Nå er det kun femten minutter igjen til det starter. Med "det" mener jeg National Novel Writing Month, som er en måned med skriving. I løpet av denne måneden skal jeg - og alle andre som melder seg på - skrive en roman på 50 000 ord. Det handler om kvantitet, ikke kvalitet. Poenget er å få folk i gang. Redigering kan man ta i desember, da kan man finne ut om man faktisk har produsert noe som kan bli bra. I november er målet 1667 ord per dag. Jeg gruer meg og gleder meg.
Det er første gangen jeg har meldt meg på NaNoWriMo, og jeg gjør det hovedsakelig av to grunner:
1. Jeg vil finne ut om jeg kan skrive skjønnlitteratur, eller om jeg bør holde meg til å skrive fagartikler.
2. Det virker gøy.
Gode grunner begge deler mener nå jeg. Noen mener kanskje det er galskap å ta på seg et slikt prosjekt i det som er den travleste måneden i året. I tillegg til jobb har jeg obligatoriske seminarer, to store oppgaver som skal inn i slutten av måneden og i slutten av denne uken skal jeg snakke med veileder for første gang om masteroppgaven. Også har jeg jo bokbloggen - og den involverer en del lesning og skriving. Travelt blir det, men det blir også en utrolig spennende måned.
På onsdag skal en rekke deltagere som oppholder seg i Bergen møtes på studentsenteret for å diskutere skriveprosessen og gjerne hjelpe hverandre i gang og motivere hverandre. Jeg vet ikke hvor mange vi blir enda, men det kan virke som vi blir en liten gjeng - fem/seks eller flere. De fleste av oss som skal møtes har nok en viss ide om hva vi vil skrive om på forhånd. Jeg har de store linjene ganske klart for meg, men detaljene må jeg komme på etter hvert som jeg skriver. Meg og Christine har en liten ord-konkurranse for å øke motivasjonen, og på høyre side av bloggen min kan dere til enhver tid se hvor mange ord jeg har skrevet, og om jeg leder konkurransen eller ikke.
Romanen min er basert på Mark Knopflers sang Rüdiger, og handler om en 38-år gammel autografjeger. Han bor alene og har ingen familie i nærheten. Ensomhet blir derfor et stort tema i boken. Denne ensomheten fører til et overfladisk behov for å "bli kjent med" andre mennesker, som han får utløp i gjennom å følge kjendiser (alt fra politikere til skuespillere) via blader, internett og tv, for så å gjøre alt i hans makt for å skaffe deres autografer. Men da han selv opplever å få en slags kjendisstatus, og dermed opplever denne typen overfladisk oppmerksomhet, endres hans syn på sitt eget liv. Og kanskje gir det ham også inspirasjon til å søke endringer.
Jeg har enda ikke skrevet et ord, for det er ikke lov før 1. november. Og den datoen nådde vi akkurat nå. Dermed er det skrivetid. Det blir kun en time i kveld med tanke på hvor sent det er. Før morgendagen er over skal jeg ha minimum 1700 ord.
31.10.2010
En smakebit på søndag - nr. 25
Stating the obvious
'What were you doing under our window, boy?'
'Listening to the news,' said Harry in a resigned voice.
His aunt and uncle exchanged looks of outrage.
'Listening to the news! Again?'
'Well, it changes every day, you see,' said Harry.
Fra Harry Potter and the Order of the Phoenix.
'What were you doing under our window, boy?'
'Listening to the news,' said Harry in a resigned voice.
His aunt and uncle exchanged looks of outrage.
'Listening to the news! Again?'
'Well, it changes every day, you see,' said Harry.
Fra Harry Potter and the Order of the Phoenix.
30.10.2010
Lørdagslisten - nr. 5
Seks tøffe, ikke-eksisterende dyr
1. Ingen er tøffere enn pingvinen Misha fra Death and the Penguin. Stakkars Misha sliter med depresjon, i all sannsynlighet grunnet at han bor i en leilighet med Victor, og ikke i kalde sør der han hører hjemme. Forholdet mellom Victor og Misha er likevel nydelig beskrevet, og jeg fikk veldig lyst på en egen huspingvin etter å ha lest denne boken.
2. Katten Muffin, ellers kjent som Bast, en egyptisk kattegudinne. Det er ikke alle kjæledyr som i tillegg til å kose og spise kattemat kan kjempe mot eldgamle egyptiske demoner og som hopper i vannet for å redde deg fra krokodilleguden Sobek (alle vet vel hva katter syns om bading?!)
3. Elgen Bongo. Jeg har ikke ord. Loe har derimot mange: "Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget."
4. Viskovitz. Han var ikke ett dyr, men mange. Og de fleste var tøffe. Et par var ekle. Minneverdig.
5. Crookshanks. Stakkars katt, han prøvde tross alt bare å hjelpe. Et litt misforstått dyr, spesielt i Prisoner of Azkaban.
6. Napoleon, the scariest pig in literature. Husk, Napoleon har alltid rett!
1. Ingen er tøffere enn pingvinen Misha fra Death and the Penguin. Stakkars Misha sliter med depresjon, i all sannsynlighet grunnet at han bor i en leilighet med Victor, og ikke i kalde sør der han hører hjemme. Forholdet mellom Victor og Misha er likevel nydelig beskrevet, og jeg fikk veldig lyst på en egen huspingvin etter å ha lest denne boken.
2. Katten Muffin, ellers kjent som Bast, en egyptisk kattegudinne. Det er ikke alle kjæledyr som i tillegg til å kose og spise kattemat kan kjempe mot eldgamle egyptiske demoner og som hopper i vannet for å redde deg fra krokodilleguden Sobek (alle vet vel hva katter syns om bading?!)
3. Elgen Bongo. Jeg har ikke ord. Loe har derimot mange: "Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget."
4. Viskovitz. Han var ikke ett dyr, men mange. Og de fleste var tøffe. Et par var ekle. Minneverdig.
5. Crookshanks. Stakkars katt, han prøvde tross alt bare å hjelpe. Et litt misforstått dyr, spesielt i Prisoner of Azkaban.
6. Napoleon, the scariest pig in literature. Husk, Napoleon har alltid rett!
28.10.2010
Teodor Sterk
Forfatter: Jan Chr. NæssUtgivelsesår: 2010
Målform: Bokmål
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202333621
Sidetall: 188
På bursdagen til Teodor blir faren skvist av en bil. Han blir mobbet på skolen og blir tvunget til å bo med mobberne og deres rasistiske far. Han sover i bur med slanger, han blir omgjort til husslave og hans døde far kommer tilbake som et monster og dreper den snille moren til mobberne. Men hva kan man ikke tåle med en positiv innstilling:
"En tredje og langt verre ting var at kjelleren var full av slanger. Sprinklene i buret satt for tett sammen til at Teodor kunne åle seg ut, men ikke så tett at ikke slangene kunne åle seg inn. Og det gjorde de. De ålte seg inn og ut av buret og kveilet seg anklene til Teodor og stakk de glatte, slimete tungene sine inn i ørene hans. Teodor var ingen slangeekspert, og dessuten var det for mørkt til å se slangene ordentlig, men han visste at det finnes to typer slanger. Giftslanger og kvelerslanger.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, tenkte han. Det er ikke hver dag man får testet sine slangekunnskaper, og nå kommer jeg sikkert til å gjøre det bedre på neste biologiprøve."
Joda, Teodor ser på den lyse siden uansett hva som skjer. Den slemme Sivert Jensen (ja, du leste riktig) fra Skrittpartiet kan ikke ødelegge Teodors optimisme. Det ligger nok en moral i akkurat dette poenget. Alle karakterene, utenom Teodor, er helt følelsesløse, noe som passer fint for å skape en skremmende setting i en splatterkomedie, men som ikke passer helt i en barnebok med moral.
Og selv om forfatteren ikke spesifikt går ut og sier at boken har en moral, så er det tydelig at moralen er: Ikke hør på FrP, ikke følg deres (innvandrings)politikk, den er "ekstrem" og "motbydelig" (forfatterens egne ord). En slik karikatur av Siv Jensen og hennes parti i en bok for voksne ville vært en meningytring blant likestilte. Men jeg stusser ved fremstillingen av et menneske og et partis politikk som helt ekstremt og fullstendig ondskapsfullt i en barnebok. Barn vil ikke nødvendigvis forstå i hvilken grad forfatteren bruker overdrivelse som et virkemiddel. Forfatteren selv mener målgruppen vil forstå det politiske aspektet i boken:
"Ja, jeg leste nettopp utdrag fra boka for en niendeklasse, og de tok det med en gang. Siv Jensen har jo en slags ikonstatus. Alle vet i grove trekk hva hun står for, selv barn, mener han." (fra en artikkel i Dagbladet, 28.10.10).
Med fare for å bli for politisk i en bokanmeldelse mener jeg Næss burde lese partiprogrammet til FrP. Man trenger slettes ikke å være enig med alt, men å kalle deres "utlendingspolitikk" (hans ord igjen) for motbydelig er ganske ekstremt, spesielt hvis man ser det i forhold til hva partiet faktisk står for (http://www.frp.no/no/Vi_mener/). Intelligent politisk satire kan være genialt, uansett hvilke partier som blir offer for satiren, men dette blir nesten for dumt..
Boken i seg selv, med monstre, slanger og grusomme dødsfall, er grei nok, men den er noe forutsigbar og mer trist enn morsom. De som befinner seg i målgruppen vil nok like boken bedre enn meg.
Denne boken er anmeldt i forbindelse med Cappelen Damms Bokbloggturné. I går blogget Lena og i morgen er det Caroline sin tur.
27.10.2010
Orkanger
Forfatter: Johan B. MjønesUtgivelsesår: 2010
Målform: Bokmål
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203197987
Sideantall: 160
Dette er historien om Terje og Børge, mobbeoffer og mobber. Vi møter dem først som barn, hvor begge skildrer hverdagen på hver sin måte: Terje er livredd for friminuttene på skolen, mens Børge føler seg urettferdig behandlet for ting som skjer i friminuttene. Vi møter dem igjen i voksen alder. Terje er psykolog og skal vurdere om Børge er stabil nok til å ta vare på sin datter etter brudd med moren til datteren. Terje får dermed mulighet til å hevne sin ulykkelige barndom. Til slutt treffer vi dem som pensjonister med mange usagte følelser fremdeles iboende. Klarer de, etter et langt livsløp, å forstå hverandres handlinger, og kanskje viktigere, å tilgi dem?
Mjønes har valgt et interessant perspektiv, hvor vi blir kjent med begge sider av en sak. Børge har uten tvil temperamentsproblemer, men som barn klarer han ikke å innse egne feil og skylder heller på klassekamerater, lærere, foreldre og på mobbeofferet selv, Terje. Til og med når han prøver å være venner med Terje går det galt - for han er jo så irriterende. Terje prøver å gjøre seg usynlig, men lykkes ikke. Han holder følelser inne i frykt av å gjøre foreldrene ulykkelig, noe som gjør ham svært ensom. Begge partenes følelser blir godt beskrevet, og gjør videre hendelser i boken forståelige, selv om jeg hadde lyst å skrike til Terje: IKKE GJØR DET!
Når de møtes igjen 30 år senere ser nemlig Terje ingenting annet enn den manipulative, ondskapsfulle mobberen han måtte takle som liten. Han kan ikke skjønne at Børge kan ha positiv innflytelse på datterens liv, og velger å "redde" både henne og moren fra Børge. Stakkars Børge kjenner ikke igjen Terje, og skjønner ingenting når han ikke får utvidet rett til samvær med sin datter, men heller betydelig innskrenket samvær. Mobbeofferet får sin hevn, uten at han egentlig ser på det som hevn. I Terjes øyne er det han gjør helt forsvarlig.
Jeg syns det er spennende at vi får innblikk i tre forskjellige faser i livene til de to mennene. Vi følger dem fra start til slutt, og uten å røpe for mye om hva som skjer når de møter hverandre igjen som gamle, kan jeg si at det går ikke helt som planlagt. Det blir ingen happy ending - noe jeg syns gjør slutten realistisk. Problemet med denne romanen er at den er veldig tynn, og man får ikke god tid til å bli kjent med og opparbeide sympati med noen av karakterene. Historien blir dermed like tynn som romanen. Likevel syns jeg Mjønes gir oss gode innblikk i livene deres, jeg kunne bare ønske at det hadde vært flere innblikk som gikk mer i dybden.
25.10.2010
It's Monday! What Are You Reading?
Elida tar en oppsummering hver mandag på bloggen sin av hva hun har lest og hvilke bøker hun har anmeldt. Jeg hermer, og begynner med det samme denne uken.Bøker jeg leste forrige uke:
- Alyson Noël: Evermore
- Terry Brooks: Magic Kingdom for Sale - Sold!
- Johan B. Mjønes: Orkanger
- Rick Riordan: The Red Pyramid
Bøker jeg anmeldte forrige uke:
- Alyson Noël: Evermore (Terningkast 2)
- Terry Brooks: Magic Kingdom for Sale - Sold! (Terningkast 6)
Anmeldelser av Orkanger (anmeldt for Aschehoug) og The Red Pyramid kommer til uken, og de har fått terningkast 4 og 5 av meg.
Bøker jeg leser nå:
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Gaetan Soucy: Den Lille Piken som Elsket Fyrstikker
Jeg leser også Sjakkmaskinens Hemmelighet, men den har tatt litt tid og må nok fornyes på biblioteket om noen dager. Egypteren Sinhue koser jeg meg med ett kapittel her og der. Den er fantastisk, og må nytes sakte. Castle Rackrent og One Day in the Life of Ivan Denisovich er begge med i min leseutfordring for 2010/2011.
Bøker jeg planlegger å lese denne uken:
- Ian McEwan: The Innocent
- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk
- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
Teodor Sterk anmelder jeg i forbindelse med Cappelen Damms Bokbloggturné på torsdag. I tillegg til disse planlegger jeg å lese ferdig de jeg holder på med. Det spørs om jeg rekker gjennom alle.
Hva planlegger dere å lese denne uken?
24.10.2010
En smakebit på søndag - nr. 24
Kort oppsummert kaos
Fra Rick Riordans nye serie om egyptisk mytologi: The Kane Chronicles. Den første boken heter The Red Pyramid, og jeg likte den enda bedre enn Percy Jackson serien. Hvorfor får dere vite når jeg får somlet meg til å skrive en anmeldelse.
"Hullo. Sadie here. My brother's a rubbish storyteller. Sorry about that. But now you've got me, so all is well. Let's see. The explosion. Rosetta Stone in a billion pieces. Fiery evil bloke. Dad boxed in a coffin. Creepy Frenchman and Arab girl with the knife. Us passing out. Right."
Fra Rick Riordans nye serie om egyptisk mytologi: The Kane Chronicles. Den første boken heter The Red Pyramid, og jeg likte den enda bedre enn Percy Jackson serien. Hvorfor får dere vite når jeg får somlet meg til å skrive en anmeldelse.
Bokbursdag
I dag har min bursdag blitt feiret (en måned forsinket), og i den anledning har min supersnille mamma kjøpt fine gaver til meg. Av bøker fikk jeg:
- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Ian McEwan: The Innocent
- Thomas Mann: Death in Venice
- Ian McEwan: The Child in Time
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
Jeg har ønsket meg hver enkelt av disse bøkene lenge, men jeg har ikke fått tak i dem her hjemme. Mamma, derimot, fant dem i Dublin. Anmeldelser kommer så snart jeg får lest dem. I tillegg til bøkene fikk jeg ikke mindre enn åtte bokmerker. Det var som å åpne en godteripose full av forskjellig smågodt. I morgen skal jeg løpe bort på jobben å kjøpe meg en fin eske jeg kan oppbevare alle bokmerkene mine i (og jeg skal prøve å lete frem alle jeg hadde fra før). I kveld skal jeg lese ferdig The Red Pyramid, slik at jeg blir klar for å starte på en av mine flunkende nye bøker i morgen.
De keltiske bokmerkene og "datter"-bokmerket er mine favoritter. De var utrolig fine. I morgen begynner jeg å lese enten en av McEwan-bøkene eller One Day in the Life of Ivan Denisovich, og siden det er ganske dystre bøker det er snakk om kommer jeg til å bruke Little Miss Sunshine bokmerket mitt, som du kan se på det øverste bildet, til den boken jeg velger. Må ha litt balanse i hverdagen.
For en genial gave til en bokelsker =)
- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Ian McEwan: The Innocent
- Thomas Mann: Death in Venice
- Ian McEwan: The Child in Time
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
Jeg har ønsket meg hver enkelt av disse bøkene lenge, men jeg har ikke fått tak i dem her hjemme. Mamma, derimot, fant dem i Dublin. Anmeldelser kommer så snart jeg får lest dem. I tillegg til bøkene fikk jeg ikke mindre enn åtte bokmerker. Det var som å åpne en godteripose full av forskjellig smågodt. I morgen skal jeg løpe bort på jobben å kjøpe meg en fin eske jeg kan oppbevare alle bokmerkene mine i (og jeg skal prøve å lete frem alle jeg hadde fra før). I kveld skal jeg lese ferdig The Red Pyramid, slik at jeg blir klar for å starte på en av mine flunkende nye bøker i morgen.
De keltiske bokmerkene og "datter"-bokmerket er mine favoritter. De var utrolig fine. I morgen begynner jeg å lese enten en av McEwan-bøkene eller One Day in the Life of Ivan Denisovich, og siden det er ganske dystre bøker det er snakk om kommer jeg til å bruke Little Miss Sunshine bokmerket mitt, som du kan se på det øverste bildet, til den boken jeg velger. Må ha litt balanse i hverdagen.
For en genial gave til en bokelsker =)
23.10.2010
Lørdagslisten - nr. 4
MIMRELISTEN - mine bokfavoritter fra min tid som medlem i TL-Klubben.
1. Ann Evans: Klippehuset.
Hele tiden så de svarte innhule øynene ned på dem. Redselsfulle... spøkelsesaktige...
Da Amber ble bedt om å ta seg av urokråka Dean i ferien var hun klar over at det ville bli en urolig sommer. Men hun ventet ikke at hun skulle bli utsatt for alvorlig fare... Samme hvor hun går, lurer det farer og mysterier. Det uvennlige paret som har noe å skjule... Huset som snart vil styrte i avgrunnen... Og det verste av alt: Et gjenferd på hesteryggen...
2. Gisela Tobien Sherman: Dødsfare.
Cassie våknet av at hun frøs. Hun krøllet seg sammen under dyna og kjente en svak duft av roser. Rubmle stirret over skulderen hennes. Han knurret, og pelsen strittet.
Ryktene begynte å svirre. Cassie skulle vært sett ute til alle døgnets tider. Så kommer det ekle telefoner fra gutter som sier at hun har gitt dem nummeret sitt. Foreldrene beskylder henne for å ha gjort ting hun vet hun ikke har gjort. Hvem, eller hva, har ansvaret for Cassies problemer? Hvis hun ikke snart finner ut hva som foregår, kan sekstenårsdagen hennes bli den siste...
3. Sharon Siamon: Det Hemmelige Rommet.
Overnattingsgjengen har vært venner hele livet. De elsker å fortelle spøkelseshistorier, og de elsker å bli skremt!
Vel installert i kjelleren hjemme hos Jo, stapper Overnattingsgjengen i seg godteri mens de venter på at Jo skal fortelle en merkelig historie. Vil den være nifs nok for utadvendte Alex, reddharen Louise og matvraket Charlie?
Pakken fra TL-Klubben var månedens høydepunkt da jeg var i begynnelsen av tenårene, og jeg slukte alle bøkene jeg fikk. De tre jeg har presentert er de eneste jeg har tatt vare på, og de var alle store favoritter. Av seriene var det uten tvil Overnattingsgjerngen og Barnevaktklubben jeg likte best. Jeg angrer virkelig på at jeg ikke tok vare på resten av bøkene (ikke at jeg hadde hatt plass til dem).
1. Ann Evans: Klippehuset.
Hele tiden så de svarte innhule øynene ned på dem. Redselsfulle... spøkelsesaktige...
Da Amber ble bedt om å ta seg av urokråka Dean i ferien var hun klar over at det ville bli en urolig sommer. Men hun ventet ikke at hun skulle bli utsatt for alvorlig fare... Samme hvor hun går, lurer det farer og mysterier. Det uvennlige paret som har noe å skjule... Huset som snart vil styrte i avgrunnen... Og det verste av alt: Et gjenferd på hesteryggen...
2. Gisela Tobien Sherman: Dødsfare.
Cassie våknet av at hun frøs. Hun krøllet seg sammen under dyna og kjente en svak duft av roser. Rubmle stirret over skulderen hennes. Han knurret, og pelsen strittet.
Ryktene begynte å svirre. Cassie skulle vært sett ute til alle døgnets tider. Så kommer det ekle telefoner fra gutter som sier at hun har gitt dem nummeret sitt. Foreldrene beskylder henne for å ha gjort ting hun vet hun ikke har gjort. Hvem, eller hva, har ansvaret for Cassies problemer? Hvis hun ikke snart finner ut hva som foregår, kan sekstenårsdagen hennes bli den siste...
3. Sharon Siamon: Det Hemmelige Rommet.
Overnattingsgjengen har vært venner hele livet. De elsker å fortelle spøkelseshistorier, og de elsker å bli skremt!
Vel installert i kjelleren hjemme hos Jo, stapper Overnattingsgjengen i seg godteri mens de venter på at Jo skal fortelle en merkelig historie. Vil den være nifs nok for utadvendte Alex, reddharen Louise og matvraket Charlie?
Pakken fra TL-Klubben var månedens høydepunkt da jeg var i begynnelsen av tenårene, og jeg slukte alle bøkene jeg fikk. De tre jeg har presentert er de eneste jeg har tatt vare på, og de var alle store favoritter. Av seriene var det uten tvil Overnattingsgjerngen og Barnevaktklubben jeg likte best. Jeg angrer virkelig på at jeg ikke tok vare på resten av bøkene (ikke at jeg hadde hatt plass til dem).
Magic Kingdom for Sale - Sold!
Dette er mitt første virkelige forsøk på å lese fantasy. Basert på denne opplevelsen blir det minst fem forsøk til. Terry Brooks har nemlig skrevet seks bøker i denne serien. Og for en serie. Mulig mine fantasykunnskaper er begrenset, noe som kan bety at denne serien er mindre original og noe mindre genial enn jeg tror den er, men likevel, hvem blir ikke fenget av dette: The catalogue was from Rosen's Ltd. It was the department store's annual Christmas Wishbook...
Landover was a genuine magic kingdom complete with fairy folk and wizardry, just as the advertisement had promised. But - after he purchased it for a million dollars - Ben Holiday discovered that there were just one or two details the ad had failed to mention...
Such as the fact that the kingdom is falling into ruin. The barons refuse to recognise a king and taxes haven't been collected for years. The dragon, Strabo, is laying waste to the countryside, while the evil witch, Nightshade, is plotting to destroy the world. And if that weren't enough for a prospective king to deal with, Ben soon learns that the Iron Mark, terrible lord of the demons, has challenged all pretenders to the throne of Landover to a duel to the death - a duel no mere mortal can hope to win.
All in all, not the happy ending he was promised, but there's one human trait that even magic can't overcome. Ben Holiday is stubborn.
Denne var like spennende som jeg håpet på, i tillegg til å være sjarmerende, morsom og litt av et eventyr. Forfatteren har ikke gjort det enkelt for Ben, og gang på gang blir jeg overrasket over hvordan hans møter med befolkningen går. Brooks har skapt en haug med forskjellige karakterer, som alle har interessante personligheter. Få av karakterene er endimensjonale - som man kanskje kunne forventet i en slik serie. Det er ikke nødvendigvis det gode mot det onde, men heller en historie om verdien av samarbeid, tillit og hardt arbeid. Likevel får Ben fiender fra forskjellige hold, og det er ikke alltid jeg syns avgjørelsene hans er like kloke. Han er feilbarlig som alle andre, men som baksideteksten kommenterte, han er sta, og det er ikke alltid en dum egenskap å ha.
Tema for denne boken er et ønske om tilhørighet - om det å finne venner, kjærlighet og rett og slett et hjem. Bens kone døde for flere år siden og alt han satt igjen med på jorden var jobben. Det var ikke nok. Men å gi slipp på alt man kjenner for en uperfekt eventyrverden er ikke enkelt.
Den seriøse undertonen, blandet med humoristiske betraktninger og spennende eventyr om konger, drager, uperfekte trollmenn, et hundemenneske og farlige fiender gjorde denne boken til et funn for meg. Neste gang jeg er i byn blir det en tur innom Norli på T7 for å raske med meg resten av serien.
19.10.2010
Oppsummering 2010
Jeg tar en liten oppsummering av bokåret 2010 så langt som vi har kommet.
Årets høydepunkt: Jeg tror det må være Forsoningen av Fred Uhlman. Denne lille flisen av en bok er fremdeles i tankene mine. Den var fantastisk godt skrevet og er en av de få bøkene i år jeg har fått fysiske reaksjoner på. Hvorfor denne mannen ikke skrev flere bøker er et mysterium. Det blir ikke lenge til jeg leser den om igjen.
Årets overraskelse: Magic Kingdom for Sale - Sold! Jeg er ikke spesielt bevandret i fantasy-sjangeren, men hvis dette er et eksempel på hva fantasy har å tilby må jeg definitivt endre på det. Denne var intet mindre enn genial.
Årets skuffelse: Den Lille Fremmede av Sarah Waters. Denne hadde jeg troen på, men selv om det kanskje ikke var som å se maling flasse så var det for kjedelig for å skulle være en spenningsbok.
Årets beste latter: Både Tordengudens Sønn av Arto Paasilinna og Sameland av Magne Hovden hadde sine øyeblikk, men den beste lattervekkeren var A Spot of Bother av Mark Haddon. George var en fantastisk karakter. Også har jeg glemt Douglas Adams.. han er nok bedre enn de fleste.
Årets nydeligste skildringer: Egentlig alt av Irène Némirovsky. Denne forfatteren kan skildre det meste - fra idyllisk natur til skitne strøk i storbyer, fra terrorisme og fanatisme til vennskap og kjærlighet. Ikke minst kan hun skildre menneskets forfall.
Boken det var umulig å legge fra seg: The Secret History av Donna Tartt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har lest bedre krim. Den var dønn umulig å legge vekk, og jeg hadde uten tvil lest den på en dag om jeg hadde hatt tid. Jeg trives generelt både med skole og jobb, men enkelte bøker får meg til å hate alt og alle som drar meg vekk og ikke lar meg lese ferdig. Dette er kanskje den boken som har fenget meg mest i voksen alder (noe som ikke nødvendigvis betyr at det er den beste boken jeg har lest).
Beste nordmann: Tom Egeland med Fedrenes Løgner.
Den særeste av dem alle: Hva med en tur fra Egypt til Atlantis og så tilbake til Egypt - flere tusen år tilbake i tid. For så å seile hjem. Til Norge. I nåtid, ikke istid. Dverghesten av Gert Nygårdshaug stikker av med denne æren.
Årets feel-good bok: I Am the Messenger av Markus Zusak. Svart humor, banning og voldsepisoder satt til side, denne varmet hjertet.
Dette får være nok for denne gang. En skikkelig oppsummering kommer på nyåret. Nå er det tid for å fullføre med stil (m.a.o. avslutte året med mange gode bøker).
Årets høydepunkt: Jeg tror det må være Forsoningen av Fred Uhlman. Denne lille flisen av en bok er fremdeles i tankene mine. Den var fantastisk godt skrevet og er en av de få bøkene i år jeg har fått fysiske reaksjoner på. Hvorfor denne mannen ikke skrev flere bøker er et mysterium. Det blir ikke lenge til jeg leser den om igjen.
Årets overraskelse: Magic Kingdom for Sale - Sold! Jeg er ikke spesielt bevandret i fantasy-sjangeren, men hvis dette er et eksempel på hva fantasy har å tilby må jeg definitivt endre på det. Denne var intet mindre enn genial.
Årets skuffelse: Den Lille Fremmede av Sarah Waters. Denne hadde jeg troen på, men selv om det kanskje ikke var som å se maling flasse så var det for kjedelig for å skulle være en spenningsbok.
Årets beste latter: Både Tordengudens Sønn av Arto Paasilinna og Sameland av Magne Hovden hadde sine øyeblikk, men den beste lattervekkeren var A Spot of Bother av Mark Haddon. George var en fantastisk karakter. Også har jeg glemt Douglas Adams.. han er nok bedre enn de fleste.
Årets nydeligste skildringer: Egentlig alt av Irène Némirovsky. Denne forfatteren kan skildre det meste - fra idyllisk natur til skitne strøk i storbyer, fra terrorisme og fanatisme til vennskap og kjærlighet. Ikke minst kan hun skildre menneskets forfall.
Boken det var umulig å legge fra seg: The Secret History av Donna Tartt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har lest bedre krim. Den var dønn umulig å legge vekk, og jeg hadde uten tvil lest den på en dag om jeg hadde hatt tid. Jeg trives generelt både med skole og jobb, men enkelte bøker får meg til å hate alt og alle som drar meg vekk og ikke lar meg lese ferdig. Dette er kanskje den boken som har fenget meg mest i voksen alder (noe som ikke nødvendigvis betyr at det er den beste boken jeg har lest).
Beste nordmann: Tom Egeland med Fedrenes Løgner.
Den særeste av dem alle: Hva med en tur fra Egypt til Atlantis og så tilbake til Egypt - flere tusen år tilbake i tid. For så å seile hjem. Til Norge. I nåtid, ikke istid. Dverghesten av Gert Nygårdshaug stikker av med denne æren.
Årets feel-good bok: I Am the Messenger av Markus Zusak. Svart humor, banning og voldsepisoder satt til side, denne varmet hjertet.
Dette får være nok for denne gang. En skikkelig oppsummering kommer på nyåret. Nå er det tid for å fullføre med stil (m.a.o. avslutte året med mange gode bøker).
18.10.2010
Evermore
Sixteen-year-old Ever Bloom is the sole survivor of a car accident that killed her family. Exiled to sunny California, Ever is haunted by her little sister and by the ability to see people's auras, hear their thoughts and know their entire life story by touching them. She wants to hide from the world, but when a stunningly handsome new guy arrives at school, she can't seem to keep away. Falling in love with Damen is dangerous - he's not what he seems. But if Damen is her destiny, how can Ever walk away?I utgangspunktet tenkte jeg at det ville bli kjekt å lese lettere litteratur innimellom alle romanene jeg leser, og det var derfor jeg bestemte meg for å lese denne ungdomsboken. Det at den er lettlest og ungdommelig trenger vel ikke å bety at det blir en dårlig leseropplevelse eller at boken generelt er dårlig skrevet? Jo, i dette tilfellet gjør det faktisk det. Jeg føler meg som en litteratursnobb for å tenke slik, men dette er noe av det dårligste jeg har lest på lenge.
Kine på bokelskere.no skriver:
"Mulig det er jeg som har lest for mye av denne sjangeren i det siste, for dette ble bare kjedelig. Her var det lett blanding av tidligere sette tv serier og bok serier. Litt Ghost Whisperer, litt Twilight high school romantikk, litt Sookie Stackhouse overnaturlige evner så har man EverMore -the imortals. Blir ikke å lese fortsettelsen ihvertfall, jeg finnes ikke nyskjerrig på hva som skjer videre."
Jeg er helt enig. Det at den minnet såpass mye om andre bøker og tv-serier gjorde den forutsigbar og kjedelig. Det kunne jeg oversett hvis karakterene hadde vært interessante og historien godt skildret, men det var den ikke. Absolutt alle følelser karaktene opplever blir presset i leseren med teskje. I stedet for at forfatteren skildrer hvordan hovedpersonen Ever har blitt mentalt skadet av å miste sine foreldre i en bilulykke sier Ever selv at hun er skadet - og hun sier det om og om igjen i tilfelle vi ikke har fått det med oss. Forfatteren skildrer ikke problemene Ever har med å sette pris på alt tanten gjør for henne - hun får Ever til å kommunisere til oss at hun ikke orker å behandle tanten som hun burde, selv om hun selvfølgelig skjønner at hun burde. Forfatteren har gitt Ever en rekke feil, og hun er selv klar over dem alle, uten å være i stand til å gjøre noe med dem. Det blir ikke troverdig i det hele tatt.
Ever sin sorg og hennes forhold til sin døde søster Riley kunne vært en nydelig, hjerteskjærende del av boken, men dette blir heller ikke fremstilt på en troverdig måte. Ever virker ikke trist eller innesluttet, hun bare påpeker at hun er det. Dette er virkelig det store problemet med boken: Forfatteren evner ikke å skildre Evers følelser på noen måte, hun bare får Ever til å presentere sine følelser for leseren. På den måten får jeg inntrykk av at hun er kald, uinteressant og selvsentrert. Ikke akkurat den perfekte oppskrift på en heltinne. Det er greit nok at dette er en ungdomsbok, men jeg vet om mange forfattere som har skrevet ungdomsbøker som er betydelig bedre enn denne.
Jeg kommer ikke til å følge Ever videre.
17.10.2010
En smakebit på søndag - nr. 23
Denne søndagens smakebit kommer fra en bok jeg oppdaget da jeg ryddet ut av hyllen med innbundede romaner på jobben. Smakebiten er baksideteksten fra boken, som er skrevet av Vladimir Sorokin - også kjent for å ha skrevet Køen:
Jeg gleder meg villt til å begynne å lese denne (og til å finne ut hva i alle dager gullfiskrus er). Jeg elsker Russland - både det virkelige landet og oppdiktede versjoner. Dette blir bra! Boken heter forresten En Opritsjniks dag.
"Moskva, 2007: En eneveldig monark er kommet til makten. Russland har bygget en høy mur mot Vest-Europa; bare gassledninger slipper gjennom. I stedet har landet alliert seg med Kina. Både ytre og indre fiender bekjempes skånselsløst av 'opritsjnikene', herskerens egen sikkerhetstjeneste.
Opritsjniken Komjaga kjører rundt i en tomatrød mercedes med et avhogd hundehode montert til støtfangeren. Vi følger ham gjennom et hektisk døgn i statens tjeneste - gjennom henrettelser og ildspåsettelser, rituelle voldtekter og spåkonebesøk, badstueorgier og gullfiskrus."
Jeg gleder meg villt til å begynne å lese denne (og til å finne ut hva i alle dager gullfiskrus er). Jeg elsker Russland - både det virkelige landet og oppdiktede versjoner. Dette blir bra! Boken heter forresten En Opritsjniks dag.
Ø
Knut Nærum er ute med ny bok, nemlig oppfølgeren til Å. Den heter selvfølgelig Ø. Jeg venter i spenning på Æ. Å var en bok om bøker, og Ø er intet mindre. Det er ti år siden debuten Å, noe som tyder på at Nærum ikke kommer til å rekke å komme seg gjennom hele alfabetet før han dør. Jeg må ærlig innrømme at selv om denne boken har sine øyeblikk, foretrekker jeg Knut Nærum på tv. Et av bokens høydepunkt når man etter to sider, og det er Vilkår og Betingelser for bruk av denne boken, hvor man blant annet kan lese at "Du må akseptere og overholde disse vilkårene i den versjon som er fremlagt for Deg; endringer, tillegg og slettinger aksepteres ikke, og Forlaget kan nekte tilgang til Tanum-kjeden ved manglende overholdelse av enhver del av Avtalen. Vi kommer til å holde et øye med Deg. Det er lett nå om dagen."
Nærum presenterer en Sherlock Holmes fortelling (fritt etter Conan Doyle) - Julenissen har en vesentlig rolle. Vi får lese baksidetekst til Camilla Läckbergs bøker, hvor en journalist fra Aftenposten er sitert: "Dette er bedre enn litteratur". Hvem vil ikke lese eventyr som gjenfortalt av Karl Ove Knausgård? Eller hva med et Utkantskrekkfilmmanus? (som faktisk skremte meg..)
Harry Hole dukker opp, fritt etter Jo Nesbø og J.K. Rowling møter Dag Solstad i MASH-UP. Til slutt kan man løse sudoku. Her er det litt for en hver altså, og noe av det funker så til de grader for meg, mens andre deler av boken ikke en gang får meg til å smile litt forsiktig. Jeg kan anbefale den høykulturelle rap'en, en vits og hans vitenskapelige liste. Liker du Knut Nærum på tv er det ikke umulig at du vil like hans nyeste publikasjon. Personlig syns jeg Nytt på Nytt er bedre, men denne var absolutt verdt å lese.
Jeg avslutter med Unni Lindells Julekveldsvise:
"Nå har jeg vasket gulvet. Nå ser man ikke blod.
Det var min mann som sa at jeg ikke er helt god.
Jeg setter meg og skriver min dagbok i kursiv
om hvorledes det føles å ta en annens liv.
Jeg ser ut over hagen og tar et glass chablis.
Jeg skjøt min mann i hodet, og ble omsider fri.
La julestjernen skinne. Jeg satte ingen spor.
Han ligger nedi planen der Jordmor-Matja bor."
16.10.2010
Lørdagslisten - nr. 3
15 favorittsitater - ingen særlig seriøse. Bonuspoeng for å gjette hvilke bøker de kommer fra =) Den som har flest rette blir en dagsvinner i mitt quizopplegg, og er et steg nærmere å vinne en valgfri pocketbok.
1. "Og den som anlegger en flytende bro over Europas største elv, vil vel også kunne lykkes med å gjemme en dverg inne i et møbel?"
2. "If my life could be contained in a word it would be this one: accidents. Not only do I share in a notorious family history of calamity and accident, not only was I involved in a life-altering accident at age seven, not only would I be involved in a few more accidents in my time, I actually was an accident; as you might have imagined, my birth was not a planned one."
3. "Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget."
4. "Han var vår Sauron, vår Arawn, vår Darkseid, vår Evige Diktator, en så besynderlig, så pervers og så fryktelig person at ikke en gang en science fiction-forfatter kunne ha funnet ham opp."
5. "You're a gentleman," they used to say to him. "You shouldn't have gone murdering people with a hatchet; that's no occupation for a gentleman."
6. "The gunman is useless. I know it. He knows it. The whole bank knows it. Even my best mate, Marvin, knows it, and he's more useless than the gunman. The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it."
7. "There was a point to this story, but it has temporarily escaped the chronicler's mind."
8. "I don't know, apathetic bloody planet, I've no sympathy at all."
9. "In my desert vocabulary I tried to find some words of condolence and apology, but all I managed to do was massacre her parents and rape her sister. I really wasn't made for social life."
10. "Two years after my mother died, my father fell in love with a glamorous blonde Ukrainian divorcée. He was eighty-four and she was thirty-six. She exploded into our lives like a fluffy pink grenade, churning up the murky water, bringing to the surface a sludge of sloughed-off memories, giving the family ghosts a kick up the backside."
11. ”At dommedag kunne være avlyst var gode nyheter, men dette gikk slett ikke inn hos en mindre forsamling som omtrent samtidig hadde møte i et hus kalt Lysets Tempel lenger oppe i gaten, der holdt nemlig endetidsmenigheten Lysets Ord til; disse hadde med mindre hell spådd verdens undergang og Jesu komme hele fjorten ganger de siste tyve årene, men mistet slett ikke håpet, en gang ville det klaffe”
12. "Juliet's version of cleanliness was next to godliness, which was to say that it was erratic, past all understanding and was seldom seen."
13. "All the children at my school are stupid. Except I'm not meant to call them stupid, even though that is what they are."
14. "De første menneskene kom til Norge omtrent 12 000 år før Kristus. Denne påstanden blir tatt for god fisk av de fleste historikere. Likevel må det dreie seg om en misforståelse. Kristus kom aldri til Norge."
15. "All the doors in this spaceship have a cheerful and sunny disposition. It is their pleasure to open for you, and their satisfaction to close again with the knowledge of a job well done."
1. "Og den som anlegger en flytende bro over Europas største elv, vil vel også kunne lykkes med å gjemme en dverg inne i et møbel?"
2. "If my life could be contained in a word it would be this one: accidents. Not only do I share in a notorious family history of calamity and accident, not only was I involved in a life-altering accident at age seven, not only would I be involved in a few more accidents in my time, I actually was an accident; as you might have imagined, my birth was not a planned one."
3. "Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget."
4. "Han var vår Sauron, vår Arawn, vår Darkseid, vår Evige Diktator, en så besynderlig, så pervers og så fryktelig person at ikke en gang en science fiction-forfatter kunne ha funnet ham opp."
5. "You're a gentleman," they used to say to him. "You shouldn't have gone murdering people with a hatchet; that's no occupation for a gentleman."
6. "The gunman is useless. I know it. He knows it. The whole bank knows it. Even my best mate, Marvin, knows it, and he's more useless than the gunman. The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it."
7. "There was a point to this story, but it has temporarily escaped the chronicler's mind."
8. "I don't know, apathetic bloody planet, I've no sympathy at all."
9. "In my desert vocabulary I tried to find some words of condolence and apology, but all I managed to do was massacre her parents and rape her sister. I really wasn't made for social life."
10. "Two years after my mother died, my father fell in love with a glamorous blonde Ukrainian divorcée. He was eighty-four and she was thirty-six. She exploded into our lives like a fluffy pink grenade, churning up the murky water, bringing to the surface a sludge of sloughed-off memories, giving the family ghosts a kick up the backside."
11. ”At dommedag kunne være avlyst var gode nyheter, men dette gikk slett ikke inn hos en mindre forsamling som omtrent samtidig hadde møte i et hus kalt Lysets Tempel lenger oppe i gaten, der holdt nemlig endetidsmenigheten Lysets Ord til; disse hadde med mindre hell spådd verdens undergang og Jesu komme hele fjorten ganger de siste tyve årene, men mistet slett ikke håpet, en gang ville det klaffe”
12. "Juliet's version of cleanliness was next to godliness, which was to say that it was erratic, past all understanding and was seldom seen."
13. "All the children at my school are stupid. Except I'm not meant to call them stupid, even though that is what they are."
14. "De første menneskene kom til Norge omtrent 12 000 år før Kristus. Denne påstanden blir tatt for god fisk av de fleste historikere. Likevel må det dreie seg om en misforståelse. Kristus kom aldri til Norge."
15. "All the doors in this spaceship have a cheerful and sunny disposition. It is their pleasure to open for you, and their satisfaction to close again with the knowledge of a job well done."
Dødens Codex
Fredric Drum er nok en gang på tur til utlandet og befinner seg denne gangen i Italia. Han reiser til en liten by for å møte kjæresten (som vi ble kjent med i Honningkrukken) som bor på et behandlingssenter. Men før han kommer frem blir han tvunget av bussen og dyttet ned på en klippe mot sjøen. Og det er bare begynnelsen på en rekke forunderlige og farlige hendelser i Italia. Denne boken minner mye om Honningkrukken. Fredric Drum er på et lite sted hvor han drikker masse vin, spiser god mat og møter merkelige folk og sniker på skumle bygninger. Det blir for likt for min del, selv om plottet er annerledes. Alle detaljene rundt plottet er likt som i Honningkrukken. Jeg syns Jegerdukken skilte seg ut positivt - den var annerledes, spennende og hadde interessante karakterer. Den var uforutsigbar. Dødens Codex var i større grad forutsigbar, og litt slitsom å komme seg gjennom. Det gøyeste med boken var dette (SPOILER.. beklager folkens): den store stygge ulven var en forsker fra min fine skole - Universitetet i Bergen. Og han ble spiddet..
Mer har jeg i grunn ikke å si om denne boken, men selv om denne ble for tam liker jeg serien godt nok til å fortsette. Neste gang er Drummegutten i Egypt. Den boken bør være god, for jeg elsker Egypt!
10.10.2010
En smakebit på søndag - nr. 22
Den perfekte religion?!
Fra Sjakkmaskinens Hemmelighet av Robert Röhr.
Paven lever flott i Latinum, han lever av sin avlatssumDrikker vin av slepne glass, la meg overta hans plass.Men nei, han er en stakkars hund, ingen mø får kysse hansmunn, Ensom i sengen han sover, så den plassen hopper jeg over!Sultanen lever i sus og dus, hans bolig er et kjempehusMed jomfruer så underskjønne, la meg få hans herredømme.Men nei, han er en stakkars mann, må leve i pakt med sinKoran. Vin for ham er forbuden drikke, så sultantronen frister ikke!Ikke et øyeblikk det synes som, noen lykke til dem kom,men la meg i deres spor trave: som halvveis sultan,halvveis pave, jeg ville kysse jomfruer fra vettet - en troende sultan gjør jo dette, og skåle i vin med brødre så kjære - en riktig god pave vil jeg være!
Fra Sjakkmaskinens Hemmelighet av Robert Röhr.
Fall of Giants
Fall of Giants, eller Kjempenes Fall på norsk, er den første boken i en planlagt trilogi om det 20. århundret. I den første boken følger vi enkeltindivider og familier fra USA, England, Wales, Tyskland og Russland i 1900-tallets første kvartal. Boken starter i Wales i 1911, hvor sønnen til en fagforeningsmann nettopp har fullført sin skolegang (som 13-åring) og skal begynne på sin første dag som arbeider i minen. Follett introduserer oss dermed først for arbeiderklasseperspektivet, som gir innblikk i en farlig hverdag med dårlige levekår. Deretter møter vi Earl Fitzherbert som har et sommerhus i Wales, og via ham får vi kunnskap om den politiske situasjonen i Europa i forkant av den store krigen. Noen SPOILERE blir det, skal prøve å unngå å avsløre alt.
Karakterene vi følger er:
William (Billy) Williams: Sønn av en fagforeningsmann fra Wales. Ender opp som soldat og kjemper i Frankrike. Har arvet mange av farens sterke meninger og havner ofte i trøbbel på grunn av det.
Ethel Willams: Søster av Billy. Arbeider ved sommerhuset til Earl Fitzherbert og blir hans elskerinne. Flytter til London etter å ha blitt gravid, og blir en forkjemper for kvinners rettigheter og journalist for en arbeideravis.
Earl Fitzherbert: En konservativ aristokrat som mener en europeisk krig vil være positivt for Storbritannia grunnet at det samler folket og svekker anti-royalister og kvinneforkjempere som ønsker å endre samfunnet. Blir selv offiser i krigen og kjemper i Frankrike. Gift med en russisk prinsesse.
Lady Maud Fitzherbert: Søsteren til Earl Fitzherbert, og ironisk nok en sterk forkjemper for kvinners rettigheter. Ønsker stemmerett for kvinner slik at kvinner endelig skal få rett til utdanning, noe hun aldri fikk. Forelsker seg i en tysker før krigen og gifter seg i all hemmelighet. Er hundre prosent i mot krigen.
Walter von Ulrich: Sønn av en tysk diplomat. Gifter seg med Lady Maud, men er adskilt fra henne gjennom store deler av krigen siden det ikke er postforbindelser mellom Tyskland og Storbritannia. Kjemper på tysk side i krigen og ønsker et sterkt Tyskland til tross for at han har en britisk kone.
Gus Dewar: En amerikaner som jobber for president Wilson. Er i utgangspunktet mot krigen, men når den først er i gang ønsker han at USA skal delta for så å kunne forhindre fremtidige kriger gjennom Wilsons League of Nations.
Grigori Peshkov: Russisk arbeiderklasse. Så moren bli drept av tsarens menn, og har hatet aristokratiet siden den gang. Han sparer opp til å dra til USA, men blir tvunget til å gi billetten til broren. Deltar i revolusjonen og blir et høystående medlem av Bolsjevikpartiet.
Lev Peshkov: Brorer til Grigori. Havner alltid i trøbbel og må rømme fra politiet i Russland med brorens båtbillett. Havner først i Wales, og deretter i Buffalo i USA hvor han gjør datteren til en russisk foretningsmann gravid. Han gifter seg med henne, men er utro, noe som fører til at faren hennes sender ham i militæret.
Ken Follett skriver kanskje ikke som en gud, men det spiller ingen rolle. Han kan dette med research og presenterer et enormt antall detaljer og informasjon, og han gjør det spennende. Dette er en bok det er umulig å legge fra seg og en bok man skal prise seg lykkelig over at er på nesten 1000 sider. For det første presenterer han en historisk epoke som de fleste vet lite om. Leserne av denne boken lærer utrolig mye om forholdene i Europa og USA i perioden før, under og etter den store krigen. Men det er ikke oppramsing av fakta han driver med. Han skaper interessante karakterer som alle blir involvert i krigen på en eller annen måte - noen mer direkte enn andre. Historiene deres er utrolig fascinerende, og noe av det som gjør boken så bra er at vi lærer om perioden fra alle mulige vinkler. Vi leser om arbeiderklassen, om overklassen, om mennesker som er direkte involvert i avgjørelser rundt krigsspørsmål og om mennesker som prøver å endre maktstrukturer fra grasrotnivå. Han bytter mellom tyske, britiske, russiske og amerikanske perspektiv, og gjør ingen om til den onde part og den snille part (kanskje med unntak av de mest konservative aristokratene, de autoritære bolsjevikene og prester generelt som ikke akkurat blir sett på som gode mennesker).
Follett skildrer også en rekke kjærlighetshistorier - noen vellykkede, andre mislykkede og enkelte er rett og slett pinlige. Dette gjøres nok både for å vise virkningene av krigen på enkeltmenneskers skjebner (hva er verre enn å frykte for din elskedes liv?) og fordi trilogien skal fortsettes ved å fortelle historien til karaterenes barn. Dette er en av faktorene som gjør denne boken så hjerteskjærende å lese. Alle karakterene ønsker å skape en bedre fremtid for deres egne barn, men vi som leser vet jo hva som kommer:
'Would you like to have children?' 'Yes!' 'So would I.' Gus stared meditatively out of the window. 'I just hope Wilson is wrong about them.' 'About our children?' She heard the note of solemnity in his tone, and she asked in a frightened voice: 'What do you mean?' 'He says they will have to fight another world war.' 'God forbid,' Rosa said fervently. Outside night was falling.
Wilson hadde, som vi alle vet, rett. Det er synd det amerikanske folket ikke delte hans frykt for fremtiden og hans engasjement for europeisk politikk.
Fall of Giants viser likevel at noe godt kom ut av krigen. Samfunnet ble radikalt endret, og selv om det ikke var spesielt positivt for Russland (dog, de hadde det ikke spesielt godt til å begynne med heller), så fikk Tyskland sitt første demokratiske styre (som desverre første til Adolf Hitler, men det er en annen historie) og Storbritannia fikk stemmerett for kvinner og sine første kvinnelige representanter. Fall of Giants referer nok ikke til landene, men heller til overklassen i de forskjellige landene. Aristokratiet representerer kjempene som startet en unødvendig krig og som falt på grunn av den avgjørelsen.
Denne boken har fengslet meg i nesten to uker nå, og jeg er oppriktig lei meg for at det er over. Nå kan jeg glede meg til den andre boken i trilogien kommer ut til neste år, og grue meg til disse karakterene som jeg har blitt glad i må komme seg gjennom enda en krig:
Afterwards, Walter read the newspaper she had brought home. 'The revolution in Munich is over,' he said. 'For good?' Walter shrugged. 'They've caught the leader. It's Adolf Hitler.' 'The head of the party Robert joined?' 'Yes. He's been charged with high treason. He's in jail.' 'Good,' said Maud with relief. Thank God that's over.'
09.10.2010
Lørdagslisten - nr. 2
5 sære plot, kort oppsummert
1. Tordengudens Sønn: Ukko Overgud sender sin sønn Rutja til jorden, nærmere bestemt Finland, for å redde det finske folk fra falske religioner. Han slår seg sammen med en antikvitetshandler, en regnskapsfører og en reklamemann og dette firkløveret redder Finland fra Kristendommen ved hjelp av tordengudens lyn, pluss en heftig reklamekampanje.
2. Klokkemakeren: Klokkemakeren oppdager at kirken i den lille landsbyen har blitt slukt av et stort hull. Tiden slutter å være sammarbeidsvillig og bestemmer seg for å bevege seg som den vil, noe som resulterer i ulik tid for alle innbyggerne i landsbyen. Stakkars klokkemaker får aldri se konen sin, for hun sover og jobber når det er dag for ham. Landsbyen blir isolert av en stor skummel makt.
3. Animal Farm: En gjeng griser bestemmer seg for at alle dyr er likeverdige og at de ikke trenger å finne seg i dårlig behandling fra mennesker. Dermed blir det revolusjon, med grisene i spissen, og etter hvert får dyrene styre i fellesskap - alle dyrene er like mye verdt. Men er kanskje noen dyr mer verdt enn andre selv om alle dyr har like stor verdi? Grisene tar til slutt rollen til menneskene, med økt brutalitet.
4. Tang: Bergen er ikke som det en gang var. Hernar er et velfungerende lite øysamfunn. Når Asbjørn blir forelsket og tar med seg Lena fra Hernar til Bergen får hun bysyke. Som resultat må Asbjørn og en kompis finne tang fra Nordnes slik at hun kan rulle seg i det, for å kurere sin bysyke. Ingenting kurerer bysyke som tang (og sex i tang).
5. The Metamorphosis: En mann blir forvandlet til et gigantisk insekt og nekter å forlate rommet sitt. Han er bekymret for hvordan han skal ta vare på familien i sin nye tilværelse som et kjempeinsekt. Han syns likevel det er gøy å kravle rundt på rommet - spesielt på veggene og taket. Faren kaster et eple på ham noe som fører til infeksjon, og familien slutter snart å ta hensyn til ham. Han dør.
1. Tordengudens Sønn: Ukko Overgud sender sin sønn Rutja til jorden, nærmere bestemt Finland, for å redde det finske folk fra falske religioner. Han slår seg sammen med en antikvitetshandler, en regnskapsfører og en reklamemann og dette firkløveret redder Finland fra Kristendommen ved hjelp av tordengudens lyn, pluss en heftig reklamekampanje.
2. Klokkemakeren: Klokkemakeren oppdager at kirken i den lille landsbyen har blitt slukt av et stort hull. Tiden slutter å være sammarbeidsvillig og bestemmer seg for å bevege seg som den vil, noe som resulterer i ulik tid for alle innbyggerne i landsbyen. Stakkars klokkemaker får aldri se konen sin, for hun sover og jobber når det er dag for ham. Landsbyen blir isolert av en stor skummel makt.
3. Animal Farm: En gjeng griser bestemmer seg for at alle dyr er likeverdige og at de ikke trenger å finne seg i dårlig behandling fra mennesker. Dermed blir det revolusjon, med grisene i spissen, og etter hvert får dyrene styre i fellesskap - alle dyrene er like mye verdt. Men er kanskje noen dyr mer verdt enn andre selv om alle dyr har like stor verdi? Grisene tar til slutt rollen til menneskene, med økt brutalitet.
4. Tang: Bergen er ikke som det en gang var. Hernar er et velfungerende lite øysamfunn. Når Asbjørn blir forelsket og tar med seg Lena fra Hernar til Bergen får hun bysyke. Som resultat må Asbjørn og en kompis finne tang fra Nordnes slik at hun kan rulle seg i det, for å kurere sin bysyke. Ingenting kurerer bysyke som tang (og sex i tang).
5. The Metamorphosis: En mann blir forvandlet til et gigantisk insekt og nekter å forlate rommet sitt. Han er bekymret for hvordan han skal ta vare på familien i sin nye tilværelse som et kjempeinsekt. Han syns likevel det er gøy å kravle rundt på rommet - spesielt på veggene og taket. Faren kaster et eple på ham noe som fører til infeksjon, og familien slutter snart å ta hensyn til ham. Han dør.
08.10.2010
Lesemåneden Oktober
Det er sjelden jeg vet med ganske stor sikkerhet hva jeg kommer til å lese i løpet av en måned, men denne måneden har jeg det ganske klart for meg. Listen ser slik ut:
- Ken Follett: Fall of Giants
- Gert Nygårdshaug: Dødens Codex
- Robert Röhr: Sjakkmaskinens Hemmelighet
- Knut Nærum: Ø
- Mario Vargas Llosa: Bukkefesten
- Alessandro Baricco: Silke
- Maria Edgeworth: Castle Rackrent
- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk
- Eiving Riise Hauge: Victor Tumakovs Siste Vinter
Om jeg kommer meg gjennom alle disse bøkene vet jeg enda ikke, men en del av dem skal jeg nok klare. Fall of Giants er helt fantastisk og umulig å legge fra seg, og jeg har nå lest nesten 80 prosent av de 1000 sidene. Den fullfører jeg nok i helgen. Dødens Codex begynte jeg på for å ha en tynn og lettlest bok på nattbordet, slik at jeg kunne variere litt mellom den og Fall of Giants. Denne skal også leses ut denne helgen.
Jeg var en tur på biblioteket for litt over en uke siden, og for en gangs skyld skal jeg være flink å fullføre ihvertfall en av bøkene jeg lånte. Jeg har tidligere hatt en tendens til å glemme biblioteksbøkene mine og heller fortsette å velge bøker fra bokhyllen min, og har derfor levert tilbake en god del uleste bøker. Planen nå er å slutte å kjøpe så mange bøker og begynne å bruke biblioteket flittig. Jeg er i gang med Sjakkmaskinens Hemmelighet, men har ikke lest mer enn 100 sider. Det var vanskelig å fokusere på mer enn Dødens Codex og Fall of Giants noe som har ført til at denne ble lagt til side. Men boken virker meget god, dog ganske sær, og jeg gleder meg til å lese videre når jeg har fullført de to andre bøkene.
Det var tre bøker jeg fikk med meg fra biblioteket sist jeg var der, og de to jeg ikke har nevnt enda er Silke av Alessandro Baricco og Bukkefesten av Mario Vargas Llosa. Førstnevnte vet jeg ikke spesielt mye om, men den virket interessant. Sistnevnte fikk jeg anbefalt av bloggeren Rose-Marie, og den virker midt i blinken for meg som er sammenliknende politikk-student som ønsker å spesialisere meg i politisk utvikling i Latin Amerika. Om jeg rekker å lese begge disse før fristen går ut og de må tilbake til biblioteket vet jeg ikke, men så vidt jeg kan huske er det vel noe som heter fornying av lån?!
Castle Rackrent er boken jeg har valgt å lese i bokprosjektet mitt fra tiåret 1800-1809. Jeg leste Gulliver's Travels fra før 1800-tallet i september, og nå er det tid for oktoberboken. Teodor Sterk skal jeg anmelde i Cappelen Damms bokbloggturné, og siden jeg er stor Knut Nærum fan må jeg nesten få med meg hans nyeste bok Ø, som blant annet parodierer Knausgård og Camilla Läckberg. Får jeg tid vil jeg også lese mitt nyeste bokkjøp, Victor Tumakovs Siste Vinter, som er en novellesamling som virker interessant.
Hvordan er din lesemåned?
Til slutt må jeg bare nevne at jeg har meldt meg på NaNoWriMo 2010, som innebærer at jeg skal skrive en roman på 50 000 ord på en måned (i november). Jeg har ikke skrevet skjønnlitteratur siden jeg var 15 og jeg tror det blir veldig gøy å gjøre et forsøk på det igjen. Jeg vet sånn ca hva (eller rettere sagt hvem) jeg skal skrive om. Gi meg en lyd hvis andre bokbloggere har planer om å være med på dette =)
- Ken Follett: Fall of Giants
- Gert Nygårdshaug: Dødens Codex
- Robert Röhr: Sjakkmaskinens Hemmelighet
- Knut Nærum: Ø
- Mario Vargas Llosa: Bukkefesten
- Alessandro Baricco: Silke
- Maria Edgeworth: Castle Rackrent
- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk
- Eiving Riise Hauge: Victor Tumakovs Siste Vinter
Om jeg kommer meg gjennom alle disse bøkene vet jeg enda ikke, men en del av dem skal jeg nok klare. Fall of Giants er helt fantastisk og umulig å legge fra seg, og jeg har nå lest nesten 80 prosent av de 1000 sidene. Den fullfører jeg nok i helgen. Dødens Codex begynte jeg på for å ha en tynn og lettlest bok på nattbordet, slik at jeg kunne variere litt mellom den og Fall of Giants. Denne skal også leses ut denne helgen.
Jeg var en tur på biblioteket for litt over en uke siden, og for en gangs skyld skal jeg være flink å fullføre ihvertfall en av bøkene jeg lånte. Jeg har tidligere hatt en tendens til å glemme biblioteksbøkene mine og heller fortsette å velge bøker fra bokhyllen min, og har derfor levert tilbake en god del uleste bøker. Planen nå er å slutte å kjøpe så mange bøker og begynne å bruke biblioteket flittig. Jeg er i gang med Sjakkmaskinens Hemmelighet, men har ikke lest mer enn 100 sider. Det var vanskelig å fokusere på mer enn Dødens Codex og Fall of Giants noe som har ført til at denne ble lagt til side. Men boken virker meget god, dog ganske sær, og jeg gleder meg til å lese videre når jeg har fullført de to andre bøkene.
Det var tre bøker jeg fikk med meg fra biblioteket sist jeg var der, og de to jeg ikke har nevnt enda er Silke av Alessandro Baricco og Bukkefesten av Mario Vargas Llosa. Førstnevnte vet jeg ikke spesielt mye om, men den virket interessant. Sistnevnte fikk jeg anbefalt av bloggeren Rose-Marie, og den virker midt i blinken for meg som er sammenliknende politikk-student som ønsker å spesialisere meg i politisk utvikling i Latin Amerika. Om jeg rekker å lese begge disse før fristen går ut og de må tilbake til biblioteket vet jeg ikke, men så vidt jeg kan huske er det vel noe som heter fornying av lån?!
Castle Rackrent er boken jeg har valgt å lese i bokprosjektet mitt fra tiåret 1800-1809. Jeg leste Gulliver's Travels fra før 1800-tallet i september, og nå er det tid for oktoberboken. Teodor Sterk skal jeg anmelde i Cappelen Damms bokbloggturné, og siden jeg er stor Knut Nærum fan må jeg nesten få med meg hans nyeste bok Ø, som blant annet parodierer Knausgård og Camilla Läckberg. Får jeg tid vil jeg også lese mitt nyeste bokkjøp, Victor Tumakovs Siste Vinter, som er en novellesamling som virker interessant.
Hvordan er din lesemåned?
Til slutt må jeg bare nevne at jeg har meldt meg på NaNoWriMo 2010, som innebærer at jeg skal skrive en roman på 50 000 ord på en måned (i november). Jeg har ikke skrevet skjønnlitteratur siden jeg var 15 og jeg tror det blir veldig gøy å gjøre et forsøk på det igjen. Jeg vet sånn ca hva (eller rettere sagt hvem) jeg skal skrive om. Gi meg en lyd hvis andre bokbloggere har planer om å være med på dette =)
07.10.2010
The Weed that Strings the Hangman's Bag
Tid for en ny runde med Flavia de Luce. Denne gangen finner hun ikke en (nesten) død mann i hagen. Derimot får halve byen se en mann bli drept av elektrisk støt under en dukketeaterforestilling. Flavia skjønner med en gang at dette ikke var en ulykke, og blir fullstendig oppslukt i å finne ut hvem som ønsket å drepe denne mannen, Rupert Porson. Han var tross alt bare innom byen for en liten periode, og kjente tilsynelatende ingen utenom hans reisefølge. Hvorfor drepe denne mannen?Det er visst ikke bare meg som syns Flavia virker vel voksen for alderen. Nialla, Ruperts medhjelper (og elskerinne) overrasker med følgende spørsmål til Flavia: "You wouldn't happen to have a cigarette would you? I'm dying for a smoke." For så å følge opp med "You look like the kind of kid who might have." Ikke akkurat en standard elleve-åring med andre ord. Dessuten er hun betydelig smartere enn politiet, og i grunnen resten av befolkningen i tillegg. Hun avslører likevel sin unge alder og naivitet innimellom.
'What did Flaubert mean,' I asked at last, 'when he said that Madame Bovary gave herself up to Rodolphe?'
'He meant', Dogger said, 'that they became the greatest of friends. The very greatest of friends.'
'Ah!' I said. 'Just as I thought.'
Jeg elsker konseptet med en liten Engelsk landsby på 50-tallet hvor hovedpersonen er en elleve-år-gammel jente som bor i et stort herregårdshus og har talent for kjemi og drapsgåter. Annerledeskrim, som kan minne om en original vri av tradisjonell britisk krim høres perfekt ut for meg. Likevel er det noe med denne serien som skuffer meg. Det er vanskelig å peke på nøyaktig hva, for som jeg skrev liker jeg virkelig konseptet. Jeg klarer dog ikke å bli så fenget som jeg ønsker å bli, og selv om jeg koser meg med historiene, så er ikke dette bøker jeg virkelig nyter og ser for meg at jeg kommer til å lese om igjen. Det irriterer meg, for dette er en serie jeg har lyst å bli helt oppslukt av - slik Flavia blir av å løse mysterier.
Men for all del, det er en god serie og jeg anbefaler den gjerne. Problemet mitt med serien er at den mangler det lille ekstra - noe udefinerbart som underholdningsserier på tv gjerne kaller x-faktor eller stjernekvalitet. Og det plager meg. Jeg kommer likevel til å lese de neste fire bøkene i serien, og hvem vet, kanskje det lille ekstra som jeg etterlyser dukker opp i en senere bok? Jeg venter i spenning.
03.10.2010
En smakebit på søndag - nr. 21
The conservative point of view
"Thinking it over as he smoked his after-breakfast cigar, Fitz realized that the thought of war did not horrify him. He had spoken of it as a tragedy, in an automatic way, but it would not be entirely a bad thing. War would unite the nation against a common enemy, and dampen the fires of unrest. There would be no more strikes, and talk of republicanism would be seen as unpatriotic. Women might even stop demanding the vote. And in a personal way he found himself strangely drawn to the prospect. War would be his chance to be useful, to prove his courage, to serve his country, to do something in return for the wealth and privilege that had been lavished on him all his life."
Fra Fall of Giants av Ken Follett.
"Thinking it over as he smoked his after-breakfast cigar, Fitz realized that the thought of war did not horrify him. He had spoken of it as a tragedy, in an automatic way, but it would not be entirely a bad thing. War would unite the nation against a common enemy, and dampen the fires of unrest. There would be no more strikes, and talk of republicanism would be seen as unpatriotic. Women might even stop demanding the vote. And in a personal way he found himself strangely drawn to the prospect. War would be his chance to be useful, to prove his courage, to serve his country, to do something in return for the wealth and privilege that had been lavished on him all his life."
Fra Fall of Giants av Ken Follett.
02.10.2010
Lørdagslisten - nr. 1
I den aller første lørdagslisten min vil jeg prøve å introdusere andre bokbloggere for noen fantastiske bokperler som det desverre er få som har hørt om. Min første liste blir dermed: Ti ukjente perler.
1. Fred Uhlman - Forsoningen: Jeg har skrevet anmeldelse av denne boken her. Boken var nydelig og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese den mange ganger i løpet av livet.
2. Irène Némirovsky - The Courilof Affair: Dette var den første boken jeg leste av Némirovsky og jeg ble umiddelbart hektet. Hun skriver som en gud. Denne er fremdeles min favoritt av henne selv om den er av hennes mindre kjente. Anmeldelse finner dere her.
3. Karsten Alnæs - Ikke Dø, Sophie: Denne boken har jeg ikke anmeldt, men dere finner en smakebit her. Romanen har alt - politikk, historie, nydelige karakterskildringer, kjærlighet, fanatisme, terrorisme og hat. Og det meste har virkelig hendt. Det er så synd at ikke flere har fått øynene opp for denne boken.
4. Markus Zusak - I Am the Messenger: Selv om denne ikke nådde helt opp til Boktyven (som alle har hørt om) så var det ikke langt unna. Jeg håper flere oppdager andre bøker av Zusak enn Boktyven, for dette er en forfatter som kan skrive variert og godt.
5. Mary Shelley - Frankenstein: Greit, mange har hørt om den, men de fleste forbinder den med filmene, ikke med romanen. Frankenstein har vært min favorittklassiker siden tenårene og er det fremdeles. Det var også den første boken jeg anmeldte på bloggen min. Alle som ikke har lest den burde sette den på leselisten så fort som mulig, for dette er ikke en bok man burde gå glipp av.
6. Victor Hugo - The Last Days of a Condemned Man: Jeg fortsetter i klassikersporet. Denne gangen med et av Victor Hugos mindre verker, uten at det minsket leseropplevelsen på noen som helst måte. Det er skremmende og makaber lesning, men absolutt verd et stort publikum. For en mer detaljert beskrivelse, les her.
7. David Benioff -Tyvenes By: Basert på en sann historie beskriver denne boken en vill ferd på jakt etter egg i et beleiret St. Petersburg. Boken var rå og dyster, men hadde likevel glimt av humor, vennskap og kjærlighet. Jeg er imponert over at en amerikaner kan skrive så godt om russere under Andre Verdenskrig. Jeg har heller ikke anmeldt denne, men en smakebit finnes her.
8. Sir Arthur Conan Doyle - The Lost World: De fleste har hørt om Sherlock Holmes, men har mange hørt om denne? Dette er et imponerende eventyr som det er herlig å bli oppslukt i. Det er mange år siden jeg leste den og jeg tror det begynner å bli på tide å hente den frem igjen.
9. Alessandro Boffa - You're an Animal, Viskovitz: Denne er annerledes enn det meste annet, og inneholder bøttevis av humor og menneskelig innsikt - pluss rikelig med kunnskap om dyreverdenen. Les mer om den her.
10. Robert Röhr - Sjakkmaskinens Hemmelighet: Jeg tar med boken jeg holder på å lese nå til tross for at jeg ikke har rundet 100 sider enda. Hvis resten av boken er like god som begynnelsen er den uten tvil en perle.
1. Fred Uhlman - Forsoningen: Jeg har skrevet anmeldelse av denne boken her. Boken var nydelig og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese den mange ganger i løpet av livet.
2. Irène Némirovsky - The Courilof Affair: Dette var den første boken jeg leste av Némirovsky og jeg ble umiddelbart hektet. Hun skriver som en gud. Denne er fremdeles min favoritt av henne selv om den er av hennes mindre kjente. Anmeldelse finner dere her.
3. Karsten Alnæs - Ikke Dø, Sophie: Denne boken har jeg ikke anmeldt, men dere finner en smakebit her. Romanen har alt - politikk, historie, nydelige karakterskildringer, kjærlighet, fanatisme, terrorisme og hat. Og det meste har virkelig hendt. Det er så synd at ikke flere har fått øynene opp for denne boken.
4. Markus Zusak - I Am the Messenger: Selv om denne ikke nådde helt opp til Boktyven (som alle har hørt om) så var det ikke langt unna. Jeg håper flere oppdager andre bøker av Zusak enn Boktyven, for dette er en forfatter som kan skrive variert og godt.
5. Mary Shelley - Frankenstein: Greit, mange har hørt om den, men de fleste forbinder den med filmene, ikke med romanen. Frankenstein har vært min favorittklassiker siden tenårene og er det fremdeles. Det var også den første boken jeg anmeldte på bloggen min. Alle som ikke har lest den burde sette den på leselisten så fort som mulig, for dette er ikke en bok man burde gå glipp av.
6. Victor Hugo - The Last Days of a Condemned Man: Jeg fortsetter i klassikersporet. Denne gangen med et av Victor Hugos mindre verker, uten at det minsket leseropplevelsen på noen som helst måte. Det er skremmende og makaber lesning, men absolutt verd et stort publikum. For en mer detaljert beskrivelse, les her.
7. David Benioff -Tyvenes By: Basert på en sann historie beskriver denne boken en vill ferd på jakt etter egg i et beleiret St. Petersburg. Boken var rå og dyster, men hadde likevel glimt av humor, vennskap og kjærlighet. Jeg er imponert over at en amerikaner kan skrive så godt om russere under Andre Verdenskrig. Jeg har heller ikke anmeldt denne, men en smakebit finnes her.
8. Sir Arthur Conan Doyle - The Lost World: De fleste har hørt om Sherlock Holmes, men har mange hørt om denne? Dette er et imponerende eventyr som det er herlig å bli oppslukt i. Det er mange år siden jeg leste den og jeg tror det begynner å bli på tide å hente den frem igjen.
9. Alessandro Boffa - You're an Animal, Viskovitz: Denne er annerledes enn det meste annet, og inneholder bøttevis av humor og menneskelig innsikt - pluss rikelig med kunnskap om dyreverdenen. Les mer om den her.
10. Robert Röhr - Sjakkmaskinens Hemmelighet: Jeg tar med boken jeg holder på å lese nå til tross for at jeg ikke har rundet 100 sider enda. Hvis resten av boken er like god som begynnelsen er den uten tvil en perle.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
