Februarstatistikk

Januar var en særdeles god lesemåned. Februar kommer til kort, i hovedsak på grunn av starten på et hektisk vårsemester og som alltid en del ekstra jobbing på Norli. Møbelkjøp og alt det medfører (omorganisering, rydding, problemer med frakt av nye og gamle møbler og ikke minst montering av nye møbler) har også tatt tid og gitt meg færre timer til fordypning i skjønnlitteratur. Likevel har jeg da fått lest noe, og jeg har nesten klart målet om å kun lese kvinnelige forfattere denne måneden. Unntaket ble den første boken i Narnia-serien av C.S. Lewis.

Kjønn

Oppsummert har jeg altså lest seks bøker i februar, fem skrevet av kvinnelige forfattere. Jeg har fått en ny favorittbok, skrevet av Jean M. Auel, og jeg har også fått øynene opp for et par nye (for meg) kvinnelige forfattere, Belinda Bauer og Willa Cather. Dessuten har jeg lest nok en bok av Elizabeth Kostova, som ikke skuffet, selv om den ikke lever opp til "The Historian" som jeg leste da jeg var 18.

Terningkast

Måneden begynte med en skuffelse. Imre Kertesz levde ikke opp til forventningene, og det ble årets første terningkast 3. Deretter ble det et soleklart terningkast 6 til "The Clan of the Cave Bear". Jeg håper inderlig at resten av serien er like god, for da har jeg masse fantastisk litteratur i vente. Etter Auel ble det hele tre terningkast 5. Kostova engasjerte etter en noe treg start. Belinda Bauer imponerte til tross for at hun var fullstendig ukjent for meg og kun ble kjøpt fordi det var tre-for-to-salg. Og C.S. Lewis introduserte meg for historien om hvordan Narnia ble opprettet, en historie jeg ikke ante eksisterer. Jeg har alltid trodd at "Løven, Heksen og Klesskapet" var den første historien om Narnia. Februars siste fullførte bok ble avsluttet i dag. Den er skrevet av Willa Cather, og får terningkast 4. Det hadde blitt 5 hvis boken hadde inkludert større deler av historien, jeg følte vi kun fikk små innblikk. Jeg vil vite mer! Det er for øvrig et kompliment.

Land

Jeg var nok mer eksotisk forrige måned. I februar har jeg besøkt USA hele tre ganger. Halvparten av bøkene jeg leste ble skrevet av amerikanske forfattere. Dog det må nevnes at "The Clan of the Cave Bear" finner sted i det som til slutt ble Europa, ikke USA. Bauer og C.S. Lewis er begge britiske (engelske) forfattere. Mitt eneste besøk utenfor den engelsktalende verden ble derfor Ungarn - som også var det besøket jeg likte minst. I mars tror jeg at jeg bør ta sikte på å lese annet enn britiske og amerikanske forfattere. Jeg begynner bra, med en russisk forfatter. Ikke at jeg leser så få russiske forfattere, men færre enn visse andre nasjonaliteter i det minste.

Sidetall

Antall sider har denne måneden variert fra ca 100 (The Magician's Nephew) til over 600 (The Swan Thieves). Jeg vil tro at hvis man teller ord så vil "The Clan of the Cave Bear" være den lengste boken jeg leste denne måneden, i og med at den var tettskrevet, med liten skrift. Men den var omtrent 100 sider kortere enn boken til Kostova. "Detective Story" var en kort bok, og "The Professor's House" var heller ikke særlig lang (258 sider). "Blacklands" hadde et ganske normalt sidetall på ca 350, så vidt jeg kan huske. Med andre ord har jeg både lest mursteiner og tynne løv i februar.

Tema

Jeg begynte med å utforske et autoritært regime, for så å gå over til å studere neandertalerne og det tidlige moderne menneske rundt den siste istiden. Deretter handlet det om franske impresjonister og historiske hemmeligheter. Jeg tok en dystrere vending da jeg plukket opp Bauers bok, som omhandlet en seriemorder og en ung gutts søken etter liket av sin drepte onkel. Som tidligere nevnt fikk jeg også oppleve opprettelsen av Narnia, mens jeg til slutt fikk lese om en ung manns korte liv og en eldre manns tilbaketrekking fra hans familie.

Hva har jeg ikke lest?

Jeg ligger etter i novelleutfordringen. Der skal jeg skjerpe meg. Jeg har heller ikke lest en bok i min egen utfordring, hvor jeg leser klassikere fra hvert tiår siden 1800. Jeg skal lese to i mars.

Til slutt vil jeg nevne at jeg har bloggjubileum snart, den 12. mars. Planen var å feire det med å skrive min bokanmeldelse nummer 100, men jeg ligger litt langt etter for å få det til. Da må jeg lese syv bøker i løpet av de neste to ukene og anmelde ni. Men feires må det nesten, på en eller annen måte.

It's Monday! What Are You Reading?

Jeg fullførte ikke en eneste bok sist uke, selv om jeg begynte på tre. Jeg avbrøt alle sammen. Alle skal leses, men ikke akkurat nå. De er nok gode alle tre, men det ble feil å lese dem denne uken. Til gjengjeld har jeg kjøpt nye møbler og laget meg en koselig leseplass. Rett ved siden av min nye sofa står en av mine nye bokhyller full av skjønnlitteratur og over sofaen henger en lampe. Jeg gleder meg til å lese masse i min nye krok.



Bøker jeg leste forrige uke:

- Ikke en eneste bok. Skole, jobb og ommøblering tok alt jeg hadde av tid.

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Elizabeth Kostova: The Swan Thieves (terningkast 5)
- Belinda Bauer: Blacklands (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Willa Cather: The Professor's House

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Vladimir Sorokin: En Opritsjniks Dag
- John Boyne: Mutiny on the Bounty

Kanskje. Det blir aldri helt som planlagt. Det eneste jeg vet er at jeg vil lese masse denne uken. Desverre skal jeg også jobbe masse og forberede to presentasjoner til neste uke, men skjønnlitteraturen skal ikke lide. Forhåpentligvis. Jeg skal lese flere noveller!

En smakebit på søndag - nr. 32

I dag bruker jeg følgende utfordring, funnet på bokelskere.no, som hjelpemiddel for å finne smakebiter: "Ta boken som ligger nærmest deg. Ja, den nærmeste, ikke den du liker best eller tenker å lese. Slå opp på side 57. Tell deg fram til den femte setningen. Dette er ditt ord for dagen!" Ja, smakebitER. Var det ikke noen som sa "ett tygg og du er hekta"?

The Professor's House: "There's a fellow in that lot, Tod Miller, who isn't slow, and he excites me to controversy."

Vi, De Druknede: "Det var jo de to som lignet på hverandre."

The War of Don Emmanuel's Nether Parts: "Eventually Don Hernandez was obliged to reconcile himself to having piles of stone erected at intervals around the periphery of his property, and to allowing free passage to travellers."

Volvo Lastvagnar: "Mot alle svinene der ute som tror de har det så klart."

The Good Angel of Death: "In Petersburg he used to steal geese and roast them with his friends."

March Violets: "More than likely they were quite drunk when they were shot."

Papillon: "Hell, no."

Michael K: "K bad om en pose peppernøtter."

Mutiny on the Bounty: "We turned a corner and headed towards the sea front and I never glanced back once, never looked round to have a final memory of the streets I knew so well, never took a moment to stare once more at the cobbles where I had robbed and thieved for a decade or more, didn't even give a thought to the establishment in which I had been reared and where my innocence had been stolen from me on a hundred occasions."

En Opritsjniks Dag: "De er like usle som ormer som ernærer seg på åtsel og kadavre."


Kan en tilfeldig setning være nok til å friste til lesning?

Blacklands

Forfatter: Belinda Bauer
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Transworld Publishers Ltd.
Språk: Engelsk
Sidetall: 352
ISBN: 9780552158848

"But underneath she would always be Poor Mrs Peters; nothing could change that, not even her grandsons."

Poor Mrs Peters er ti år gamle Stevens bestemor. Sønnen hennes, Stevens onkel, ble bortført og drept da han var elleve år gammel. Han ble aldri funnet. Steven ønsker seg en lykkelig familie. Han ønsker at bestemoren skal være "Nan", ikke "Poor Mrs Peters". Hans livsoppgave består derfor i å finne og grave opp liket av sin onkel og gi det til sin bestemor, slik at hun endelig kan forstå at han er borte, for så å kunne bevege seg videre i livet. Steven graver opp Exmoor, bit for bit. Men det er et stort område. Han trenger mer informasjon om hvor liket kan befinne seg. Da lærerinnen hans erklærer stolt at Steven er flink å skrive brev finner han ut at han kan skrive til onkelens morder og spørre han hvor han begravde liket. Morderen, Arnold Avery, ser sin sjanse til å gjenleve forbrytelsene sine gjennom brevskriveren, og om mulig komme seg ut av fengsel. Stevens uskyldige forespørsel kan bli farlig.

Jeg vet ikke om "Blacklands" kan betegnes som krim, eller om det er en roman. Hvis det er krim har jeg funnet meg en ny krimforfatter å følge med på. Hvis det er en roman føyer den seg i rekken av gode romaner jeg har lest. Men selv om den havner i en rekke er den enestående. Jeg har aldri lest noe liknende. Jeg leste en anmeldelse i The Guardian hvor anmelderen kommentere hvor sjelden forfattere får til å gjøre et barns synsvinkel troverdig. Bauer er en av dem som får det til. Steven virker ikke eldre enn sine ti år. Det er hans mangel på helhetlig kunnskap som gjør situasjonen så farlig for ham. Og det er hans naivitet som gjør boken utrolig spennende.

Det er ikke utelukkende korrespondansen mellom Steven og Avery som gjør boken god. Forfatteren skildrer også et familieliv gjennom Stevens øyne som er fullstendig raknet. Bestemoren venter fremdeles på sitt døde favorittbarn. Moren lever i skyggen av sin døde bror. Barna lever med en ustabil mor, en rekke ulike farsfigurer og en psykisk fraværende bestemor. Det er tragisk. Det er det som driver Steven, det som gir ham tålmodighet til å fortsette på en umulig oppgave. Og det som gjør boken forferdelig trist. Samtidig er det en bok det er mulig å komme seg gjennom til tross for det dystre temaet. Forfatteren har inkorporert humoristiske elementer i boken, og skrivestilen hennes fungerer veldig bra med tanke på tema.

Bauer bytter mellom Steven og Averys synsvinkel, og Averys er forstyrrende, for å si det mildt. Men siden det er hans tanker vi blir kjent med blir de presentert som normale. Det er interessant å trenge inn i en seriemorders tanker, men det er også ubehagelig. Det er merkelig å føle såpass motvilje mot karakteren som har fortellerstemmen, men variasjonen i fortellerstemmene løfter likevel boken. Vi blir kjent med begge sider av en tragisk historie, og får et helhetlig bilde av hva som har hendt. Og et skremmende forvarsel om hva som kommer til å skje.

Jeg kjøpte boken hos "konkurrenten", Ark Beyer, på tre-for-to-salg. Siden jeg måtte finne tre bøker tenkte jeg det var en fin ide å prøve noe annerledes, noe jeg ikke vanligvis ville kjøpt. Da jeg sto i butikken trodde jeg oppriktig at det var krim jeg hadde i hendene. Etter å ha lest den er jeg ikke så sikker. Psykologisk thriller kanskje? Uansett hva det var mener jeg fremdeles det var en fin ide å bevege meg litt utenfor min "comfort-zone". Så lenge jeg velger bøker som appellerer til meg på en eller annen måte trenger de ikke å falle innunder mine vanlige sjangerfavoritter. Blacklands ga meg en sterk og annerledes leseropplevelse. Anbefales!

The Swan Thieves

Forfatter: Elizabeth Kostova
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Little, Brown Book Group
Språk: Engelsk
Sidetall: 607
ISBN: 9780751541427

"I believe in walking out of a museum before the paintings you've seen begin to run together. How else can you carry anything away with you in your mind's eye?"


Psykiateren Andrew Marlowes nysgjerrighet når nye grenser etter at han blir introdusert for sin nyeste pasient, maleren Robert Oliver. Oliver har brukt mesteparten av sitt voksne liv til å male den samme kvinnen, om igjen og om igjen. Men kvinnen er verken hans kone eller noen av hans studenter. Ingen skjønner koblingen mellom Oliver og kvinnen. Oliver er ikke i stand til å lese et normalt liv. Han er besatt av å male kvinnen, fra alle vinkler og til alle døgnets tider. Hans idylliske familieliv ligger snart i ruiner, og det hele ender med et angrep på et maleri ved Nasjonalgalleriet. Marlowe blir oppslukt i livet til sin pasient, og gjør hva som helst for å oppdage sannheten om Olivers besettelse.

Starten av boken krever en tålmodig leser. Det tar lang tid før historien kommer skikkelig igang, før leseren i det hele tatt skjønner hva historien handler om. De første hundre sidene kunne gjerne vært kortet ned. Men tålmodighet lønner seg, for etter de første hundre sidene var unnagjort ventet femhundre spennende og fengende sider. Desto mer jeg leste jo mer interessert ble jeg. Etter tohundre sider var det nesten umulig å legge boken vekk. Som Marlowe tok min nysjerrighet overhånd, og jeg brukte en hel dag på å finne ut av Olivers besettelse sammen med psykiateren.

Boken veksler mellom ulike fortellerstemmer. Marlowe dominerer, men vi får deler av historien servert fra synsvinklene til Olivers kone og i tillegg hans senere kjæreste. Vi reiser også tilbake i tid, hvor vi får innblikk i livet til en kvinnelig malerinne med et enormt talent, et talent som blir utnyttet. Jeg liker Kostovas fortellerbytter. Vekslingene skjer naturlig, noe som hindrer at det blir forvirrende og vanskelig å følge med på. Dessuten virker historien mer troverdig når den blir fortalt fra forskjellige hold. Det gjør det enklere for leseren å vurdere historien som helhet, uten å måtte stole på at en eneste forteller gir en sannferdig versjon.

I tillegg til mysterier og sinnslidelser finner vi også kjærlighet i "The Swan Thieves". Marlowe, en evig ungkar, avslører tidlig at han er gift. Det var han ikke da Oliver var hans pasient. Marlowe fant både en løsning på Olivers mysterier og kjærlighet til seg selv i det samme søket. Jeg er generelt skeptisk til forfattere som tar med kjærlighetshistorier som et slags biprodukt i ellers gode bøker. Det virker ofte unødvendig, i tilleggt til ødeleggende for historien. Problemet er at mange forfattere skildrer kjærlighet på en overfladisk måte, eller på en klisjefylt måte. Det var kanskje et par klisjeer i Marlowes kjærlighetshistorie, men i denne boken plaget det meg ikke nevneverdig. Forfatteren gjorde ikke et stort nummer av det, og brukte den gryende kjærligheten mer som et ledd i karakterutviklingen enn som en parallell historie som ikke hadde noe å si for historiens helhet.

En bok på over sekshundre sider som klarer å holde på min oppmerksomhet til siste side (dog ikke fra første side) fortjener absolutt en anbefaling. Hvis jeg ser bort i fra en treg start vil jeg si at dette var en meget god leseropplevelse.

It's Monday! What Are You Reading?

De siste dagene har ikke lesehumøret vært på topp. Jeg brøt "kun kvinner"-regelen min for februar for å få tilbake leselysten. Jeg hadde behov for å lese noe lettlest og fengende og det ble den første boken i C.S. Lewis sin "Chronicles of Narnia"-serie. I tillegg tror jeg månedens klassiker blir "The Heart of Darkness" av Joseph Conrad.





Bøker jeg leste forrige uke:

- Elizabeth Kostova: The Swan Thieves
- Belinda Bauer: Blacklands
- C.S. Lewis: The Magician's Nephew

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Isak Dinesen: The Roads Round Pisa (terningkast 5)
- Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Irène Némirovsky: David Golder
- Marina Lewycka: A Short History of Tractors in Ukrainian
- Thomas Mann: Death in Venice (novelle)

Bøker jeg planlegge å lese denne uken:

- Joseph Conrad: The Heart of Darkness

Dette blir en travel uke, så jeg blir svært fornøyd hvis jeg klarer å lese ut de jeg holder på med og få lest, eller i det minste begynt på, "Heart of Darkness". Nå er det snart tid for å kjøpe nye bokhyller. I kveld blir det dermed sortering og plassering av bøker i stedet for lesing.

Labben gir vekk bøker

Meg og samboeren er i prosessen med å bytte ut gamle møbler, og i den forbindelse skal vi blant annet kjøpe nye bokhyller (YAY!!!). Jeg ryddet ut av bokhylle nummer en tidligere i dag og fant ut at vi har dobbelt opp av "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy" av Douglas Adams og "The Curious Incident of the Dog in the Night-time" av Mark Haddon. Det er høyst unødvendig og i tillegg sløsing av verdifull bokhylleplass. Derfor gir jeg vekk begge bøkene. Boken av Douglas Adams inkluderer de fire første bøkene i "Hitchhiker's"-serien. Jeg trekker to vinnere på mandag og sender dem hver sin bok (forutsatt at ikke alle allerede har disse bøkene i sine boksamlinger - da går de til Fretex). Det du må gjøre for å delta er følgende:

1. Fortell meg om en av dine største leseropplevelser, enten fra barndom eller voksenliv.
2. Skriv hvilken av de to bøkene du helst vil ha.

Lykke til! Jeg håper noen vil ha bøkene, de er begge (alle fem) på min favorittliste og det er litt trist å gi dem til Fretex. Da får jeg ikke vite hvem som får gleden av å lese dem. Når det er sagt ble jeg veldig positivt overrasket over hvor godt utvalg Fretex hadde. Så det lønner seg å gi til dem - jeg fant flere bøker jeg tviler på at jeg hadde funnet i en norsk bokhandel. God helg folkens. På mandag får jeg nye bokhyller. Da skal det bli system i heimen =D

Lesesirkelforslag: Thomas Mann - Buddenbrooks

Nå går jeg kanskje litt fort frem, men Buddenbrooks av Thomas Mann er den boken som har blitt nevnt flest ganger til nå. Derfor foreslår jeg den som vår første lesesirkelbok. Hvis mange er uenig kan vi velge en annen bok, men foreløpig vil jeg vite hvor mange som blir med hvis vi leser denne boken? For å hjelpe dere med valget har jeg funnet informasjon om boken fra bokelskere.no:

"Denne store, tyske sagaen som følger en familie i fire slektsledd, foregår i Lübeck fra 1835 til 1877. Thomas Buddenbrook er hovedfiguren, og vi møter ham allerede som 10-åring, sammen med broren Christian, som bare er litt yngre. Fra første øyeblikk er det tydelig at det er Thomas som har temperament og karakter til å bli farens etterfølger i handelshuset Johann Buddenbrook. Firmaet har navn etter Johann, bestefaren, som grunnla firmaet i det 18. århundret; en fornuftsbestemt herremann, streng og handlekraftig. Sønnen hans, Thomas' far, er annerledes. Han går under navnet Jean og er religiøs og rik. Etter revolusjonen i 1848 snur ting, og de nyrike gjør seg gjeldende i byen. Den ene datteren kommer skeivt ut -; først av ett ekteskap, så et til, men da Thomas overtar, ser ting i starten ut til å gå riktig vei. I neste generasjon, derimot, er den opplagte arvingen både drømmende og musikalsk, og forfallet nærmer seg. Romanen slo ned som en bombe i Thomas Manns fødeby, fordi han hadde «plyndret» sin egen familiehistorie, også den fast forankret i et handelshus. Det ble folkesnakk, og det ble laget hvem-er-hvem-lister. Men alt dette er for lengst glemt, og denne elegante, detaljerte og ironiske romanen har gledet og imponert millioner av nye lesere i mer enn 100 år."

Hvis dere vil vite hva andre syns om boken kan dere lese trådene om den på bokelskere.

Det finnes visstnok to forskjellige norske utgaver, en som heter Huset Buddenbrooks, og en ganske ny som kun heter Buddenbrooks. Jeg har sistnevnte i bokhyllen. Den kan også selvsagt leses på engelsk, eller på tysk for de som har mulighet til det. Jeg foreslår at vi velger selv hvilken utgave vi vil lese. På den måten kan vi diskutere forskjellene og likhetene til ulike utgaver.

Hvem blir med hvis vi leser Buddenbrooks og anmelder den i starten av april? Hvis mange nok er enig med valget leser vi Buddenbrooks. Hvis veldig mange er uenig velger vi en annen.

Lesesirkel: Bokforslag

Jeg har fått inntrykk av at det er ganske stor enighet rundt sjangervalg til den første boken vi skal lese. Det blir en klassiker (skrik ut hvis du er uenig!). Hvis alle sier seg enig er det to ting som må gjøres:

1. Vi må bestemme oss for en dato
2. Vi må velge bok

Hva med å velge en dato i starten av april? Da har vi litt over en måned på å skaffe boken (for de som ikke har den i hyllen fra før) og lese den. Kom gjerne med andre forslag hvis dette ikke passer.

Når det gjelder valg av bok har vi mange muligheter hvis vi skal lese klassikere. Jeg foreslår at det er valgfritt om man vil lese den på norsk eller engelsk. Det kan bli interessant å lese anmeldelser av forskjellige oversettelser, eller av originalen og oversettelser. Vi har også mange forskjellige nasjonaliteter å ta av. Vi har russiske klassikere, franske, britiske, amerikanske, norske, svenske osv... Noen som har en forkjærlighet for et spesielt land? Her er noen eksempler på bøker vi kan velge:

1. Ann Radcliffe - The Mysteries of Udolpho
2. Ivan Turgenev - Fathers and Sons
3. Charles Dickens - The Old Curiosity Shop
4. Mark Twain - The Adventures of Huckleberry Finn
5. Victor Hugo - Ringeren i Notre Dame
6. Sigrid Undset - Jenny
7. Gustave Flaubert - Madame Bovary
8. Daniel Defoe - Robinson Crusoe
9. Fyodor Dostoevsky - The House of the Dead
10. Jane Austen - Northanger Abbey
11. Thomas Mann - Death in Venice
12. Walter Scott - Ivanhoe

Dette er bare eksempler. Hvilken klassiker har du alltid hatt lyst til å lese, men så langt ikke fått lest? Hvilken klassiker ønsker du å lese nå? Skriv ned de du kan tenke deg å lese i kommentarfeltet mitt, så lager jeg en liste i morgen med alle forslagene, slik at vi kan stemme over dem. Velg mellom både gamle og moderne klassikere. Dere trenger ikke å plukke fra listen min, velg akkurat de bøkene dere ønsker. Jeg skal bruke kvelden på å pønske ut mine egne forslag. Ikke mer enn to forslag per person helst, slik at listen ikke blir enorm.

P.S. Alle trenger ikke å skrive om hver bok. Dere kan være med på de bøkene som frister til lesning, og hoppe over de dere enten har lest eller ikke ønsker å lese. Alle vil ikke nødvendigvis være enig med flertallet om bokvalg. Men jeg håper selvsagt at flest mulig blir med hver gang.

Forslag til nå (oppdateres etter hvert):

1. Thomas Mann - Huset Buddenbrooks
2. Jane Austen - Emma/Northanger Abbey
3. Ann Radcliffe - Mysteries of Udolpho
4. Sigrid Undset - Jenny
5. Franz Kafka - Prosessen
6. Joseph Conrad - The Heart of Darkness
7. Charles Bukowski - Ham on Rye (mitt forslag)
8. Charles Dickens - Hard Times (mitt forslag)

Et beskjedent forslag

Jeg har veldig lyst til å delta i en lesesirkel. Desverre for meg kjenner jeg få som liker å lese, og ingen som er like begeistret for bøker som meg. Derfor lurte jeg på om ikke det finnes noen bokbloggere som kunne vært interessert i å starte en lesesirkel på nett?

Det jeg ser for meg er et opplegg som minner om Knirk sin samlesing. Vi blir enig om en bok og velger en dato hvor alle publiserer en anmeldelse av boken på egne blogger. Kommentarfeltene kan brukes til diskusjon. Hvis noen skulle være interessert ville jeg foreslått at vi leser ca fire bøker i året. På den måten blir det ikke stressende og et ork, men heller en koselig ting vi gjør en gang iblant.

The Clan of the Cave Bear

Forfatter: Jean M. Auel
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Hodder & Stoughton
Sidetall: 502
ISBN: 9781444709858

The Clan of the Cave Bear, eller Hulebjørnens Klan, er den første i "Earth Children"-serien til Jean M. Auel. Selv om serien er eldre enn meg hadde jeg aldri hørt om den før vi fikk inn de fem første bøkene på jobben. Vi selger dem i forbindelse med utgivelsen av den siste boken, i mars. Jeg ble umiddelbart interessert da jeg leste første delen av baksideteksten:

"Orphaned by an earthquake at the age of five, Ayla is left without family or people. Until she is adopted by the Clan, a group of Neanderthal."

Forfatteren tar oss med nesten 30 000 år tilbake i tid, til en verden hvor Neandertalerne snart vil dø ut, mens forfedrene til det moderne mennesket, Homo Sapiens, blir sterkere. I følge det lille jeg har lest på nettet vet vi at neandertalerne og de tidlige moderne menneskene fikk barn sammen. De levde ikke alltid helt separat. I boken til Auel finner klanen Ayla og gjør henne til en av dem, et medlem av klanen. De lærer henne sitt språk, sine skikker, sine vaner. Men det er ikke alt som er like enkelt å lære, og det blir tydeligere og tydeligere at Ayla ikke er som dem.

Det er spennende å lese om forskjellene mellom den lille jenten og neandertalerne. Fysisk er de svært forskjellige. Ayla er høy og slank, med en lang panne. Klanens medlemmer syns hun er forferdelig stygg. Neandertalerne er robuste, brede, lave, mye sterkere enn Ayla, men uten hennes smidighet. Jeg er omtrent like høy som de høyeste mannlige neandertalerne med mine 167 cm. Ayla var nok høyere enn meg, for hun måtte se ned på alle klanens medlemmer. Andre fysiske forskjeller er blant annet at Ayla kan produsere tårer. Dette er et fenomen klanen aldri har sett før, og de tror lenge at øynene hennes er svake. I tillegg smiler hun, noe neandertalerne tydeligvis ikke gjør. De lærer seg dog raskt at det er noe hun gjør når hun er glad.

Utenom de fysiske forskjellene er det en rekke andre ulikheter. Ayla kommuniserer med lyder neandertalerne ikke evner å kopiere. De kan ikke le, de kan ikke si kompliserte ord - de kan kun si helt enkle ord, som "Vann" eller "Gå". De kommuniserer ved håndbevegelser og en og annen lyd. Kvinnenes underdanighet er et annet aspekt Ayla sliter med. Hun skjønner ikke hvorfor kvinner skal blindt følge menn og gjøre alt de ber dem om. Hun skjønner heller ikke hvorfor hun ikke kan åpenlyst klemme eller vise følelser overfor de hun er glad i, eller hvorfor kvinner ikke får gå på jakt.

Til tross for alle forskjellene aksepterer klanen henne, og hun lever sammen med dem i mange år. Boken virkelige styrke - annet enn at den tar for seg et interessant tema - er beskrivelsene av båndene som knyttes mellom Ayla og enkelte medlemmer av klanen. Medisinkvinnen blir hennes mor, Mogur (en slags trollmann) blir hennes far og beskytter og hun elsker ham til tross for at han er deformert. Ayla får også en søster som ser opp til henne. Dette uvanlige familieforholdet blir skildret på en gripende og nydelig måte. Deres desperate kamp for å forstå hverandre, deres voksende kjærlighet, familiens problemer med å få resten av klanen til å akseptere Aylas særegenheter. Det er ikke enkelt, men de kjemper sammen.

Ikke alle godtar Ayla. Broud, sønnen til klanens leder, hater henne nesten umiddelbart. Hun får særdeles masse oppmerksomhet, og han, som er klanens fremtidige leder, vil ikke ha noe av at hun stjeler hans øyeblikk. Han gjør livet svært vanskelig for henne. Deres historie er tragisk, og fører til voldtekt og til slutt til den endelige hevn. Ayla blir utstøtt fordi hun er annerledes. Fordi hun har en annerledes måte å tenkte på. Hun kan tenke abstrakt. Hun kan se sammenhenger klanen ikke har mulighet til å se. Hun kan ikke konkurrere med deres styrke og hukommelse, men hennes styrker inkluderer å klare seg selv, å lære seg selv å jakte og å overleve.

Man skulle ikke tro at 500 sider om en jente som prøver å tilpasse seg til et liv med klanen skulle være så gripende, men det er virkelig det. Historien er meget spennende, spesielt grunnet Aylas stadige feilskjær. Man lurer konstant på hva som kommer til å skje med henne. Vil klanen forstå hvorfor hun gjorde det ene og det andre? Vil de tilgi? Vil de akseptere henne på nytt? Aylas historie er også hjerteskjærende. Selv om hun er annerledes ser hun på seg selv som en del av klanen. Når hun gang på gang handler på måter som går mot klanens skikker blir det satt spørsmålstegn ved hennes fremtid i klanen. Men Ayla forstår ikke hvorfor. Hun hører jo til med dem. De er alt hun kjenner. Hvorfor vil de ikke ha henne? Hvorfor er hun annerledes? Det er ikke lett å være den eneste som skiller seg ut.

Jeg er helt forelsket i Hulebjørnens Klan. Boken var nydelig. Ikke et øyeblikk var unødvendig, ikke en hendelse kjedelig eller uinspirerende. Jeg hadde store problemer med å legge boken fra meg, og jeg har nå store problemer med å la være å plukke opp den andre boken i serien. Jeg vil helst lese flest mulig forskjellige kvinnelige forfattere denne måneden. Men vi er nok ikke komt langt ut i mars når jeg finner frem "The Valley of Horses". Auel har skrevet en fantastisk historie, og jeg er lykkelig for at jeg slipper å vente 30 år på å få vite hvordan det ender.

5/52: The Roads Round Pisa

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal beskrive denne novellen. Hvordan jeg kan skrive et kort handlingsreferat. Det skjer uendelig mye i løpet av de femti (?) sidene, og det er kun de siste sidene som avslører hva historien egentlig handler om. Jeg skal prøve å forklare, men dette er nok en novelle dere må lese selv, skal dere forstå den skikkelig. Jeg skal prøve å huske detaljene riktig, men det var en stor mengde informasjon og handling å ta innover seg, noe som kan føre til feil i gjengivelsen under. Dette er nok den mest komplekse novellen jeg har lest til nå.

Vi møter en dansk aristokrat og en eldre italiensk frue. Fruen stoler på dansken nettopp fordi han er en aristokrat, og ber ham derfor om en tjeneste. Kan ikke han dra til Italia og oppsøke hennes stedatter og snakke med henne på vegne av stemoren? De to har kranglet unødig, og den gamle fruen vil gjerne forsones med stedatteren før det er for sent. Krangelen handlet om ekteskap. Fruen ønsket at stedatteren skulle gifte seg med en prins som ba om hennes hånd, mens stedatteren heller ville gifte seg med en annen (mindre bemidlet) mann. Stedatteren giftet seg med prinsen, men rømte etter en stund for å være sammen med den andre mannen.

På veien til stedatterens hjem overhører den danske aristokraten en samtale mellom tre menn på en restaurant. De forteller hverandre historier, som til slutt fører til krangling og en utfordring til duell mellom to av dem. Det viser seg at mennene som skal duellere er ingen andre enn prinsen og en venn av ham. Prinsen mener vennen har brutt en avtale de to hadde, og ønsker derfor et oppgjør med ham. Avtalen var at vennen skulle ta prinsens rolle i ekteskapssengen, i og med at prinsen er impotent og redd hans kone vil forlate ham hvis han ikke kan prestere og gjøre henne gravid. Venner fullfører oppdraget, men konen blir ikke gravid, og drar, som sagt, senere fra ham. Prinsen skylder på vennen, men den store avsløringen kommer til slutt: konen hadde ikke et eget ønske om å være gift med prinsen eller å fullbyrde ekteskapet (som vi fikk vite av stemoren hennes). Hun elsket en annen. Så når tiden kom for å ligge med ektemannen overtalte hun en venninne til å ta hennes plass. Vennen hadde aldri muligheten til å fullføre avtalen, og duellen er derfor fullstendig meningsløs.

Vi møter en rekke ulike karakterer, de fleste med kun en birolle i historien. Hva historien faktisk handler om, og hvilke karakterer som er viktige får vi ikke vite før avsløringen av misforståelsen. Likevel er novellen spennende fra første øyeblikk. Den gotiske atmosfæren er forlokkende, og med klassisk musikk på ørene ble jeg oppslukt i stemningen og handlingen Dinesen har skapt. Dette er nok en novelle som må leses flere ganger for at man skal kunne få med seg alle detaljene og forstå hver karakter og hver handling. Jeg føler fremdeles ikke at jeg har forstått alt, spesielt ikke danskens rolle i historien. Men dette er uten tvil en novelle jeg ville likt å gjenlese. Min nysgjerrighet og fascinasjon er stor og Dinesen (Karen Blixen) skriver godt.

It's Monday! What Are You Reading?

Heller ikke denne uken har jeg fått lest så mye som jeg ønsker. Likevel har det da blitt noe. Jeg har hittil klart å holde meg til utfordringen om å kun lese kvinnelige forfattere, men i og med at jeg leser mindre enn tidligere uker har jeg ikke lest mange bøker av kvinnelige forfattere enda. Men det er fremdeles en halv måned igjen, og jeg håper på å klare å lese 6-8 bøker i februar (noveller teller ikke).



Bøker jeg leste forrige uke:

- Isak Dinesen: The Roads Round Pisa (novelle)
- Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Neil Gaiman: Kirkegårdsboken (terningkast 4)
- Imre Kertész: Detective Story (terningkast 3)

Bøker jeg leser nå:

- Elizabeth Kostova: The Swan Thieves

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Marina Lewycka: A Short History of Tractors in Ukrainian
- Carolina de Robertis: Det Usynlige Fjellet

Nå ligger jeg enda lenger etter i novelleutfordringen, men anmeldelse av Dinesen-novellen kommer, og jeg skal prøve å få lest to til denne uken.

Detective Story

Forfatter: Imre Kertész
Utgivelsesår: 2009
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 128
ISBN: 9780099523390

"THOSE IN POWER FIRST, THEN THE LAW."

Antonio Martens blir dømt for drap begått på vegne av et avsatt regime. Han jobbet for en spesialgruppe i politiet i et latinamerikansk land som ble styrt av en eller annen form for autoritært regime. I fengselet skriver han ned sin historie. Vi får ikke vite noen detaljer om landet, om regimet eller om hvordan regimet falt. Det vi får innblikk i er Martens syn på avdelingen han var en del av. Han var den nye, den uerfarne. Men han gjorde jobben sin. Mer spesifikt forteller han om politiets jakt på Enrique Salinas, sønnen til en velstående forretningsmann. Han blir mistenkt for opposisjonell virksomhet og blir ført inn til avhør. Martens lærer nok om ham i disse avhørene til å kunne videreformidle Salinas egne opplevelser i dagene før han ble arrestert. Virkelig opposisjonell eller ei, spiller liten rolle. Mistenkte må ofte bøte med livet. Loven er ikke gjeldende hvis de med makt har andre ideer.

Jeg var overbevist om at jeg ville like denne boken. Autoritære regimer, Sør-Amerika, oppsisjon mot brutale regimer, det er temaer jeg studerer og har stor interesse for. Likevel ble jeg skuffet. Mangelen på detaljer kunne fungert hvis den insnevrede historien var lett å følge og var meget godt skrevet. Ikke misforstå, Kertesz kan skrive, men historien var rotete, forvirrende, og da jeg endelig begynte å få grep om historien ble jeg skuffet over at jeg ikke var mer engasjert. Det er en mørk historie, en komplisert historie - jeg tror det er meningen man skal få sympati både med ofrene og Martens. Jeg fikk ikke sympati med noen av dem. Jeg fikk et rotete glimt av det som kunne vært en svært interessant historie. Mer er det ikke å si...

Huskeliste

Bøker jeg vil lese snarest mulig:

When the spoilt and haughty Dona Constanza tries to divert a river to fill her swimming pool, she starts a running battle with the locals. The skirmishes are so severe that the Government dispatches a squadron of soldiers led by the fat, brutal and stupid Figueras to deal with them. Despite visiting plagues of laughing fits and giant cats upon the troops, the villagers know that to escape the cruel and unusual tortures planned for them, they must run. Thus they plan to head for the mountains and start a new and convivial civilisation..



Søstrene Vera og Nadezhda må legge mange års stridigheter bak seg i et felles forsøk på å komme faren sin til unnsetning. Han er nylig blitt enkemann, men annonserer gledestrålende at han skal gifte seg på nytt. Den utkårede er en yppig lykkejeger fra Ukraina, halvparten så gammel som ham, med blondt hår og store bryster. Hun drømmer om et britisk pass og et vestlig liv i sus og dus. Dessverre er den gamle mannen blind for dette, og slår lykkelig fast at dette er sann kjærlighet. Dessuten har også han en drøm å følge, han vil skrive traktorens historie!



23. desember 1787, Portsmouth. Fjorten år gamle John Jacob Turnstile har vært i klammeri med politiet mange ganger og skal sendes i fengsel. Samtidig venter et fullastet skip på å legge ut på en viktig ekspedisjon. Det er bare ett problem: Gutten som skulle vært med som kapteinens personlige tjener er blitt skadet, og det haster med å finne en erstatter. Jacob får valget - fengsel eller et eventyr på havet. Han velger det siste. Skipet heter HMS Bounty, kapteinen heter William Bligh og skipet setter seil mot Tahiti. Romanen gjenforteller historien om det berømte mytteriet på Bounty.


Boken forteller historien om tre sterke og selvstendige kvinner i en familie gjennom tre generasjoner og strekker seg fra Uruguay til Argentina. Romanen skildrer de sammentvinnede skjebnene i slekten og gir samtidig et bilde av 1900-tallets Sør-Amerika.












Romanen skildrer et framtidssamfunn i Moskva i 2027. En eneveldig hersker sitter ved makten, og Russland har bygd en mur mot Europa. Både ytre og indre fiender bekjempes av sikkerhetstjenesten, de såkalte opritsjnikene. Romanen følger opritsjniken Komjaga gjennom et døgn i statens tjeneste, et døgn som inkluderer henrettelser, ildspåsettelser, voldtekter, spåkonebesøk og gullfiskrus.







Set against the backdrop of the collapsing Ottoman Empire, the Gallipoli campaign and the subsequent bitter struggle between Greeks and Turks, "Birds Without Wings" traces the fortunes of one small community in south-west Anatolia - a town in which Christian and Muslim lives and traditions have co-existed peacefully for centuries. When war is declared and the outside world intrudes, the twin scourges of religion and nationalism lead to forced marches and massacres, and the peaceful fabric of life is destroyed. Philothei, a Christian girl of legendary beauty, and Ibrahim the Goatherd who has courted her since infancy are but two of the many casualties. With the end of a community that once transcended religious differences, their great love seems destined to end in tragedy and madness...

Handlingsreferatene er tatt fra bokelskere.no.

15 bøker

Jeg har ikke blitt tagget, men jeg prøver meg likevel. Utfordringen fant jeg på bloggen til Ellen Dahl, og den lyder som følger: “Don’t take too long to think about it. Fifteen books you’ve read that will always stick with you. First fifteen you can recall in no more than 15 minutes. Tag 15 friends, including me because I’m interested in seeing what books my friends came up with.” Tilfeldig rekkefølge:

1. Fred Uhlman - Forsoningen

2. Mary Shelley - Frankenstein

3. Donna Tartt - The Secret History

4. Douglas Adams - The Hitchhiker's Guide to the Galaxy

5. J.K. Rowling - Harry Potter and the Prizoner of Azkaban

6. Karsten Alnæs - Ikke Dø, Sophie

7. Frances Hodgson Burnett - A Little Princess

8. N.H. Kleinbaum - Dead Poets Society

9. J.R.R. Tolkien - The Lord of the Rings

10. Sir Arthur Conan Doyle - The Lost World

11. Jean M. Auel - The Clan of the Cave Bear

12. Roald Dahl - James and the Giant Peach

13. Colin Dexter - The Wench is Dead

14. Mark Haddon - The Curious Incident of the Night-Time

15. Erlend Loe - Stille Dager i Mixing Part

Jeg elsker alle bøkene på denne listen, kanskje med ett unntak. "Dead Poets Society" er en av de beste filmene jeg noensinne har sett, og siden boken er basert på filmen og ikke omvendt, er den egentlig en favorittfilm, ikke en favorittbok. Men jeg tar den med likevel, fordi jeg aldri vil glemme historien. Bøkene uten link har jeg ikke anmeldt. Dere får bare stole på meg. De er fantastiske!

Kun tre av de femten har jeg anmeldt. De fleste er det lenge siden jeg leste. Kanskje det er på tide med gjenlesning og omtaleskriving av gamle favoritter. Hvis jeg finner tid til enda et leseprosjekt. Men alle bøkene på listen har jeg et brennende ønske om å lese om igjen. Så hvorfor ikke? Har de ikke blitt omtalt på bloggen fortjener de en runde til. Unntaket er "The Clan of the Cave Bear". Den er nettopp lest, og vil bli omtalt snarlig.

Jeg tagger ingen, men alle som har lyst å dele sine femten er velkommen til å gjøre det.

Bokgeografi

Tid for bokgeografi, hvor jeg svarer på tre spørsmål om bøker fra et spesifikt land. Dette konseptet har jeg lånt av en svensk bokblogger, og forrige uke tok jeg nettopp derfor for meg Sverige. Denne uken hopper jeg videre sør, til Frankrike.

1. Fortell om en bok du har lest som utspiller seg i Frankrike eller som er skrevet av en forfatter med tilknytning til Frankrike.

I fjor mens jeg satt på venterommet hos tannlegen hadde jeg med meg en helt spesiell liten bok, skrevet av franskmannen Victor Hugo. For meg er ventetiden hos tannlegen angstfylt, for jeg har massiv tannlegeskrekk. Pirkeren er min verste fiende, for ikke å snakke om alle de andre skumle redskapene jeg heldigvis slipper å bli bedre kjent med så lenge tennene mine holder seg friske og fine. Bedøvelsessprøyten er min eneste venn. I all denne nervøsiteten er det fint å kunne unnslippe frykten ved å stappe nesen i en bok. Men en hvilken som helst bok vil ikke duge. Innholdet må være interessant, jeg må kunne glemme alt rundt meg og leve meg fullstendig inn i historien. Det klarte jeg da jeg leste "The Last Days of a Condemned Man". Victor Hugo beskriver de siste dagene til en mann som er dømt til døden. Han beskriver en angst som blir omgjort til mental tortur, en frykt ulikt noe jeg kunne føle i venterommet til tannlegen. Jeg følte meg straks bedre med tanke på at min kjipe situasjon ville være over om en liten halvtime, men den stakkars dødsdømte mannen fikk aldri sjansen til å unnslippe sin angst. Min omtale av boken kan du lese her. Den var meget god, men desverre kun en høyst midlertidig kur for tannlegeskrekk.

2. Fortell om en forfatter som på ett eller annet vis har tilknytning til Frankrike. Koblingen kan være så søkt som du bare vil, men forklar valget.

Irène Némirovsky var en forfatter som hverken ble født eller døde i Frankrike. Likevel var hun fransk. Hun skrev på fransk og hun bodde store deler av livet i Frankrike. Bøkene hennes er vel verdt å få med seg.

"Némirovskys far hadde slått seg opp på kornhandel og var en rik finansmann som i 1918 flyktet med familien fra Den russiske revolusjonen. Via Finland og Sverige kom familien til Frankrike sommeren 1919"..."13. juni 1942 ble Némirovsky arrestert som statsløs etnisk jøde av det franske politiet og sendt til transittleiren Pithiviers utenfor Paris. Dagen etter ble hun deportert til Auschwitz. I følge det offisielle leirkartoteket døde hun av tyfus, men skal ifølge senere kilder ha blitt drept i gasskammeret 17. august 1942." (wikipedia)

3. Fortell om en bok av en forfatter med tilknytning til Frankrike som du ikke har lest, men som du er nysgjerrig på.

Jeg aner ingenting om forfatteren, jeg vet ikke hvilke andre bøker han har skrevet, men jeg vet at jeg vil lese "Grå Sjeler" av Philippe Claudel. Jeg håper den lever opp til forventningene. Handlingen er som følger (klipp og lim fra bokelskere):

"Frankrike, 1917. Krovertens 10-årige datter blir funnet drept ved elvebredden i den lille landsbyen. Tjue år seinere gjenopplever fortelleren det som skjedde den natta jenta døde. Hans avsløringer utgjør ei intens fortelling om uskyld og korrupsjon og en brutal innsikt i menneskets mørkeste gåter."


Hvilke bøker/forfattere fra Frankrike ville du trukket frem?

Kirkegårdsboken

Forfatter: Neil Gaiman
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Schibsted
Målform: Bokmål
Sidetall: 287
ISBN: 9788251635080

En liten gutt tusler ut av sengen samme kveld som familien hans blir drept av en fremmed kalt Jack. Gutten kommer seg helt til kirkegården før Jack får ferten av ham, og innenfor murene er de døde klare til å hjelpe gutten å unnslippe den grusomme skjebnen til familien hans. De gravlagte på kirkegården tar seg av gutten, gir ham et navn (Nobody) og beskytter ham fra mannen som ønsker å drepe ham. Nobody, eller Bod, blir oppforstret i dette unormale miljøet, og lærer seg triksene til de døde. Han kan unngå å bli sett når han ønsker det, han kan bevege seg i andres drømmer og til og med kontrollere dem. Men han er ikke trygg for alltid. Utenfor murene lusker skumle menn med onde hensikter, og Bods drøm om å være normal, å gå på skolen og å få (levende) venner kan vise seg å være livsfarlig.

Boken er bygget opp rundt mysteriet om hvorfor denne mystiske mannen ønsker å drepe Bod. Men det som er virkelig interessant er livet på kirkegården. Hvordan Bod klarer å tilvenne seg livet blant de døde og hvordan de døde kan ta vare på gutten, de som ikke en gang kan forlate kirkegården. Heldigvis finnes det en som kan bevege seg hvor han vil, og får både i oppdrag å finne mat til gutten og å være hans lærer. Å lære historie fra døde mennesker, født for alt fra tiår til tusen år siden, er genialt. Andre ting, som å lære seg å skrive, er ikke nødvendigvis like enkelt.

Selv om Bod trives på kirkegården oppstår det naturlig nok problemer, spesielt i de tilfellene der Bod treffer mennesker fra utsiden av murene. Han har et sterkt ønske om å bli kjent med de menneskene han treffer, men samtidig har han fått streng beskjed om å ikke stikke seg ut, ikke bli "oppdaget" av andre, slik at ikke Jack skal kunne finne ham. Det er vanskelig for en liten gutt å ta innover seg alle advarslene. Konfliktene mellom de døde og de levende er et tilbakevendende tema. De døde kan ikke beskytte gutten i de levendes verden, men en liten gutt hører likevel hjemme der.

Det tar en stund før jeg klarer å leve meg inn i Gaimans verden, før jeg begynner å sympatisere med karakterene. Alt som skjer utenfor kirkegården virker eksternt og uvesentlig, selv om det er her farene ligger. Det er samhandlingen mellom de døde og Bod som fascinerer meg. Trusselen fra Jack klarer jeg ikke helt å forstå eller å ta på alvor. Han/de har forresten skapt sin egen fiende - Jack hadde ikke hatt noe å frykte hvis familien til Bod hadde forblitt i livet. Det er kanskje en del av moralen i boken? Uansett blir ikke Jack en viktig del av min leseropplevelse. Han forblir noe perifer, mens jeg betrakter Bods oppvekst blant de døde. Boken blir aldri skremmende (selv om forfatteren forsøker å skape frykt), men den er skjønn. Det var en annerledes leseropplevelse, men kan absolutt anbefales.

Boken er anmeldt for Schibsted.

It's Monday! What Are You Reading?

Dette har vært den dårligste leseuken i 2011. En tynn liten bok har jeg lest, og ikke likte jeg den godt heller. På den positive siden har jeg lest masse pensum, og jeg har lest videre i "The Clan of the Cave Bear" som jeg liker meget godt.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Imre Kertész: Detective Story

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Carlos Ruiz Zafón: The Prince of Mist (terningkast 6)
- Jonas Jonasson: Hundreåringen som Klatret ut gjennom Vinduet og Forsvant (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear
- Carolina de Robertis: Det Usynlige Fjellet

Jeg har ikke vært en turboanmelder denne uken, men siden jeg har lest sakte og lite ligger jeg likevel ikke så langt etter mål. To anmeldelser før jeg fullfører boken til Auel skal jeg klare. Novelleutfordringen ble glemt forrige uke, men jeg nekter å henge etter og leser derfor to noveller denne uken. Hvilke må jeg komme tilbake til. Målet er å kun lese kvinnelige forfattere i februar - men det er mulig det kun vil gjelde for bøker, ikke noveller. Jeg satser på å lese to bøker denne uken. Først Auel, og deretter en annen bok av en kvinnelig forfatter, helst en forfatter jeg ikke har lest noe av tidligere. Kanskje Carolina de Robertis, eller muligens Magda Szabo. Jeg vet aldri før jeg er klar til å begynne på en ny bok. Før februar er omme må jeg også ha lest en klassiker i forbindelse med min leseutfordring hvor jeg leser minst en bok fra hvert tiår siden 1800.

Hundreåringen som Klatret ut gjennom Vinduet og Forsvant

Forfatter: Jonas Jonasson
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Piratforlaget
Målform: Bokmål
Sidetall: 381
ISBN: 9788281432864

Allan Karlsson fyller 100 år. På gamlehjemmet er det dekket til fest, og pressen er også invitert. Allan, derimot, har ingen planer om å dukke opp. Bokens tittel avslører hans neste manøver, og etter å ha forsvunnet ut vinduet starter eventyret for 100-åringen. Eller, eventyret har vart i 100 år, man kan heller si at det fortsetter. Og det involverer tyveri av en koffert full av penger, drapsforsøk og faktiske dødsfall, uventede vennskap, en elefant, en narkotikabandes vrede og masse god mat og drikke - alt mens pressen og politiet prøver å finne Allan.

Om ikke dette er grunn nok til å lese denne hysteriske, sinnsyke boken, så får vi også tilbakeblikk på Allans lange liv. Alt denne fyren har vært med på: han jobbet med sprengstoff under borgerkrigen i Spania (for begge sider selvsagt), han hjalp amerikanerne med å lage atombomben, han hjalp russerne med å lage atombomben, han ble innesperret i Iran, han ble sendt til en arbeidsleir i Sibir, han brente ned arbeidsleiren i Sibir, han flyktet til Nord-Korea hvor han ble tatt i løgner, han unnslapp på grunn av tjenester utført for Mao og han avslørte en spion i Paris.

Realistisk historie? Selvfølgelig ikke. Men det er det som gjør det så tøft. Det må jo være en historikers våte drøm å få være til stede ved så mange signifikante historiske hendelser, og Allans bidrag er høyst komiske. Han er som en superhelt som ikke egentlig har skjønt hva "helt" betyr. Han er naiv og jordnær, men vet alltid hvordan han skal komme seg ut av kinkige situasjoner. Han er fullstendig apolitisk og nekter å høre etter når det diskuteres politikk. Dermed er han også høyst ulojal, og bytter side så fort det virker som det tryggeste alternativet. Han hjelper gjerne hvem som helst hvis det fører til en god middag og en dram.

Det morsomste med hele boken er Allans "det som skjer det skjer, ingen grunn til å reagere sterkt"-holdning. Han er ikke kald og følelsesløs, han er bare positiv - positiv til det ekstreme, som da de glemmer å slippe gjengmedlemmet ut av fryseren om natten:

Allan klødde seg bekymret i nakken før han bestemte seg ikke å la den slags slendrian formørke dagen.
- Det var ille, sa han. Men jeg må si du har lyktes perfekt med eggene, ikke for harde og ikke for bløte.

Selv om boken er spekket av handling føles alt som om det skjer i et langsomt og avslappet tempo. Dette speiler det faktum at vi følger en 100-åring på tur, dog en usedvanlig sprek 100-åring. Det er tempoet, og Allans nesten likegyldige holdning som skaper humoren i boken, og det fungerer så det suser. Som dere kanskje har skjønt er jeg helt forelsket i både Allan og boken. Jeg har ikke lest noe som er like morsomt annet enn bøkene til Douglas Adams. Dessuten er historien helt genial. Hver gang det utroligste skjer tenker man at det ikke kan bli bedre. Han kan ikke forville seg bort i noe enda mer sinnsykt. Likevel gjør han det. Alle skoleelever burde lese denne boken! Ingen kan mislike historie, skrevet av Jonas Jonasson. Jeg gleder meg villt til boken blir filmatisert, og det skal også komme tv-serie. Boken er blitt et fenomen i Sverige, og det er fortjent. Allan er min nye romanhelt.

"Allan var ikke langsint. Han tok den utstrakte hånden og smilte overbærende. Derimot var han ikke enig i at det i sin alminnelighet var slik at det var bedre med sent enn aldri. Hans far hadde for eksempel blitt tilhenger av tsar Nikolai dagen før den russiske revolusjon."

En smakebit på søndag - nr. 31

Jeg har lenge vært fascinert av autoritære regimer, og vurderer nå å skrive en masteroppgave om den politiske utviklingen til spesifikke typer autoritære regimer (noe mer håndfast enn det har jeg ikke - dessuten får jeg nye ideer hver eneste dag). Denne interessen gjorde at jeg kjøpte boken "Detective Story" av Imre Kertész, og det er herfra jeg finner dagens smakebit:

"...I mean, I actually thought we were serving the law here."
"Those in power, sonny boy," Diaz corrects me. My head started to ache. Oddly, it was actually Diaz who made it ache, not Rodriguez.
To that I say, "Up till now I thought the two were the same."
"Fair enough," Diaz concedes. "Only you shouldn't lose sight of the order."
"What order is that?"
"Those in power first, then the law," Diaz says quietly with that inimitable smile of his."

Norske bloggere anbefaler Barnepiken

Elida gjorde meg i dag oppmerksom på at jeg er sitert i pocketutgaven av boken Barnepiken, skrevet av Kathryn Stockett. "Kan dette være sant?" tenkte jeg. Nysgjerrigheten min tok overhånd, og jeg tok turen bort til senteret for å kikke i boken. Og joda, der var det, min mening om Barnepiken, trykket på en side med overskriften "Norske bloggere anbefaler Barnepiken". I tillegg til meg fant jeg også sitater fra anmeldelsene til blant annet Knirk og Stinema. Anmeldte du Barnepiken i Cappelen Damms bokbloggturné i sommer er det bare å løpe til nærmeste bokhandel og se dine ord på trykk! Det er nemlig veldig gøy, selv om det kun er snakk om noen få setninger =D


Må bare beklage den dårlige bildekvaliteten...

Bokgeografi

Jeg forvillet meg nylig inn på en svensk bokblogg, og oppdaget et gøyalt konsept. Hver onsdag svarer deltakerne (diverse bokbloggere) på tre spørsmål knyttet til et spesifikt land. Jeg satser på at det er åpent for alle, og henger meg på. Håper svenskene er like vennligsinnet til kopiering av gode ideer som de norske bokbloggerne er =)

Denne uken tar de for seg Chile. Jeg, som ikke har lest nok til å ta for meg Chile enda, begynner med ett annet land. Og folkens, her er det bare å slenge seg på. Skriv ditt eget innlegg, eller kommenter mitt med egne svar. Siden ideen kom fra en svensk bokblogg begynner jeg med Sverige.

1. Fortell om en bok du har lest som utspiller seg i Sverige eller som er skrevet av en forfatter med tilknytning til Sverige.

Jonas Jonasson er en gud! En veldig veldig morsom gud! Jeg elsker "Hundreåringen som Klatret ut gjennom Vinduet og Forsvant", og jeg tror det må være den beste svenske boken jeg har lest noensinne. Jeg skjønner godt at den har blitt et fenomen i Sverige.

2. Fortell om en forfatter som på ett eller annet vis har tilknytning til Sverige. Koblingen kan være så søkt som du bare vil, men forklar valget.

Øystein Runde har laget en tegneserieroman kalt "De Fire Store", hvor Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie er med i en opposisjonell gruppe som ønske å oppløse den svensk-norske unionen og kjemper mot kjøttetende zombieroboter. Her harseleres det en del med svenskene. Sær bok, ganske morsom inniblant.

3. Fortell om en bok av en forfatter med tilknytning til Sverige som du ikke har lest, men som du er nysgjerrig på.

Jeg leste "Potensgiverne" av Karin Brunk Holmqvist og er i grunn ganske nysgjerrig på om hennes andre (oversatt til norsk) er like fornøyelig som den første. Dette er lettleste, noe overfladiske bøker, men den første var koselig og morsom. En fin bok å finne frem når man trenger pause fra tyngre litteratur. Jeg satser på at "Rapsgubbene" morer meg like mye som "Potensgiverne". Svenskene er ofte god på humor.

Neste onsdag tar jeg for meg et nytt land. I mellomtiden må dere gjerne bidra med deres egne kandidater fra Sverige (eller Chile hvis dere følger svenskene).

The Prince of Mist

Forfatter: Carlos Ruiz Zafón
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Phoenix
Språk: Engelsk
Sidetall: 208
ISBN: 9781780220000

Max og familien flytter til en liten kystby for å komme seg unna krigen. Året er 1943. Familien har komt seg unna bombing og ødeleggelser, men det de ikke vet er at de fremdeles er i fare. Byen rommer mange hemmeligheter, og det samme gjør huset de bor i. Sønnen til familien som bodde der før forsvant, og ble antatt druknet. Hva skjedde egentlig med ham? Kan Max være i fare?

Alle har hørt om "Vindens Skygge", de fleste har lest den. Det inkluderer også meg. Selv om jeg likte boken var det ikke en stor opplevelse å lese den, og historien ble fort glemt. Av den grunn har jeg enda ikke lest oppfølgeren, "Engelens Spill" og hadde ikke voldsomme forventninger til "The Prince of Mist". Jeg ignorerte likevel skepsisen min da jeg så boken i butikken, for baksideteksten gjorde meg både spent og nysgjerrig. Etter å ha lest boken har jeg lært meg to ting:

1. Stol alltid på egne inntrykk (magefølelse)
2. Aldri inngå avtaler som virker for gode til å være sanne, de inngås for en høy pris

Punkt nummer to hadde flere av innbyggerne i den lille byen hatt godt av å tenke gjennom. Men hadde de gjort det så hadde gjerne ikke boken blitt like spennende. For spenning var det bøttevis av. I innledningen blir vi introdusert for en barneidyll - en sjarmerende kystby med strender og fine hager, et sted jeg gjerne ville flyttet til. Max og søsteren får seg en ny venn, og sammen utforsker de et gammelt skipsvrak. Sommeren og livet er herlig. Stemningen endrer seg da Max finner en ukjent hage full av statuer. De ser nesten levende ut. Fra det øyeblikket skjønner vi at idyllen snart vil sprekke. Vi lærer mer om familien som bodde i huset tidligere, og etter hvert forsvinner statuene i hagen. På dette punktet begynner boken å bli uhyggelig.

Historien tar virkelig av når vi møter fyrvokteren, som forteller om sin fortid og om møter med "The Prince of Mist". På dette punktet er det umulig å ikke være hektet. Ståle, på bloggen Skrift, beskrev så fint følelsen jeg satt med når jeg leste siste halvdel av boken:

"Er det flere enn meg som med glede minnes de herlige stundene med spenningslesing som barn og tenåring? Zafóns The Prince of Mist tok meg tilbake til denne opplevelsen av skrekkblandet fryd som jeg sant å si knapt har opplevd siden den gang da."

Skrekkblandet fryd er nøkkelordene. Historien fylte meg med skrekkblandet fryd - en følelse som gjør at jeg vil huske denne boken i lang lang tid fremover. Jeg kommer til å lese den om igjen, og jeg kommer til å introdusere mine barn for den når jeg en gang kommer så langt. Det var en fantastisk historie som jeg nok ville elsket enda mer da jeg var mindre, men som jeg fremdeles kan sette pris på i dag. Zafóns første er også han beste, ihvertfall mener jeg det!