29.03.2010

Aldebaran

HoboForlag er i ferd med å lansere en ny bok av debutant Jan Martin Fongen, som jeg har fått gleden av å lese før den offisielle utgivelsen. Tittelen Aldebaran kommer i følge forfatteren av et arabisk ord og betyr "følgesvenn" eller "den som følger etter".

”Jeg løfter igjen hånden fra tastaturet. Dette er vanskeligere enn jeg hadde trodd. For det er ikke mye av det jeg skal skrive, som jeg er stolt av. Jeg var jo ikke nødt til å reise”

Romanen handler om Kristian Gilder, som i starten av boken nettopp har mistet sin far, Bo. Han sliter med skyldfølelse for det som har skjedd og med å forstå sitt eget forhold til faren. Kristians reaksjonen på disse følelsene dreier seg om å komme seg lengst mulig vekk - å distansere seg selv fra farens liv og død. Men en reise til Istanbul skyver ikke vekk minnene om det som har hendt, og ønsket om forståelse fører til at Kristian begynner å skrive om farens liv, fra barndom til voksenliv. Når han kommer hjem igjen fra Istanbul tar skyldfølelsen overhånd, og han beslutter seg for at han fortjener å bli straffet for farens død. Men har han egentlig gjort noe han fortjener å straffes for?

Fongen skriver i et intervju at det skapes en unødvendig distanse mellom fedre og sønner når sønnen er gammel nok til å klare seg selv. Da er farens jobb over, og forholdet endres. Jeg får inntrykk av at skyldfølelsen til Kristian overfor farens død handler om denne distansen som har vært mellom dem.

”Igjen fortalte Bo om stjernene. Og jeg lurer på hvorfor jeg husker akkurat dette. Vi snakket nok ikke så ofte sammen. I hvert fall ikke om nære ting. Kanskje det var lettere å prate om det som var langt borte”.

Kristians leting etter en forklaring på forholdet til faren fører ham til historier om bestefaren, som i stor grad styrte Bos liv. Kanskje prøver Bo å skape distanse til sin egen sønn for å unngå å bli kontrollerende, som farens hans var.

Fongen skriver godt - han skaper en melankolsk stemning i boken som trekker leseren inn i historien, og gjør lesningen til en følelsesladet opplevelse for leseren. Denne stemningen minner meg litt om Henning Mankells "A Bridge to the Stars", hvor temaet også handler om et far/sønn forhold (selv om historiene er svært ulike). Det er interessant for meg å lese om forholdet mellom fedre og sønner fordi det er et emne jeg har lite kunnskap om.

Jeg likte spesielt skildringene av barndommen til Bo; forfatteren er flink til å skildre et barns tanker og følelser. Jeg slet av og til litt med å forstå handlingene til Kristian, og kunne ønske det var enda flere historier om hans eget forhold til faren, enn de små glimtene vi får innimellom.

Det var likevel en bok jeg ikke hadde lyst å ligge fra meg, og kan trygt anbefale den til alle som vil lese en god, sterk og interessant historie!

28.03.2010

En smakebit på søndag - nr. 2

Så var det på tide med en ny smakebit, en ide jeg plukket opp fra bloggen til Ladybug. Denne gangen har jeg funnet frem en merkelig liten bok jeg kjøpte i giftshop da jeg besøkte The Tower of London. Introduksjonen er som følger:

"A knight's job is to kill somebody. To batter, slash, stab, crush, slice or mangle them to a mush. So there are not a lot of nice knights around in history. Many were bullies and cold-blooded killers - and that was just the pleasant ones. The really rotten ones were murder machines. Of course there are some lovely fairy tales about knights in shining armour. You know the sort of thing...

- In days of old when knights were bold, the handsome knight rescued the beautiful princess and they lived happily ever after.
- Aahhhhh!

If you want stories like that then go to the library. If you want stories like that do NOT read this book! This is a horrible history of days of old when knights were cold (hearted). The only princesses you'll meet are probably more dead than pretty. This book will tell you the terrible truths. Like:

- Richard the Lionheart went on crusade to Jerusalem and he had the head of a Saracen enemy cut off and curried. He ate it!
- Urrgggghh!

You have been warned! There are some seriously scary bits so do NOT attempt to read it with the lights out. In other words... HORRIBLE HISTORIES WARNING: This book is not for reading by knight! (Oh yes, and apart from foul facts about very bad men there may be one or two very bad jokes.)"


Boken heter "Horrible Histories Handbook: Knights" for de som måtte være interessert. Utrolig hva man kan finne på å plukke med seg fra gavebutikker i utlandet...

27.03.2010

The Courilof Affair

"Eliminate the unjust for the good of the majority".

The Courilof Affair skildrer terrorisme i Russland tidlig på 1900-tallet. Det er terroristen selv, Léon M (kodenavn), som forteller sin historie. Han vokser opp i Sveits med revolusjonære foreldre som er tilknyttet en terroristgruppe. Foreldrene dør da han fremdeles er ung, og Léon M blir deretter oppdratt av medlemmer av denne gruppen. Hans første oppdrag for terroristgruppen er å drepe utdanningsministeren Valerian Alexandrovitch Courilof, omtalt av de revolusjonære som en brutal diktator, i full offentlighet. For å sikre oppdraget må Léon M få en posisjon som gir ham adgang til ministeren, og det resulterer i at han blir Courilofs personlige lege.

Bokens utgangspunkt er altså dette: de revolusjonære terroristene mot det gamle tsarregimet i Russland. Terroristhandlingene begås med den hensikt å velte tsarmakten. Men forfatteren problematiserer denne "vi mot dem" tankegangen. Som Courilofs lege får terroristen kjennskap til private sider ved både ministeren og andre aktører i tsarregimet, og for ham er det ikke lenger snakk om "de gode mot de onde". Verden slutter å være svarthvitt for Léon M det øyeblikket han innser at "There was no difference. The students were right; so was Courilof. Every human insect thought only of himself: of his pathetic, threatened existence, hated and scorned by everyone else. It was legitimate... but I understood them all too well". En større forståelse for begge sider kompliserer saken betydelig, og selv om Léon M ikke er enig med det politiske budskapet til Courilof, gir denne økte forståelsen utslag i sympati for mannen han skal drepe. I tillegg merker han seg likhetene i argumentene fra begge sider - er de revolusjonære egentlig bedre enn motparten de ønsker å tilintetgjøre?

Irène Némirovsky skriver om et tema som er meget dagsaktuelt, selv om det er basert på en hendelse som skjedde for over 100 år siden. Terrorisme er blitt et enormt problem i den moderne verden, og manglende forståelse fra alle parter hjelper nok lite.. Men man ønsker gjerne ikke å forstå en kultur eller et regime man prøver å eliminere. Et bilde av seg selv som den gode, og "de andre" som de onde hjelper å holde på et eget verdensbilde og egne standpunkter, uansett hvilken part det gjelder.

Det er en kort bok, men det er ikke "lett" litteratur. Némirovsky skriver svært godt, og jeg gleder meg til å lese mer av henne.

24.03.2010

Ja vi liker lister!

Da var det på tide å ta en Jan Eggum (vi er tross alt fra samme bydel): "Så e det på an igjen.. på an igjen.. på an igjen.. på an igjen". Melodien lar jeg være å skrive, de fleste kan den vel. På an igjen betyr i denne sammenhengen: tid for ny liste! Beatelill har mekket bloggernes egen liste over gode bøker, som motvekt til BBC sin etterhvert ganske beryktede liste. Denne gangen lar jeg være å publisere hele listen, den finner dere på Beatelill sin blogg, men her kommer de jeg hadde lest fra listen:

Liste over bokelskeres 210 favorittbøker: de jeg har lest

"Haikerens guide til galaksen" Douglas Adams
"Ikke dø, Sophie" Karsten Alnæs
"Stolthet og fordom" Jane Austen
"Gutten i den stripete pysjamasen" John Boyne
"Jane Eyre" Charlotte Brontè
"Dødslekene" Suzanne Collins
"Heksene" Roald Dahl
"Mathilda" Roald Dahl
"Oliver Twist" Charles Dickens
"Lord of the flies" William Golding
"Drageløperen" Khaled Hosseini
"De elendige" Victor Hugo
"Brødrene Løvehjerte" Astrid Lindgren
"Pippi Langstrømpe" Astrid Lindgren
"Ronja Røverdatter" Astrid Lindgren
"Muleum" Erlend Loe
"Naiv.Super" Erlend Loe
"Den tidsreisendes kvinne" Audrey Niffenegger
"1984" George Orwell
"Animal Farm" George Orwell
"Harry Potter serien" J.K. Rowling
"The catcher in the rye" J.D. Salinger
"The Guernsey Literary and Potatoe Peel Pie Society" Mary Ann Schaffer og Annie Barrows
"Den trettende fortellingen" Diane Setterfield
"Frankenstein" Mary Shelley
"The secret history" Donna Tarrt
"Skumringstimen" Johan Theorin
"Hobbiten" JRR Tolkien
"Ringenes herre" JRR Tolkien
"Anna Karenina" Lev Tolstoj
"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" Jan Wiese
"Vindens skygge" Carlos Ruiz Zafon
"Boktyven" Markus Zusak

Det er interessant å se hvor forskjellig smak vi bokelskere har. Mine egne tillegg til listen var:
- "Ikke Dø, Sophie" av Karsten Alnæs
- "Frankenstein" av Mary Shelley
- "The Secret History" av Donna Tartt
- "The Lord of the Rings" av J.R.R. Tolkien
- "Skumringstimen" av Johan Theorin

I tillegg fant jeg flere av mine favoritter blant de som andre hadde lagt til, som f.eks The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, Pride and Prejudice, Jane Eyre, Naiv.Super, Animal Farm, Harry Potter, Guernsey Forening for Litteratur og Potetskrellpai, Anna Karenina og Boktyven. Det er tydeligvis andre som deler mine favoritter, og det syns jeg er koselig :)

Listen inneholdt også bøker jeg syns var midt på treet, men den inneholdt ingen bøker jeg virkelig hater (kan bare snakke om de jeg har lest, som på Beatelill sin liste kun var 33 av 210 bøker, her må skjerpings til tydeligvis). Det nærmeste listen kom dårlige bøker i mitt syn var Den Trettende Fortelling og Dødslekene, men jeg mislikte ikke de bøkene heller - i forhold til resten syns jeg disse manglet noe.

Jeg syns det er litt rart å skrive "har lest" på barnebøker, selv om det er sant. Bøker jeg ikke husker så godt blir så annerledes å ta med i en liste eller skrive om enn bøker jeg har lest i voksen alder (eller i siste del av ungdomsperioden).

Det fine med slike lister - spesielt når det virker som om den passer min smak ganske bra - er at man kan finne mange perler man ikke har lest enda. Jeg tenkte jeg skulle lage en egen liten liste her over bøker (fra Beatelill sin liste) som jeg gleder meg til å lese:

- "Mesteren og Margarita" av Mikhail Bulgakov
- "The Heart of Darkness" av Joseph Conrad
- "Crime and Punishment" av Fyodor Dostoevsky
- "The Count of Monte Cristo" av Alexandre Dumas
- "Den Uendelige Historie" av Michael Ende
- "Ambulanse" av Johan Harstad
- "Siderhusreglene" av John Irving
- "La Den Rette Komme Inn" av John A. Lindqvist
- "Hundre Års Ensomhet" av Gabriel Garcia Marques
- "Snø" av Orhan Pamuk
- "Juleoratoriet" av Gøran Tunstrøm

Har andre fått gode boktips av å lese listen til Beatelill? Hvilke bøker gleder du deg til å lese?

23.03.2010

Bokklubb

I går kveld ble jeg inspirert av blogginnlegget til Julie og meldte meg inn i en bokklubb. Valget falt på Litteraturklubben Epp, hovedsakelig fordi jeg likte utvalget av bøker der bedre enn de andre jeg vurderte. Nå går jeg spent å venter på velkomstpakken min, som består av:

- 4 stk termokrus (forskjellige farger)
- Doris Lessing: Det Synger i Gresset
- Mircea Cartarescu: Orbitor. Venstre Vinge
- Irène Némirovsky: Hett Blod




I tillegg bestilte jeg en Epp minnepenn med lydbokversjonen av Axel Jensens roman Epp (aldri hørt om boken, men ble nysgjerrig siden bokklubben er oppkalt etter den), som kun kostet 10 kroner.

Til slutt må jeg si at jeg bøyer meg i støvet og har nå bestilt Min Kamp 1 av Karl Ove Knausgård. Jeg hadde aldri planer om å lese Min Kamp bøkene, men min nysgjerrighet har tatt overhånd. Nå håper jeg bare at jeg blir like begeistret som resten av Norge. Dessuten har vi leseeksemplar på jobben av nr. 2 og 4, så jeg slipper å kjøpe alle om jeg liker den første. Hvorfor vi ikke har nr. 1 og 3 aner jeg ikke.

Jeg er spent på de tre bøkene i velkomstpakken min. Doris Lessing har jeg kun lest en bok av før, og den fenget ikke helt, men har lest andre blogger som lovpriser akkurat den boken jeg skal få i velkomstpakken, så jeg gleder meg til å prøve den. Mircea Cartarescu har jeg aldri hørt om, men boken virker interessant. For en sampoler som meg vil bøker som omhandler autoritære regimer som regel vekke interessen. Irène Némirovsky holder jeg på å lese en bok av nå (The Courilof Affair), som jeg liker godt så langt. I tillegg har jeg tidligere kjøpt Storm i Juni, som er den romanen jeg tror hun er mest kjent for. Blir spennende å prøve forskjellige bøker av denne forfatteren, for hun skriver godt, og jeg har inntrykk av at romanene hennes favner mange forskjellige tema.

Hvor lang tid det tar før pakken er i postkassen min (eller på postkontoret mitt) vet jeg ikke, men jeg gleder meg til dagen den kommer :)

21.03.2010

En smakebit på søndag

"What is truly strange is that I, who spared not only innocent lives but several guilty ones as well (for at certain moments I was overcome by a kind of indifference, and the prisoners reaped the benefits), was hated even more than some of my comrades" .... "I think the prisoners condemned to death vaguely consoled themselves with the idea that they were dealing with madmen or monsters; whereas I was an ordinary, sad little man who coughed, wore glasses, had a little snub nose and delicate hands."

Fra side 19: The Courilof Affair av Irène Némirovsky.

Det Søte i Bunnen av Kaken

*Ta en iskald og veslevoksen elleveåring kalt Flavia.
*Tilsett to frastøtende eldre søstre og en far besatt av frimerker.
*Rør sammen med en eldgammel engelsk herregård på 1950-tallet.
*Krydre med gift, mord, mysterier og mørke familiehemmeligheter.

Og så får du, DET SØTE I BUNNEN AV KAKEN

Det var vanskelig å ikke bli nysgjerrig av en slik beskrivelse på baksiden av boken, så jeg tok med meg hjem et leseeksemplar fra jobben. Krim er vanligvis ikke helt min sjanger, men denne var velskrevet og spennende, med en ganske annerledes etterforsker/helt. Vi får perspektivet til en elleveårig jente som elsker kjemi, og er spesielt opptatt av ulike giftstoffer. Hun prøver til og med å forgifte søsterens lebestift. Etter å ha funnet et lik i hagen får hun mistanke om at faren kan ha drept ham, og prøver å finne ut hvorfor. Flavia er ganske følelseskald, og er mer opptatt av spenningen i det hele, enn hvor trist og skummel situasjonen er. Det står at hun er veslevoksen, noe som kan gjøre det vanskelig å se for seg at det er en elleveåring man leser om, men enkelte ganger viser hun alderen sin tydelig.

Jeg likte spesielt godt stemningen forfatteren skaper gjennom mysteriene i boken og omgivelsene det utspiller seg i. Flavia er en interessant karakter, og språket er godt. Det Søte i Bunnen av Kaken er første bok av seks som skal omhandle Miss Flavia de Luce, og jeg skal definitivt lese resten etterhvert som de blir utgitt.

Boken er britisk, men Norge har en liten rolle i historien, noe som skaper litt forvirring;

"Lå Stavanger i Frankrike? Jeg undret. Det lød ikke fransk - med mindre det ble uttalt "sta-vang-sjer", som i Laurence Olivier"

"Hva? Stavanger i Norge?"

"Stavanger er første etappe på veien til helvete..."

"Grieg var forresten like mye skotte som norsk"

"Trondheim var en stor suksess må jeg si... kritikerne var vennlige, publikum høflige. Men disse mennenskene forstår ikke sin egen musikk, vet du."

18.03.2010

The Boy in the Striped Pyjamas

Jeg kjøpte med meg denne boken fra jobb forrige uke, og selv om jeg vet den er filmatisert og at det har vært mye snakk om den hadde jeg egentlig ikke særlig peiling på hva den dreide seg om. At det var en bok om 2. Verdenskrig var alt jeg visste. Min manglende kunnskap om boken viser seg å være passende, på en måte, med tanke på at hovedpersonen i boken, gutten Bruno, heller ikke aner hva som foregår. Vi har begge minimalt med kunnskap da boken starter, men forskjellen er at jeg forstår mer og mer etterhvert som jeg leser, mens Bruno prøver å forstå uten å lykkes.

Bruno bor i Berlin med familien, og stortrives for det meste helt til en uhøflig mann Bruno ikke liker, kalt "The Fury" kommer på besøk. Etter besøket blir det klart at "The Fury" har gitt faren til Bruno en ny jobb, som innebærer at hele familien må flytte. Det nye hjemmet deres er ikke like fint som det i Berlin, og Bruno er i starten ganske misfornøyd med oppholdet, som han håper ikke skal vare lenger enn en måned (for the foreseeable future). Han vender seg etterhvert til det nye hjemmet, som han kaller "Out With", spesielt etter han får en ny venn. Denne vennen bor på andre siden av et enormt gjerde, og deler Brunos bursdag. På andre siden av gjerdet bor det også en haug med andre mennesker, som alle går med stripede pysjamaser. Bruno skjønner ikke hvorfor han blir holdt utenfor dette gjerdet (og skjønner heller ikke før det blir forklart for ham at det ikke er han som holdes ute, men de som holdes inne).

Boken var utrolig skjønn, men samtidig grusom. Naiviteten til Bruno, og hans uskyldige syn på livet krysset med de forferdelige hendelsene som ligger mellom linjene (som alle voksne vil forstå) gjorde dette til en helt unik bok, til tross for at temaet er blitt grundig behandlet de siste 60 årene. Jeg skal ikke røpe slutten, men jeg forsto ca et kapittel på forhånd hvordan det kom til å ende, og i sjokket av denne forståelsen kom det et høylytt "NEI" ut av munnen min (som i "nei, skal det virkelig ende slik?").

En rørende bok, eller fabel som forfatteren kaller den. Anbefales!

16.03.2010

Kindle


Jeg kjøpte en Kindle etter en kollega fortalte hvor grei den var å bruke, og hadde store forventninger da den ble levert på døren min i begynnelsen av februar. I utgangspunktet hadde jeg ikke noen planer om å kjøpe et lesebrett, fordi jeg ikke ønsker en utvikling hvor elektroniske bøker overtar for fysiske bøker. Som de fleste andre bokelskere er jeg meget glad i fysiske bøker, og vil også i fremtiden ha fulle bokhyller og aller helst et eget bibliotek. Likevel har jeg vært nysgjerrig på hvordan lesebrettene ville fungere og om de er behagelige å lese på.

Forventningene jeg fikk til Kindle etter å ha snakket med kollegaen min ble så absolutt innfridd. Størrelsen var som en litt stor pocketbok, og læromslaget fikk den til å se mer ut som en bok. Den er veldig lett å bruke, og det beste er hvor enkelt det er å laste ned bøker til den. Akkurat det kan også være skummelt, med tanke på hvor mange bøker jeg har lyst å lese. Til nå har jeg lastet ned 22 bøker, en diktsamling og samlinger med det fleste bøkene til Alexandre Dumas, Charles Dickens, Lewis Carroll, Fyodor Dostoyevsky, Leo Tolstoy og Nikolai Gogol. Bøkene er rimelige, men til sammen blir det dyrt desverre, spesielt siden jeg i tillegg jobber deltid på Norli, og ofte kjøper med meg bøker fra jobb når jeg finner noe spennende. Til gjengjeld er bøker en av de få tingene jeg bruker en del penger på, så forbruket blir ikke altfor stort egentlig.

Til nå har jeg lest fire bøker på Kindle, og har et systemet hvor jeg alltid holder på med en Kindlebok og en vanlig bok. Slik får jeg fremdeles lest alle de uleste bøkene i bokhyllene mine, samtidig som jeg koser meg med bøker på Kindle. Det kanskje beste med KIndle er at den kan ligge på bordet uten at jeg må holde i den, som betyr at jeg kan spise og holde på med andre ting samtidig som jeg leser, uten at det blir for mye styr. Det er ganske så hendig i lunsjpausene på jobb.

De fire bøkene jeg har lest så langt på mitt fine lesebrett er:
- Rick Riordan: Percy Jackson and the Sea of Monsters (spennende ungdomsbok, gresk mytologi møter dagens USA)
- Henning Mankell: A Bridge to the Stars (Enda en ungdomsbok, ikke spenning. Veldig fin bok, anbefales!)
- Alessandro Boffa: You're an Animal, Viskovitz (Vi møter Viskovitz som en rekke ulike dyr med menneskelige trekk, beste jeg har lest på Kindle til nå, og kanskje noe av det særeste jeg har lest, på en god måte)
- Bernhard Schlink: The Reader (enda en av mine Kindlebøker jeg likte godt)

Min Kindle lesning fortsetter med Haruki Murakami: Kafka on the Shore.

14.03.2010

Myten om de seks bøkene

Jeg fant noe interessant på denne bloggen: http://asvbib.wordpress.com. BBC har laget en liste over kjent littertur, og mener de fleste kun har lest 6 bøker på denne listen. Det må jeg nesten teste: setter kryss bak de jeg har lest, så får vi se hvor mange det blir.

1 Pride and Prejudice – Jane Austen X
2 The Lord of the Rings – JRR Tolkien X
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte X
4 Harry Potter series – JK Rowling X
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell X
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens X
11 Little Women – Louisa M Alcott X
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller
14 Complete Works of Shakespeare
15 Rebecca – Daphne Du Maurier
16 The Hobbit – JRR Tolkien X
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger X
19 The Time Traveler’s Wife – Audrey Niffenegger X
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23 Bleak House – Charles Dickens
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams X
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy X
32 David Copperfield – Charles Dickens
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis
34 Emma-Jane Austen
35 Persuasion – Jane Austen
36 The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini X
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – AA Milne
41 Animal Farm – George Orwell X
42 The Da Vinci Code – Dan Brown
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49 Lord of the Flies – William Golding X
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon X
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night – Mark Haddon X
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt X
64 The Lovely Bones – Alice Sebold
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens X
72 Dracula – Bram Stoker X
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett X
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransom
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens X
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – EB White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas X
98 Hamlet – William Shakespeare –
99 Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl
100 Les Miserables – Victor Hugo

Etter å ha gått gjennom listen ser jeg at jeg havner på 23 bøker. Det er et stykke fra 100, men det er mer enn 6, så alt i alt er jeg ganske fornøyd. En bok for hvert år jeg har levd. Men hvis jeg teller med bøker jeg eier og har planer om å lese kommer jeg opp i 53 bøker. Det får bli målet - alle 100 blir nok ikke lest..

13.03.2010

Heispassasjer


Jeg holder for tiden på å lese Dverghesten av Gert Nygårdshaug. Det er en liten og lettlest bok, med turer både til Egypt og Atlantis, og den er ganske mystisk så langt. Likevel klarer jeg ikke helt å leve meg inn i Nygårdshaugs verden denne gangen heller.

Det er nemlig ikke første gangen jeg prøver meg på hans bøker, men heller sjette gang. I løpet av denne lesningen har mitt forhold til Nygårdshaug utviklet seg til å bli ganske så ujevnt og uforutsigbart. Mengele Zoo, som var mitt første møte med forfatteren, endte etter 50 sider hvor jeg ikke klarte å leve meg inn i og bli engasjert i historien. Nå vitner ikke 50 sider om et spesielt utholdende forsøk på å komme meg gjennom boken, og det er ikke umulig at jeg finner den frem igjen en gang i fremtiden for å se om den fenger mer da, men dette raske møtet oppmuntret ikke til videre lesing av Nygårdshaug.

Som jeg har skrevet ble det likevel et nytt møte, og dette møtet skulle utvikle seg til et slags kjærlighetsforhold (eller hvertfall mild beundring fra min side). Som de synger når Brann vinner: "eg va heispassasjer, det gikk opp, det gikk ned" (eller ned, så opp, så ned igjen, så opp igjen i mitt tilfelle). Jeg valgte å lese Fortellernes Marked fordi baksiden av boken appellerte til meg:

"Snart skulle den dagen komme da ingen muslim bøyde seg mot Mekka, ingen jøde med fletter og sort hatt skulle nikke spastisk mot klagemuren i Jerusalem, ingen kristen prest ville utføre det underlige ritualet ved å by almuen å spise Jesu legeme og drikke hans blod, slik sett skulle denne dagen etterhvert fallbys på fortellernes marked som den første dagen da en forsonende fryd var i ferd med å bre seg utover Jorden..."

Ordene "forsonene fryd" vitnet, for meg, om et optimistisk menneskesyn - tro på at mennesker vil klare seg fint uten gammel overtro. Dette var en bok jeg bare måtte lese, og jeg ble ikke skuffet. Den hadde en original tilnærming til temaet, og den var til tider hysterisk morsom. Mest av alt var den spennende, og tankevekkende. Plutselig var Nygårdshaug blitt en favoritt.

Så var det tilbake til heisen, og denne gangen gikk turen nedover igjen: Jeg begynte å lese Prost Gotvins Geometri. Jeg leste 100 sider, uten å bli altfor engasjert, mens jeg hele tiden ventet på at det skulle skje noe spesielt. Siden jeg har lest Fortellernes Marked ved jeg at det kommer til å skje noe spesielt, men jeg klarte rett og slett ikke å holde ut til jeg kom dertil. Igjen var det et eller annet som gjorde at jeg ikke særlig engasjert. Hvorfor det ble slik er fremdeles er mysterium for meg. Kanskje en ung prest på jakt etter mirakler blir litt for merkelig for meg å lese om, selv om jeg vet på forhånd at hovedpersonens syn på livet endrer seg drastisk senere i boken. Tror nok jeg gjør et nytt forsøk på å lese denne før jeg finner frem igjen Mengele Zoo.

Til jul av min kjære samboer fikk jeg to bøker: Nattefokk av Johan Theorin og Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug. Nattefokk visste jeg fra før av at jeg kom til å like, og det stemte fullstendig. Klokkemakeren var jeg derimot mer usikker på, grunnet mine tidligere leseropplevelser med Nygårdshaugs bøker. Men nå skulle heisen ta turen oppover igjen. Boken var ulikt noe annet jeg hadde lest før (medregnet forfatterens andre bøker), og jeg ble dratt inn i en merkelig, men utrolig fascinerende verden. Denne engasjerte fra første side, og holdt meg fenslet til siste.

Etter Klokkemakeren tenkte jeg det kunne være kjekt å prøve krimserien han har skrevet. Jeg begynte på første boken, Honningkrukken, som viste seg å være helt grei lesning. Den var spennende, litt skummel (spesielt et stykke ut i boken når han får et lite høydeproblem, og seinere et bieproblem), interessant, og jeg likte beskrivelsene av omgivelsene i boken. Alt i alt en serie jeg har lyst å lese flere av, men som også blir lett glemt. Den skapte ikke samme beundringen og fascinasjonen som Fortellernes Marked og Klokkemakeren gjorde.

Jeg tror aldri jeg har hatt et så varierende forhold til noen andre forfattere, men jeg fortsetter å lese Nygårdshaug fordi det jeg liker, liker jeg veldig godt. Og kanskje også fordi forfatteren fascinerer meg, selv om ikke alle bøkene hans gjør det. Jeg leser ikke mange biografier, men en biografi om denne mannen skulle jeg lest.


Noen andre som har egne erfaringer med Nygårdshaug, positive eller negative, er det bare å kommentere :)

12.03.2010

The Modern Prometheus

Den første boken jeg vil skrive om i min nye blogg er en gammel klassiker, og også en av mine yndlingsbøker. Frankenstein ble skrevet for nesten 200 år siden, men kan sies å være like relevant i dagens moderne verden som tidlig på 1800-tallet. De fleste har hørt om boken og har en viss ide om hva den dreier seg om, spesielt takket være alle filmene som er basert på boken. Problemet er at disse filmene ikke gir et skikkelig innblikk i hva boken dreier seg om. Så vidt jeg har skjønt (har ikke sett filmene selv) blir Frankensteins monster fremvist som en ondskapsfull, uintelligent skapning, med utstrakte armer og dårlige taleevner, noe jeg tror er ganske langt fra hvordan Mary Shelley ønsket å portrettere skapningen.

Handlingen blir lagt til Genova i Italia, hvor Victor Frankenstein har en vidunderlig oppvekst, omringet av et vakkert landskap og en varm og kjærlig familie. Han blir etterhvert svært interessert i vitenskap, noe som fører han til studier ved universitetet i Ingolstadt. Det er her engasjementet for vitenskap blir til en besettelse som går på bekostning av alle andre deler av livet hans. Men resultatet blir ikke som forventet:

"The different accidents of life are not so changeable as the feelings of human nature. I had worked hard for nearly two years, for the sole purpose of infusing life into an inanimate body. For this I had deprived myself of rest and health. I had desired it with an ardour that far exeeded moderation; but now that I had finished, the beauty of the dream vanished, and breathless horror and disgust filled my heart".

Her har forfatteren beskrevet det viktigste øyeblikket i boken - Frankenstein avviser sin egen skapning. Konsekvensen av denne handlingen er enorm, som når en far avviser sin sønn. Monsteret blir heller ikke akseptert av andre mennesker, annet enn en blind mann, og blir til slutt helt isolert og utstøtt. Deretter har han kun et mål, som er å ødelegge livet til mannen som skapte ham og hans smerte.

Mary Shelley har skapt en tragisk bok, både mørk og dyster. Men ulikt filmene er Frankensteins monster en intelligent skapning som trenger omsorg og fellesskap, akkurat som mennesker. Monsteret prøver gjentatte ganger i boken å skape bånd med både skaperen sin, Frankenstein, og andre mennesker, men blir avvist om og om igjen. Man kan spørre seg om det ikke er Victor Frankenstein som er det egentlig monsteret? Den underliggende moralen blir rett og slett å behandle folk med verdighet, uansett om de er annerledes. Det er grenser for hva mennesker kan tåle - ondskap er ikke alltid medfødt, det kan skapes.

Anbefaler denne boken til alle som er samfunnsinteressert, og til alle som er glad i god litteratur og et nydelig språk.

Kokosnøttens reise

Bloggnavnet mitt lyver: kokosnøtter migrerer ikke! Det gjør heller ikke de fleste nordmenn, til tross for lange måneder med mørke, kulde og snø. Jeg er desverre en av de som verken har tid eller råd til å reise til varme og mer spennende deler av verden når jeg blir lei av vinternorge. Likevel har jeg reist både i tid og over lange distanser dette året, og har satt mine fotspor både i Sør-Afrika, Russland, Frankrike, USA. I Sør-Afrika besøkte jeg David Lurie og datteren Lucy på gården hennes, og i Russland jaktet jeg på en morder med Erast Fandorin. Etter vinsmaking med Fredric Drum i St. Emilion var det videre til USA hvor jeg prøvde å lære gresk i delstaten Vermont. 

Bøker er en fantastisk avkobling fra hverdagen. Jeg elsker Bergen, men det er godt å komme seg vekk innimellom, til og med uten å forlate min egen stue. For tiden befinner jeg meg i Atlantis, muligens utenfor kysten av det som i dag er Afrika. Hvilken tid jeg har snublet borti er ikke godt å si, men det er nok ingen overdrivelse hvis jeg sier det er lenge lenge lenge siden. Mine videre reiser vil bli gjenfortalt mer detaljert i denne bloggen, så får vi se etterhvert om det finnes kokosnøtter som migrerer et eller annet sted i denne eller en annen verden...