Den første boken jeg vil skrive om i min nye blogg er en gammel klassiker, og også en av mine yndlingsbøker. Frankenstein ble skrevet for nesten 200 år siden, men kan sies å være like relevant i dagens moderne verden som tidlig på 1800-tallet. De fleste har hørt om boken og har en viss ide om hva den dreier seg om, spesielt takket være alle filmene som er basert på boken. Problemet er at disse filmene ikke gir et skikkelig innblikk i hva boken dreier seg om. Så vidt jeg har skjønt (har ikke sett filmene selv) blir Frankensteins monster fremvist som en ondskapsfull, uintelligent skapning, med utstrakte armer og dårlige taleevner, noe jeg tror er ganske langt fra hvordan Mary Shelley ønsket å portrettere skapningen. Handlingen blir lagt til Genova i Italia, hvor Victor Frankenstein har en vidunderlig oppvekst, omringet av et vakkert landskap og en varm og kjærlig familie. Han blir etterhvert svært interessert i vitenskap, noe som fører han til studier ved universitetet i Ingolstadt. Det er her engasjementet for vitenskap blir til en besettelse som går på bekostning av alle andre deler av livet hans. Men resultatet blir ikke som forventet:
"The different accidents of life are not so changeable as the feelings of human nature. I had worked hard for nearly two years, for the sole purpose of infusing life into an inanimate body. For this I had deprived myself of rest and health. I had desired it with an ardour that far exeeded moderation; but now that I had finished, the beauty of the dream vanished, and breathless horror and disgust filled my heart".
Her har forfatteren beskrevet det viktigste øyeblikket i boken - Frankenstein avviser sin egen skapning. Konsekvensen av denne handlingen er enorm, som når en far avviser sin sønn. Monsteret blir heller ikke akseptert av andre mennesker, annet enn en blind mann, og blir til slutt helt isolert og utstøtt. Deretter har han kun et mål, som er å ødelegge livet til mannen som skapte ham og hans smerte.
Mary Shelley har skapt en tragisk bok, både mørk og dyster. Men ulikt filmene er Frankensteins monster en intelligent skapning som trenger omsorg og fellesskap, akkurat som mennesker. Monsteret prøver gjentatte ganger i boken å skape bånd med både skaperen sin, Frankenstein, og andre mennesker, men blir avvist om og om igjen. Man kan spørre seg om det ikke er Victor Frankenstein som er det egentlig monsteret? Den underliggende moralen blir rett og slett å behandle folk med verdighet, uansett om de er annerledes. Det er grenser for hva mennesker kan tåle - ondskap er ikke alltid medfødt, det kan skapes.
Anbefaler denne boken til alle som er samfunnsinteressert, og til alle som er glad i god litteratur og et nydelig språk.
Nydelig omtale! Jeg har heller ikke sett noen av filmene om Frankenstein, men har fått med meg fremstillingen av ham som ond og skummel. Dette høres mye finere ut. Jeg kjøpte egentlig boken kun fordi den var på salg, men nå fikk jeg for første gang lyst til å lese den! :-D
SvarSlettTakk for flott omtale! Jeg er en av dem som kun har sette flere av filmene basert på boken. Har lenge hatt boken på den fremtidige leselisten, men nå tror jeg den skal få lov til å kommer mye lenger frem i køen. :)
SvarSlettVet du om du leste versjonen fra 1818 eller 1831? Har lasta ned begge på kindle, men vet ikke hvilken jeg skal velge. Eldst er jo som regel best, dog..man vet aldri.
SvarSlettJeg visste faktisk ikke at det var to ulike versjoner, men jeg har lest litt om forskjellene nå og jeg har garantert lest den originale versjonen fra 1818. Basert på det som står i linken under ville jeg nok anbefalt deg å gjøre det samme.
Sletthttp://www.crossref-it.info/textguide/Frankenstein/7/984
Spennende at du skal lese den, håper du liker den. Jeg har lest den mange ganger og føler jeg får noe nytt ut av den hver gang. Tror kanskje jeg skal plukke den opp igjen snart.