30.07.2015

The Green Road

Forfatter: Anne Enright
Utgivelsesår: 2015
Forlag: Jonathan Cape
Språk: Engelsk
Sidetall: 310
ISBN: 9780224089067

"Later, after Hanna made some cheese on toast, her mother came into the kitchen and filled a hot water bottle from the big kettle on the range."

Slik begynner The Green Road. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker den nonsjalante og tilsynelatende tilfeldige starten, som får det til å virke som om man allerede er godt inni boken. På en måte er den første setningen ganske representativ for boken som helhet. Vi får kun små glimt av livene til karakterene. Hvert glimt er fra forskjellige år. Vi møter Hanna i 1980, Dan i 1991, Constance i 1997, Emmet i 2002 og Rosaleen i 2005. Som den første setningen virker glimtene ganske tilfeldige og plutselige, ihvertfall noen av dem. Karakterene er alle midt inni livene sine og vi trenger oss på en liten stund. Jeg tror jeg liker det. En liten rød tråd får man i og med at karakterene av og til nevner hverandre, og man trenger ikke hele livshistorien deres for å bli kjent med dem.

Den første delen av boken gir oss kjennskap til karakterene. Selve historien begynner ikke egentlig før i andre halvdel. Eller til dels med Rosaleen i 2005. Hun er moren til de andre karakterene, og i 2005 finner hun ut at hun ønsker å selge huset - som befinner seg på et lite sted i Irland som barna forlengst har forlatt. Og hun inviterer dem hjem for å feire en siste jul sammen i sønnene og døtrenes barndomshjem. Et sted med masse minner, og tomhet.

"She indulged herself a moment, pictured him sitting across the room from her, with a newspaper, perhaps, a cup of tea. It gave her a pang, just to catch the edge of it. An imagined life. Dan and herself somehow together in this house with their books and their music. The old style."

Enright skriver godt og har skapt tydelige og interessante karakterer. Mennesker med vidt forskjellige liv som likevel har en tilhørighet til hverandre. Den første delen av boken gjorde meg nysgjerrig på hvordan karakterene ville fungere sammen. Hvordan de ville oppføre seg i samme hus, med masse minner og en usikker fremtid. Enright girer leseren opp for del to. Men der begynner jeg å få problemer med boken.

Vi møter alle igjen i julen 2005. Hanna har vi knapt blitt kjent med. Hun er så ung i 1980 at når vi møter den voksne Hanna er det umulig å kjenne henne igjen. Hvorfor er hun alkoholiker? Fordi skuespillerkarrieren ikke har gått som forventet? De andre er litt enklere å kjenne igjen, selv om alle har utviklet seg en del siden leserens siste møte med dem. Naturlig nok. Likevel føles det for meg som om noe mangler. Som om jeg ikke kjenner igjen karakterene når de samhandler med hverandre. For jeg har aldri kjent dem som en familie. De små glimtene vi har fått føles plutselig ikke gode nok.

Slutten er nok et problem. Den føles urealistisk og den var for meg ganske uventet. Hun legger til en liten slutt etter slutten også, som gjør avslutningen mer åpen og kanskje hakket mer realistisk. Men jeg skjønner meg ikke helt på det. Jeg tror ikke jeg forstår hva Enright ønsker å fortelle leseren.

Til tross for mine innvendinger tror jeg mange vil like boken. Språket er det ingenting i veien med og temaet 'familierelasjoner' er tidløst. Jeg kunne bare ønske andre del var like sterk som den første. Jeg blir ikke overrasket dersom den havner på shortlist, men jeg tror ikke jeg ønsker å se den der. Det blir likevel ikke siste boken jeg leser av Enright.

29.07.2015

Bookerprisens longlist 2015

Da er longlist endelig publisert, og fasiten er som følger:

USA
Anne Tyler - A Spool of Blue Thread
Bill Clegg - Did You Ever Have a Family
Hanya Yanagihara - A Little Life
Laila Lalami - The Moor's Account
Marilynne Robinson - Lila

Storbritannia
Andrew O'Hagan - The Illuminations
Sunjeev Sahota - The Year of the Runaways
Tom McCarthy - Satin Island

Irland
Anne Enright - The Green Road

Nigeria
Chigozie Obioma - The Fishermen

New Zealand
Anna Smaill - The Chimes

Jamaica
Marlon James - A Brief History of Seven Killings

India
Anuradha Roy - Sleeping on Jupiter


I fjor var jeg usedvanlig sytete fordi det jeg anså som den beste boken jeg leste i 2014 - The People in the Trees - ikke ble nominert. I stedet ble We Are All Completely Beside Ourselves longlistet, en bok som tar for seg lignende tema som min favoritt, men som jeg mener holder et betydelig lavere nivå. I år kan jeg derimot juble, for denne gangen har ikke Hanya Yanagihara blitt glemt. Hun er nominert med boken A Little Life - som jeg for øvrig ikke har lest, men har stor tro på. Hun fortjener uansett å bli hedret da hennes debutbok var så til de grader fantastisk.

Hele fem amerikanere har fått plass på listen, men ikke en eneste kanadier. Det skuffet, skulle gjerne byttet ut ihvertfall en amerikaner mot deWitt eller Crummey, men amerikanerne virker likevel ganske interessante. Laila Lalami har jeg aldri hørt om, men hun har skrevet en pulitzernominert bok om en svart oppdager i Nord-Amerika på begynnelsen av 1500-tallet. Oppdagelsen av det amerikanske kontinentet synes jeg kanskje er mest spennende av alle historiske hendelser, så jeg gleder meg veldig til å lese boken til Lalami. Lila av Marilynne Robinson har jeg også sett frem til å lese. Tyler og Clegg sparer jeg nok til noen andre har lest dem og sagt sitt.

Sleeping on Jupiter kan bli ekstra interessant for norske Bookerentusiaster, for den har handling fra Norge (eller ihvertfall en norsk-indisk hovedkarakter).

Britene vet jeg ganske lite om, til tross for at O'Hagan og McCarthy er kjente forfattere. Personlig ser jeg mest frem til å lese Satin Island, som virker snodig og fascinerende. The Fishermen har jeg tenkt på å lese en liten stund, mens nominasjonene fra Jamaica og New Zealand er helt ukjente for meg. Jeg tror mange vil ønske å lese A Brief History of Seven Killings på grunn av tematikken.

Også må jeg nevne at jeg hadde fem av de nominerte på min egen longlist. Roy, Obioma, Enright, Yanagihara og Robinson tippet jeg ville befinne seg på Bookerlisten, og det gjorde de. Også tippet jeg åtte andre som desverre ikke kom med, men jeg skal nok finne et tidspunkt til å lese noen av dem også.

Statusen foreløpig er at jeg har lest en av de nominerte (Enright), hadde en fra før (Yanagihara), fikk skaffet to på bokhandel (Tyler og Obioma) og har kjøpt Lalami til Kindle. Regner med jeg bestiller McCarthy og Robinson fra Bookdepository og venter med resten. God Bookerlesing folkens!

24.07.2015

Labbens longlist 2015

THE MAN BOOKER PRIZE 2015




Det er mindre enn en uke til vi får vite hvilke bøker årets bookerprisjury har falt for. Kun for å ha det litt gøy har jeg, som i fjor, laget min egen longlist. Mange velkjente forfattere har skrevet bøker som potensielt kan bli nominert i år, deriblant Jonathan Franzen, Louis de Bernières, Anne Enright, Peter Carey, Kazuo Ishiguro, John Banville, Colm Toíbín, Harper Lee, Kate Atkinson, Toni Morrison, samt flere. Tre av mine favorittforfattere har gitt ut bøker i år. Likevel har jeg endt opp med en longlist som består av mange relativt ukjente navn. Jeg baserer meg på hva andre skriver om bøkene, da jeg ikke har rukket å lese mange av dem selv enda. Jeg forsøker også å få en viss geografisk spredning. Uansett hva jeg måtte tro på forhånd vet jeg aldri hvordan listen min kommer til å se ut. I år hadde jeg forventet å se mange flere store navn på listen, men jeg velger de som virker aller mest interessante ut i fra avisanmeldelser og Goodreads-kritikk, og da kom faktisk ikke mine to store favoritterforfattere - Ishiguro og de Bernières - med. Ikke at jeg blir lei meg hvis jeg finner en av dem eller begge på den reelle longlist. I fjor klarte jeg forresten å gjette to av tretten romaner som havnet på longlist. Det er ikke en fantastisk treffprosent, men begge romanene som befant seg på både min og den virkelige longlist havnet også på shortlist, og den ene vant prisen. Her kommer årets liste - kanskje vinneren er blant dem?

England
Patrick Gale - A Place Called Winter
Stephen Jarvis - Death and Mr Pickwick
Benjamin Wood - The Ecliptic 

USA
Marilynne Robinson - Lila
Hanya Yanagihara - A Little Life

Canada
Patrick deWitt - Undermajordomo Minor
Michael Crummey - Sweetland

Irland 
Anne Enright - The Green Road
Paul Murray - The Mark and the Void

India
Amitav Ghosh - Flood of fire
Anuradha Roy - Sleeping on Jupiter

Nigeria 
Chigozie Obioma - The Fishermen

Sør-Afrika
Jacques Strauss - The Curator

Yanagihara og deWitt er forfattere jeg kun har lest en bok av tidligere, men begge bøkene gjorde stort inntrykk på hver sin måte. Hvis årets utgivelser er i nærheten av nivået på de jeg har lest tidligere fortjener begge en plass på listen. Jeg har ikke lest noe av de andre forfatterne, men jeg kan garantere at jeg vil gjøre det dersom noen av dem havner på den virkelige longlist. Sweetland har jeg helst lyst til å begynne på med en gang, men jeg tror Enright er et tryggere valg i forhold til den faktiske listen som publiseres på onsdag. Så jeg begynner på den i dag. Alle lenkene er til Goodreads, der kan de som vil lese om bøkene. De ukjente navnene - Strauss, Obioma, Murray, Crummey, Wood og Gale - ser i mine øyne særdeles lovende ut. At det kommer så mange ukjente navn på den virkelige listen tviler jeg dog sterkt på. Jeg venter i spenning og håper jeg klarer å slå antallet riktige valg fra i fjor. I år går jeg dermed for tre. Hvis jeg må gjette hvilke tre vil jeg tro det blir Jarvis, Enright og Ghosh. 

15.07.2015

Euphoria

Forfatter: Lily King
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Picador
Språk: Engelsk
Sidetall: 257
ISBN: 9781447286172

Moderne sosialantropologi ble, i følge Wikipedia, utviklet i etterkant av Første Verdenskrig. På 1930-tallet var det fremdeles et relativt nytt studiefelt og ble av enkelte sett på som en "svak" vitenskap, i sterk kontrast til naturvitenskapene. I Euphoria følger vi tre sosialantropologer i nettopp denne perioden. De bor i lange perioder sammen med stammer de observerer i Ny-Guinea, men de ønsker ikke bare å lære noe om sosiale, kulturelle, religiøse og politiske forhold innad i en stamme, de søker etter store teorier som kan si noe mer generelt om stammefolk i regionen.

Britiske Andrew Bankson vokste opp med en far som så på naturvitenskap som eneste viktige og riktige retning i livet. Alle sønnene skulle studere et felt innenfor naturvitenskapen og bli forsker som han. Alle sønnene forsøkte å blidgjøre sin far, til tross for at det i stor grad gikk utover deres egne ønsker og interesser. På det tidspunktet vi møter Bankson i boken er han det eneste gjenlevende mannlige familiemedlemmet. Den ene broren døde under Første Verdenskrig. Den andre tok livet av seg på grunn av en kvinne. Faren døde av naturlige årsaker og testamenterte alt til sin kone, slik at Bankson ble avhengig av moren for å få penger til forskningen sin. Han hadde begynt på et naturvitenskapelig studium før faren døde, men skiftet til sosialantropologi til farens forargelse. Moren har desverre også arvet farens meninger om samfunnsvitenskap, og Andrew har ingen enkel jobb i å overbevise henne om at forskningen hans har verdi.

Etter flere år alene blant Kionaene, uten en tydelig forskningsstragi, uten å helt forstå poenget med studiet sitt, er Bankson klar for å si takk og farvel til livet. Men et møte med amerikanske Nell og hennes australske ektemann Fen gir han en ny grunn til å forsette både med livet og med studiet av Kionaene. Han overtaler dem til å studere et stammefolk som befinner seg noen timer unna Kionaene, og deres dialog inspirerer ham til å jobbe på en litt annen måte. Han blir mer involvert i livene til folkene han observerer, han går aktivt inn for å trekke ut informasjon fra dem. Han er ikke lenger en relativt passiv observatør. Men kan en sosialantropolog egentlig stole på at han som deltagende observatør ikke påvirker omgivelsene i så stor grad at resultatene han får representerer en annen virkelighet enn den som eksisterte før han begynte sin forskning?

"The truth you find will always be replaced by someone else's."

Dette er kanskje det mest interessante spørsmålet forfatteren går inn på i boken - det er også det Bankson blir mest interessert i etter hvert - men det blir bare hengende i luften. Annet enn erkjennelsen om at deres innblandelse til slutt får ganske grusomme konsekvenser for stammene de observerer er det lite refleksjon rundt potensielle problemer med deres evne til å påvirke dem de studerer. Forfatteren fokuserer i stor grad på et annet tema som jeg personlig synes er mindre interessant: "perhaps all science is merely self-investigation." Det virker som om forfatteren mener det, for hun går i liten grad inn på hva de egentlig forsker på og fokuserer heller på trekantdramaet som oppstår dem imellom. Jeg kunne ønske hun knyttet forskningen og vennskapet mellom de tre forskerne mer sammen, at det ble mer rom for å virkelig utforske den påstanden, heller enn å ta utgangspunkt i at den stemmer.

Bankson blir betatt av Nell fra første møte. Fen er sjalu på sin kones suksess med en bok hun har skrevet om et stammefolk de observerte for noen år siden, og ønsker ikke å dele informasjon med henne lenger, selv om de er forskningspartnere. Bankson og Nell, derimot, kan dele det meste, og virkelig inspirere hverandres arbeid. Men Fen ønsker Bankson i nærheten selv om han innser at noe kan skje mellom hans kone og hans venn. Hvorfor han ønsker det synes jeg er noe uklart. Kanskje det er vanskelig å få grep om Fen fordi historien presenteres fra Bankson og Nells synsvinkel. Bankson forteller, men noen av kapitlene inneholder utdrag fra Nell sin dagbok. Vi får dermed begge deres perspektiver, men Fen forblir i stor grad et mysterium. Han fremstilles som mindre reflektert enn de to andre, og jeg føler leseren får et skjevt bilde med tanke på at vi kommer så tett innpå de to andre karakterene.

Trekantdramaet er i og for seg interessant. Selv om Bankson deler mye både med Nell og med Fen føler han seg stadig utenfor. Han trenger dem for å gi mening til sitt eget liv, men han kan ikke bli en del av deres ekteskap. Han vil alltid være tredje hjulet, uansett hvor mye til felles han har med dem, hvor mye de deler som venner. Det er ikke sunt å ha et så nært vennskap med et ektepar, han blir enten i midten eller utenfor, det kan aldri ende godt. Å opprettholde et slikt trekantvennskap over lang tid er neppe særlig sannsynlig. Problemet er at han ikke har noen andre. Også her mangler jeg mer refleksjon over situasjonen. Skjønner han hvor problematisk vennskapet med dem er? Er frykten for å være alene virkelig verdt alle potensielle problemer denne situasjonen kan føre til?

"Nell laughed and said something I couldn't hear that made him laugh. It was the first time I had felt alone with them, and it hit me hard and low in the gut. They were here but they belonged to each other and they would go off again and leave me behind."

Jeg kan vel si at jeg likte boken til en viss grad, men jeg er likevel skuffet over den. Den har potensiale til å gi leseren noe mer enn en fengende historie. Jeg forventet å bli engasjert i etiske og vitenskapelige problemstillinger, men i stedet føler jeg at forfatteren bare gikk såvidt inn på interessant tematikk for å gjøre settingen mer troverdig. Det personlige dramaet mellom hovedkarakterene gjennomsyrer hele boken. Spennende er den, men jeg kommer neppe til å ha den i tankene lenge.

11.07.2015

Q&A

1. Barnebokfavoritt?
I voksen alder har jeg lest ganske mange barnebøker, men favoritten tror jeg må være The Wind in the Willows. En idyllisk og koselig barnebok som etterhvert forvandles til en bok om avhengighet og vold. Sær, men veldig god. Da jeg var liten var favoritten Mio min Mio, men har jeg ikke lest den som voksen i frykt av å bli skuffet. En dag kommer jeg nok til å manne meg opp og få lest den på nytt.

2. Hva leser du akkurat nå? 
Jeg holder på å lese en bok som heter Euphoria av Lily King. Romaner om sosialantropologi har alltid fascinert meg, til tross for at jeg aldri følte noe stor trang til å studere det. Denne ble nevnt i samme setning som The People in the Trees og Paringslek i en omtale på Goodreads. Det var nok til å gjøre meg nysgjerrig.

3. Dårlig bokvane? 
Begynner på mange bøker jeg legger fra meg igjen etter mindre enn ti sider. Burde gjerne vært flinkere til å holde meg til en bok når jeg først har begynt på den. Jeg vet egentlig at jeg må lese mer enn 5-10 sider for å vite om en bok er verdt å lese eller ikke.

4. Har du et lesebrett? 
Strengt tatt ja, men det er ikke så samarbeidsvillig for tiden. Ikke lett å lese på et lesebrett som ikke vil lade. Fem fine år har vi hatt sammen. Nå må jeg se om jeg kan finne en godkjent erstatning.

5. Foretrekker du å lese en bok om gangen eller flere på en gang? 
Det er fint å kunne veksle mellom to bøker. En faktabasert bok, for eksempel populærvitenskap, noe historierelatert eller noe samfunnsrelatert, samt en roman.

6. Har dine lesevaner endret seg siden du startet å blogge? 
Jeg begynte å lese betydelig mye mer etter at jeg startet å blogge, og i de periodene jeg har lest mindre har jeg også blogget mindre. Som de fleste andre bloggere har jeg fått øynene opp for flere sjangre og forfattere enn jeg kunne klart på egenhånd, og jeg bruker nok mer tid på å tenke på det jeg har lest enn jeg gjorde før.

7. Den dårligste boken du har lest så langt i år? 
Har ikke egentlig lest så mange dårlige bøker i år. Leste en som het A Classical Education som skulle lære deg alt det "kule" du ikke fikk lært på skolen, om grekerne og romerne, historie, språk, mytologi. Den var veldig tynn og overfladisk, og skrevet på en måte som skulle være morsom som jeg ikke helt likte. Det er nok den dårligste boken jeg har lest foreløpig dette året. Hvis den står seg som den dårligste boken når året er ferdig skal jeg være godt fornøyd.

8. Den beste boken du har lest så langt i år? 
Det må være Blackout av Connie Willis, den første av to bøker om tre tidsreisende historikere fra 2060 som blir fanget i London under Blitzkrigen. Det er sjelden jeg blir så oppslukt i bøker som jeg ble i den og All Clear. Til sammen over 1000 sider, men jeg klarte knapt å legge dem fra meg, så det gikk fort. Kanskje ikke de bøkene jeg har lest i år som har vært best skrevet, men jeg har ikke kost meg like mye med noen andre bøker i år som jeg gjorde med de.

9. Hvor ofte leser du bøker du ikke normalt velger? 
Ikke veldig ofte tror jeg. Det hender jeg kjøper en krimbok og tenker at jeg skal lese den snart, eller kjøper fantasy, YA eller scifi, men det er ikke ofte jeg faktisk leser dem.

10. Hvilke sjangre pleier du å lese? 
Det går mest i literary fiction, klassikere, faktabøker om historie og populærvitenskap. Samt noen biografier og essaysamlinger.

11. Kan du lese på bussen? 
Nei, jeg blir ganske kvalm. Jeg har dog en relativt kort bybanetur til jobben, og da klarer jeg å lese. Problemet er at jeg ikke klarer å legge fra meg boken når jeg går av bybanen. Har fått noen kommentarer på at jeg pleier å lese mens jeg går fra bybanestoppet til jobben. Det er visst ikke helt normalt.

12. Favorittsted å lese? 
På terrassen eller i parken på en fin sommerdag. Både sengen og sofaen duger også.

13. Låner du vekk bøker? 
Ikke til hvem som helst, men til de jeg stoler på er det veldig gøy å låne vekk bøker. Spesielt bøker jeg har lest og likt. Da får jeg noen å diskutere dem med.

14. Lager du eselører i bøkene dine? 
Ja, men ikke for å markere hvor langt jeg har kommet i boken. Sider med spesielt gode sitater markerer jeg med eselører slik at jeg finner dem igjen uten å måtte stoppe lesingen for å skrive dem ned.

15. Skriver du i margene? 
Ikke så ofte i romaner, men i fagbøker gjør jeg det som regel alltid.

16. Hvilket språk foretrekker du å lese? 
Jeg er nok mest vant til å lese på engelsk nå, men både bokmål og nynorsk funker fint. Det hadde vært en drøm å kunne lese de fleste bøker på originalspråket, men det kommer aldri til å skje desverre. Med mindre jeg slutter å lese bøker som ikke er norske eller engelskspråklige, men det ville vært trist. Tror neppe jeg hadde klart å gi avkall på russerne og franskmennene spesielt, der har jeg mange favoritter.

17. Hva får deg til å elske en bok? 
Nei, si det.. Hva skiller virkelig gode bøker og favorittbøker? De man gir terningkast fem og de som får sekseren? Jeg er ikke sikker.

18. Hva inspirerer deg til å anbefale en bok? 
Man må kjenne både boken og personen godt. Hvis man virkelig liker en bok og man ser for seg at den må være midt i blinken for en person man kjenner kan det være lett å bli litt overentusiastisk i anbefalingen. Bøker som gjør meg interessert i et spesifikt tema og får meg til å tenke over ting jeg ikke har gjort før er ofte gode å anbefale til andre, for da får man diskutert dem med noen.

19. Favorittsjanger? 
Det engelskmennene kaller literary fiction. Vi har desverre ikke et godt norsk ord for det, men for å gjøre det enkelt kan vi kalle det for (stort sett) karakterdrevne romaner som er meget godt skrevet. Introverte bøker.

20. Sjanger du sjelden leser men kunne ønske du gjorde? 
Jeg har lyst til å lese flere reiseskildringer, samt mer fantasy.

21. Favorittbiografi? 
Bertrand Russell sin selvbiografi. En artig skrue, matematiker og filosof som levde et langt liv.

22. Har du noensinne lest en selvhjelpsbok?
Ikke som jeg kan huske, men jeg regner med jeg kommer til å gjøre det på et eller annet tidspunkt.

23. Hvilket fremmedspråk vil du helst kunne lese? 
Fransk eller russisk, slik at jeg kan lese mange av favorittforfatterne mine på originalspråket.

24. Hvilken av bøkene du har lest gruet du deg mest til å begynne på? 
Jeg har helt sikkert gruet meg til å begynne på noen av bøkene jeg har lest, men jeg kommer ikke på noen nå, så da har jeg vel fortrengt det.

25. Hvilken bok har du aldri lest fordi du er for redd for å begynne på den? 
The Long Dark Tea-Time of the Soul av Douglas Adams. Rett og slett fordi det er den siste boken jeg har av ham som jeg ikke har lest, og jeg gruer meg til å være ferdig med å lese bøkene hans for første gang.

26. Favorittpoet? 
Dikt har ikke vært min favorittsjanger tidligere, men jeg begynner å få øynene opp for poeter. Jeg regner med jeg vil få meg en favorittpoet etter hvert. Foreløpig får jeg si Samuel Taylor Coleridge siden jeg er glad i The Rime of the Ancient Mariner.

27. Favorittkarakter? 
The Honourable Galahad "Gally" Threepwood.

"That was what struck Sam immediately about Galahad Threepwood, that he looked extraordinarily fit for his years. It was the impression Gally made on everyone who met him. After the life he had led he had no right to burst with health, but he did. Where most of his contemporaries had long ago thrown in the towel and retired to cure resorts to nurse their gout, he had gone blithely on, ever rising on stepping stones of dead whiskies and sodas to higher things. He had discovered the prime grand secret of eternal youth - to keep the decanted circulating, to stop smoking only when snapping the lighter for his next cigarette and never to retire to rest before three in the morning."

28. Favorittskurk? 
Norton Perina. Han er hovedkarakteren og ikke en typisk skurk. Han virker svært fornuftig, han er intelligent og interessant. Han har ingen problemer med å vise de mindre appellerende sidene av seg selv. Det er til tider vanskelig å ikke like ham. Han er sympatisk. Likefullt er han fengslet, med god grunn.

29. Nevn en bok du ikke klarte å fullføre. 
Nadine Gordimer - The Conservationist. En av de tyngste bøkene jeg har forsøkt meg på, helt håpløst. Trodde den skulle være bedre og mer forståelig enn den var. Problemet er gjerne meg og ikke forfatteren, men jeg klarte uansett ikke å fullføre den.

30. Hva distraherer deg lett når du leser? 
Ikke hva, heller hvem:
















31. Favorittfilmatisering av en roman? 
Ikke egentlig en filmatisering, men jeg synes Inspector Morse gjør seg like godt på tv som i bokform.

32. Mest skuffende filmatisering? 
Harry Potter and the Prisoner of Azkaban. Beste boken, dårligste filmen. Eller, sekseren var også ganske dårlig.

33. Det største beløpet du har brukt på bøker ved et bokhandelbesøk? 
Tja, ikke mer enn 1500 vil jeg tro, kanskje litt mindre også. Problemet er at jeg kjøper bøker veldig ofte. Så alle beløpene til sammen blir en del.

34. Hva ville fått deg til å slutte å lese en bok når du er halvveis igjennom? 
Det er veldig kjedelig å gi opp når man først har lest en halv bok, men går det for trått må man av og til krype til korset og gi opp. Man kan vente og vente på at en bok skal bli mer engasjerende og noenganger kommer man seg halvveis gjennom før man innser at det ikke kommer til å skje.

35. Liker du å ha orden i boksamlingen din? 
Joda, men det betyr ikke at jeg har det. Jeg prøver innimellom, men ordenen blir raskt til kaos.

36. Foretrekker du å beholde eller gi vekk bøker når de er ferdiglest? 
Beholde de beste, gi vekk de jeg aldri ser for meg å få lyst til å lese på nytt. Greit system, bortsett fra at jeg er flink til å velge gode bøker å lese, så jeg beholder litt for mange. Nå har jeg begynt å bruke deler av klesskapet til bokhylle.

37. Nevn en bok som gjorde deg sint. 
Never Let Me Go, når jeg skjønte hva den handlet om. Det var handlingen som gjorde meg sint, ikke forfatteren. God bok.

38. En bok du ikke forventet å like som du likte? 
Leser veldig få bøker jeg ikke forventer å like. Godt mulig det har vært noen, men jeg kommer ikke på en eneste en akkurat nå.

39. En bok du forventet å like som du mislikte? 
Ward Number Six and Other Stories av Anton Chekhov. Jeg har likt de fleste bøkene jeg har lest av russiske forfattere. Chekhov er den første som ikke var noe for meg. Jeg så ikke helt poenget med historiene hans og de var ikke spesielt engasjerende.

40. Hvilken bok gleder du deg mest til å lese? 
Det er mange jeg gleder meg til i år. Undermajordomo Minor av Patrick deWitt, The Dust That Falls From Dreams av Louis de Bernières, The Little Life av Hanya Yanagihara, The Buried Giant av Kazuo Ishiguro, The Green Road av Anne Enright. Det blir spennende å se hvilke bøker som blir nominert til Bookerprisen senere denne måneden, der finner jeg alltid noen nye favoritter.

Spørsmålene er et utvalg tatt herfra (fritt oversatt).