Samleomtaler - 2

Det spørs om jeg rekker alle samleomtalene før 2012 sniker seg på plass, men jeg gjør et forsøk på å nå de fleste. Jeg satser på å skrive skikkelige omtaler av Death Comes to Pemberley og The Lost City of Z. Terry Pratchett får også et eget innlegg.



Louis de Bernières - Captain Correlli's Mandolin
Jeg siterer Line, selv om hun refererer til en annen bok skrevet av samme forfatter: "Det er ikke Louis de Bernières beste roman, men jeg er likevel fristet til å påstå at alt han tar i blir til gull." Vi befinner oss på en gresk øy, krigen herjer, og italienske soldater forstyrrer hverdagen til beboerne på øyen. Til tider briljerer forfatteren, spesielt i sine beskrivelser av Mussolini og av de italienske soldatenes håpløse kamp for en diktator de ikke liker mot et folk de ikke hater. Som i alle bøker av Louis de Bernières finner man brutalitet, kjærlighet og sære, men elskverdige karakterer. Dr. Iannis, "The Good Nazi", "L'Homosessuale" og en rekke andre karakterer gjør denne boken til herlig lesning. Forfatterens bruk av humor i sin samfunnskritikk gjør boken både viktig og underholdende. Nok en fantastisk roman av denne mannen, selv om den ikke når helt opp til mine favoritter. Jeg falt ikke helt for Pelagia og kjærlighetshistorien mellom henne, Mandras og Correlli. De to første var to av de mindre interessante karakterene i boken (selv om Mandras blir mer interessant på slutten). Likevel, anbefales! Alt av denne mannen kan anbefales!

Irène Némirovsky - All Our Worldly Goods
Boken starter med et bryllup arrangert av to viktige familier. Problemene starter i det brudgommen nekter å gifte seg med den utvalgte kvinnen og heller velger sin egen utvalgte. En kvinne som hører til på en annen del av rangstigen, en kvinne som ikke er god nok for ham. De gifter seg, tross familiens protester, og de lever lykkelig selv om deres liv sammen har fått en vanskelig start. Pierre og Agnes, som de heter, er desverre av den uheldige generasjonen som fikk oppleve to verdenskriger. Alle i landsbyen må flykte ved begge anledningene og Pierre må selv kjempe i den første verdenskrigen. Ved den andre er det hans sønn som må delta. De får aldri fred, de får aldri muligheten til å ta gode dager for gitt eller til å leve i visshet om at barna vil få det bedre enn dem. De må gjennom et helvete, og deretter et nytt helvete. Lykken de har funnet sammen må gjennom prøvelse etter prøvelse. Nèmirovsky skriver glitrende som alltid, og gir et skremmende innblikk i en tid jeg er glad jeg slapp å ta del i. Noe uvanlig lar hun likevel godhet og kjærlighet få små seire.

Jerome K. Jerome - Three Men in a Boat
"It is not that I object to the work, mind you; I like work: it fascinates me. I can sit and look at it for hours." Britisk humor på sitt beste. Tre eldre herremenn og en hund leier en båt og tar seg en tur på elven. Og det er genialt. Jeg vet ærlig talt ikke hva mer jeg kan si. Denne boken må leses, ikke leses om. Løp og kjøp! NÅ!

"I forget the other ingredients, but I know nothing was wasted; and I remember that, towards the end, Montmorency, who had evinced great interest in the proceedings throughout, strolled away with an earnest and thoughtful air, reappearing, a few minutes afterwards, with a dead water-rat in his mouth, which he evidently wished to present as his contribution to the dinner; whether in a sarcastic spirit, or with a genuine desire to assist, I cannot say."

Xiaolu Guo - A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers
En kinesisk kvinne reiser til England for å lære seg engelsk. Hun skal være der i et år, for så å reise tilbake til Kina og begynne å arbeide for foreldrene. Engelsken i boken følger nivået til denne kvinnen, og i starten er det nesten vanskelig å forstå hva hun vil. Når vi nærmer oss slutten av boken skriver hun nærmest perfekt. Man lærer mye på et år. De største problemene handler mest om å forstå engelsk kultur og skikker. Boken overrasket meg. Jeg trodde historien skulle være skjønn og enkel, men den hadde mer dybde enn forventet, og den var nesten mer dyster enn skjønn. Jeg falt ikke hodestups slik som Julie, men boken var god.

Nikolai Gogol - Dead Souls
Jeg er først og fremst anglofil, men min kjærlighet for russerne ligger kun noen hakk bak kjærligheten for britene. Jeg har enda til gode å lese en russisk klassiker jeg ikke har likt. Det er nesten for dumt å skulle skrive en hurtigomtale, så jeg overlater omtaleskrivingen til en som gjør det bedre. Min eneste korte kommentar: Dette er uten tvil den russiske klassikeren jeg har ledd mest av. Gogol har en spenstig skrivestil.

Louis de Bernières - A Partisan's Daughter
Les Lines omtale. Den er strålende, og jeg er enig med henne. Kort prosess.

Hans-Wilhelm Steinfeld - Forvirringens Tid
Jeg er ikke vant til å lese sakprosa. Jeg leser fagbøker og jeg leser skjønnlitteratur. Jeg har hatt en antagelse som går ut på at sakprosa vil være tungt å lese, nesten på samme måte som fagbøker. Med store daglige doser pensum har jeg tidligere ikke orket å begi meg ut på noe annet enn oppdiktede fortellinger. Så dum er jeg. Sakprosa kan være både lettlest og spennende. Noen kan minne om skjønnlitteratur i oppbygging, selv om historien som fortelles er sann. I Forvirringens Tid er ikke skrevet som en historie, men den er full av personlige anekdoter fra forfatteren, som selv har møtt og hatt samtaler med flere storpolitiske russiske navn. Han gir i denne boken et personlig og annerledes innblikk i Russlands etterkrigshistorie, og han gir en fascinerende analyse av forskjellene mellom Putin og Medvedev. Han mener at Russlands fremtid bør inkludere Medvedev og ekskludere Putin - noe som virker usannsynlig gitt utviklingen de siste månedene (og var nok usannsynlig før den tid også). Anbefales til alle som er interessert i Russland og politisk utvikling.

Torgrim Titlestad - Harald Hårfagre
Nok en faktabok. Norgeshistorie er temaet denne gangen. Vi møter Harald Hårfagre, mannen som samlet Norge. Vi får innblikk i hans oppvekst, hans motiver for samlingen, hans motiver for krig og underkastelse. Han var nok uten tvil en mektig og interessant mann, men han virker også maktsyk og til tider sinnsyk (noe forfatteren ikke legger skjul på). Jeg kan særdeles lite om norgeshistorie og syns disse små bøkene om tidligere konger er geniale. Vi får ikke detaljerte beretninger om hans tanker og følelser, til det har man nok for få kilder, men man får likevel et godt innblikk i livet til denne mannen som levde for over 1000 år siden. Jeg gleder meg til neste bok i serien, som handler om Eirik Blodøks.

Faktabøkene har fått terningkast 4, uten at det sier mye om dem. Det er ikke enkelt å gi terningkast til bøker i en sjanger jeg ikke er vant til å lese. Guo fikk også terningkast 4, mens Louis de Bernières, Gogol og Nèmirovsky fikk terningkast 5. Jerome K. Jerome fortjener ingenting annet enn terningkast 6.

Samleomtaler

Planen var å lese 100 bøker i 2011, og å skrive om dem alle. Jeg har ikke lest 100 bøker og jeg har skrevet om langt færre. Men, som jeg skrev i fjor på denne tiden: "Igjen har jeg mål om å lese 100 bøker. Men kvalitet før kvantitet. Jeg leser det jeg vil, når jeg vil. Blir det ikke 100 gjør det ikke noe, så lenge jeg har oppdaget mange gode bøker og fantastiske forfattere." Og det har jeg jo!

Her kommer korte omtaler av noen av dem jeg ikke har rukket å skrive om enda.



Tom Egeland - Sirkelens Ende
Den første boken om Bjørn Beltø er den foreløpig siste jeg har lest. Jeg husker noe om et skrin som måtte beskyttes, om en rekke skumle mennesker som skal ha tak i skrinet, om en korrupt arkeolog, om en reise til Sør-Amerika. Men om alt dette skjedde i Sirkelens Ende eller om deler av det er fra Paktens Voktere må jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker. Egelands bøker er fengende og svært underholdende. Jeg sluker dem, men glemmer desverre fort. Jeg vet at Lucifers Evangelium er den boken jeg likte minst, mens Paktens Voktere var den beste. Sirkelens Ende var opp mot nivået på Paktens Voktere. "Man må ha interesse for historiske hendelser og religionsfilosofi", skriver Knirk. Har du det er det bare å lese denne. Jeg husker den kanskje ikke så godt, men jeg husker at det var knall i padden å lese den. For en mer overbevisende, og mindre vag omtale, les resten av Knirk sin.

Ann Cleeves - Svart som Ravnen
Denne husker jeg overraskende nok bedre enn Sirkelens Ende, til tross for at jeg likte sistnevnte bedre. Cleeves har skrevet krim fra Shetland, og det fenger til en viss grad. Karakterene er interessante, spesielt forfatterens hovedmistenkte (som selvsagt ikke er skyldig), og jeg ante virkelig ikke hvem den skyldige var. Artig løsningsvri. Helt grei tidtrøyte med andre ord, men Cleeves klarer aldri å skape den samme stemningen og den samme tilknytningen til karakterene som Teorin gjør med sine bøker fra Öland. Likevel, ikke den verste krimboken jeg har lest.

Agatha Christie - Liket i Biblioteket
En tynn liten flis som likevel tok sin tid å lese. Miss Marple er en finurlig dame, smartere enn politiet, det må hun jo være. Problemet med denne boken var at selv om jeg liker hovedkarakteren, så er hun bare en liten del av boken. I Christies verden er det mordet som står i fokus, til tross for verdenskjente og høyt elskede karakterer. Jeg liker bedre krim hvor karakterene er i fokus, og mordgåten hjelper med å få frem ulike karaktertrekk og karakterutvikling. Slikt er det lite av i Christies verden, har jeg inntrykk av.

Agatha Christie - Mord Etter Alfabetet
Jeg vet ikke om jeg liker Poirot. Det er noe ufordragelig med den mannen, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det. Mordgåten er spennende den, men igjen så er det noe som mangler. Det skjer ingen utvikling i boken annet enn etterforskningens utvikling, og poenget blir bare å komme til slutten. Igjen, en grei tidtrøyte, men Christies bøker er nok ikke for meg.

Marisha Pessl - Utvalgte Emner i Katastrofefysikk
Denne boken hadde jeg lyst til å like. Jeg håpet og trodde at det ville bli en ny favoritt. Den var sær, den var spennende til tider, den hadde uventede vrier på slutten, men den var langt fra fengende. Den virker til tider som en dårlig kopi av Den Hemmelige Historien av Donna Tartt. En lærer som har et litt for nært forhold til sine (få) elever, en gruppe med elever som kun henger med hverandre og har sære interesser, en ny elev som blir tatt inn i gruppen, men sliter med å bli et fullverdig medlem av "flokken". Et mord, usikkerhet i gruppen. Karakterene er nesten kjedelige, men plottet er villt nok til at jeg henger med i svingene og fullfører den lange boken. De siste 200 sidene mener jeg å huske at den tok seg kraftig opp, men den kjedet meg lenge.

Jørgen Brekke - Nådens Omkrets
Tom Egeland-aktig, uten å være like fengende, like overraskende eller like interessant. Mysterier, tafatt bikarakter (i en stor rolle), politimann fra Norge, politikvinne fra USA = interessant kobling. Loose women, døde mennesker, et spennende bibliotek som vi ikke får lese nok om. Den tafatte karakteren var også den mest interessante. Desverre. Likevel - og nå gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige - grei tidtrøyte. Det er visst som regel det jeg syns om krim.

Egeland fikk en femmer på terningen, resten fikk fire. I ettertid lurer jeg på om jeg har vært for snill i enkelte tilfeller, men det er slik det er med firerne: grei leseropplevelse der og da, men de setter få positive varige minner.

Litteraturmål 2012

Dette er hovedmålene for året som kommer:

1. Jeg skal fullføre alle bøkene i Lines Lesesirkel.
Dette er et utfordrende mål, for flere av bøkene er nok både tykke og tunge, men til gjengjeld er de fleste på listen bøker jeg gleder meg til å lese. Et par gleder jeg meg faktisk til å lese om igjen. En bok per måned går forhåpentligvis greit. Januarboken er allerede lest, noe som gjør at jeg har muligheten til å begynne tidlig med februarboken og ligge foran skjema så lenge som mulig.

2. Jeg skal fullføre ti bøker fra 1001-listen, ikke medregnet bøkene i Lines Lesesirkel.
Et enkelt mål, tror jeg. Det er en spennende liste, men sinnsyke valgmuligheter. Ti bøker fra listen på tolv måneder burde ikke være et problem.

3. Jeg skal lese åtte bøker skrevet av Charles Dickens.
Dickens skriver så fengende at åtte bøker i utgangspunktet burde gå som en drøm. Lengden på bøkene gjør at dette målet likevel kan bli utfordrende. De fleste er på mellom 700 og 1000 sider. Men 2012 er Dickensåret - åtte bøker skal jeg klare!

4. Jeg skal lese mer sakprosa.
Blant annet skal jeg lese om Russland, Nord-Korea, Kong Haakon og Dronning Maud, Magnus den Gode, Inkaene og Dickens.

5. Jeg skal lese 100 bøker i løpet av året.
Jeg var åtte bøker unna å nå målet i 2010. Nå, i 2011, ser det ut til at jeg nok en gang kommer til å være noen bøker unna målet. 2012 skal være året jeg klarer det.

6. Jeg skal lese åtte bøker i Discworld-serien.
I år har jeg lest seks, til neste år skal jeg lese åtte. Serien er genial når man trenger lett, men god underholdning og latter.

7. Jeg skal lese ti bøker i Jorden Rundt på 200 Bøker-utfordringen.
Jeg håper på å klare flere enn ti bøker, men det er greit å sette et overkommelig mål. Hvilke land som skal takles først finner jeg ut av før søndag.

8. Lese de nominerte til Bookerprisen (short-list).
Årets samlesning var vellykket, det må gjentas til neste år. Jeg fikk to nye favorittbøker etter årets Bookerlesning!

Hvilke bøker jeg vurderer under hver kategori kan dere finne ut av her.

Litteraturmål 2011

Desemberstatistikk kommer i begynnelsen av januar. Det samme gjør årsstatistikk og lister over de beste og de dårligste bøkene lest i løpet av året. Men nå er det først tid for en gjennomgang av årets litteraturmål. Hvordan har det gått?

1. Jeg skal lese minst fire bøker på nynorsk.
Vel, det ble med en. Det gikk til gjengjeld veldig fint å lese nynorsk, så det kommer jeg nok ikke til å slutte med. Ragnar Hovland blir det store nynorsknavnet i 2011, og jeg skal lese hans nyeste, pluss den gamle klassikeren Sveve Over Vatna.

2. Jeg skal lese fire kriminalromaner.
Dette klarte jeg med glans. Hvis jeg ikke regner med Alan Bradley eller Colin Dexter har jeg likevel lest minst syv krimbøker i 2011 (alt ettersom hvordan man definerer krim).

3. Jeg skal lese fire dokumentarer/biografier/historiske bøker (sakprosa).
Dette målet gikk det dårlig med helt til slutten av året. Jeg har sett lyset og oppdaget hvor mye spennende man finner som verken er skjønnlitteratur eller fagbøker. Jeg har foreløpig kun lest to, og det kan være at det ikke blir lest flere før i januar, men da har jeg i det minste klart halvparten, i tillegg til at det ser lyst ut for å doble dette målet i 2012. Jeg skal lese om Magnus den Gode og Harald Hardråde, om Kong Haakon og Dronning Maud, om Inkaene, om Nord-Korea og om Russland. Jeg skal lese en Dickens-biografi og jeg skal være på jakt etter flere gode faktabøker i fremtiden.

4. Jeg skal lese en klassisk murstein.
Jeg leste verken Don Quixote, War and Peace eller Moby Dick, men Dickens' Nicholas Nickleby gjør at dette målet likevel ble fullført. 850 sider med Dickens teller nok som en murstein og som en klassiker.

5. Jeg skal lese minst ti bøker av forfattere fra andre verdensdeler enn Europa og Nord-Amerika.
Jeg har strengt tatt ikke nådd dette målet. Jeg har lest to bøker fra Kina, en fra hvert av følgende land: India, Sør-Korea, Vietnam og Nigeria. Det er seks bøker fra andre verdensdeler. Og det er for dårlig. Heldigvis har jeg startet "les en bok fra hvert land i verden"-prosjektet, som vil føre til at jeg utvider horisonten min. På den positive siden har jeg lest en god del bøker fra mer eksotiske europeeiske land: Tsjekkia, Albania, Nederland, Ukraina, Ungarn og Finland (ja, nå ser dere hva jeg regner som eksotisk).

6. Jeg skal lese minst 20 bøker fra 1001-listen.
Fasiten ble 17 bøker, som er nært mål, men likevel ikke godkjent.

7. Jeg skal lese minst ti bøker på Kindle.
Dette trenger absolutt ikke å være et mål for 2012, for det er ikke en utfordring. Jeg har lest flere enn ti og kommer garantert til å gjøre det samme til neste år.

8. Jeg skal lese 100 bøker i løpet av året og anmelde alle på bloggen.
Nei, det går nok ikke. I november var jeg sikker på at jeg skulle nå første del av målet. Jeg hadde 93 bøker og over en måned på å fullføre målet. Men desember har vært en laber lesemåned, og målet virker noe uoppnåelig nå. Jeg må lese fem bøker på fem dager. Når det gjelder omtaleskriving er jeg ikke i nærheten av målet, da det er en rekke bøker jeg ikke har skrevet om. Jeg skal forsøke å få til korte samleomtaler før nyttår, men det spørs om jeg rekker gjennom alle.

9. Jeg skal lese 52 noveller på 52 uker.
Jeg falt desverre av novelleutfordringen i vår en gang, men jeg koste meg med de novellene jeg leste, og skal uten tvil fortsette å lese noveller i 2012, selv om det nok blir færre enn en i uken.

10/11: A til Z tittel- og forfatterutfordring.
To utfordringer jeg to med på gøy, og jeg er ikke så langt unna mål. De eneste tittelbokstavene jeg mangler er Q, X, Y og Z. Av forfattere mangler jeg etternavn som begynner på F, U, V, X og Y.

Lesemål for 2012 kommer i morgen eller onsdag, og i år skal jeg planlegge dem nøye.

Og vinneren er...

Jeg var nok litt vel optimistisk da jeg skrev at vinneren av julekonkurransen min skulle annonseres på julaften. Det ble verken tid da eller første juledag. Men vinneren ble i det minste trukket på julaften, ved hjelp av random.org.



Gratulerer til Silje, som ønsket seg The Shining av Stephen King. Send meg en mail med adressen din, så sender jeg boken sammen med en liten overraskelse =)

Et livstegn og en julekonkurranse

Det begynner å bli en stund siden jeg har blogget, og det har naturlige forklaringer: jobb, masteroppgaveskriving, essayskriving, hund og sykdom. I dag har vi kommet til 18. september og jeg har kun fullført en bok. Så lite tror jeg ikke jeg har lest i hele år. Men lesergleden kommer sakte men sikkert tilbake (selv om jeg fremdeles har lite fritid til å bruke på lesing), og da må også bloggergleden vende tilbake. For å hjelpe den i gang har tenkt å leke julenisse, og har derfor pønsket ut en liten nissekonkurranse - jeg skal gi vekk en bok. En bok, til en person. Ikke den største give-away som bloggverdenen har sett, men jeg håper dere vil være med likevel. Dessuten legger jeg ved en liten overraskelse til vinneren. Det du må gjøre er følgende:

Jeg har skrevet 146 bokomtaler siden jeg startet å blogge. I denne virtuelle bunken med omtaler finnes det forhåpentligvis noen bøker som skiller seg ut for akkurat deg. Noen bøker du er ekstra nysgjerrig på, som du virkelig ønsker å lese. Jeg vil at du skal legge igjen en kommentar hvor du forteller meg hvilken av de 146 bøkene du brenner etter å lese, og hvorfor. Hvis du blir trukket ut sender jeg boken til deg sammen med en liten overraskelse.

Jeg er ikke avansert nok til å operere med lodd. Alle som deltar har lik sjanse til å vinne. Du trenger ikke å skrive en avhandling om valget ditt, men jeg setter pris på gode begrunnelser. Vinneren blir trukket på julaften, siden det er den store nissedagen. Deretter kan en heldig person glede seg til en forsinket julegave =)

P.S. Det er lov å velge de bøkene som fikk negativ omtale hvis dere ønsker det. Det går fint an å være nysgjerrig på bøker som andre slakter.

It's Monday! What Are You Reading?

Det blir lite lesing for tiden. Statistisk essay og masteroppgave tar opp all tiden min, og jeg har en del lange dager på lesesalen å glede meg til. Det er ikke mye å skrive angående forrige uke, men her er det lille som ble gjort:

Bøker jeg leste forrige uke:

Ikke en eneste en.




Omtaler jeg skrev forrige uke:

- Charles Dickens: Nicholas Nickleby (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Charles Dickens: Barnaby Rudge
- Henry James: The Turn of the Screw
- Ismail Kadare: The Pyramid

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Hans-Wilhelm Steinfeld: Forvirringens Tid

Novemberstatistikk

Årets nest siste måned er over, og den har vært preget av sykdom og masteroppgavestress. Jeg er heldigvis frisk nå, men i tillegg til masteroppgavestress har jeg en statistikkoppgave som skal inn om en uke. Det er i grunnen mer stressende enn masteroppgaven, for jeg er slettes ikke overbevist om at jeg har et hode for statistikk. SPSS er ikke min venn. Men litt har jeg fått lest:

Bøkene

- Stephen King: The Shining
- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land
- Charles Dickens: Great Expectations
- Jenny Erpenbeck: Visitation
- Charles Dickens: Nicholas Nickleby

Seks bøker, to Dickens. Kvantitativt ikke en god lesemåned, men kvaliteten var det ingenting å si på.

Kjønn

Fire menn og en kvinne. Men i motsetning til andre måneder står kvinnen for den beste boken. Og til min store glede har hun skrevet fem andre bøker som jeg kan glede meg til å lese. Jeg har gitt opp kjønnsbalansert lesning for lenge siden, men det er likevel ekstra kjekt å oppdage en meget god kvinnelig forfatter. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til neste oppdagelse.

Terningkast

Visitation var en nydelig bok, som fullt fortjent fikk terningkast 6. The Shining, var en solid femmer, og det samme var begge Dickens-romanene. Jeg er veldig spent på om jeg kommer til å trille 6eren for en Dickensbok, og eventuelt hvilken/hvilke det vil bli. Den nyeste Flavia de Luce-romanen fikk en sterk femmer, mens Gjennom et Kaldt Land kun fikk 4. En særdeles god lesemåned med andre ord. Det er ikke alltid antallet som er viktigst.

Land

England: To av seks av månedens bøker har blitt skrevet av engelskmenn. Ikke uvanlig... dog litt lite for å være meg.
USA: Stephen King er amerikaner, og det kan ikke kalles eksotisk desverre.
Canada: En kanadier denne måneden også. Jeg kalte det eksotisk sist måned, men har mistet troen på det. Jeg har jo lest to på to måneder, de eksotiske leses ikke så ofte.
Tyskland: LItt eksotisk? Hva hvis jeg nevner at hun er fra Øst-Tyskland? For 30 år siden hadde det vært ganske eksotisk.
Tsjekkia: Joda, her snakker vi eksotisk. Mye av handlingen foregår i Hviterussland. Det er toppen av eksotisk. Kan du nevne fem forfattere fra Tsjekkia, ekskludert Topol og Kafka? Nei, jeg trodde ikke det...

Sidetall

Visitation var kort, 150 sider. Topol var bare litt lenger, 182 sider. Bradley sin bok var tykkere med sine 320 sider, mens Great Expectations og The Shining var i underkant av 500 sider. Nicholas Nickleby ble månedens murstein med 850 sider.

Annet

Jeg har skrevet omtale av alle bøkene jeg har lest denne måneden, med unntak av Great Expectations. Den omtalen kommer ikke før i slutten av januar. Jeg satser på å lese to bøker av Dickens i desember også, men de blir nok ikke fullført før i romjulen. Skolearbeid kommer til å ta livet av meg før julaften.

Nicholas Nickleby

Forfatter: Charles Dickens
Utgivelsesår: 1839
Min utgave: 2011
Forlag: Vintage Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 944
ISBN: 9780099540793

Nicholas Nickleby er død. Familien hans er fattige og står uten viktige livserfaringer. Alt de har er hverandre, og en eneste mulighet til å klare seg - å be om hjelp fra Nicholas sin rike bror Ralph. De ber ikke om penger, men de ber om hjelp til å finne arbeid, slik at familien etter hvert kan forsørge for hverandre. Ralph hjelper Nicholas sin sønn, oppkalt etter sin far, med å få jobb ved en kostskole, under den ufordragelige bestyreren Mr. Squeers. Brutaliteten til Mr. Squeers og konen blir for ekstrem for Nicholas, og han drar fra skolen sammen med rømlingen Smike. Sammen må de finne ut hvordan de kan overleve utenfor skolens gjerder, og hvordan familien til Nicholas kan bli uavhengig av Ralph, som er en hard mann som ikke bryr seg stort om deres livskvalitet.

Det er vanskelig å beskrive plottet i denne boken, for den har egentlig ikke et håndfast plot. Vi følger familien Nickleby og menneskene de kommer i kontakt med, og det er en uforutsigbar reise. Vi drar fra London til en kostskole på landet, fra kostskolen til et teater i Portsmouth, fra teateret tilbake til London. Noen karakterer kommer og går, andre blir med på nesten hele reisen. Og, som forventet, er det karakterene som virkelig skaper magien i Nicholas Nickleby. Hvem faller vel ikke for karakterbeskrivelser som disse:

"The expression of a man's face is commonly a help to his thoughts, or glossary on his speech; but the countenance of Newman Noggs, in his ordinary moods, was a problem which no stretch of ingenuity could solve."

"He wore a sprinkling of powder upon his head, as if to make himself look benevolent; but if that were his purpose, he would perhaps have done better to powder his countenance also, for there was something in its very wrinkles, and in his cold restless eye, which seemed to tell of cunning that would announce itself in spite of him."

Boken er i overkant sentimental, men jeg faller for det selv om jeg er bevisst på det. Jeg er med på å hate Ralph Nickleby og hans kalde, harde vesen. Jeg irriterer meg over bedreviteren Mrs. Nickleby, som tror hun er så verdensvant men som egentlig ikke forstår noe som helst om hvordan verden fungerer. Jeg synes synd på stakkars Smike og gråter med ham og hans minner fra kostskolen, jeg beundrer Nicholas sin lojalitet til den sykelige Smike, og jeg beundrer Newman Noggs for alt han gjør, for hans godhet og hans lure planer. Mest av alt elsker jeg tvillingbrødrene Cheeryble som prøver å gi Nicholas et bedre liv, og som er mer generøse enn noen andre litterære karakterer jeg har blitt kjent med. Det er umulig å ikke bli glad i denne boken og alle skjebnene man finner i den.

Nicholas Nickleby er en utdannet mann som ville klart seg fint i dagens England. Tiden Dickens beskriver er preget av fattigdom, uholdbare arbeidsvilkår, og få muligheter for foreldreløse ungdommer. Men vi møter en rekke karakter som klarer seg til tross for dårlige forutsetninger, noe som gjør at boken ikke virker utelukkende grå og dyster. Dickens presenterer et nyansert bilde, selv om karakterene hans er i overkant gode eller onde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men når jeg leser Dickens bryr jeg meg ikke om akkurat det...

Boken er lang, ca. 850 sider, men den føles ikke lang. Ikke la lengden skremme deg fra å lese om Nicholas, for det er sjelden bøker fenger like mye. Jeg likte den faktisk hakket bedre enn Great Expectations, som kanskje er den best likte av Dickens' bøker. Begge fortjener en anbefaling. Jeg kunne skrevet mye mer om boken og om Dickens' geni, men desverre så er det snart tid for jobb. Desember=søndagsåpent. 2012 er Dickensåret og det kommer mange flere omtaler her på bloggen. Neste skal bli både lengre og grundigere, og målet skal være å overbevise alle om å lese minst en bok av Dickens i 2012.

Topp ti tirsdag

Jeg gjør som Astrid Terese og Julie og lager en julegaveønskeliste. I tilfelle noen som faktisk har planer om å kjøpe julegave til meg leser dette kan jeg nevne at bøkene kan kjøpes hos bookdepository.co.uk =)

Topp ti julegaveønsker

1. Charles Dickens: Jeg mangler fremdeles noen få bøker av Dickens før samlingen min er komplett. Dermed ønsker jeg meg Bleak House, Dombey and Son og Little Dorrit. De svarte Penguin-utgavene eller Vintage-utgavene er å foretrekke.

2. Wildwood av Colin Meloy: "Prue McKeel’s life is ordinary. At least until her brother is abducted by a murder of crows and taken to the Impassable Wilderness, a dense, tangled forest on the edge of Portland. No one’s ever gone in – or at least returned to tell of it. So begins an adventure that will take Prue and her friend, Curtis, deep into the Impassable Wilderness. There they uncover a secret world in the midst of violent upheaval—a world full of warring creatures, peaceable mystics, and powerful figures with the darkest intentions. And what begins as a rescue mission becomes something much greater, as the two friends find themselves entwined in a struggle for the very freedom of this wilderness. A wilderness the locals call Wildwood." (Amazon)

3. Death Comes to Pemberly av P.D. James: "The year is 1803, and Darcy and Elizabeth have been married for six years. There are now two handsome and healthy sons in the nursery, Elizabeth's beloved sister Jane and her husband Bingley live nearby and the orderly world of Pemberley seems unassailable. But all this is threatened when, on the eve of the annual autumn ball, the guests are preparing to retire for the night when a chaise appears, rocking down the path from Pemberley's wild woodland. As it pulls up, Lydia Wickham - Elizabeth's younger, unreliable sister - stumbles out screaming that her husband has been murdered." (Bookdepository)

4. Austerlitz av W.G. Sebald: "In the summer of 1939, five-year-old Jacques Austerlitz is sent to England on one of the Kindertransports and placed with foster parents in Wales. For reasons of their own, the childless Calvinist couple erase from the boy all knowledge of his identity. Throughout his life Austerlitz is haunted by feelings of otherness, but it is not until retirement that he embarks on a journey to make sense of his curious early memories and explores what happened to him half a century ago." (Bookdepository)

5. Vanity Fair av W.M. Thackeray: "No one is better equipped in the struggle for wealth and worldly success than the alluring and ruthless Becky Sharp, who defies her impoverished background to clamber up the class ladder. Her sentimental companion Amelia, however, longs only for caddish soldier George. As the two heroines make their way through the tawdry glamor of Regency society, battles - military and domestic - are fought, fortunes made and lost." (Bookdepository)

6. The Bridge Over Drina av Ivo Andric: "The Bridge on the Drina is a vivid depiction of the suffering history has imposed upon the people of Bosnia from the late 16th century to the beginning of World War I. As we seek to make sense of the current nightmare in this region, this remarkable, timely book serves as a reliable guide to its people and history." (Amazon)

7. Terry Pratchett: Jeg har lest hans seks første i Discworld-serien og har fremdeles tre i bokhyllen som jeg ikke har lest. Men når jeg først begynner går det fort unna, så jeg ønsker meg enda flere. Nærmere bestemt Moving Pictures, Reaper Man, Witches Abroad, Small Gods og Lords and Ladies.

8. 11/22/63 av Stephen King: "WHAT IF you could go back in time and change the course of history? WHAT IF the watershed moment you could change was the JFK assassination? 11/22/63, the date that Kennedy was shot - unless ...King takes his protagonist Jake Epping, a high school English teacher from Lisbon Falls, Maine, 2011, on a fascinating journey back to 1958 - from a world of mobile phones and iPods to a new world of Elvis and JFK, of Plymouth Fury cars and Lindy Hopping, of a troubled loner named Lee Harvey Oswald and a beautiful high school librarian named Sadie Dunhill, who becomes the love of Jake's life - a life that transgresses all the normal rules of time." (Bookdepository)

9. The House of Seven Gables av Nathaniel Hawthorne: "This enduring novel of crime and retribution vividly reflects the social and moral values of New England in the 1840s. Nathaniel Hawthorne's gripping psychological drama concerns the Pyncheon family, a dynasty founded on pious theft, who live for generations under a dead man's curse until their house is finally exorcised by love. Hawthorne, by birth and education, was instilled with the Puritan belief in America's limitless promise. Yet - in part because of blemishes on his own family history - he also saw the darker side of the young nation." (Bookdepository)

10. Under the Volcano av Malcolm Lowry: "It is the Day of the Dead. The fiesta in full swing. In the shadow of Popocatepeti ragged children beg coins to buy skulls made of chocolate...and the ugly pariah dogs roam the streets. Geoffrey Firmin, HM ex-consul, is drowning himself in liquor and Mescal, while his ex-wife and half brother look on powerless to help him. As the day wears on, it becomes apparent that Geoffrey must die. It is his only escape from a world he cannot understand." (Bookdepository)

It's Monday! What Are You Reading?

I går kveld snublet jeg tilfeldigvis over navnet Anthony Trollope, og ble umiddelbart fascinert. Han er en britisk forfatter som levde på 1800-tallet og han produserte enormt med bøker. Jeg var ikke sen med å logge meg på bookdepository for å bestille de to første bøkene i serien The Chronicles of Barsetshire, og jeg håper nå at forfatteren lever opp til mine forventninger. Har noen av dere hørt om Trollope eller lest noe av ham? I andre nyheter har jeg kommet godt i gang med Barnaby Rudge - min tredje Dickens i november.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Jenny Erpenbeck: Visitation
- Charles Dickens: Nicholas Nickleby

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Jenny Erpenbeck: Visitation (terningkast 6)
- Stephen King: The Shining (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Ismail Kadare: The Pyramid
- Charles Dickens: Barnaby Rudge

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Anthony Trollope: The Warden

En smakebit på søndag - nr. 40

THE GARDENER

'Everybody now knew that the gardener must be the murderer, and though he has never been heard of from that day to this, he will be, mark my words. The crime was committed this day two-and-twenty years--on the nineteenth of March, one thousand seven hundred and fifty-three. On the nineteenth of March in some year--no matter when--I know it, I am sure of it, for we have always, in some strange way or other, been brought back to the subject on that day ever since--on the nineteenth of March in some year, sooner or later, that man will be discovered.'

Fra Barnaby Rudge av Charles Dickens

The Shining

Forfatter: Stephen King
Utgivelsesår: 1977
Forlag: New English Library
Språk: Engelsk
Sidetall: 497
ISBN: 9780450040184

USA

Jack Torrance sitt temperament og hans forkjærlighet for alkohol har vært roten til en rekke problemer, både for hans arbeidssituasjon og for livet med familien. Konen trenger snart ikke flere grunner til å gå fra ham, og sønnen har skjønt at faren har en "mørk" side, som ødelegger familieidyllen. Jacks eneste mulighet til å holde familien samlet er å slutte å drikke. Ved hjelp av en venn får han seg en jobb som vaktmester på et hotell i Colorado. Hotellet står tomt i vintersesongen, og da finnes det ikke en dråpe alkohol i hele bygningen. Dermed får Jack et hav av tid til å bruke på familien og på å skrive et skuespill, helt uten forstyrrelser og fristelser. Sønnen, Danny, har spesielle evner til å skjønne hva andre mennesker føler og tenker og han kan også få glimt av fortiden og fremtiden. Han skjønner raskt at hotellet har en rekke grusomme hendelser i sin fortid, og er redd for at det kan skje noe grusomt mens familien hans er der.

Jeg ble overrasket over hvor god og kompleks denne historien var. I utgangspunktet forventet jeg en enkel historie med vekt på å skremme leseren med overnaturlige hendelser. Den faktiske historien handler i stedet om en familie på bristepunktet, om en mann som i utgangspunktet elsker familien sin og vil dem vel, men som ikke klarer å kontrollere egne impulser. Danny får med seg at ordene "skilsmisse" og "selvmord" har vært i tankene til foreldrene, og han skjønner at begge ordene innebærer katastrofe for familien, selv om han ikke vet hva de betyr. Konen strever med motstridende følelser: hun vil støtte mannen og beskytte sønnen, men hva skjer når mannen blir en fare for sønnen?

Jack sliter med skyldfølelse overfor konen og sønnen. I et raseriutbrudd noen år tidligere brakk han armen til Danny. Han skulle bare riste ham litt, men hans grep var sterkere enn antatt. Samtidig som skyldfølelsen gir ham motivasjon til å bli en bedre far så ligger temperamentet å lurer. Da det begynner å skje uforklarlige hendelser på hotellet og Danny blir skadet er det umiddelbart Jack som får skylden. Jack føler at konen aldri kan tilgi ham for det som skjedde med armen til Danny og blir rasende på det han mener er urettferdig behandling. Hvordan kan han bli en bedre mann når konen nekter å stole på ham? Dette raseriet gjør ham mottakelig for hotellets innflytelse.

Boken inneholder en rekke overnaturlige elementer, som gjør den siste delen av boken svært skremmende. Men hendelsene forklares både gjennom informasjon om hotellets tidligere historie, og gjennom informasjon om families bakgrunn. Leseren forstår hvorfor handlingen utvikler seg som den gjør - i motsetning til i filmen hvor ingenting blir godt forklart. Jeg så filmen like etter at jeg var ferdig med boken og ble sjokkert over hvor dårlig den var i forhold til boken. Og da snakker jeg om Stanley Kubrick sin film laget i 1980. Jeg har alltid tenkt på den som en klassiker, uten at jeg har sett hele filmen tidligere, men nå forstår jeg ikke hvorfor andre regner den som er klassiker. Til og med samboeren min som ikke har lest boken mente det var en del å pirke på i filmen (spesielt slutten av filmen). Jeg regnte meg at jeg ikke var den eneste som mislikte filmatiseringen og gikk på nettet etter å ha sett filmen ferdig for å lese andres meninger. Da fant jeg ut at Stephen King faktisk var særdeles misfornøyd selv. "...I would do every thing different". Noe han faktisk gjorde på slutten av 90-tallet, da han lagde en miniserie basert på sin egen bok.

Konklusjon: les boken eller se filmen. Ikke gjør begge deler. Jack i filmen er en usympatisk, grusom mann og hans oppførsel blir ikke forklart tilstrekkelig. Jack i boken er en helt annen karakter, vel verdt å bli kjent med.

Visitation

Forfatter: Jenny Erpenbeck
Utgivelsesår: 2008
Min utgave: 2010
Forlag: Portobello Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 150
ISBN: 9781846271908

TYSKLAND

"He himself pees off the balcony and defecates in the garden, but only because he would rather be alone for these activities. Only recently, now that they have penetrated deep into German territory, has the fury of the soldiers reached such a level that they are using the insides of their own bodies to wage war. The more German houses they set foot in, the more painfully they are faced with the question of why the Germans were unable to remain in a place where nothing at all, not the slightest little thing, was lacking."

I Visitation følger vi de menneskene som på et eller annet tidspunkt i løpet av 1900-tallet har vært tilknyttet den samme, nydelige tomten ved Brandenburginnsjøen i Øst-Tyskland. Vi møter den rike bonden og hans fire døtre, som eide hele tomten. Vi er med når han selger tomten, når den blir delt opp og når den midlertidig blir overtatt av russiske soldater. Vi er vitne til idylliske sommerminner og brutale forbrytelser. Vi er vitne til historie.

Erpenbecks bok blir ofte sammenlignet med Glassrommet av Simon Mawer fordi begge tar utgangspunkt i en fysisk struktur på en tomt i Tyskland. Begge romanene følger husets utvikling og begge er sentrert rundt 2. Verdenskrig, selv om handlingene starter tidligere og ender mye senere. Jeg har lest Glassrommet og syns det var en god bok. Likevel finnes det ingen tvil om at Visitation fester seg på en helt annen måte enn Mawers bok. Den følger ikke et spesifikt sett med karakterer, men heller alle som kommer i kontakt med tomten. Tomten er hovedkarakteren, ikke menneskene. Mens vi i Glassrommet er vitne til en families utvikling, er vi i Visitation vitne til verdenshistorie sett fra Tyskland. Vi er vitne til noe stort, til Erpenbecks fantastiske evner som forfatter.

Visitation har en tidløs kvalitet over seg, til tross for at tidsforløpet i boken er svært viktig. Det at vi kun får små glimt fra livene til karakterene skaper en spesiell og noe mystisk stemning. Erpenbeck vet å la de små glimtene telle. Hun forteller kun det viktigste, og hun forteller det i korte trekk. Likevel bryr jeg meg om hver og en av menneskeskjebnene jeg blir introdusert for.

"For three years the girl took piano lessons, but now, while her dead body slides down into the pit, the word piano is taken back from human beings, now the backflip on the high-bar that the girl could perform better than her schoolmates is taken back, along with all the motions a swimmer makes, the gesture of seizing hold of a crab is taken back, as well as the basic knots to be learned for sailing, all these things are taken back into uninventedness, and finally, last of all, the name of the girl herself is taken back, the name no one will ever again call her by: Doris."

Dette er en av de vakreste bøkene jeg har lest. Den gir oss et skremmende innblikk i hvor liten betydning hvert menneske har i det lange løp, hvor lite vi påvirker naturen. 100 år forsvinner over 150 sider. Men den viser også hvor stor betydning vi har i forhold til hverandre. Hvor mye mennesker påvirker hverandre, hvor kortene livene våre er og hvor tilfeldig det er om livet fylles av nydelige sommerminner eller brutale forbrytelser. Hvilken tid vi lever i og hvilke mennesker vi kommer i kontakt med er uhyre viktig for vår utvikling, men verden fortsetter uansett hvilket liv vi lever. Og vi er kun en kort bifortelling i vår verdens lange historie.

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige uke slet jeg meg gjennom de første femti sidene av A Tale of Two Cities, før jeg byttet Dickensroman til Nicholas Nickleby. Jeg får heller gå tilbake til førstnevnte etter at Nicholas er ferdiglest. Så langt er den ti ganger så fengende som A Tale... Great Expectations leste jeg ferdig forrige mandag, så dette har uten tvil vært en Dickensuke. I tillegg leser jeg Visitation av Jenny Erpenbeck, en liten perle som jeg gleder meg til å lese ferdig denne uken. Postkassen venter nye bøker. Jeg har allerede fått Ali og Nino, en bok fra Aserbaijan, og jeg venter på mer Dickens, Our Mutual Friend og Barnaby Rudge, pluss The Pyramid av Ismail Kadare og The Essential Tales of Chekhov.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Charles Dickens: Great Expectations

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Nada, må nok en gang ta meg sammen og få skrevet noen omtaler

Bøker jeg leser nå:

- Jenny Erpenbeck: Visitation
- Charles Dickens: Nicholas Nickleby
- Charles Dickens: A Tale of Two Cities

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Alain Robbe-Grillet: In the Labyrinth

Satser på å bli ferdig med alle bøkene utenom A Tale i løpet av uken. Forresten: Husk å stemme på din(e) Dickensfavoritt(er). Jeg vil finne ut hvilke bøker av Charles Dickens som er mest populære i bokbloggverden og sammenligne den listen med min egen fremtidige favorittliste.

For de som liker hunder

Siden det finnes en rekke dyreelskere i bokbloggverden lager jeg enda et innlegg med bilder av valpen min. Samboeren min har tatt mange fine, nye bilder. For å illustrere hvor mye Echo har forandret seg på noen få måneder legger jeg også ved et bilde som samboeren til mamma tok for tre måneder siden (22. juli-helgen faktisk. Den helgen var det fint med en liten gledesspreder som kunne stjele oppmerksomheten vår innimellom).











PS: Noen andre som har lest A Tale of Two Cities som syns starten er litt treg? Jeg har lest 50 sider og føler ikke jeg har kommet godt inn i historien. Håper den tar seg opp (regner vel egentlig med det).

Påfyll til bokhyllen

Jeg har ikke vært i byn på over to uker på grunn av sykdom, men i dag var formen endelig god nok til å ta en tur. Norli Galleriet ble første - og siste - stopp, og jeg fikk med meg 3x4 bøker i to poser.

Etter besøk nummer en hadde jeg kjøpt følgende bøker:

Charles Dickens - The Mystery of Edwin Drood
The story of the fate of Edwin Drood is a mystery within a mystery. When young Edwin disappears after dinner on Christmas Eve and his watch and chain are later found in the nearby river, everyone suspects foul play. Could one of Edwin’s acquaintances have murdered him – and, if so, what could their motive be? And how does this shocking event in a quiet cathedral town connect to the opium dens of London? Tragically, the mystery is destined never to be truly solved, as Dickens died before he could finish this novel – all that is left are the clues that can be found in the completed chapters.

Henry James - The Turn of the Screw
A young governess is left in sole charge of two charming and beautiful orphans. As she begins to see and hear strange things, she grows increasingly uneasy, and is swiftly drawn into a frightening battle against unspeakable evil. Forced to take action, the governess will soon discover terrible consequences...

Charles Dickens - Martin Chuzzlewit
Wealthy old Martin Chuzzlewit is surrounded by a host of grasping, unscrupulous relatives, and he suspects the family vices of selfishness and greed are already showing in his grandson. The younger Martin is therefore cast out upon the world to learn to fend for himself. Apprenticed to the oily hypocrite Peckniff, he meets both the sweet-tempered Tom Pinch and the irrepressible Mark Tapley, with whom he sets forth to America to find his fortune. Written after a disappointing trip to America, Dickens created some of his most gleefully repulsive and enduring characters in this tale of corruption and virtue, murder and unrequited love.

Etter besøk nummer to var også følgende bøker mine:

Albert Camus - The Plague
The townspeople of Oran are in the grip of a deadly plague, which condemns its victims to a horrifying death. Fear, isolation and claustrophobia follow as they are forced into quarantine, each responding in their own way to the lethal bacillus: some resign themselves to fate, some seek blame and a few, like Dr Rieux, resist the terror.

Jenny Erpenbeck - Visitation
An exquisitely crafted, stealthily chilling story of a house and its inhabitants, and of a country and its ghosts. Les mer om den her.

Alain Robbe-Grillet - In the Labyrinth
The Battle of Reichenfels has been fought and lost. The army is in flight. The enemy is expected to arrive in town at any moment. Wandering through the snow laden devastated streets of what once was a city, a soldier on the losing side has a parcel to deliver. All the streets look the same, and he cannot remember the name of the street where he was to meet the man who had agreed to take the parcel. But he must deliver the parcel or at least get rid of it...

Charles Dickens - Nicholas Nickleby
When Nicholas' father dies he, his mother and sister, Kate, are left penniless. To earn his keep, Nicholas becomes a tutor at Dotheboys Hall but soon discovers that the headmaster, Wackford Squeers, is a one eyed tyrant who insists on a harsh regime. Nicholas embarks on an adventure that takes him from loathsome boarding schools to the London stage. Dickens confronts issues of neglect and cruelty in this blackly comic masterpeice.

Har dere lest noen av bøkene? Visitation og In the Labyrinth er de jeg gleder meg mest til å lese, annet enn Dickens.

It's Monday! What Are You Reading?

Jeg har laget meg to nye prosjekter. Det første går ut på å lese en bok fra hvert land i verden, mens det andre går ut på å lese alt av Charles Dickens. Jeg har ikke gitt meg selv en tidsfrist på det første prosjektet, for det vil bli langvarig. Dickens-prosjektet skal fullføres før 2014, og halvparten av hans romaner skal leses innen 2012 er omme. Det betyr at jeg har åtte Dickensromaner å lese i løpet av et år (og en måned). Til nå har jeg fullført en bok i hvert prosjekt. Jeg har skrevet om en bok fra Tsjekkia, og jeg har lest Great Expectations av Charles Dickens. Omtalen skrives nok snart, men den blir ikke publisert før i slutten av januar. Dickens-prosjektet er artig nok til at jeg har gått rett på bok nummer to, A Tale of Two Cities, mens jeg venter på bok nummer tre og fire, Barnaby Rudge og Our Mutual Friend.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows (terningkast 5)
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land (terningkast 4)

Bøker jeg leser nå:

- Charles Dickens: Great Expectations (fullført tidligere i dag)
- Charles Dickens: A Tale of Two Cities
- David Lodge: Deaf Sentence

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Atiq Rahimi: The Patience Stone
- Iris Murdoch: The Sea, the Sea

Gjennom et Kaldt Land

Forfatter: Jáchym Topol
Utgivelsesår: 2009
Min Utgave: 2010
Målform: Bokmål
Sidetall: 182
ISBN: 9788274882164




Jeg har nylig startet et prosjekt hvor jeg skal lese en bok fra alle land i verden. Første land ut er TSJEKKIA:




Tsjekkia ble opprettet i 1993 etter delingen av Tsjekkoslovakia. Landet ligger omtrent midt i Europa, men regnes likevel av de fleste (vest-europeere) som en del av Øst-Europa. Praha er hovedstaden, og det er en nydelig by. Faktisk er det den storbyen jeg har likt best. Koselige, trange gater, masse å se, nydelig ved slottet og langs elven og god mat uansett hvor vi satt oss ned for å spise. Jeg var der midt på vinteren, og fikk definitivt en "tre nøtter til Askepott"-følelse, spesielt da vi besøkte Karlstein slott og landsby og kjørte opp til slottet med hest og kjerre. Vi tok også turen til Terezín (Theresienstadt), hvor handlingen i halvparten av Topols bok finner sted.

Bokens navnløse hovedkarakter ønsker å redde Theresienstadt. Målet er å tiltrekke flest mulig turister for at byen skal blomstre, og for at minnesmerkene skal ivaretas. Byen ble bygget på slutten av 1700-tallet og var en festningby. Under 2. Verdenskrig var byen en konsentrasjonsleir for jøder og politiske fanger. I ettertid har befolkningstallet vært lavt, og etter den store flommen på begynnelsen av 2000-tallet er det få igjen. I boken samles en rekke mennesker fra ulike land for å jobbe for Theresienstandt, men det går ikke helt som planlagt. Etter at planene går i vasken blir jeg-personen med to hviterussere til Minsk for å hjelpe dem med å gjøre Hviterusslands grusomme historie kjent for turister.

Jeg vil helst ikke avsløre noe fra denne boken, for turen til Hviterussland og planene til hviterusserne er, mildt sagt, sjokkerende. Boken er skrevet på en måte som gjør leseren distansert fra handlingen, noe som kanskje er likegreit, for den verdenen vi blir introdusert for er ikke en jeg ønsker å leve meg inn i. Historien i boken fascinerte meg, men jeg likte ikke å lese den. Tonen er kald og karakterene er så fjernt fra alt jeg kjenner. Likevel er det en historie som fester seg, som det er vanskelig å legge fra seg.

Et viktig tema er forestillingen om Øst-Europa. Hva er egentlig Øst-Europa? Finnes det klare grenser? Er det synd på de i øst? Er vi i vest overlegne? Vi møter en svensk jente som liker seg så godt i Tsjekkia fordi hun føler seg bedre enn tsjekkerne. Hun kommer fra en rikere, mer moderne del av verden, med en mindre grusom historie. Men når vi drar videre til Minsk virker ikke Tsjekkia særlig annerledes enn Sverige. De to landene eksisterer i samme verden - Hviterussland eksisterer i en helt annen verden. En verden de færreste av oss kan fatte. Beskrivelsene av Minsk er skremmende. Øst mot Vest betraktningene er interessante.

Boken gir et dystert innblikket i Tsjekkias historie, og den gir et hjerteskjærende innblikk i dagens Hviterussland. Som leser håper jeg han har tatt seg kraftige friheter i sin diktning. Jeg håper det stort sett er diktning. Boken gjorde meg kald, og trist. Jeg likte den ikke, men den imponerte meg likevel.

Dickens 2012

2012 er Dickens-året og vi som er med i Lines lesesirkel skal feire med å lese Great Expectations i januar. Jeg har jukset, og har allerede lest de første 120 sidene, så det blir nok tid til mer Dickens i 2012. Jeg har lest Oliver Twist (for lenge siden) og A Christmas Carol, men ellers er jeg ikke bevandret i Dickens' verden. Jeg har spurt dere om dette tidligere, men jeg prøver igjen:

HAR DU EN DICKENS-FAVORITT?

The Guardian spør om det samme, og ber folk skrive omtaler av sin beste Dickensopplevelse. Jeg forventer ingen omtaler, men vil gjerne vite hvilken Dickens-bok dere har likt best, og hvorfor. Han har skrevet følgende romaner:

- A Christmas Carol
- A Tale of Two Cities
- Barnaby Rudge
- Bleak House
- David Copperfield
- Dombey and Son
- Great Expectations
- Hard Times
- Little Dorrit
- The Old Curiosity Shop
- Oliver Twist
- Our Mutual Friend
- Martin Chuzzlewit
- The Mystery of Edwin Drood
- Nicholas Nickleby
- The Pickwick Papers

Dickens sin egen favoritt var David Copperfield, mens et tilfeldig utvalg på internett (!) trekker frem Bleak House, Our Mutual Friend og Great Expectations som sine favoritter. Jeg har lyst å lese nok av Dickens til å kunne fortelle hvilken som er min favoritt.

I Am Half-Sick of Shadows

Forfatter: Alan Bradley
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Delacorte Press
Språk: Engelsk
Sidetall: 320
Utgave: Kindle

Alan Bradley er i siget. Bøkene om Flavia de Luce blir bedre og bedre. I Am Half-Sick of Shadows er den perfekte juleboken for de som liker serien. Familien de Luce bor i et gammelt herskapshus, Buckshaw, som tilhørte moren til Flavia, men etter hennes død har familien problemer med å beholde huset. Faren tjener rett og slett ikke nok til å kunne holde huset i stand. I et siste forsøk på å beholde Buckshaw takker Oberst de Luce ja til en forespørsel fra et filmselskap om å få filme inne på Buckshaw. Flavia er langt fra begeistret, da filmcrewet viser seg å være et hinder for de fleste av familiens juletradisjoner. Når hovedrolleinnehaveren, den vakre Phyllis Wyvern, blir funnet kvalt i sitt rom, blir det derimot en spennende jul for Flavia, som har løst flere drapsgåter tidligere.

Jeg har tidligere kritisert Alan Bradley for å gjøre Flavia for veslevoksen. Hun virker til tider mye eldre enn hun er. Men i denne boken kommer det klart frem hvor ung hun egentlig er. Den viktigste bihistorien i boken handler nemlig om Flavia sitt forsøk på å fange julenissen, for å bevise at han eksisterer. Søstrene har fortalt henne at julenissen ikke er virkelig, men Flavia nekter å tro på det. Flavia sitt forhold til søstrene er, mildt sagt, problematisk, og i denne boken avslører Bradley at det ikke er uten grunn. Flavia spør Feely hvorfor hun hater henne, og får som svar at hun ikke hater Flavia - det hadde vært mye enklere om hun hatet henne. Hvorfor, det får vi ikke svar på, men jeg regner med dette er et tema som vil bli grundig utforsket i en av de siste bøkene. Det er et sårt tema, og det påvirker Flavia i mye større grad enn hun ønsker å vise.

Vi får også mer informasjon om Dogger, som jeg vil si er den mest sympatiske karakteren i serien, og kanskje den viktigste karakteren utenom Flavia selv. Oberst de Luce er like fraværende som alltid. Han mistet konen sin og har aldri klart å forsone seg med det, men etter ti år er det vanskelig å sympatisere med ham. Han glemmer å være til stede for døtrene sine. Minner de ham for mye om det han har mistet?

Detektivgåten er mindre fremtredende i denne boken enn i tidligere bøker. Hele handlingen foregår på Buckshaw, og det er familien de Luce som er i sentrum, til tross for at de har en rekke gjester boende hos seg (faktisk hele landsbyen på et tidspunkt). Jo mer vi får vite om de individuelle medlemmene i familien og om familiens hemmeligheter, jo mer vil jeg vite. Jeg håper Bradleys siste bøker om Flavia minner mer om slektsromaner enn om krim. Jeg anbefaler serien uansett, også krysser jeg fingrene for at de siste bøkene i serien er tykkere enn denne.

It's Monday! What Are You Reading?

Jeg har nettopp fullført I Am Half-Sick of Shadows, den fjerde boken om Flavia de Luce, og den har gitt meg julestemning. Alan Bradley har skrevet en bok jeg angrer på at jeg ikke sparte til desember. Samtidig har serien blitt bedre og bedre, noe som gjør det vanskelig å vente med å lese bøkene etter hvert som de kommer ut. Jeg har gått fra å være mildt interessert til å være høyst engasjert i Flavias liv. Ellers koser jeg meg med historien til Pip, og med en mer dyster fortelling fra Tsjekkia.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Stephen King: The Shining

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Julian Barnes: The Porcupine (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows (fullført)
- Charles Dickens: Great Expectations
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Atiq Rahimi: The Patience Stone
- Daphne du Maurier: The House on the Strand

Oktoberstatistikk

Nok en måned er over, og denne gangen rakk jeg å lese ni bøker før datoen ble 1. igjen.

Bøkene

- Xiaolu Guo: A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers
- Nikolay Gogol: Dead Souls
- Stephen Kelman: Pigeon English
- Patrick deWitt: The Sisters Brothers
- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret
- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir
- Julian Barnes: The Porcupine
- Louis de Bernières: A Partisan's Daughter

Kjønn

Åtte menn og en kvinne. Ganske normalt, med andre ord. Jeg tror jeg kan glemme kjønnsbalanse i lesningen min. Men jeg har en del lovende kvinnelige forfattere på leselisten, så det blir nok noen gode leseropplevelser fra den kanten før nyttår. Jeg har kjøpt Hellemyrsfolket av Amalie Skram, jeg skal lese The Sea, the Sea av Iris Murdoch også fikk jeg nettopp To Say Nothing of the Dog av Connie Willis i posten. Forhåpentligvis blir alle nye favoritter.

Terningkast

En sekser. Patrick deWitt, en mann jeg håper ikke blir glemt til tross for at han ikke vant Bookerprisen. Jeg må huske å lese hans debutbok en gang. Fem femmere, bøker som var meget gode, som er verdt den plassen de tar i bokhyllen min: A Partisan's Daughter, The Porcupine, Oppfinnelsen av Hugo Cabret, Wyrd Sisters og Dead Souls. Tre firere, bøker som var gode, men som mest sannsynlig blir gitt videre til Fretex: Slipp Håndtaket Når du Vrir, Pigeon English og A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers. Ingen dårligere bøker har blitt lest i oktober måned.

Land

Kina: Må kunne sies å være relativt eksotisk (selv om handlingen foregår i London)
Russland: Tja, delvis eksotisk. De fleste har nok lest minst en russer. Men jeg har et mål om å lese flest mulig, så fornøyd med å ha en russer på listen.
England: Halvparten av bøkene er skrevet av engelskmenn. Ingen overraskelse for de som har lest flere av mine månedsstatistikker. Det er alltid overvekt av engelskmenn.
Canada: Supereksotisk! Nesten bedre enn Kina.
Norge: Så lite eksotisk som det kan bli. Men man må nesten lese noen bøker fra hjemlandet også.
USA: Nesten like lite eksotisk som Norge.

Jeg har litt å gå på, men mitt nye prosjekt (les en bok fra alle land i verden) vil nok føre til at månedslisten blir mer eksotisk. I november er målet å få med Tsjekkia, Afghanistan og Argentina.

Sidetall

Seks bøker på mellom 250 og 350 sider. En bok på ca. 150 sider og to bøker på ca. 500 sider. Men det bør nevnes at Oppfinnelsen av Hugo Cabret består av bilder og skrift, og at antall ord sikkert ikke ville dekket mer enn hundre sider i en normal bok. Kanskje mindre. Dead Souls, derimot, var en lang bok med mange ord (og ikke var den fullført heller...). Gjennomsnittet i oktober ligger nok på rundt 300 sider.

Tema

Forenklet, som alltid, har jeg lest om følgende tema: språklige utfordringer, kjærlighet, svindel, drap, etterforskning, selvrealisering, teater, hvordan skaffe herredømme, flere drap, gulljakt, gamle filmer, svarte hull, ønsker om sex, ønsker om straff og diverse annen galskap.

Sjanger

En klassiker, en barnebok, en Terry Pratchett-bok (fantasy?) og seks romaner.

It's Monday! What Are You Reading?

Det er ikke mandag, men det var i dag jeg hadde tid. Etter å ha trukket en visdomstann og fått streng beskjed om å ta det med ro i noen dager fant jeg ut at det var på tide å bli en flink blogger (jeg må også være flink å skrive en fremdriftsrapport, men det får bli etter bloggingen - viktig å prioritere riktig!). Jeg har hatt noen travle uker i det siste, men denne helgen tok jeg meg to dager fri. Med samboer og hund koste jeg meg på hytten og leste masse. Jeg begynner å nærme meg slutten av The Shining (som er overraskende god, men også ganske skummel til tider) og jeg fikk lest ut A Partisan's Daughter. Jeg begynte på en bok av en tsjekkisk forfatter, som blant annet skriver om livet i Theresienstadt (Terezin), hvor hovedpersonen vokste opp (etter krigen). Jeg leser den i forbindelse med mitt "les en bok fra hvert land i verden"-prosjekt, så Tsjekkia blir nok første land ut (med Afghanistan som nummer to tror jeg). Jeg har vært i Terezin, som for øvrig er en by med en lang og spennende historie (fra både før, etter og under krigen) og syns det er gøy å lese om et sted jeg faktisk kan se for meg.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Julian Barnes: The Porcupine
- Louis de Bernières: A Partisan's Daughter

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Ingen, men jeg har i det minste skrevet en omtale denne uken (og forhåpentligvis blir det flere).

Bøker jeg leser nå:

- Stephen King: The Shining
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Erlend Loe: Fvonk
- Atiq Rahimi: The Patience Stone

Også tenker jeg hver uke at jeg skal begynne på enten Vi, De Druknede eller The Sea, The Sea, men det blir utsatt og utsatt. Jeg begynner muligens på en av bøkene vi skal lese i Lines lesesirkel i 2012. Med et gjennomsnittssidetall på over 500 kan det være greit å få en tidlig start.

The Porcupine

Forfatter: Julian Barnes
Utgivelsesår: 1992
Min utgave: 2010
Forlag: Vintage Digital
Språk: Engelsk
Sidetall: 144
Utgave: Kindle

"How easy it is for you to talk of crimes. I admit I made mistakes. Like millions of my fellow-countrymen, I worked and I erred. We worked and we erred, and the nation advanced. Isolated facts cannot be taken to charge the head of state out of the context of the age, the time. So I am here defending not just myself but also those millions of patriots who worked selflessly for all those years."

Hvordan kan man skape et nytt og bedre samfunn etter kommunismens fall? I hvor stor grad skal man fokusere på nyskaping og i hvor stor grad skal man fokusere på å straffe dem som styrte landet under kommunismen? Gjorde statslederne det de trodde var det beste for sitt folk, eller utnyttet de grovt den makten de hadde?

The Porcupine gir ingen entydige svar på slike spørsmål, men den gir et klart bilde av hvor vanskelig det er å forme et nytt samfunn, når alle på en eller annen måte var en del av det gamle. Vi følger rettsaken mot Stoyo Petkanov, Bulgarias (fiktive) tidligere statsleder. Boken er skrevet i 1992, så temaet var uten tvil dagsaktuelt da boken ble skrevet, og er det også i dag. Jeg har inntrykk av at rettsaken blir avholdt før landet får ny konstitusjon, for Petkanov skal dømmes ved hjelp av de lovene han selv opprettet før han ble tvunget til å gå av.

Bulgaria er ikke et land jeg har inngående kjennskap til, men jeg skriver masteroppgave om et politisk system som svært mange øst-europeiske land valgte etter 1991, og ser spesielt på Russland og Ukraina fra 1991/1993 frem til i dag. Overgangen fra et politisk system til et annet er fascinerende, og det er spennende å lese om emnet i skjønnlitterær form. På knappe 144 sider klarer Barnes å få frem stemningen blant Romanias befolkning i perioden etter kommunismens fall. Han får leseren til å føle sympati for Petkanov, samtidig som man får glimt av de grusomhetene han har begått. Han skaper en sterk karakter i Petkanov, en som nekter å gi seg selv om hans posisjon i livet er endret fullstendig, selv om systemet han tror på har gått til grunne. Han er kjapp med å påpeke de problemer som oppstår etter at han blir avsatt:

'Who's going in for cheap analogies now, Peter? And how delightful to hear the Prosecutor General defending pornography. You are no doubt equally proud of the inflation, the black market, the whores on the streets?' 'There are difficulties,' Solinsky admitted. 'This is a period of transition. There have to be painful readjustments. We must understand the realities of economic life. We must make goods that people want to buy. Then we shall achieve prosperity.' Petkanov cackled delightedly. 'Pornography, my dear Peter. Tits and cocks. Tits and cocks to you too.'

Men Petkanov er også fanget i sin egen virkelighet, i vissheten om at alt var bedre før. I vissheten om at nettopp han var den som visste best. Han lurer seg selv:

He said to himself, to the ceiling, to Solinsky, to the deaf-mute militiaman, 'They loved me. That is what you cannot bear. That is what you will never come to terms with. Remember it.' Then he shut his eyes.

Jeg elsker Barnes' språklige kvaliteter og hans evne til å trekke meg inn i historien, og å få meg til å se historien fra flere synsvinkler enn fortellerens. The Porcupine leste jeg på Kindle, men for to dager siden fant jeg tre bøker av ham i postkassen, bestilt fra Bookdepository. Jeg gleder meg til å lese mer av denne mannen.

Jorden rundt på 200 bøker

Jeg skal forsøke å lese en bok fra alle verdens stater, og trenger da litt hjelp fra dere til å finne aktuelle forfattere og bøker. Jeg har laget en fane hvor dere finner statene og bokforslag. Der hvor det mangler bokforslag (som gjelder de fleste statene på listen foreløpig) er det bare å skrike ut hvis dere har gode tips. De bøkene som befinner seg fra listen nå har jeg funnet i min egen bokhylle, ved hjelp av wikipedia og fra Julie sin side om asiatisk litteratur. Jeg kommer til å skrive omtaler om alle bøkene jeg leser, og i tillegg skrive litt om forfatternes hjemland.

Skriv en kommentar, enten her eller i fanen med samme navn, og legg igjen alle tipsene dere kan komme på. Det blir nok ikke enkelt å få en komplett liste.

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige uke fullførte jeg bøker som har ligget på nattbordet mitt i mange uker fordi de har blitt nedprioritert til fordel for Bookerbøkene. Jeg fikk meg også en ubehagelig overraskelse i form av en kraftig betennelse i tannkjøttet, som både gjorde vondt og gjorde meg syk. Pencillinkur, sterke smertestillende, mat som ikke trenger å tygges skikkelig og underholdende bøker har hjulpet meg gjennom helgen. Jeg har blant annet begynt å lese The Shining av Stephen King, en forfatter jeg aldri har lest noe av tidligere.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret
- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret

Bøker jeg leser nå:

- Julian Barnes: The Porcupine
- Stephen King: The Shining

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Louis de Bernières: A Partisan's Daughter

En smakebit på søndag - nr. 39

EN FORSVARSTALE

"As to my personal responsibility, I can tell you even now, fully aware and having summed my life up after long contemplation, that as this country's party leader and head of state for 33 years I bear the greatest political responsibility for everything done. Did the good things outnumber the bad things, did we live in darkness and hopelessness during all those years, did mothers give birth to children, were we calm or anxious, did the people have any goals and ideals: I have no right to judge all this myself now.

The answers to all these questions can only come from our own people and our history. I am sure that they will be stern judges. I am convinced, however, that they will be fair too, categorically rejecting both political nihilism and total denigration.

I have done everything in the belief that it was good for my country. I have made mistakes along the way, but I have not committed crimes against my people. It is for these mistakes that I accept political responsibility.

3rd January

Respectfully yours,
Stoyo Petkanov"

Fra "The Porcupine" av Julian Barnes

Oppfinnelsen av Hugo Cabret

Forfatter: Brian Selznick
Utgivelsesår: 2007
Min utgave: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Målform: Bokmål
Sidetall: 530
ISBN: 9788204138361

Hugo Cabret er en tolv år gammel gutt som bor med sin far, en urmaker. Hugo og faren kan fikse nesten hva som helst, og da de finner en automaton - en trekkoppfigur som kan skrive - som er ødelagt, blir de besatt av å reparere figuren. Faren til Hugo dør i en brann før han når målet, og det blir derfor Hugos jobb å fullførte oppgaven. Han tror figuren vil skrive en beskjed fra faren når han endelig får den til å virke. Men hvem laget egentlig figuren?

Oppfinnelsen av Hugo Cabret er en historie som fortelles både ved hjelp av ord og bilder. Nesten halvparten av sidene er illustrasjoner, som denne:



Illustrasjonene skaper en helt særegen stemning mens man leser, og gir historien en ny dimensjon. Dette er en herlig historie. En skikkelig god, mystisk historie for barn, som jeg hadde slukt rått hadde jeg vært 12. Jeg slukte den i grunn rått som tjuefireåring også. Hugo bor i Paris, året er 1931 og han må i store deler av boken ta vare på seg selv grunnet farens død, og onkelens drikking. Han blir tatt på fersken da han stjeler leker fra en butikk på jernbanestasjonen, men mannen som jobber der lar ham gå. Men ikke før han stikker av med notatboken til Hugo, notatboken som faren skrev i mens han prøvde å reparere figuren. Hvorfor har han interesse av den?

Jeg vil ikke skrive for mye om boken, men jeg kan røpe at den handler om magi (eller illusjoner, ikke skikkelig magi), tidenes første filmer, oppvekst, reparasjoner og uventede vennskap. Dette er en bok som holder på oppmerksomheten din fra begynnelse til slutt, en bok du aller helst skulle lest godt gjemt i et skap som tolvåring, bortgjemt fra resten av verden. For du forsvinner garantert inn i Selznick sin verden mens du leser. Illustrasjonene er nydelige, og historien er godt fortalt. Forfatteren bruker et enkelt språk, men det blir aldri dårlig. Det er enkelt fordi boken er skrevet for barn. Voksne kan likefullt bli betatt av den!