31.08.2010

O Lykke

Jeg må bare skrive et lite innlegg om min kjære Kindle, og det geniale amazon.com. Jeg har akkurat forhåndsbestilt boken Fall of Giants av Ken Follett, som kommer ut på engelsk 28. september. Boken blir sendt til min fine Kindle samme dag som den kommer ut (forutsatt at jeg husker å koble til wifi), til den nette sum av 11.99 dollar. Det som skjer er dermed følgende: Jeg får en flunkende ny bok, på over 1000 sider, uten å måtte vente en dag ekstra (etter at den er publisert) for så lite som ca 75 kroner. Er ikke det fantastisk?

Hvis jeg skulle bestilt den i vanlig format måtte jeg ventet de ekstra dagene det tar å sende boken til Bergen, jeg måtte betalt 125 kroner pluss frakt (som fremdeles er helt sinnsykt billig) og den hadde tatt masse plass i bokhyllen - en innbundet bok på over 1000 sider må være gigantisk. På norsk ville jeg måtte vente enda litt lenger på at den blir oversatt, og jeg vil tippe at prisen ville landet på 399 kroner (eller ca 300 kroner for meg, siden jeg jobber i bokhandel).

Misforstå meg rett, jeg elsker vanlige bøker. Jeg vil tippe at rundt 90 prosent av alle bøkene jeg kjøper er kjøpt i norsk bokhandel til norske priser, og det er snakk om fysiske bøker, ikke e-bøker. Det kommer nok ikke til å endre seg med det første. Men hvem kan ikke juble over denne geniale oppfinnelsen som gir meg billige nye bøker raskt? Jeg er strålende fornøyd =)

Her er forresten et utdrag fra amazon om hva Fall of Giants handler om:

Fall of Giants is his magnificent new historical epic. The first novel in The Century Trilogy, it follows the fates of five interrelated families-American, German, Russian, English, and Welsh-as they move through the world-shaking dramas of the First World War, the Russian Revolution, and the struggle for women's suffrage.

Thirteen-year-old Billy Williams enters a man's world in the Welsh mining pits...Gus Dewar, an American law student rejected in love, finds a surprising new career in Woodrow Wilson's White House...two orphaned Russian brothers, Grigori and Lev Peshkov, embark on radically different paths half a world apart when their plan to emigrate to America falls afoul of war, conscription, and revolution...Billy's sister, Ethel, a housekeeper for the aristocratic Fitzherberts, takes a fateful step above her station, while Lady Maud Fitzherbert herself crosses deep into forbidden territory when she falls in love with Walter von Ulrich, a spy at the German embassy in London...

These characters and many others find their lives inextricably entangled as, in a saga of unfolding drama and intriguing complexity, Fall of Giants moves seamlessly from Washington to St. Petersburg, from the dirt and danger of a coal mine to the glittering chandeliers of a palace, from the corridors of power to the bedrooms of the mighty. As always with Ken Follett, the historical background is brilliantly researched and rendered, the action fast-moving, the characters rich in nuance and emotion. It is destined to be a new classic.


Dette blir min første Ken Follett opplevelse. Krim og thrillere er ikke det jeg leser mest av, og jeg har enda ikke somlet meg til å lese Pillars of the Earth, selv om den står i bokhyllen. Men denne nye vil jeg begynne på med en gang jeg får den. Det virker som en bok jeg kan like godt, og denne positive omtalen hos bokdamen overbeviste meg om at dette er en bok jeg må lese. Er det andre som har erfaringer med Ken Follett?

29.08.2010

Notwithstanding

Mange har nok lest Kaptein Corellis Mandolin, men for min del var Notwithstanding mitt første møte med Louis de Bernières. Boken tar for seg landsbylivet i en småby i England, som visstnok skal være inspirert av de Bernières egen oppvekst. I stedet for å fokusere på én familie eller én opplevelse skildrer forfatteren handlingene og opplevelsene til en rekke av byens innbyggere, fra ung til gammel. Boken kan leses som en slags novellesamling, med unike historier i hvert kapittel, som til en viss grad overlapper med tidligere kapitler. Man får et enestående innblikk i landsbylivet fra en myriade av synsvinkler, og man får også kjennskap til en mengde ulike karakterer som Louis de Bernières mener er verd å kjenne og å huske, til tross for at de tilhører et samfunn og har en livsstil som ikke lenger eksisterer i særlig stor grad i England. Uten at jeg har direkte kjennskap til dette, så er visst ikke den engelske landsbyen som den en gang var, noe som blir godt illustrert i to av de seinere kapitlene i boken.

Jeg fant en definisjon av ordet Notwithstanding, og hvis jeg har skjønt det rett så har det omtrent samme betyning som "til tross for" eller "selv om" (engelsk: "in spite of"). Det vitner om en stahet som jeg fant igjen i historiene i denne boken: "dette er våre liv, og slik vil vi leve, uavhengig av endringer som måtte komme".

Når jeg først begynte å lese denne boken trodde jeg humor ville være det viktigste elementet, og de første kapitlene kan man virkelig le av og kose seg med, selv om det ligger alvorlige temaer i bunn for fortellingene. Historiene endrer seg en del utover i boken, og for hver nye historie vi får servert endrer også skrivestilen seg en god del. Vi får lese en klassisk kjærlighetshistorie, vi får mysterier, dødsfall, tragiske sykdommer, nydelige vennskapshistorier (blant annet mellom dyr og mennesker) og noen som kombinerer det tragiske med det humoristiske på en måte som man både må smile og gråte av. En slik historie kan man lese i kapitlet "The Happy Death of the General", hvor en gammel mann som nettopp har mistet konen sin sakte men sikkert mister mer og mer kontakt med virkeligheten:

"The General trusts and approves of anyone in uniform, and he smiles delightedly. He thinks that no doubt the policeman has some weighty issues to deal with, and feels the need to take advantage of his wider and deeper experience. The policeman ushers him gently into the alleyway beside the pub where Peter the Great once stayed, when Godalming was on the main wool route to London. 'Do you realise, sir,' asks the officer, 'that you have gone shopping without your trousers on?' Sensitively he refrains from mentioning the lack of underwear. Fortunately the tails of the shirt are long, and any indecency is sufficiently concealed in shadow."


Denne boken er proppfull av gode historier og sjarmerende karakterer: unggutten som i sitt livs største øyeblikk fisker opp den fryktede "girth pike", bøndene som koser seg med å snakke med en edderkopp i "Talking to George", Majoren som må skyte en syk kanin, noe som fører til at han gjenopplever sin tid i krigen ("He will never tell anyone, not even Joan, about the mercy killing that is sometimes all one can do for a hideously wounded friend.") Det tristeste av alt var når en gammel mann, Jack, ble tilbudt masse penger for huset sitt av en bymann som ville ha et sommerhus. Datteren overbeviste ham om å selge og de flyttet til et nytt sted. Men hver dag var han tilbake i Notwithstanding, for det var tross alt hjemmet hans, selv om han ikke hadde et tak over hodet der lenger:

"On one occasion Mrs. Griffiths comes to the village shop early and realises that Jack must have been there all night, finding him asleep in his Triumph Herald with nothing but a rug to cover him..." "... The coroner establishes that it was misadventure, that he died specifically of hypothermia. Mrs Griffiths and the residents of longer standing, however, knows perfectly well what it was that killed him."


Notwithstanding er i følge Financial Times "A timely examination of the charming and, at times, heart-wrenchingly sad aspects of English village life." Den er nydelig, og jeg elsket den.

27.08.2010

Leseutfordring

Selv om jeg ikke kom så langt med min forrige leseutfordring har jeg bestemt meg for å prøve meg en gang til - denne gangen med en litt annen vri. Jeg skal lese en bok fra hvert tiår siden 1800, pluss en bok fra når som helst før 1800. Reglene er som følger:

1. Jeg skal i hovedsak lese en bok per måned, men kan lese flere om jeg vil.
2. Jeg må lese bøkene i rekkefølge, altså begynne med boken fra før 1800, og fortsette kronologisk.
3. Jeg har to alternativer per tiår, og kan selv velge hvilken av dem jeg vil lese.
4. Hvis jeg velger å lese flere enn en bok per måned kan jeg selv velge hvilket tiår bok nr. 2 skal være fra.
5. Hver anmeldelse som blir skrevet i forbindelse med denne utfordringen får etiketten "Leseutfordring 2010/2011".
6. Etter hvert som jeg fullfører bøkene på listen vil de bli markert med uthevet skrift i listen nedenfor.
7. Jeg kommer til å lese bøker fra tiåret vi så vidt er inne i nå også, men legger ikke de bøkene til i listen enda siden de ikke skal leses før på slutten av utfordringen. Det kan bli utgitt mange spennende bøker innen jeg kommer så langt, og jeg vil derfor ikke binde meg til to bøker enda.
8. Første måned i utfordringen blir september.



Bøkene jeg planlegger å lese er følgende:

Før 1800:
  • Daniel Defoe - Robinson Crusoe
  • Jonathan Swift - Gulliver's Travels
1800:
  • Marie Edgeworth - Castle Rackrent
  • Johann Wolfgang von Goethe - Elective Affinities
1810:
  • Jane Austen - Northanger Abbey
  • Jane Austen - Emma
1820:
  • James Fenimore Cooper - The Last of the Mohicans
  • Sir Walter Scott - Ivanhoe
1830:
  • Charles Dickens - The Pickwick Papers
  • Victor Hugo - The Hunchback of Notre Dame
1840:
  • Emily Brontë - Wuthering Heights
  • Nikolai Gogol - Dead Souls
1850:
  • Charles Dickens - David Copperfield
  • Herman Melville - Moby Dick
1860:
  • Wilkie Collins - The Woman in White
  • Ivan Turgenev - Fathers and Sons
1870:
  • Jules Verne - Twenty Thousand Leagues Under the Sea
  • Mark Twain - The Adventures of Tom Sawyer
1880:
  • H. Rider Haggard - King Solomon's Mines
  • Robert Louis Stevenson - Dr. Jekyll and Mr. Hyde
1890:
  • Thomas Hardy - Tess of the D'Urbervilles
  • Amalie Skram - Hellemyrsfolket
1900:
  • Thomas Mann - Buddenbrooks
  • Joseph Conrad - Heart of Darkness
1910:
  • James Joyce - A Portrait of the Artist as a Young Man
  • Bram Stoker - The Lair of the White Worm
1920:
  • Hermann Melville - Billy Budd, Sailor
  • Sigrid Undset - Kristin Lavransdatter
1930:
  • John Steinbeck - Of Mice and Men
  • John Steinbeck - Grapes of Wrath
1940:
  • Irene Nemirovsky - Storm i Juni
  • Andre Bjerke - De Dødes Tjern
1950:
  • Johan Borgen - Lillelord
  • C.S. Lewis - The Lion, the Witch and the Wardrobe
1960:
  • Aleksandr Solzhenitsyn - One Day in the Life of Ivan Denisovich
  • Mikhail Bulgakov - The Master and Margarita
1970:
  • Iris Murdoch - The Sea, the Sea
  • John Irving - The World According to Garp
1980:
  • Margaret Atwood - The Handmaid's Tale
  • Toni Morrison - Beloved
1990:
  • J.M. Coetzee - The Master of Petersburg
  • Paul Auster - Timbuktu
2000:
  • Mario Vargas Llosa - Feast of the Goat
  • Haruki Murakami - Kafka on the Shore

26.08.2010

Torsdagsdikt

Utdrag fra The Rime of the Ancient Mariner, av Samuel Taylor Coleridge.



The Sun now rose upon the right:
Out of the sea came he,
Still hid in mist, and on the left
Went down into the sea.

And I had done a hellish thing,
And it would work 'em woe:
For all averred, I had killed the bird
That made the breeze to blow.
Ah wretch! said they, the bird to slay,
That made the breeze to blow!

'I fear thee, ancient Mariner!
I fear thy skinny hand!
And thou art long, and lank, and brown,
As is the ribbed sea-sand.

Like one, that on a lonesome road
Doth walk in fear and dread,
And having once turned round walks on,
And turns no more his head;
Because he knows, a frightful fiend
Doth close behind him tread.

25.08.2010

Barndom og Ungdom

Jeg har et ikke så lite problem når det gjelder å skrive denne bokanmeldelsen. Jeg har nemlig lånt vekk boken til min mor, som også er begeistret for Coetzee, og det har i tillegg gått en del uker siden jeg leste boken ferdig. Med andre ord kan jeg ikke gå tilbake å bla litt i boken før jeg skal skrive anmeldelse. Jeg har heller ikke skrevet ned noen gode sitater (noe som plager livet av meg, for det var så mange fantastiske sitater og ta av), og står dermed på bar bakke når det gjelder hjelpemidler. Hukommelsen min er det eneste som er igjen, og den er grei nok, men jeg foretrekker å ha boken foran meg når jeg skriver - uansett om jeg bruker den i større eller mindre grad. I tillegg får jeg alltid prestasjonsangst når jeg skal skrive om de beste bøkene, for jeg har så lyst å klare å formidle hvor gode de faktisk er. Men jeg prøver meg likevel:

Barndom gir oss lesere et innblikk i livet til den åtte (?) år gamle J.M. Coetzee. Vi lærer om hans familieliv, hans dager på skolen og hans forhold til landet han vokser opp i. Det er Coetzee det dreier seg om, og han går tett innpå sin egen barndom, men det er en roman, ikke en selvbiografi. Han omtaler seg selv som "han". "Han" misliker faren, og holder bevisst moren på avstand. "Han" vet at det er hun som holder familien sammen, men han klarer ikke å behandle henne bra. På skolen blir han spurt hvilken religion han tilhører, og fordi han liker romerne svarer han katolikk (foreldrene var ikke-troende). Dette fører til at han blir utstøtt, han og jødene. De svarte har har ikke særlig problemer med, men boerne, derimot, mener han er uintelligente og håpløse. Selv snakker han engelsk.

Man får et helt spesielt innblikk i hvordan det er å vokse opp i Sør-Afrika gjennom øynene til denne gutten. Coetzee avslører mange hatefulle holdninger, og det er ikke kun de svarte som får gjennomgå: både jøder, boere, katolikker og kvinner kan sies å være offer for rasisme. Jeg blir mer og mer glad i bøker som skildrer samfunnet gjennom barns øyne. Det er noe naivt og uskyldig over perspektivet, samtidig som det forteller leseren en hel del. Det er også en sår bok om det å være annerledes, om å skille seg ut uten å vite helt hvorfor. Jeg syns boken var nydelig, fascinerende, og til tider ganske mørk og dyster. Jeg kunne ønske jeg hadde sitater å vise til, for det var mange passasjer jeg kunne tenkt meg å dele med dere. Men les den selv. Coetzee er en dyktig forfatter, med en skarp penn. Jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor han fikk nobelprisen for sitt samlede forfatterskap. Jo mer jeg leser av ham jo mer får jeg lyst til å lese av ham.


Når det er sagt var jeg likevel ikke like opprømt over den andre boken i hans trilogi om seg selv. Ungdom følger Coetzee gjennom årene fra han er 19 til 24, og på reisen fra et universitet i Sør-Afrika til en jobbtilværelse i London. Coetzee er opptatt av litteratur og vil gjerne bli en stor poet, til tross for at han studerer mattematikk. London er byen han skal utvikle seg i, og leve et utsvevende liv som en kunstner. Men livet går ikke slik han vil, og ender opp med en jobb han ikke liker, som programmerer. Han klarer ikke å legge fra seg sin Sør-Afrikanske bakgrunn til tross for at han ønsker å glemme hjemstedet, og han føler seg som en utlending. Han får heller ikke til å skrive, og frustrasjonen vokser.

Ungdom var både interessant og godt skrevet, men det var noe med den dystre, deprimerende stemningen som gjorde den ganske tung å lese. Jeg syns ikke den nådde helt opp til Barndom. Men jeg er likevel veldig spent på siste boken, Sommer, for å få enda et innblikk i livet til en meget fascinerende forfatter.

19.08.2010

De Fire Store

"Kristiania 1898: Norge-Sverige-unionen er under kong Oscar II. Men en liten gruppe spesialagenter - Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie - sverger bare lojalitet til kvinnen de kaller "Norges hemmelige statsminister": Hulda Garborg." ... "Så forsvinner Ibsen ned i et borehull i Nordsjøen. Og når dikteren Sigbjørn Obstfelder også blir borte, må Hulda be den svenske alkymisten og kvinnehateren August Strindberg om hjelp. Bjørnson vil ha Ibsen tilbake. Kielland vil lage gull. Og Lie oppdager med gru at alle de andre forfatterne er mye mer spennende enn ham."

Jeg må innrømme at jeg er omtrent så langt fra målgruppen til denne boken som det er mulig å komme. Jeg har nesten ikke lest noen norske klassikere, og jeg har aldri lest noe som helst som karakterene i denne boken har skrevet. Norsktimene på skolen mislikte jeg sterkt. I tillegg er jeg ikke spesielt begeistret for tegneserier - Donald er omtrent den eneste tegneserien jeg har vært borti. Ikke akkurat det det beste utgangspunktet for å lese denne tegneserieromanen. Men er man med på en bokbloggturné så må man nesten våge å prøve seg på litt forskjellig. Og selv om denne ikke ble en favoritt angrer jeg ikke på at jeg meldte meg på denne runden av turnéen.

De Fire Store som spesialagenter i 1898, Lie med en monsterarm, Ibsen i et borehull i Nordsjøen, Lie med en prest på ryggen, Strindbergs gulloppskrift (hvorfor avsløre noe sånt forresten?), Frich som en slags diktator som vil herske over Norge ved hjelp av materiale fra jordens indre, Lie med dårlig stil, Kielland som vil lage gull som Strindberg og soldatgriser (eller er det grisesoldater?). Dette er helt absurd og det er det som gjør det gøy. Tegningene er overdrevne og nesten litt skumle, men det passer fullstendig med historien. Absurd og overdrevent er en utmerket kombinasjon. Lie var den tøffeste av alle, jeg tror nesten jeg må lese noe av ham en dag (selv om de skrev at hans bøker var ganske normale). Hans Jæger dukket også innom boken, og jeg lurer veldig på hvorfor han var så sint på Kielland. Dette sang han mens han pisset på en plakat (ja de har plakater i 1898) med bilde av Kielland:

"Lille øl, vet du hva, du kan saktens være glad
Du skal helles ned i maven, du skal pisses ud i haven,
Du skal gjødsle bondens bygg, og igjenoppstååå som brygg!"


Hadde Frich seiret ville vi forresten vært i øvrrrrr-gust nå, så kommer vi til frichtember, richtober (mangel på "f" her, en liten trykkleif muligens?), frichvember, og min personlige favoritt: "vinterblotsmåneden til kong øvres ære". Joda, jeg har kost med med denne boken, det må jeg innrømme. Men mine manglende kunnskaper om norske forfattere fra 1800-tallet ødelegger en del. Det er mye jeg ikke helt forstår, og mange karakterer jeg så vidt vet hvem er. Derfor tror jeg nok at boken er mer for de helt spesielt interesserte, eller i det minste for noen som fulgte bedre med i norsktimene enn meg. Men liker du absurde historier og gamle kjenninger som blir omskapt til noe særere enn de egentlig var, så vil du kunne kose deg med De Fire Store. For morsomt er det (ihvertfall alt som ikke går over hodet på meg). For de som elsker norske klassikere: løp og kjøp!

Denne anmeldelsen er en del av Cappelen Damms Bokbloggturné, og den som skrev innlegg om boken før meg var Aud. I morgen skal Predikeren skrive om De Fire Store.

16.08.2010

Bøker på leselisten

Når man har nesten 200 bøker på leselisten er det ikke alltid like enkelt å prioritere. Spesielt ikke når det nå er bokhøst, med masse nye utgivelser. Her er et lite knippe av bøker jeg har skaffet meg - eller vurderer å skaffe meg - den siste tiden. Tips til hvilke jeg burde lese fortest mulig tas i mot med takk =)

Ingvar Ambjørnsen: Jeg er en Ambjørnsen-jomfru, men har fått ham anbefalt flere ganger. Jeg har derfor skaffet meg to av hans bøker, nemlig Dukken i Taket og Delvis til Stede. Siden jeg ikke har peiling på hans forfatterskap aner jeg ikke om disse er gode bøker å starte med, men jeg prøver meg.

Jose Saramago: Nok en forfatter jeg enda har til gode å lese. Jeg er fryktelig nysgjerrig på elefantboken hans, og vurderer derfor å kjøpe den (Elefantens Reise). Men jeg vet heller ikke med denne forfatteren om jeg har funnet riktig sted å begynne.

Rick Riordan: Jeg har nettopp gjort meg ferdig med Percy Jackson serien, og funnet ut at han har skrevet første boken i en ny serie - denne gangen om egyptisk mytologi. Jeg leste et par anmeldelser på amazon.com og så at mange som likte Percy Jackson, likte denne nye boken enda bedre. For min del er egyptisk mytologi midt i blinken, og siden denne kan skaffes til Kindle er jeg kun et tastetrykk unna å eie den. Den heter forresten The Red Pyramid.

"Since their mother's death, six years ago, 12-year-old Sadie Kane has lived in London with her maternal grandparents while her older brother, 14-year-old Carter, has traveled the world with their father, a renowned African American Egyptologist. In London on Christmas Eve for a rare evening together, Carter and Sadie accompany their dad to the British Museum, where he blows up the Rosetta Stone in summoning an Egyptian god. Unleashed, the vengeful god overpowers and entombs him, but Sadie and Carter escape. Initially determined to rescue their father, their mission expands to include understanding their hidden magical powers as the descendants of the pharaohs and taking on the ancient forces bent on destroying mankind."


Tove Jansson: Sommerboken virker som en skjønn fortelling, og den lille nyutgivelsen var så fin at jeg måtte ha den. Denne er også høyt på skal-lese-listen.

Elizabeth Kostova: Jeg leste The Historian for en god del år siden, og elsket den. Det var nok god timing for min del, da jeg leste den, for rett før hadde jeg lest Dracula. Fantastisk kombinasjon å lese akkurat disse bøkene i den rekkefølgen. Kostova kom ut med en ny bok for ikke så lenge siden, og den kjøpte jeg med meg hjem fra en bokhandel i Kroatia. Jeg vet i grunnen lite om den, men jeg er spent på om Kostova har flere gode bøker i ermet. Derfor er The Swan Thieves høyt på leselisten.

Paul Auster: Mange fikk nok med seg min begeistring da jeg leste The New York Trilogy, og nå syns jeg det begynner å bli på tide å lese mer av ham. Jeg har tidligere kjøpt In the Country of Last Things og Man in the Dark, pluss (på norsk) Reiser i Skriptoriet, og jeg gleder meg til å lese dem alle.

Philip Pullman: Etter å ha blitt ferdig med The Good Man Jesus and the Scoundrel Christ er lysten på å lese flere bøker av denne forfatteren stor. Dermed står den nylig filmatiserte trilogien hans på leselisten. Jeg kjøpte første boken, Northern Lights, og er ganske spent på om dette kan være noe for meg. Filmen(e?) har jeg ikke sett, og aner derfor lite om verket generelt.

Carsten Jensen: Jeg har lenge hatt lyst til å lese en bok ala Treasure Island (Robert Louis Stevenson), og jeg tror kanskje jeg har funnet noe som kan funke. Carsten Jensens Vi, De Druknede og Siste Reise har fenget mange, og jeg gleder meg virkelig til å lese dem. Helt som Treasure Island er de nok ikke, men så er det heller ikke noe kopi av den jeg er på jakt etter.

I tillegg vil jeg lese mer av Colin Dexter, Boris Akunin, Tore Renberg, Jens Bjørneboe og Gert Nygårdshaug. Jeg vil lese Jasper Fforde med Thursday Next, og kanskje også Min Kamp 1, som har stått i hyllen ganske lenge. Det er ikke enkelt å velge. Har dere noen favoritter dere mener jeg bør lese før jeg leser alle de andre, så skriv gjerne en kort forsvarstale eller kjærlighetserklæring for den boken i kommentarfeltet. Kanskje gjør du det litt enklere for meg å velge. Andre tips tas også i mot med takk =)

14.08.2010

Percy Jackson and the Last Olympian

Så var eventyret over. Percy Jackson har hatt sin siste kamp (som vi får lese om i det minste) og han har seiret. Men før han kom så langt støtet han på et moralsk dilemma: er gudene egentlig bedre enn titanene? Har han valgt riktig side? Finnes det en riktig side?

Titanen Kronos vil altså ha tilbake makten gudene tok fra ham ved å beseire ham og forvise ham til Tartaros. Han vil styre verden, og i prosessen ønsker han å knuse gudene. Med seg har han monstre av ymse slag, og sinte, bitre, forvirrede og triste halvblodsunger, som hater sine guddommelige foreldre for ikke å ha tatt vare på dem, eller i det hele tatt anerkjent at de er deres barn. Denne posisjonen gjør de til nyttige spioner for Kronos, for de kan menge seg med resten av halvblodsgjengen uten å vekke mistanke (i motsetning til stygge, store, skumle monstre). Ikke et fantastisk utgangspunkt for Percy Jackson.

Fordelen til Percy er at han har mot, han har venner og han er sønnen til en av de mektigste gudene, Poseidon. Dessuten kjemper han på hjemmebane:

"I love New York. You can pop out of the Underworld in Central Park, hail a taxi, head down Fifth Avenue with a giant hellhound loping along behind you and nobody even looks at you funny."


Sammen med Annabeth, Grover og resten av leiren drar han til (du gjettet det) New York for å kjempe mot Kronos sin hær. De må forhindre at Kronos kommer seg inn i The Empire State Building og opp de 600 etasjene til Olympos. Akkurat hvordan det går skal jeg ikke avsløre, men jeg slapp jo bomben tidligere om at alt ordner seg til slutt (enten Kronos kommer seg til Olympos eller ikke). Og jeg beklager spoileren, men ærlig talt, hvem trodde at det ikke skulle bli en happy ending?

"Hera and Hephaestus passed me, and while Hephaestus was a little grumpy about med jumping on his throne, he thought I'd done 'a pretty bang-up job, mostly'."


Jeg aner ikke hvordan folk tolker det jeg har skrevet til nå, men jeg må si jeg har blitt mektig revet med av denne historien. Fyren har skapt en original og underholdende verden, med masse spenning og - et stort pluss for min del - bøttevis av humor. Og selvfølgelig litt moral og litt kjærlighet, men det er tross alt en ungdomsserie. Jeg syns slutten var overraskende og nervepirrende, og ikke for naiv og enkel (selv om jeg forutså at det kom til å gå bra med Percy, Annabeth og Grover). Jeg knuser til og gir den terningkast 5. Når den har klart å underholde og fenge i fem bøker og gir meg en slutt jeg er fornøyd med fortjener serien i det minste en femmer. Dessuten var det nok ikke noe sjakktrekk av meg å lese den første på norsk - de er vesentlig bedre på engelsk, noe som forklarer mitt terningkast 3 til den første boken.

PS. Han fant forresten ikke noe skikkelig svar på sitt moralske dilemma, men valgte den minste av to onder og ga dem en lærepenge. Ikke så dum han der..

12.08.2010

Rebecca

Maxim de Winter mister konen sin, Rebecca, i en båtulykke og reiser fra sitt engelske herrehus til Monaco for å prøve å starte et nytt liv. I Monaco møter han en ung jente og tar henne med seg hjem til godset Manderley som sin kone. Men livet på Manderley blir ikke lett for den nye fru de Winter - hvor alt minner henne om at hun har tatt over en posisjon som tilhørte Rebecca, og som i følge enkelte i huset fremdeles burde tilhøre Rebecca.



Boken viste seg å være noe helt annet enn jeg forventet. Ikke i en negativ forstand, men jeg ble overrasket. Da jeg leste bakpå boken fikk jeg inntrykk av at jeg nå skulle oppleve en overnaturlig spøkelsesverden, hvor Rebecca fysisk kom tilbake og gjorde livet surt for den nye fru de Winter. Overnaturlige elementer var fullstendig fraværende, og det vi fikk i stedet var en historie om sorg, samlivsproblematikk, tvil og redsel. Unge fru de Winter kommer ikke utenom Maxims avdøde kone. Det var hun som dekorerte huset, som planlagte menyen, som var vakker og elegant og likt av alle. Usikkerheten til fru de Winter ødelegger livet hennes, og det hjelper ikke stort at hun konstant blir påminnet at hun er så annerledes enn Rebecca. Det er denne formen for psykologisk tortur som preger boken, og gjør den nervepirrende og skremmende. I tillegg finner vi etter hvert ut at Rebeccas dødsulykke slett ikke var noen ulykke. Hvem trenger spøkelser når man har drap og psykologisk selvpining?

"De klarer aldri å beseire henne. Hun er fremdeles frue her på Manderley, selv om hun er død. Hun er den virkelige Fru de Winter, ikke De. Det er De som er skyggen og spøkelset. Det er De som er glemt, som ingen vil ha her, som er puffet til side. Vel, vel! Hvorfor overlater De ikke Manderley til henne? Hvorfor reiser De ikke?

Hvorfor reiser De ikke? Ingen av oss vil ha Dem her. Ikke han heller. Han trenger Dem ikke. Han kan ikke glemme henne. Han vil være alene her sammen med henne. Det er De som skulle ligge der i gravkammeret i kirken, ikke hun. Det er De som burde være død, ikke fru de Winter."


Det var ganske merkelig å sitte ute i solen i Kroatia å lese denne dystre boken, som foregår i et svært, gammelt hus på landsbygden i England. Ikke den helt rette settingen for å lese en slik bok. Men den underholdt, og jeg kan med glede anbefale den videre. Denne boken griper deg der og da, og du vil ikke få lyst til å legge den fra deg. Men den er fort lest, for glemt. Anbefales for de som vil bli underholdt, men ikke nødvendigvis oppdage sin neste favorittbok.

09.08.2010

Doppler

"Min far er død. Og i går tok jeg en elg av dage. Hva kan jeg si. Det var den eller meg."

Elgen blir hakket opp og spist og byttet mot skummetmelk. Elgens sønn, Bongo, blir Dopplers følgesvenn. Doppler bor i skogen, og han liker ikke mennesker. Ikke Ringenes Herre heller, noe datteren mener er utilgivelig. Konen stiller ultimatum: hun er gravid, og Doppler må komme hjem fra skogen innen ungen er født. Doppler har ingen planer om å komme hjem. Han vil heller bygge totempæler til ære for slekten. Han vil leve i skogen og han vil frembringe bytteøkonomiens tilbakekomst.

Erlend Loe er sær - og jeg liker det. Doppler er også sær, men desverre for ham er det flere enn meg som liker det. Flere av hans utilsiktede vennskap blir etter hvert litt for påtrengende:

"Det begynner å bli folksomt i skogen. Utviklingen er mildt sagt uheldig."

Det burde eksistert en bloggfunksjon for å få nye Erlend Loe sitater hver dag. Mannen besitter bøtter av visdom. Kanskje ikke alltid den mest logiske eller normale visdommen, men definitivt den tidigste (translation: artigste). F.eks.: "Hoho! tenker kroppen. Sukker! Mitt legeme fylles av stille jubel. Det var lite som skulle til. Slik er vi konstruert. Så satans banalt."

Jeg var fan før jeg leste denne og jeg er fremdeles fan. Loe kan skrive, han kan underholde og ikke minst kan han skremme med syke karakterskildringer. Så ta med dere skummet melk, toblerone og elgkjøtt og tilbring noen dager i skauen. Utvikler dagene seg til år, da gjør du Doppler stolt (bare du holder deg i en annen del av skogen enn ham). Slutt med flinkhet, slutt å bruke penger og bygg deg en totempæl. Og kommer du deg hjem igjen fra skogen kan jeg anbefale en tur til Garmish Partenkirchen.

08.08.2010

En smakebit på søndag - nr. 20

ET HUNDELIV

"It had begun with the dog, a black retriever. The gypsy who sold it to us took advantage of our ignorance, saying that it was a golden retriever, and that it would turn gold later. All golden retriever puppies were black at first. He was obviously expecting us to fall in love with the dog, so that by the time we found out we'd been sold a pup, we wouldn't be wanting a refund. He was right, that was exactly what happened, only we got revenge by giving him a rotten rooster and telling him it was a pheasant, well hung."

"He was altogether the natural retrieving dog... The trouble was that Archie wouldn't stop retrieving, and in his spare time he filled the house with junk."

"When we couldn't take it anymore, Archie just went out and fetched things that hadn't even been thrown. That's how my mother found her gardening gloves again, and that's how one evening we were presented with a frog, a log, a baby rabbit and a marrow that needed picking. One day Archie shattered the rake by trying to charge through the front door with the handle horizontal in his mouth. The only thing that Archie didn't retrieve was the cat, because Sooty wouldn't cooperate, and fluffed herself up into a chimney brush if ever he tried."

"When Archie was about two years old he came in with a blackbird, but we paid no attention. The bird was dead, and we thought that he must have found it somewhere. But then the next day he came in with a song thrush and a starling, and we became suspicious."


Fra Notwithstanding av Louis de Bernières.

The Lake of Dead Languages

Mange år etter at hun var ferdig som student ved Heart Lake flytter Jane Hudson tilbake for å arbeide som lærer i Latin. Det som skal være en ny start viser seg likevel å bringe tilbake minner fra fortiden. Jane mottar små sitater fra hennes dagbok som elev ved skolen - en dagbok som forsvant i hennes siste år på Heart Lake, et år som var preget av dødsfall. Etter et tilsynelatende selvmordsforsøk av en av hennes nåværende elever, begynner Jane å forstå at fortiden er i ferd med å innhente henne. Boken bytter mellom nåtid og fortid, og gamle løgner blir avslørt en etter en, mens en gammel kjenning skjuler sine motiver for hevn.

Jeg fortrekker klart historiene fra fortiden, og beskrivelsene av omgivelsene gir meg sterke assosiasjoner til The Secret History av Donna Tartt. Jeg har aldri vært spesielt glad i bøker skrevet i presens, spesielt i "jeg"-form. Enkelte formuleringer mister all troverdighet, og jeg klarer ikke å tro på at karakterene gjør noe samtidig som jeg leser at de gjør det, som: "I turn my chair around so that I face the window". Det blir for sært for meg. Likevel er det noe med denne boken som fenger. Spesielt godt liker jeg settingen: en kostskole hvor elevene spesialiserer seg i klassiske språk og verker. Legenden om de tre søstrene som døde i innsjøen på skolens område skaper spenning og mystikk, og det er få, om noen, dødpunkter i boken. Akkurat som jeg fikk lyst til å studere gammelgresk etter å ha lest The Secret History opplevde jeg en sterk trang til å lære meg latin på grunn av The Lake of Dead Languages.

Boken rommer løgner, mysterier, hevntanker, incest, graviditet, vennskap, ritualer, latin, selvmordsforsøk og mord. Stemningen er melankolsk og gotisk (om man kan kalle en stemning gotisk?), og er den viktigste drivkraften i boken. Det eneste negative jeg kan påpeke, utenom min misnøye med bøker skrevet i nåtid, er at den var ganske forutsigbar. Jeg visste svært tidlig hvem som stod bak hendelsene i perioden Jane var lærer, og det var en haug med mindre avsløringer som heller ikke var spesielt overraskende. Men til tross for dette mistet ikke boken for mye av spenningsmomentet, grunnet at jeg ikke visste hva som ville skje videre eller hvordan den ville ende. Jeg visste hvem, men ikke hvorfor og hva.

Likte du The Secret History vil jeg anbefale denne. Boken står fint på egne ben, den blir ikke for lik Donna Tartts verk, men preges av lignende omgivelser og atmosfære. Ikke forvent en bok som når helt opp til Tartt, men det skal mye til. The Lake of Dead Languages er uansett verdt å lese!

07.08.2010

Utfordring

Silje spør, jeg svarer:

1. Hvilken romanfigur skulle du ønske du var?

Jeg ville gjerne opplevd hvordan det er å være Arthur Dent. Ellers kan jeg si at jeg beundrer Ed Kennedy (fra I Am the Messenger). Han utfører utfordringene sine mesterlig, dog noe motvillig i starten.

2. Hvilken romanfigur minner mest om deg selv?

Jeg aner virkelig ikke. Kanskje Gerbert Rodin fra Fortellernes Marked minner litt, minus fisketrangen. Kunnskapstørst, antiteist og forkjemper for en rolig, avslappende tilværelse.

3. Hvilken tittel gir deg gåsehud?

"Ikke Dø, Sophie". Du vet hva som kommer.. får nesten lyst til å la være å lese, men det ville vært en feiltagelse, for boken er en perle. "The Remorseful Day" gir meg også gåsehud. Melankolsk tittel, med et lite ordspill som gjør den mer skremmende.

4. Nevn minst tre bøker du ikke klarte å legge fra deg.

- The Secret History av Donna Tartt. Over 600 sider med stemningsfulle, skremmende og spennende øyeblikk. Umulig å legge fra seg.
- Stille Dager i Mixing Part av Erlend Loe. Boken er tynn og lest på en time, og jeg lo meg gjennom hele timen. Ikke begynn på denne med mindre du har tid til å fullføre.
- Tyrkisk Gambit av Boris Akunin. Jeg er ikke voldsomt glad i krim, men denne falt i smak. Jeg leste i sengen, og da samboeren min kom å la seg og ville sove (m.a.o. ta av lyset) sånn ca midt på natten flyttet jeg meg inn i sofaen for å få lese videre. Det er ikke ofte jeg orker å stå opp igjen etter jeg har lagt meg, spesielt ikke såpass seint. Men boken måtte leses ferdig, det gikk ikke å legge den vekk.

5. Nevn tre bøker du irriterte deg over eller ikke orket å lese ferdig.

- Pinnsvinets Eleganse av Muriel Barbery ble for kjedelig for meg. Det skulle nok være en skjønn og litt sår historie, men for meg ble den bare plagsom. Leste ikke ferdig.
- Den Vidunderlige Kjærlighetens Historie av Carl-Johan Vallgren. Fenget ikke i det hele tatt.
- Sonata for Miriam (Taushetens Konsekvenser) av Linda Olsson. Folk skryter henne opp i skyene, men jeg taklet ikke måten hun skrev på. Leste 20 sider og var på nippet til å slenge boken i veggen.

6. Har du leseritualer?

Lager eselører på de sidene jeg finner fine sitater slik at jeg kan skrive de ned når jeg er ferdig å lese. Lite ritualer ellers..

7. Hva synes du om at gode bøker blir filmatisert?

Alltid spennende, men prøver å ikke ha for høye forhåpninger. Likte forresten filmatiseringen av Shutter Island. Har aldri vært noe stor DiCaprio fan, men fyren kan spille. Det beviste han for første gang for meg i Mannen med Jernmasken. Genial film!

8. Har du en favorittfilmatisering?

Dead Poets Society. Men filmen kom før boken så den teller egentlig ikke. BBC-serien til Pride and Prejudice scorer høyt.

Back in Bergen!

Da var jeg hjemme igjen etter en fin uke på øyen Hvar. Lesing ble det masse tid til, og i uken som har gått har jeg kost meg med:

1. Erlend Loe: Doppler
2. Daphne du Maurier: Rebecca
3. Rick Riordan: Percy Jackson and the Last Olympian
4. J.M. Coetzee: Barndom

Samtlige av de fire bøkene var gode, og en av dem var en nytelse å lese (og ikke så rent lite skremmende). I tillegg har jeg lest de første 150 sidene av Buzz Aldrin, og skal fortsette å kose meg med den her hjemme. Bokanmeldelser kommer etter hvert, men jeg kommer nok til å ligge litt etter skjema en liten periode. Den første som kommer vil handle om The Lake of Dead Languages, som jeg leste ferdig kvelden før jeg dro.

En smakebit på søndag var fraværende forrige søndag (for første gang siden jeg startet med det), men den kommer sterkt tilbake i morgen.

Jeg har også kjøpt meg to nye bøker på ferie, som konsekvens av at bokbutikken i Hvar lå rett ved siden av minibanken. Jeg er så langt godt førnøyd med kjøpet, som bestod av:

1. Louis de Bernières: Notwithstanding (fortellinger fra en engelsk landsby, ligger an til terningkast 6 så langt)
2. Elizabeth Kostova: The Swan Thieves (elsket The Historian, så må nesten prøve meg på denne)

Det var dagens oppdatering. Anmedelser kommer på løpende bånd (når jeg gidder, og får tid). Men først prøver jeg meg på denne utfordringen fra Silje. Svar kommer når jeg får tenkt meg om.