Nasjonalismen er sterk i Europa i denne perioden:
"Ingen husket hvem som foreslo det først. Det ble bare sagt, kanskje som en spøk, som overmot. Men det var blitt sagt, og ingen hadde protestert. De hadde hisset hverandre opp, det var for uvirkelig, det var en lek. Men så tok agenten, majoren fra Den svarte hånd, kontakt med dem. Det kom som en glidende åpenbaring, en vidunderlig mulighet til å utrette noe stort som for all evighet ville bli gravert inn i folkets minne ... Tronfølgeren var selve innbegrepet av den østerrikske undertrykkelsen. De tre bestemte seg for å befri fedrelandet for den skam han påførte dem."
Boken omhandler morgentimene fra kronprins Franz Ferdinand og hans kone, Sophie, våkner om morgenen, til de blir skutt av serbiske nasjonalister samme dagen. Man får historien fra ulike synsvinkler - både de dreptes og terroristenes. Forfatteren beskriver tankene og følelsene til partene i akkurat disse timene, og man får derfor et svært levende bilde av hendelsen. Denne kan både leses av de historieinteresserte og av de som er glad i sterke personlige skildringer. Ikke Dø, Sophie er en vakker bok, og jeg håper flere får øynene opp for denne historien.
Mannen som lykkes med attentatet havnet for øvrig i en celle i Tsjekkia, hvor han døde av Tuberkulose. Denne cellen befant seg i fengselet ved byen Terezin, som senere ble omgjort til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i 2. Verdenskrig. Her tilbrakte han altså sine siste dager:
Dette var ein god smakebit. Eg fekk lyst på meir.
SvarSlettKan absolutt anbefale deg å lese den. Jeg tenkte det var en fin måte å lære litt mer om 1. Verdenskrig på, men boken var så mye mer enn bare fakta om en krig. Hans evne til å trenge gjennom tankene til aktørene - hans personskildringer - gjør boken til det den er. Man trenger ikke å være historie- eller politikkinteressert for å lese den. En av mine favoritter =)
SvarSlett