Jorden rundt på 200 bøker

Et av mine uskrevne mål som leser er å lære mer om kulturer jeg ikke allerede har god kjennskap til. Gjennom skjønnlitteratur kan man få et helt unikt innblikk i verdener som er fjernt fra vår egen, og jeg synes det er synd at jeg ikke er flinkere til å benytte meg av denne muligheten. Jeg har laget meg en utfordring som går ut på å dra verden rundt på 200 bøker, og da jeg oppdaterte utfordringen tidligere i uken oppdaget jeg at jeg kun har lest bøker skrevet av forfattere fra 38 av 203 land. Fordelingen basert på kontinenter ser slik ut:

Europa: 19 land

Asia: 7 land

Amerika: 6 land (hvorav to er nord-amerikanske land)

Afrika: 5 land

Oseania: 1 land

Jeg har med andre ord lest ganske mye og variert fra det europeiske kontinent, men det er også det eneste positive jeg kan trekke ut av denne oversikten. De syv asiatiske landene jeg har lest bøker fra er alle relativt store land med en rekke kjente forfattere: Kina, India, Japan, Pakistan, Sør-Korea, Russland og Tyrkia. Dessuten går det an å argumentere for at Russland i denne sammenhengen bør vurderes som et europeisk land, selv om jeg har kategorisert det som asiatisk. Heldigvis har Julie en egen Asia-utfordring hvor det er mulig å hente mange tips hvis man ønsker å oppdage gode asiatiske forfattere. Jeg har notert meg en del titler derfra. 

Hvis man deler det amerikanske kontinentet inn i Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika har jeg dekket Nord, såvidt vært innom Mellom-Amerika og vært innom tre land i Sør. Som med Asia er forbedringspotensialet for amerikalesning enormt. De afrikanske landene jeg har lest bøker fra er Algerie, Egypt, Nigeria, Sør-Afrika og Zimbabwe, men jeg kun har vært innom Australia fra den siste verdensdelen. 

Nå har dere altså en idé om hvilke land jeg har lest bøker fra, men et annet interessant spørsmål er hvor mange bøker jeg har lest fra hver land. Man kan ikke lese like mange bøker fra hvert sted, det sier seg selv, men jeg har en voldsom overvekt fra Nord-Amerika og Vest-Europa. Mer spesifikt har jeg  i voksen alder lest 51 bøker skrevet av norske forfattere, 65 bøker skrevet av amerikanske forfattere og hele 133 bøker skrevet av engelske forfattere. De eneste andre landene jeg har lest et tosiffret antall fra er Russland (21 bøker), Frankrike (20 bøker) og Sverige (10 bøker). 

Det er helt tydelig at det må en konkret plan til for at jeg skal lese mer variert, så jeg har derfor bestemt meg for at jeg skal lese minimum en bok fra et "nytt" land per måned. Forhåpentligvis vil det føre til at jeg oppdager nye, gode fortellerstemmer jeg ellers ville gått glipp av, uten at jeg får for lite tid til å fortsette å pleie min forkjærlighet for engelske bøker. Det er defintivt ikke bare i den vestlige verden at det finnes strålende forfattere.

The Shining

Forfatter: Stephen King
Utgivelsesår: 1977
Forlag: New English Library
Språk: Engelsk
Sidetall: 497
ISBN: 9780450040184

USA

Jack Torrance sitt temperament og hans forkjærlighet for alkohol har vært roten til en rekke problemer, både for hans arbeidssituasjon og for livet med familien. Konen trenger snart ikke flere grunner til å gå fra ham, og sønnen har skjønt at faren har en "mørk" side, som ødelegger familieidyllen. Jacks eneste mulighet til å holde familien samlet er å slutte å drikke. Ved hjelp av en venn får han seg en jobb som vaktmester på et hotell i Colorado. Hotellet står tomt i vintersesongen, og da finnes det ikke en dråpe alkohol i hele bygningen. Dermed får Jack et hav av tid til å bruke på familien og på å skrive et skuespill, helt uten forstyrrelser og fristelser. Sønnen, Danny, har spesielle evner til å skjønne hva andre mennesker føler og tenker og han kan også få glimt av fortiden og fremtiden. Han skjønner raskt at hotellet har en rekke grusomme hendelser i sin fortid, og er redd for at det kan skje noe grusomt mens familien hans er der.

Jeg ble overrasket over hvor god og kompleks denne historien var. I utgangspunktet forventet jeg en enkel historie med vekt på å skremme leseren med overnaturlige hendelser. Den faktiske historien handler i stedet om en familie på bristepunktet, om en mann som i utgangspunktet elsker familien sin og vil dem vel, men som ikke klarer å kontrollere egne impulser. Danny får med seg at ordene "skilsmisse" og "selvmord" har vært i tankene til foreldrene, og han skjønner at begge ordene innebærer katastrofe for familien, selv om han ikke vet hva de betyr. Konen strever med motstridende følelser: hun vil støtte mannen og beskytte sønnen, men hva skjer når mannen blir en fare for sønnen?

Jack sliter med skyldfølelse overfor konen og sønnen. I et raseriutbrudd noen år tidligere brakk han armen til Danny. Han skulle bare riste ham litt, men hans grep var sterkere enn antatt. Samtidig som skyldfølelsen gir ham motivasjon til å bli en bedre far så ligger temperamentet å lurer. Da det begynner å skje uforklarlige hendelser på hotellet og Danny blir skadet er det umiddelbart Jack som får skylden. Jack føler at konen aldri kan tilgi ham for det som skjedde med armen til Danny og blir rasende på det han mener er urettferdig behandling. Hvordan kan han bli en bedre mann når konen nekter å stole på ham? Dette raseriet gjør ham mottakelig for hotellets innflytelse.

Boken inneholder en rekke overnaturlige elementer, som gjør den siste delen av boken svært skremmende. Men hendelsene forklares både gjennom informasjon om hotellets tidligere historie, og gjennom informasjon om families bakgrunn. Leseren forstår hvorfor handlingen utvikler seg som den gjør - i motsetning til i filmen hvor ingenting blir godt forklart. Jeg så filmen like etter at jeg var ferdig med boken og ble sjokkert over hvor dårlig den var i forhold til boken. Og da snakker jeg om Stanley Kubrick sin film laget i 1980. Jeg har alltid tenkt på den som en klassiker, uten at jeg har sett hele filmen tidligere, men nå forstår jeg ikke hvorfor andre regner den som er klassiker. Til og med samboeren min som ikke har lest boken mente det var en del å pirke på i filmen (spesielt slutten av filmen). Jeg regnte meg at jeg ikke var den eneste som mislikte filmatiseringen og gikk på nettet etter å ha sett filmen ferdig for å lese andres meninger. Da fant jeg ut at Stephen King faktisk var særdeles misfornøyd selv. "...I would do every thing different". Noe han faktisk gjorde på slutten av 90-tallet, da han lagde en miniserie basert på sin egen bok.

Konklusjon: les boken eller se filmen. Ikke gjør begge deler. Jack i filmen er en usympatisk, grusom mann og hans oppførsel blir ikke forklart tilstrekkelig. Jack i boken er en helt annen karakter, vel verdt å bli kjent med.

Visitation

Forfatter: Jenny Erpenbeck
Utgivelsesår: 2008
Min utgave: 2010
Forlag: Portobello Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 150
ISBN: 9781846271908

TYSKLAND

"He himself pees off the balcony and defecates in the garden, but only because he would rather be alone for these activities. Only recently, now that they have penetrated deep into German territory, has the fury of the soldiers reached such a level that they are using the insides of their own bodies to wage war. The more German houses they set foot in, the more painfully they are faced with the question of why the Germans were unable to remain in a place where nothing at all, not the slightest little thing, was lacking."

I Visitation følger vi de menneskene som på et eller annet tidspunkt i løpet av 1900-tallet har vært tilknyttet den samme, nydelige tomten ved Brandenburginnsjøen i Øst-Tyskland. Vi møter den rike bonden og hans fire døtre, som eide hele tomten. Vi er med når han selger tomten, når den blir delt opp og når den midlertidig blir overtatt av russiske soldater. Vi er vitne til idylliske sommerminner og brutale forbrytelser. Vi er vitne til historie.

Erpenbecks bok blir ofte sammenlignet med Glassrommet av Simon Mawer fordi begge tar utgangspunkt i en fysisk struktur på en tomt i Tyskland. Begge romanene følger husets utvikling og begge er sentrert rundt 2. Verdenskrig, selv om handlingene starter tidligere og ender mye senere. Jeg har lest Glassrommet og syns det var en god bok. Likevel finnes det ingen tvil om at Visitation fester seg på en helt annen måte enn Mawers bok. Den følger ikke et spesifikt sett med karakterer, men heller alle som kommer i kontakt med tomten. Tomten er hovedkarakteren, ikke menneskene. Mens vi i Glassrommet er vitne til en families utvikling, er vi i Visitation vitne til verdenshistorie sett fra Tyskland. Vi er vitne til noe stort, til Erpenbecks fantastiske evner som forfatter.

Visitation har en tidløs kvalitet over seg, til tross for at tidsforløpet i boken er svært viktig. Det at vi kun får små glimt fra livene til karakterene skaper en spesiell og noe mystisk stemning. Erpenbeck vet å la de små glimtene telle. Hun forteller kun det viktigste, og hun forteller det i korte trekk. Likevel bryr jeg meg om hver og en av menneskeskjebnene jeg blir introdusert for.

"For three years the girl took piano lessons, but now, while her dead body slides down into the pit, the word piano is taken back from human beings, now the backflip on the high-bar that the girl could perform better than her schoolmates is taken back, along with all the motions a swimmer makes, the gesture of seizing hold of a crab is taken back, as well as the basic knots to be learned for sailing, all these things are taken back into uninventedness, and finally, last of all, the name of the girl herself is taken back, the name no one will ever again call her by: Doris."

Dette er en av de vakreste bøkene jeg har lest. Den gir oss et skremmende innblikk i hvor liten betydning hvert menneske har i det lange løp, hvor lite vi påvirker naturen. 100 år forsvinner over 150 sider. Men den viser også hvor stor betydning vi har i forhold til hverandre. Hvor mye mennesker påvirker hverandre, hvor kortene livene våre er og hvor tilfeldig det er om livet fylles av nydelige sommerminner eller brutale forbrytelser. Hvilken tid vi lever i og hvilke mennesker vi kommer i kontakt med er uhyre viktig for vår utvikling, men verden fortsetter uansett hvilket liv vi lever. Og vi er kun en kort bifortelling i vår verdens lange historie.

Gjennom et Kaldt Land

Forfatter: Jáchym Topol
Utgivelsesår: 2009
Min Utgave: 2010
Målform: Bokmål
Sidetall: 182
ISBN: 9788274882164




Jeg har nylig startet et prosjekt hvor jeg skal lese en bok fra alle land i verden. Første land ut er TSJEKKIA:




Tsjekkia ble opprettet i 1993 etter delingen av Tsjekkoslovakia. Landet ligger omtrent midt i Europa, men regnes likevel av de fleste (vest-europeere) som en del av Øst-Europa. Praha er hovedstaden, og det er en nydelig by. Faktisk er det den storbyen jeg har likt best. Koselige, trange gater, masse å se, nydelig ved slottet og langs elven og god mat uansett hvor vi satt oss ned for å spise. Jeg var der midt på vinteren, og fikk definitivt en "tre nøtter til Askepott"-følelse, spesielt da vi besøkte Karlstein slott og landsby og kjørte opp til slottet med hest og kjerre. Vi tok også turen til Terezín (Theresienstadt), hvor handlingen i halvparten av Topols bok finner sted.

Bokens navnløse hovedkarakter ønsker å redde Theresienstadt. Målet er å tiltrekke flest mulig turister for at byen skal blomstre, og for at minnesmerkene skal ivaretas. Byen ble bygget på slutten av 1700-tallet og var en festningby. Under 2. Verdenskrig var byen en konsentrasjonsleir for jøder og politiske fanger. I ettertid har befolkningstallet vært lavt, og etter den store flommen på begynnelsen av 2000-tallet er det få igjen. I boken samles en rekke mennesker fra ulike land for å jobbe for Theresienstandt, men det går ikke helt som planlagt. Etter at planene går i vasken blir jeg-personen med to hviterussere til Minsk for å hjelpe dem med å gjøre Hviterusslands grusomme historie kjent for turister.

Jeg vil helst ikke avsløre noe fra denne boken, for turen til Hviterussland og planene til hviterusserne er, mildt sagt, sjokkerende. Boken er skrevet på en måte som gjør leseren distansert fra handlingen, noe som kanskje er likegreit, for den verdenen vi blir introdusert for er ikke en jeg ønsker å leve meg inn i. Historien i boken fascinerte meg, men jeg likte ikke å lese den. Tonen er kald og karakterene er så fjernt fra alt jeg kjenner. Likevel er det en historie som fester seg, som det er vanskelig å legge fra seg.

Et viktig tema er forestillingen om Øst-Europa. Hva er egentlig Øst-Europa? Finnes det klare grenser? Er det synd på de i øst? Er vi i vest overlegne? Vi møter en svensk jente som liker seg så godt i Tsjekkia fordi hun føler seg bedre enn tsjekkerne. Hun kommer fra en rikere, mer moderne del av verden, med en mindre grusom historie. Men når vi drar videre til Minsk virker ikke Tsjekkia særlig annerledes enn Sverige. De to landene eksisterer i samme verden - Hviterussland eksisterer i en helt annen verden. En verden de færreste av oss kan fatte. Beskrivelsene av Minsk er skremmende. Øst mot Vest betraktningene er interessante.

Boken gir et dystert innblikket i Tsjekkias historie, og den gir et hjerteskjærende innblikk i dagens Hviterussland. Som leser håper jeg han har tatt seg kraftige friheter i sin diktning. Jeg håper det stort sett er diktning. Boken gjorde meg kald, og trist. Jeg likte den ikke, men den imponerte meg likevel.

Jorden rundt på 200 bøker

Jeg skal forsøke å lese en bok fra alle verdens stater, og trenger da litt hjelp fra dere til å finne aktuelle forfattere og bøker. Jeg har laget en fane hvor dere finner statene og bokforslag. Der hvor det mangler bokforslag (som gjelder de fleste statene på listen foreløpig) er det bare å skrike ut hvis dere har gode tips. De bøkene som befinner seg fra listen nå har jeg funnet i min egen bokhylle, ved hjelp av wikipedia og fra Julie sin side om asiatisk litteratur. Jeg kommer til å skrive omtaler om alle bøkene jeg leser, og i tillegg skrive litt om forfatternes hjemland.

Skriv en kommentar, enten her eller i fanen med samme navn, og legg igjen alle tipsene dere kan komme på. Det blir nok ikke enkelt å få en komplett liste.