17.03.2011

A Game of Thrones

Forfatter: George R.R. Martin
Utgivelsesår: 1996
Forlag: Bantam
Språk: Engelsk
Sidetall: 864

'I did warn you not to trust me.'

Kort oppsummert (på amazon.com) handler denne boken om følgende:

"In a world where the approaching winter will last four decades, kings and queens, knights and renegades struggle for control of a throne. Some fight with sword and mace, others with magic and poison. Beyond the Wall to the north, meanwhile, the Others are preparing their army of the dead to march south as the warmth of summer drains from the land."

En ganske standard formel for fantasy, er det ikke? Familier som kriger mot hverandre, sverdkamp, magi, forræderi, overnaturlige vesener og et unaturlig klima. Jeg kan ikke mye om fantasysjangeren, men for meg virker det som om plottet er akkurat slik man vil forvente av en stor, episk fantasy-serie. Jeg begynte å lese den med et nysgjerrig sinn og en sunn skepsis. I starten var den forvirrende. Etter de første kapitlene begynte den å bli engasjerende. Da jeg fikk oversikt over hvem som samarbeidet med hvem og hvem som var nøytrale og hvem som bodde hvor osv... jo da var det gjort. Jeg var hektet. Men det var da alle mine forventninger om hva som skulle skje videre, om hvem som var lojal mot hvem og om hvem som var "gode" og "onde" ble knust sønder og sammen, da skjønte jeg hvor god denne serien virkelig er.

Så hvorfor skal man velge å lese akkurat denne serien? To grunner. Den første årsaken: Historien er omtrent så lite forutsigbar som den kan bli. Det man forventer at skal skje skjer ikke, det man håper at skal skje skjer ikke, det er til og med vanskelig å bestemme seg for hva man håper skal skje, for det finnes så mange muligheter. Ikke en eneste av de mulighetene er utelukkende gode. Selv om serien er lettlest er det likevel tungt å lese den. Mange av hendelsene i boken er hjerteskjærende - og desto mer realistisk. Det er krig og det er kaos og man vinner små seire og taper store slag. Det er vanskelig å vite hvem man kan stole på, og det er vanskelig å vite hvem som vil bidra med all sin styrke og hvem som vil gjemme seg og lukke øynene for virkeligheten.

Årsak nummer to: Karakterene! Enkelte forfattere klarer ikke å lage et stort nok skille mellom karakterene. De blir for like, og ofte endimensjonale. "A Game of Thrones" presenteres fra intet mindre enn 8 synsvinkler, og alle har sin egen særegenhet, sine egne motivasjoner og mange lag. Ingen er bare gode eller bare onde. Ingen er utelukkende naive eller utelukkende kyniske. Det gjør det vanskelig å velge en helt. Jeg fikk fire favorittkarakterer mens jeg leste denne boken. Tre av dem kommer fra Stark-familien i nord, og det er nok den familien man får mest sympati med. Men den siste favoritten min kommer fra Lannister-familien, som er Stark-familiens fiender. Altså heier jeg på karakterer fra begge sider av kampen om tronen. Dessuten er det enkelte av de "slemme" karakterene, om man kan kalle dem for det, som det er vanskelig å ikke beundre (f.eks. Littlefinger). Skjønner dere nå hvorfor dette ikke er en enkel og grei, rett frem, "de gode mot de onde"-historie? Nei, det er nok mer komplisert enn det. Karakterenes mange lag gir historien driv, gjør den mer realistisk og gjør leseren fullstendig investert i både historien og utfallet - uansett hvordan det måtte gå.

‘Is there word of the king?’ Ned demanded. ‘Just how long does Robert intend to hunt?’ ‘Given his preferences I believe he’d stay in the forest until both you and the Queen die of old age’ Lord Petyr replied with a faint smile. ‘Lacking that I imagine he’ll return as soon as he’s killed something.’




Mine favoritter

Eddard "Ned" Stark: Det er umulig å ikke like denne mannen. Han er det nærmeste man kommer en virkelig god mann i serien. Han er en god far, han er en tøff, men rettferdig hersker og han evner å sette andres behov fremfor sine egne. Han ønsker ikke makt over hele riket, men blir uvillig plassert i en slik maktsituasjon. Han største synd var å få en sønn med en annen kvinne enn sin kone (noe som generelt er en akseptert praksis - jeg har inntrykk av at Ned er den eneste som har skyldfølelse for utroskap). Konen Catelyn er en meget sterk og intelligent kvinne, som regel god, men jeg klarer likevel ikke å like henne. Måten hun behandler ektemannens uekte sønn, Jon Snow, er grusom. Det går an å forstå den reaksjonen, men jeg mister respekt for henne likevel.

Bran Stark: Han er åtte år, elsker å klatre i trær og vet alt om sitt hjemsted i nord. Han er full av liv, dog ganske naiv og langt i fra den naturlige lederen han må bli den dagen faren og storebroren ikke lenger kan ta vare på ham. Men han er åtte. Det burde være en god nok unnskyldning. Han utvikler seg veldig i løpet av boken, og selv om han forblir fysisk svak ser man en styrke i ham som går langt utover årene hans. Bran var min favoritt fra start til slutt, til tross for alle endringene han opplevde underveis (og det kommer nok mange flere i de neste bøkene).

Arya Stark: Arya er den typiske guttejenten. Hun vil lære seg å bruke et sverd, hun vil kjempe og leke ute i sølen med sine venner. Hun bryr seg ikke om fine klær eller etikette. Hun viser en bemerkelsesverdig overlevelsesevne og hun er sta og lojal. Men hun er ung, og langt fra fryktløs. Og viser sin alder gjentatte ganger. At ikke Ned blir gal av alle kranglene til Arya og hennes med overfladiske søster, Sansa, forstår ikke jeg. En karakter med både styrker og svakheter, som det til tross for svakhetene er vanskelig å ikke beundre.

Tyrion Lannister: Han er en dverg, deler få egenskaper med sterke og modige krigere, men er til gjengjeld meget smart. Han kompenserer ved å lese bøker og ved å ha et lager av "smarte" kommentarer. Han er frekk i kjeften, noe som både gir ham problemer og får ham ut av problemer. Han er ikke maktsyk, som sine søsken Cersei og Jaime Lannister, men han støtter dem og er glad i dem til tross for deres ugjerninger. Han er kanskje den mest interessante karakteren i hele serien.

Dette er bare noen få av karakterene vi møter. Andre sterke karakter, på godt og vondt, er Daeneris Targaryen, Petyr "Littlefinger" Baelish, Jon Snow, Tywinn Lannister, Robb Stark og Samwell Tarly. Noen av karakterene er til gjengjeld særs ubehagelige, da spesielt Viserys Targaryen. Noen er svake: Robert Barantheon (kongen) og Lisa Arryn. Jeg garanterer deg at hvis du liker fantasy vil det glede deg å bli kjent med alle karakterene i denne fantastiske serien. Jeg må virkelig holde meg i skinnet for ikke å begynne å lese neste bok med en gang. Et av de aspektene jeg gleder meg mest til ved resten av serien er nye synsvinkler. På den måten blir man bedre kjent med gamle karakterer og introdusert for nye karakterer, samtidig som man kanskje vil endre syn på karakterer som tidligere kun har blitt beskrevet av andre.

‘And this is Bronn, a sellsword of no particular allegiance. He has already changed sides twice in the short time I’ve known him, you and he ought to get on famously, father.’


Til slutt må jeg nevne at boken er godt skrevet, den har både dystre og fine øyeblikk og humor er langt fra fraværende. Mest av alt er boken spennende. Krigen mellom Stark-familien og Lannister-familien er kun en del av historien. Man har Targaryen familien som satt på tronen før Robert Barantheon, man har den resterende Barantheon-familien, man har hva nå enn som lever nord for muren og man har karakterer som Littlefinger, som kun jobber for seg selv. Jeg aner ikke hvordan dette vil gå til slutt, eller i neste bok for den saks skyld, og jeg elsker at jeg ikke vet. Dette er nervepirrende spenning man ikke klarer å legge fra seg.

14 kommentarer:

  1. Ja, ikke sant?

    Jeg blir glad av å lese anmeldelsen din, av en så egoistisk grunn som at det er deilig å få bekreftet at andre er enige i ens egen vurdering. På mange måter setter jeg denne serien over Lord of the Rings, nettopp på grunn av den uforutsigbarheten du skriver om. Samtidig bør de egentlig ikke rangeres, de har begge gitt meg store leseopplevelser på hver sin måte, og å si at den ene er bedre enn den andre er uvesentlig.

    Nå er det lenge siden jeg har lest disse bøkene (leste alle om igjen i 2005 da den hittil siste kom ut, og kommer nok til å gjøre det samme nå), men jeg tenker faktisk stadig vekk på dem. Og særlig da på Tyrion Lannister som etterhvert har blitt min store favoritt blandt karakterene.

    Gled deg til fortsettelsen! Jeg veit jeg venter veldig på 12. juli ;)

    SvarSlett
  2. Jeg er egentlig ikke så glad i fantasy, men denne hørtes veldig spennende ut. Bra omtale! Det ser ut til at en norsk oversettelse er på vei, og det får bli mitt håp med tanke på den monstrøse lengden på bøkene:-)

    SvarSlett
  3. Jeg må innrømme at jeg sammenlignet den med "The Lord of the Rings" jeg også, hovedsakelig fordi det er den eneste andre store fantasy-serien jeg har lest (jeg er fersk som fantasy-leser). Men jeg liker dem på vidt forskjellige måter, og derfor er det vanskelig å si hvilken som er best. Jeg må likevel si at jeg nesten ble sjokkert da jeg innså at jeg syns denne var på nivå med Tokien. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd.

    Det er godt å høre at jeg ikke er den eneste som liker Tyrion. Det føltes rart å ha han som favoritt i tillegg til flere i Stark-familien, for jeg så tross alt på resten av Lannister-familien (spesielt tvillingene, men faren var ikke stort bedre) som fiender og slemme. Jeg heiet på Robb i krigen. Men jeg heiet også på Tyrion.

    Jeg er veldig spent på hva jeg kommer til å tenke om Cersei og Jaime etter at jeg får lese kapitler fra deres synsvinkel.

    Jeg gleder meg! Og er veldig lei meg for at leselisten min er så lang. Jeg må lese videre snart. Det blir nok etter Buddenbrooks er anmeldt 3. april.

    SvarSlett
  4. Line: Jeg har lest Ringenes Herre, og ingenting annet. Fantasy har vært en helt ukjent sjanger for meg. Men etter å ha lest denne er jeg ganske giret på å lese mer fantasy. Jeg har to andre serier på vent, i tillegg til fortsettelsen på denne. Nå har jeg lært meg at god fantasy kan være meget gøy. Anbefaler deg å prøve. Så skal jeg prøve påskekrim ("Menneskefluene" og "Myren").

    SvarSlett
  5. Det problemet som opptar mest av min tankeapasitet for tiden er hvorvidt jeg skal re-lese ASoIF eller ikke, før den 12. juli. Det til tross for at jeg er inne i en hektisk eksamensperiode, og vurderer å ta en tatovering. Det er ingenting opp i mot spørsmålet om jeg skal re-lese min yndlings fantasyserie nok en gang, eller prioritere nye leseopplevelser. Lissom.

    Denne omtalen fikk meg til å bikke veldig mot å lese serien om igjen. Du minnet meg på alt det jeg elsket ved den, spesielt ved å skrive om yndlingskarakterene dine. Jeg savner dem så fælt! I tillegg minnet du meg på mangfoldet av karakterer og tråder - jeg tror kanskje det er umulig for meg å hoppe rett inn igjen i serien, uten å miste oversikten.

    SvarSlett
  6. Det vil nok gi lesningen av den femte boken en ekstra dimensjon hvis du har de fire første friskt i minne. Samtidig vil det stjele mye tid som du kunne brukt på å oppdage nye bøker, så jeg skjønner godt dilemmaet.

    Jeg stresser med å finne en åpning for å kunne lese bok nummer to. Angrer nesten på at jeg begynte på "Menneskehavn", for den er så lang. "Buddenbrooks" skal leses til lesesirkelen, og med "Menneskehavn" i tillegg blir det ikke tid til mer George Martin før jeg er ferdig med minst en av dem.

    Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg ville lest dem om igjen. Men jeg hadde fått veldig dårlig samvittighet for alle de uleste bøkene som måtte vente enda lenger på å bli lest.

    SvarSlett
  7. Ja, nå gleder jeg meg i allefall ikke mindre til å begynne på denne her, da. ;) Fin omtale!

    SvarSlett
  8. Jamen da må jo jeg også lese denne. Mannen min er fullstendig hekta, men så tenkte jeg å la være - det er så mange og tjukke bøker. Men så kommer lovordene fra overalt! Og da blir jeg så fristet.....

    SvarSlett
  9. Boken kommer på norsk til høsten. Og Tv-serien i april.

    SvarSlett
  10. Julie: Jeg er spent på å lese din omtale når du kommer så langt =)

    Knirk: Det er bare å begynne å lese. Jeg gjetter at mannen din blir glad for å få en å diskutere bøkene med, og jeg tror neppe du vil angre!

    Anonym: Det er godt å høre at serien blir oversatt. Den fortjener et stort norsk publikum. Når det gjelder tv-serien så har jeg visst det en stund. Hovedgrunnen til at jeg begynte på boken for noen uker siden var at jeg ville bli ferdig med den første (og kanskje flere) før tv-serien starter. Jeg gleder meg masse til å se Sean Bean som Ned!

    SvarSlett
  11. Det er et eller annet merkelig med meg og denne serien. Jeg likte den IKKE da jeg leste de tre første bøkene for noen år siden, selv om den har alle de tingene jeg liker ved en fantasy-serie, og ikke så mye av det jeg ikke liker, og jeg gleder meg som en unge til TV-serien kommer. Det var nok kanskje mest på grunn av tidspunktet jeg leste den på og at jeg mest leste den bare for å ha lest den, ikke for lese-opplevelsens skyld.

    Jeg kjenner i hvert fall at jeg blir ganske ivrig etter å lese serien om igjen etter å ha lest anmeldelsen din, og krysser fingrene for at det hjelper å lese den etter at stresset med studiene er over... ;)

    SvarSlett
  12. SV: Høyres ut som om du skulle hatt ferie ei veke:-P Eg er ca. halvveis i Buddenbrooks, men leser og andre bøker samtidig, men ikkje så tjukke:-) Ha ei fin helg, Ann Helen!

    Flott omtale, og denne boka ligger på reserveringliste på biblioteket:-)

    SvarSlett
  13. SV: For å bli ferdig har eg satt som eit minimum at når eg plukker opp boka for å lese, skal eg lese ein del (og i mi bok er dei på ca 50-70 sider). Det gjekk greit sist helg, men nå må eg ta meg samen igjen:-P Eg høyrer "Rebecca" på lydbok og har akkurat begynt på 4. Percy Jackson-bok:-)

    SvarSlett
  14. Kjøpte denne i dag, og skal ha den med på flyet til USA til uken! Gleder meg veldig til å lese den, ikke minst etter denne grundige og fine anmeldelsen ( som gjorde at jeg kjøpte boken i utgangspunktet).

    SvarSlett