget god teori:

 

'The Ket she only harms herself. Claude asked me why Madame Jacobs insisted she stay. But I have no idea why.' She gazed at her friend with her cloudy, short-sighted eyes. 'I believe she wants the beautiful mad girl to distract her husband so she can finally leave him.'

Kitty og Joe deler en felles interesse for poesi, men der Joe er en publisert poet er Kitty en gal amatør. Hun skriver et dikt som hun ønsker å dele med Joe, som hun mener er en samtale med ham, men som han ikke tør å innrømme at han har lest i frykt for å måtte gi en ærlig mening. Han forstår henne ikke. Ikke at det hindrer ham fra å treffe henne. Han klarer ikke å holde seg unna.

Datteren Nina, en tenåringsjente som får sin første menstruasjon i ferien (for øvrig et svært dramatisk kapittel med en forsvunnet jente og blod i sengen), har også fått med seg det dårlige forholdet mellom foreldrene. Hun er ikke gammel, men likevel gammel nok til å få med seg det som skjer i den voksne verden, uten at hun selv er en del av den. Hun skjønner at det foregår noe mellom faren og Kitty og hun forstår også at Kitty har store problemer. Hun forsøker å fortelle de voksne at Kitty kommer til å begå selvmord, men hun er nærmest usynlig. Hun ser alt, men ingen ser henne. Hun er ikke innvidd i de voksnes rekker og de forventer derfor heller ikke at hun skal ha noe å bidra med.

Swimming Home er en vanskelig bok å skrive om, for selv om jeg har lest den og fått med meg hovedinnholdet føler jeg at det er langt fra alt jeg forstår. Jeg vet ikke helt om jeg ønsker å få med meg alt heller. Boken er kort og språket er forsåvidt lettlest, men den er likevel tung å komme seg gjennom. Jeg føler meg litt som Nina som står på utsiden og ser inn, men jeg forstår meg ikke på disse menneskene på samme måte som hun gjør. Jeg klarer ikke å trenge inn i tankesettene til karakterene og jeg klarer derfor heller aldri å bry meg særlig om dem, på godt eller vondt. De griper meg ikke, de interesserer meg ikke. Det er en vegg mellom meg og dem og jeg orker ikke å rive den ned. Jeg er ikke interessert nok til å bry meg med dem. De forblir karakterer i en bok, ikke mennesker jeg blir kjent med.

Det er godt mulig at det er meg som er problemet og ikke boken. Den er ikke dårlig skrevet. Jeg har inntrykk av at forfatteren prøver å slippe oss innpå karakterene, men de blir likevel for fjerne for meg. Kanskje noen andre som har lest boken har hatt mer hell med å forstå seg på dem.

Leseplan: The Man Booker Prize Short List

Det er tid for nok en Booker-samlesing. Til de som ønsker å delta, vi blogger om bøkene på følgende datoer:

Søndag 16.09: Deborah Levy - Swimming Home

"Swimming Home explores the devastating effect that depression can have on apparently stable, well-turned-out people. Set in a summer villa, the story is tautly structured, taking place over a single week in which a group of beautiful, flawed tourists in the French Riviera come loose at the seams."

Swimming Home er en kort bok som alle kan rekke å lese ferdig til søndag, til tross for en travel helg med bloggtreff og bokfestival. Innleggene kan publiseres på kvelden, eller eventuelt på mandag om de av oss som ikke bor i Oslo ikke rekker å få skrevet noe på søndagen.

Fredag 21.09: Tan Twang Eng - The Garden of Evening Mists

"Set during the Japanese occupation, the Garden of Evening Mists follows young law graduate, Yun Ling Teoh, as she seeks solace among the plantations of the Cameron Highlands. Here she discovers Yugiri, the only Japanese garden in Malaya, and its owner and creator, the secretive Aritomo. Aritomo agrees to accept Yun Ling as his apprentice 'until the monsoon' so that she can design a garden in memorial to her sister. But over time the jungle starts to reveal secrets of its own..."

Torsdag 27.09: Will Self - Umbrella

"Umbrella sets out to understand the nature of the modern world by going back to the source - the industrial madness of World War One. Set across an entire century, Umbrella follows the complex story of Audrey Death, a feminist who falls victim to the encephalitis lethargica epidemic that rages across Europe, and Dr Zack Busner, who spends a summer waking the post-encephalitic patients under his care using a new and powerful drug."

Onsdag 03.10: Alison Moore - The Lighthouse

"Futh, middle-aged and recently separated, stands on the outer deck of a North Sea ferry. He is heading to Germany for a restorative walking holiday, yet he cannot forget his mother's abandonment of him as a boy and his first trip to Germany with his newly single father. It was on this first trip that he neglected to do something, and this omission threatens to have devastating repercussions the second time around."

Mandag 08.10: Jeet Thayil - Narcopolis

"Shuklaji Street, in late 1970s Old Bombay. In Rashid's opium room the air is thick with voices and ghosts: Hindu, Muslim, Christian. Here, people say that you introduce only your worst enemy to opium..."

Søndag 14.10: Hilary Mantel - Bring Up the Bodies

"The year is 1535 and Thomas Cromwell, chief Minister to Henry VIII, must work both to please the king and keep the nation safe. Anne Boleyn, for whose sake Henry has broken with Rome and created his own church, has failed to do what she promised: bear a son to secure the Tudor line. As Henry develops a dangerous attraction to Wolf Hall's Jane Seymour, Thomas must negotiate a 'truth' that will satisfy Henry and secure his own career. But neither minister nor king will emerge undamaged from the bloody theatre of Anne's final days."

Jeg sparer denne til sist slik at de som ønsker (meg ihvertfall) kan få tid til å lese Wolf Hall før Bring Up the Bodies.

Mandag 15.10 kan de som vil skrive et oppsummeringsinnlegg hvor en personlig vinner kåres. Tirsdag 16.10 utropes vinneren. All informasjon om bøkene har jeg hentet fra Bookerprisens nettsider. Hvis noen ønsker at jeg skal endre datoene er det bare å gi beskjed.

Vill gjetting - The Man Booker Prize 2012

I morgen får vi vite hvilke av de tolv Bookernominerte som kommer på Short List og som får muligheten til å vinne Bookerprisen i 2012. Jeg har lest tre av de tolv nominerte og holder på med en fjerde. Basert på egne inntrykk og basert på det som har blitt skrevet om de Booker-nominerte på nett lager jeg min egen Short List. I morgen kan vi sjekke om jeg var i nærheten eller milevis unna fasiten.

1. Ned Beauman - The Teleportation Accident

Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne MÅ havne på Short List. En strålende bok som alle - og da mener jeg absolutt ALLE - har vært begeistret for.

2. Hilary Mantell - Bring Up the Bodies

Mantel har allerede vunnet Bookerprisen med sin første bok om Thomas Cromwell, Wolf Hall, og det ser ut til at oppfølgeren, Bring Up the Bodies er like populær og minst like godt skrevet. Jeg har så vidt begynt på Wolf Hall og den virker lovende, men det er for tidlig til at jeg kan gi egne meninger om boken. Regner med at den er god nok for Short List.

3. Nicola Barks - The Yips

Dette baserer jeg kun på at den virker artig og mange ser ut til å like den. Jeg gleder meg til å lese den enten den havner på Short List eller ei.

4. Sam Thompson - Communion Town

Den skal visstnok være nydelig skrevet, men ikke helt enkel å lese. Jeg er nysgjerrig på den og regner med at den også vil bli lest uansett hva som skjer i morgen.

5. Deborah Levy - Swimming Home

Sies å være kort og god, en bok man ikke glemmer så fort, som gjør inntrykk.

Hvilken som blir den siste nominerte klarer jeg ikke å finne ut av. Jeg vil tro det blir en av de følgende fire:

1. André Brink - Philida

2. Tan Twang Eng - The Garden of Evening Mists

3. Rachel Joyce - The Pilgrimage of Harold Fry

4. Jeet Thayil - Narcopolis

Basert på andres omtaler tror jeg ikke noen av dem skiller seg ut som en klart bedre bok enn de andre. Jeg tror ikke noen av dem vil vinne prisen. Holder en liten knapp på Harold Fry fordi jeg likte boken godt selv, men det virker som om mange mener den er en lettvekter.

Skios av Michael Frayn har jeg lest og jeg blir meget overrasket dersom den dukker opp på Short List. Umbrella av Will Self har heller ikke blitt godt mottat i de hjørnene av internett som jeg ofte befinner meg i. Det samme gjelder for The Lighthouse av Alison Moore.

For de av dere som ikke vet noe om de Booker-nominerte men ønsker å lære: besøk nettsiden til Bookerprisen.

I morgen legger jeg ut en leseliste for de seks nominerte. Det blir i overkant av en bok å lese i uken, frem til 16. oktober. Hvis noen av dere har lyst til å bli med å blogge om bøkene er det bare å gi beskjed.

Auguststatistikk

Hurra for august som har vært årets beste lesemåned. Leselysten har definitivt kommet tilbake for fullt og jeg fikk lest ni bøker forrige måned:

1. Georges Perec - W or the Memories of Childhood
2. Andrew Miller - Pure
3. P.G. Wodehouse - Summer Lightning
4. Victor Hugo - The Toilers of the Sea
5. Ned Beauman - The Teleportation Accident
6. P.G. Wodehouse - Something Fresh
7. Mikhail Lermontov - Vår Tids Helt
8. Aleksandr Pushkin - The Tales of the Late Ivan Petrovitch Belkin
9. Michael Frayn - Skios

Augusthunden: en Echovalp (fotografert av mamma sin samboer).

Land

To stk franskmenn (en i eksil), to stk russere (som begge døde i dueller) og tre briter. Alle favorittforfatterne mine kommer enten fra Storbritannia eller Frankrike, uten unntak tror jeg faktisk. Jeg har også funnet et par potensielle favoritter blant russerne, så alt i alt er det ikke dumt å kun ha lest franske, britiske og russiske forfattere i august. Jeg tror likevel at jeg må dedikere en hel måned til nasjonaliteter jeg ikke har vært borti før for å få nok bredde i årets lesning. Men men, får spare det til desember. September er nemlig Booker-måneden og kommer nok til å bli så britisk som den kan bli.

Terningkast

Det ble en treer i august og det er Skios som får æren av å motta den. Skios er Bookernominert, men fortjener aldeles ikke å havne på kortlisten (jada, jeg vet ikke om jeg kan kalle Short List for kortlisten, men jeg gjør det uansett). Hvorfor skal du få vite hvis det viser seg at den havner på kortlisten. Omtaler av alle de seks nominerte kommer etter 11. september. Havner den ikke på kortlisten kan dere nøye dere med tipset om å holde dere unna.

Hvis dere derimot vil lese om en bok som fortjener en plass på kortlisten og som til og med kan fortjene å vinne Bookerprisen, jo da skal dere lese The Teleportation Accident. Den fikk en femmer av meg og jeg skulle gitt den 5,5 hvis jeg kunne. Ikke helt en sekser, men ikke langt unna. Strålende bok. Jeg regner med at jeg får anledning til å skrive omtale etter 11. september. Hvis ikke denne er en av de seks endelige nominerte bør juryen kastes.

Wodehouse er strålende underholdning. LES folkens, LES. Something Fresh fikk en femmer og Summer Lightning fikk augusts eneste sekser. Vel fortjent. Jeg har forsåvidt gitt Wodehouse enda en sekser, hovedsakelig på grunn av Lord Ickenham, eller Uncle Fred om dere vil, men det var i september.

Franskmennene, Perec og Hugo, skuffet ikke. Jeg tror aldri jeg har laget fullt så mange kaninører i en bok som jeg gjorde med The Toilers of the Sea. Hugo er veldig sitatvennlig. Det spørs om ikke hele bokomtalen kommer til å bestå av sitater. Både Hugo og Perec fikk terningkast fem, men Hugo var også nærmt en sekser. Det ble litt for mye sjø for meg, men boken var likevel knallgod.

Lermontov engasjerte ikke i like stor grad som jeg hadde håpet, men boken var slettes ikke dårlig. Av "duellmestrene" (haha) må jeg si jeg foretrekker Pushkin. Faktisk har jeg blitt veldig glad i Pushkin. Eugene Onegin ligger klar og jeg forventer nesten å legge ham til favorittene etter å ha lest den. Jeg kunne bare ønske mannen var flinkere til å fullføre det han begynte på. Uansett, en firer til Lermontov og en femmer til Pushkin.

Pure av Andrew Miller var vel omtrent som Vår Tids Helt: en god bok, uten at den klarte å gjøre meg spesielt engasjert. Jeg er dog glad for at jeg leste begge.

Kjønnsfordeling

Jeg lurer på hvorfor jeg ikke har kvittet meg med denne overskriften for lenge siden, for dette begynner å bli pinlig. I september er det over og ut.

Augusthund 2: Max koser seg på sofaen.

Planer for september

Jeg kommer ikke til å gi meg med Wodehouse-lesing og holder for øyeblikket på med å gjøre meg kjent med en ny serie, nemlig den om Mr Mulliner. Psmith skal jeg også stifte nærmere bekjentskap til i september og det samme kan jeg si om Jeeves og Wooster. Dessuten stikker jeg nok innom Blandings igjen også.

Jeg har kun lest tre Booker-nominerte så langt, men blir nok ferdig med en fjerde - The Garden of Evening Mists av Tan Twang Eng - før vi får vite hvilke seks bøker som skal kjempe om prisen. De jeg ikke har lest allerede skal leses før vinneren kåres. Utover det skal jeg begynne på Forsyte-sagaen og lese Eugene Onegin. Det blir min september.

Something Fresh og Summer Lightning

Forfatter: P.G. Wodehouse
Utgivelsesår: 1915 og 1929
Mine utgaver: 2008
Forlag: Arrow Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 260 og 316
ISBN: 9780099513780 og 9780099513827

Something Fresh

"As Wodehouse wrote, 'without at least one impostor on the premises, Blandings Castle is never itself'. In Something Fresh there are two, each with an eye on a valuable scarab which Lord Emsworth has acquired without quite realizing how it came into his pocket. But of course things get a lot more complicated than this..."

Summer Lightning

The Empress of Blandings, prize-winning pig and all-consuming passion of Clarence, Ninth Earl of Emsworth, has disappeared. Blandings Castle is in uproar and there are suspects a-plenty - from Galahad Threepwood (who is writing his memoirs so scandalous they will rock the aristocracy to its foundations) to the Efficient Baxter, chilling former secretary to Lord Emsworth. Even Beach the Butler seems deeply embroiled. And what of Sir Gregory Parsloe-Parsloe, Clarence's arch-rival, and his passion for prize-winning pigs? With the castle full of deceptions and impostors, will Galahad's memoirs ever see the light of day? And will the Empress be returned...?"

Jeg har fått en ny favorittforfatter. Nye favorittkarakterer. En ny favorittserie. Blandings er et magisk sted hvor karakterene er selvopptatte, surrete og særdeles komiske, hvor alt som skjer er basert på godt konstruerte sammentreff og en god dose flaks, og hvor ingenting skal tas for seriøst. Som Stephen Fry-sitatet på baksiden av begge (!) bøkene sier: "You don't analyse such sunlit perfection, you just bask in its warmth and splendour." Dette er bøker man koser seg med. Bøker man kan le av på upassende offentlige steder. Bøker man ikke bør begynne å lese når man er blakk og kun har et par stykker liggende. Jeg har Wodehouse-abstinenser. Heldigvis er jeg ikke blakk lenger, men bookdepository trenger desverre mer enn et par dager på å sende meg nye bøker.

'You don't need a hat to tax a man with stealing a pig,' said the Hon. Galahad, who was well versed in the manners and rules of good society.

Galahad, eller Gally om du ønsker, er vidunderlig. Hadde han vært litt yngre og aller helst en virkelig person hadde han vært en god drømmemannkandidat. Han er ikke bare vis (jf. sitatet over), men også morsom, følsom og seriøs når det passer. Dessuten kan han skrive, noe som er meget appellerende for en bokelsker som meg. Han er en mann som vet hvordan man har det gøy og som tar utfordringer på strak arm. Min nye litterære helt.

Og så har vi butleren Beach. Nok en eldre herremann, en som sliter med helsen og som ikke har noe i mot å snakke om kroppslige problemer. Han er stadig på pletten, han er snill og lojal, selv når det kan gå utover ham selv:

A strained, haunted look he seemed to have, as if he had done a murder and was afraid somebody was going to find the body. A more practised physiognomist would have been able to interpret that look. It was the one that butlers always wear when they have allowed themselves to be persuaded against their better judgement into becoming accessories before the fact in the theft of their employers' pig.

Lord Emsworth, derimot, er en usedvanlig 'enkel' mann, best beskrevet av Wodehouse i Something Fresh:

He was as completely happy as only a fluffy-minded old man with excellent health and a large income can be. Other people worried about all sorts of things--strikes, wars, suffragettes, the diminishing birth rate, the growing materialism of the age, a score of similar subjects. Worrying, indeed, seemed to be the twentieth-century specialty. Lord Emsworth never worried. Nature had equipped him with a mind so admirably constructed for withstanding the disagreeableness of life that if an unpleasant thought entered it, it passed out again a moment later. Except for a few of life's fundamental facts, such as that his check book was in the right-hand top drawer of his desk; that the Honorable Freddie Threepwood was a young idiot who required perpetual restraint; and that when in doubt about anything he had merely to apply to his secretary, Rupert Baxter--except for these basic things, he never remembered anything for more than a few minutes. At Eton, in the sixties, they had called him Fathead.

Er det rart livet på Blandings stort sett bare består av forviklinger? Wodehouse introduserer leseren for en verden hvor overklassens småproblemer tar fullstendig overhånd. Leseren aner ikke hvordan karakterene vil løse flokene som har oppstått, men kan likevel føle seg sikker på at de vil bli løst til glede for alle. Det vil si alle utenom de vi misliker. Ingenting er gøyere enn å lese om hvordan Baxter dummer seg ut eller blir tatt på fersken i en eller annen utspekulert plan, kun ved hjelp av tilfeldigheter selvfølgelig. Intelligens er ikke alltid en fordel i Wodehouse sin verden. Er du rik, selvopptatt og litt mindre intelligent, da er livet godt. Er du, som Baxter, alltid på hugget, klar til å vise hvor smart du er ved å ødelegge andres konspirasjoner, jo da kan du regne med å få deg en på trynet. Selvopptatt er bra, selvopptatt, intelligent og arrogant derimot, er en dårlig kombinasjon. Men Baxter er ikke den eneste som får seg en på trynet:

He was feeling as he had not felt since the evening some years ago when, boxing for his University in the light-weight division, he had incautiously placed the point of his jaw in the exact spot at the moment occupied by his opponent's right fist. When you have done this or - equally - when you have just been told that the girl you love is definitely betrothed to another, you begin to understand how Anarchists must feel when the bomb goes off too soon.

Hvis du vil bli kjent med flere av Wodehouse sine geniale men gale karakterer er det bare å begynne å lese. Something Fresh er den første boken i Blandings-serien, men Summer Lightning er den desidert gøyeste av de to. Les begge. Når du er ferdig leser du enda flere. Les, le og nyt. Liker du britisk humor har du ingen unskyldning for ikke å ha lest P.G. Wodehouse. For de av dere som er godt kjent i hans univers, skriv gjerne hvilke bøker, serier, karakterer el. som er deres favoritter. Jeg er en nybegynner og har mye å lære.