08.09.2010

Opp i Flammer

Det er vel omtrent et år siden jeg leste Dødslekene, og selv om den var spennende følte jeg ikke at den var så mye mer. Men så fikk jeg Opp i Flammer gratis på jobben tidligere i år (Norli hadde jubileum, og alle ansatte fikk velge seg ut en bok fra jubileumssalget), og da måtte jeg jo nesten lese videre. De første 100 sidene var ikke så voldsomt interessante, og jeg tenkte som så at jeg nå fikk bekreftet min mistanke om at denne serien ikke var noe for meg. Men så ble det spennende..

I bok nr. 2 har Katniss og Peeta vunnet dødslekene og trosset Capitol (hvor den store stygge regjeringen og presidenten sitter) ved å nekte å drepe hverandre, men heller begå selvmord hvis ikke begge fikk leve. President Snow setter mildt sagt lite pris på dette lille opprøret mot reglene til Capitol, og truer med å drepe familien og vennene til Katniss hvis ikke hun oppfører seg fint på seiersturneen. Han er nemlig redd for at hennes regelbrudd kan føre til andre ønsker om regelendringer, og dermed opprør mot ham selv og hans styresett.

USA er ikke som det en gang var. Det er delt inn i 13 distrikter, som styres med jernhånd av President Snow. Ikke bare mangler folket politiske og sivile rettigheter, men regimet blander seg direkte inn i dagliglivene til innbyggerne ved å fortelle dem hva de skal jobbe med, hva de skal få spise og hvor de får bevege seg. Det minner mistenkelig om et totalitært regime - og de har ikke verden sett voldsomt mange av. Katniss har - uten at det var det egentlige målet - startet et opprør som raskt kan forvandle seg til en revolusjon. De vil styrte regimet, og bytte det ut med noe helt annet. Hvilket styresett de ønsker i stedet er derimot ganske uklart, og forfatteren legger lite fokus på det aspektet. Men dette er likevel temaer som varmer mitt sampol-hjerte.

Siden perspektivet nå er betydelig mye bredere enn i Dødslekene er Opp i Flammer en mer interessant bok for min del. Jeg er spent på hvor forfatteren kommer til å føre historien. Blir det revolusjon, eller blir opprøret knust? Hvis de klarer å velte regimet, hva kommer i stedet? Et slags demokrati? Eller noe annerledes, men like undertrykkende som President Snows regime? Dette er tydelig en ganske samfunnskritisk bok, men jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hva det er forfatteren kritiserer. Hvis moralen er at totalitære regimer bør unngås, så er ikke det akkurat ny lærdom, og var ganske mye mer dagsaktuelt da George Orwell skrev Animal Farm og 1984. Hvis hun advarer mot at USA kan bevege seg i denne retningen, så er vel ikke det spesielt realistisk. Det kan jo også være at det bare er et eventyr, og at hun ikke kritiserer noe spesifikt men heller ønsker å underholde, og kanskje minne sine vestlige lesere på hvor heldige vi er som lever i konsoliderte demokrati og høy levestandard.

Boken fungerer også på et mer underordnet plan, med Katniss og hennes forhold til menneskene rundt henne. Trekantdramaet virker litt forstyrrende på den øvrige handlingen, men det er jo en underholdningsfaktor. Det illustrerer ihvertfall rekken av håpløse valg Katniss må ta i denne boken. Jeg kan i det minste si at jeg ble revet med til slutt, og syns det var verdt å lese denne boken, til tross for min opprinnelige skepsis. Nå har jeg begynt på Mockingjay for å tilfredsstille min nysgjerrighet rundt mulighetene for regimeendringer og hva de fører til.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar