31.10.2010

NaNoWriMo 2010

Nå er det kun femten minutter igjen til det starter. Med "det" mener jeg National Novel Writing Month, som er en måned med skriving. I løpet av denne måneden skal jeg - og alle andre som melder seg på - skrive en roman på 50 000 ord. Det handler om kvantitet, ikke kvalitet. Poenget er å få folk i gang. Redigering kan man ta i desember, da kan man finne ut om man faktisk har produsert noe som kan bli bra. I november er målet 1667 ord per dag. Jeg gruer meg og gleder meg.

Det er første gangen jeg har meldt meg på NaNoWriMo, og jeg gjør det hovedsakelig av to grunner:

1. Jeg vil finne ut om jeg kan skrive skjønnlitteratur, eller om jeg bør holde meg til å skrive fagartikler.
2. Det virker gøy.

Gode grunner begge deler mener nå jeg. Noen mener kanskje det er galskap å ta på seg et slikt prosjekt i det som er den travleste måneden i året. I tillegg til jobb har jeg obligatoriske seminarer, to store oppgaver som skal inn i slutten av måneden og i slutten av denne uken skal jeg snakke med veileder for første gang om masteroppgaven. Også har jeg jo bokbloggen - og den involverer en del lesning og skriving. Travelt blir det, men det blir også en utrolig spennende måned.

På onsdag skal en rekke deltagere som oppholder seg i Bergen møtes på studentsenteret for å diskutere skriveprosessen og gjerne hjelpe hverandre i gang og motivere hverandre. Jeg vet ikke hvor mange vi blir enda, men det kan virke som vi blir en liten gjeng - fem/seks eller flere. De fleste av oss som skal møtes har nok en viss ide om hva vi vil skrive om på forhånd. Jeg har de store linjene ganske klart for meg, men detaljene må jeg komme på etter hvert som jeg skriver. Meg og Christine har en liten ord-konkurranse for å øke motivasjonen, og på høyre side av bloggen min kan dere til enhver tid se hvor mange ord jeg har skrevet, og om jeg leder konkurransen eller ikke.

Romanen min er basert på Mark Knopflers sang Rüdiger, og handler om en 38-år gammel autografjeger. Han bor alene og har ingen familie i nærheten. Ensomhet blir derfor et stort tema i boken. Denne ensomheten fører til et overfladisk behov for å "bli kjent med" andre mennesker, som han får utløp i gjennom å følge kjendiser (alt fra politikere til skuespillere) via blader, internett og tv, for så å gjøre alt i hans makt for å skaffe deres autografer. Men da han selv opplever å få en slags kjendisstatus, og dermed opplever denne typen overfladisk oppmerksomhet, endres hans syn på sitt eget liv. Og kanskje gir det ham også inspirasjon til å søke endringer.

Jeg har enda ikke skrevet et ord, for det er ikke lov før 1. november. Og den datoen nådde vi akkurat nå. Dermed er det skrivetid. Det blir kun en time i kveld med tanke på hvor sent det er. Før morgendagen er over skal jeg ha minimum 1700 ord.

En smakebit på søndag - nr. 25

Stating the obvious

'What were you doing under our window, boy?'
'Listening to the news,' said Harry in a resigned voice.
His aunt and uncle exchanged looks of outrage.
'Listening to the news! Again?'
'Well, it changes every day, you see,' said Harry.


Fra Harry Potter and the Order of the Phoenix.

30.10.2010

Lørdagslisten - nr. 5

Seks tøffe, ikke-eksisterende dyr

1. Ingen er tøffere enn pingvinen Misha fra Death and the Penguin. Stakkars Misha sliter med depresjon, i all sannsynlighet grunnet at han bor i en leilighet med Victor, og ikke i kalde sør der han hører hjemme. Forholdet mellom Victor og Misha er likevel nydelig beskrevet, og jeg fikk veldig lyst på en egen huspingvin etter å ha lest denne boken.

2. Katten Muffin, ellers kjent som Bast, en egyptisk kattegudinne. Det er ikke alle kjæledyr som i tillegg til å kose og spise kattemat kan kjempe mot eldgamle egyptiske demoner og som hopper i vannet for å redde deg fra krokodilleguden Sobek (alle vet vel hva katter syns om bading?!)

3. Elgen Bongo. Jeg har ikke ord. Loe har derimot mange: "Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget."

4. Viskovitz. Han var ikke ett dyr, men mange. Og de fleste var tøffe. Et par var ekle. Minneverdig.

5. Crookshanks. Stakkars katt, han prøvde tross alt bare å hjelpe. Et litt misforstått dyr, spesielt i Prisoner of Azkaban.

6. Napoleon, the scariest pig in literature. Husk, Napoleon har alltid rett!

28.10.2010

Teodor Sterk

Forfatter: Jan Chr. Næss
Utgivelsesår: 2010
Målform: Bokmål
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202333621
Sidetall: 188


På bursdagen til Teodor blir faren skvist av en bil. Han blir mobbet på skolen og blir tvunget til å bo med mobberne og deres rasistiske far. Han sover i bur med slanger, han blir omgjort til husslave og hans døde far kommer tilbake som et monster og dreper den snille moren til mobberne. Men hva kan man ikke tåle med en positiv innstilling:

"En tredje og langt verre ting var at kjelleren var full av slanger. Sprinklene i buret satt for tett sammen til at Teodor kunne åle seg ut, men ikke så tett at ikke slangene kunne åle seg inn. Og det gjorde de. De ålte seg inn og ut av buret og kveilet seg anklene til Teodor og stakk de glatte, slimete tungene sine inn i ørene hans. Teodor var ingen slangeekspert, og dessuten var det for mørkt til å se slangene ordentlig, men han visste at det finnes to typer slanger. Giftslanger og kvelerslanger.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, tenkte han. Det er ikke hver dag man får testet sine slangekunnskaper, og nå kommer jeg sikkert til å gjøre det bedre på neste biologiprøve."


Joda, Teodor ser på den lyse siden uansett hva som skjer. Den slemme Sivert Jensen (ja, du leste riktig) fra Skrittpartiet kan ikke ødelegge Teodors optimisme. Det ligger nok en moral i akkurat dette poenget. Alle karakterene, utenom Teodor, er helt følelsesløse, noe som passer fint for å skape en skremmende setting i en splatterkomedie, men som ikke passer helt i en barnebok med moral.

Og selv om forfatteren ikke spesifikt går ut og sier at boken har en moral, så er det tydelig at moralen er: Ikke hør på FrP, ikke følg deres (innvandrings)politikk, den er "ekstrem" og "motbydelig" (forfatterens egne ord). En slik karikatur av Siv Jensen og hennes parti i en bok for voksne ville vært en meningytring blant likestilte. Men jeg stusser ved fremstillingen av et menneske og et partis politikk som helt ekstremt og fullstendig ondskapsfullt i en barnebok. Barn vil ikke nødvendigvis forstå i hvilken grad forfatteren bruker overdrivelse som et virkemiddel. Forfatteren selv mener målgruppen vil forstå det politiske aspektet i boken:

"Ja, jeg leste nettopp utdrag fra boka for en niendeklasse, og de tok det med en gang. Siv Jensen har jo en slags ikonstatus. Alle vet i grove trekk hva hun står for, selv barn, mener han." (fra en artikkel i Dagbladet, 28.10.10).

Med fare for å bli for politisk i en bokanmeldelse mener jeg Næss burde lese partiprogrammet til FrP. Man trenger slettes ikke å være enig med alt, men å kalle deres "utlendingspolitikk" (hans ord igjen) for motbydelig er ganske ekstremt, spesielt hvis man ser det i forhold til hva partiet faktisk står for (http://www.frp.no/no/Vi_mener/). Intelligent politisk satire kan være genialt, uansett hvilke partier som blir offer for satiren, men dette blir nesten for dumt..

Boken i seg selv, med monstre, slanger og grusomme dødsfall, er grei nok, men den er noe forutsigbar og mer trist enn morsom. De som befinner seg i målgruppen vil nok like boken bedre enn meg.

Denne boken er anmeldt i forbindelse med Cappelen Damms Bokbloggturné. I går blogget Lena og i morgen er det Caroline sin tur.

27.10.2010

Orkanger

Forfatter: Johan B. Mjønes
Utgivelsesår: 2010
Målform: Bokmål
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203197987
Sideantall: 160


Dette er historien om Terje og Børge, mobbeoffer og mobber. Vi møter dem først som barn, hvor begge skildrer hverdagen på hver sin måte: Terje er livredd for friminuttene på skolen, mens Børge føler seg urettferdig behandlet for ting som skjer i friminuttene. Vi møter dem igjen i voksen alder. Terje er psykolog og skal vurdere om Børge er stabil nok til å ta vare på sin datter etter brudd med moren til datteren. Terje får dermed mulighet til å hevne sin ulykkelige barndom. Til slutt treffer vi dem som pensjonister med mange usagte følelser fremdeles iboende. Klarer de, etter et langt livsløp, å forstå hverandres handlinger, og kanskje viktigere, å tilgi dem?

Mjønes har valgt et interessant perspektiv, hvor vi blir kjent med begge sider av en sak. Børge har uten tvil temperamentsproblemer, men som barn klarer han ikke å innse egne feil og skylder heller på klassekamerater, lærere, foreldre og på mobbeofferet selv, Terje. Til og med når han prøver å være venner med Terje går det galt - for han er jo så irriterende. Terje prøver å gjøre seg usynlig, men lykkes ikke. Han holder følelser inne i frykt av å gjøre foreldrene ulykkelig, noe som gjør ham svært ensom. Begge partenes følelser blir godt beskrevet, og gjør videre hendelser i boken forståelige, selv om jeg hadde lyst å skrike til Terje: IKKE GJØR DET!

Når de møtes igjen 30 år senere ser nemlig Terje ingenting annet enn den manipulative, ondskapsfulle mobberen han måtte takle som liten. Han kan ikke skjønne at Børge kan ha positiv innflytelse på datterens liv, og velger å "redde" både henne og moren fra Børge. Stakkars Børge kjenner ikke igjen Terje, og skjønner ingenting når han ikke får utvidet rett til samvær med sin datter, men heller betydelig innskrenket samvær. Mobbeofferet får sin hevn, uten at han egentlig ser på det som hevn. I Terjes øyne er det han gjør helt forsvarlig.

Jeg syns det er spennende at vi får innblikk i tre forskjellige faser i livene til de to mennene. Vi følger dem fra start til slutt, og uten å røpe for mye om hva som skjer når de møter hverandre igjen som gamle, kan jeg si at det går ikke helt som planlagt. Det blir ingen happy ending - noe jeg syns gjør slutten realistisk. Problemet med denne romanen er at den er veldig tynn, og man får ikke god tid til å bli kjent med og opparbeide sympati med noen av karakterene. Historien blir dermed like tynn som romanen. Likevel syns jeg Mjønes gir oss gode innblikk i livene deres, jeg kunne bare ønske at det hadde vært flere innblikk som gikk mer i dybden.

25.10.2010

It's Monday! What Are You Reading?

Elida tar en oppsummering hver mandag på bloggen sin av hva hun har lest og hvilke bøker hun har anmeldt. Jeg hermer, og begynner med det samme denne uken.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Alyson Noël: Evermore
- Terry Brooks: Magic Kingdom for Sale - Sold!
- Johan B. Mjønes: Orkanger
- Rick Riordan: The Red Pyramid

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Alyson Noël: Evermore (Terningkast 2)
- Terry Brooks: Magic Kingdom for Sale - Sold! (Terningkast 6)

Anmeldelser av Orkanger (anmeldt for Aschehoug) og The Red Pyramid kommer til uken, og de har fått terningkast 4 og 5 av meg.

Bøker jeg leser nå:

- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Gaetan Soucy: Den Lille Piken som Elsket Fyrstikker

Jeg leser også Sjakkmaskinens Hemmelighet, men den har tatt litt tid og må nok fornyes på biblioteket om noen dager. Egypteren Sinhue koser jeg meg med ett kapittel her og der. Den er fantastisk, og må nytes sakte. Castle Rackrent og One Day in the Life of Ivan Denisovich er begge med i min leseutfordring for 2010/2011.

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Ian McEwan: The Innocent
- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk
- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat

Teodor Sterk anmelder jeg i forbindelse med Cappelen Damms Bokbloggturné på torsdag. I tillegg til disse planlegger jeg å lese ferdig de jeg holder på med. Det spørs om jeg rekker gjennom alle.

Hva planlegger dere å lese denne uken?

24.10.2010

En smakebit på søndag - nr. 24

Kort oppsummert kaos

"Hullo. Sadie here. My brother's a rubbish storyteller. Sorry about that. But now you've got me, so all is well. Let's see. The explosion. Rosetta Stone in a billion pieces. Fiery evil bloke. Dad boxed in a coffin. Creepy Frenchman and Arab girl with the knife. Us passing out. Right."


Fra Rick Riordans nye serie om egyptisk mytologi: The Kane Chronicles. Den første boken heter The Red Pyramid, og jeg likte den enda bedre enn Percy Jackson serien. Hvorfor får dere vite når jeg får somlet meg til å skrive en anmeldelse.

Bokbursdag

I dag har min bursdag blitt feiret (en måned forsinket), og i den anledning har min supersnille mamma kjøpt fine gaver til meg. Av bøker fikk jeg:

- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Ian McEwan: The Innocent
- Thomas Mann: Death in Venice
- Ian McEwan: The Child in Time
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich

Jeg har ønsket meg hver enkelt av disse bøkene lenge, men jeg har ikke fått tak i dem her hjemme. Mamma, derimot, fant dem i Dublin. Anmeldelser kommer så snart jeg får lest dem. I tillegg til bøkene fikk jeg ikke mindre enn åtte bokmerker. Det var som å åpne en godteripose full av forskjellig smågodt. I morgen skal jeg løpe bort på jobben å kjøpe meg en fin eske jeg kan oppbevare alle bokmerkene mine i (og jeg skal prøve å lete frem alle jeg hadde fra før). I kveld skal jeg lese ferdig The Red Pyramid, slik at jeg blir klar for å starte på en av mine flunkende nye bøker i morgen.





De keltiske bokmerkene og "datter"-bokmerket er mine favoritter. De var utrolig fine. I morgen begynner jeg å lese enten en av McEwan-bøkene eller One Day in the Life of Ivan Denisovich, og siden det er ganske dystre bøker det er snakk om kommer jeg til å bruke Little Miss Sunshine bokmerket mitt, som du kan se på det øverste bildet, til den boken jeg velger. Må ha litt balanse i hverdagen.

For en genial gave til en bokelsker =)

23.10.2010

Lørdagslisten - nr. 4

MIMRELISTEN - mine bokfavoritter fra min tid som medlem i TL-Klubben.

1. Ann Evans: Klippehuset.

Hele tiden så de svarte innhule øynene ned på dem. Redselsfulle... spøkelsesaktige...

Da Amber ble bedt om å ta seg av urokråka Dean i ferien var hun klar over at det ville bli en urolig sommer. Men hun ventet ikke at hun skulle bli utsatt for alvorlig fare... Samme hvor hun går, lurer det farer og mysterier. Det uvennlige paret som har noe å skjule... Huset som snart vil styrte i avgrunnen... Og det verste av alt: Et gjenferd på hesteryggen...


2. Gisela Tobien Sherman: Dødsfare.

Cassie våknet av at hun frøs. Hun krøllet seg sammen under dyna og kjente en svak duft av roser. Rubmle stirret over skulderen hennes. Han knurret, og pelsen strittet.

Ryktene begynte å svirre. Cassie skulle vært sett ute til alle døgnets tider. Så kommer det ekle telefoner fra gutter som sier at hun har gitt dem nummeret sitt. Foreldrene beskylder henne for å ha gjort ting hun vet hun ikke har gjort. Hvem, eller hva, har ansvaret for Cassies problemer? Hvis hun ikke snart finner ut hva som foregår, kan sekstenårsdagen hennes bli den siste...


3. Sharon Siamon: Det Hemmelige Rommet.

Overnattingsgjengen har vært venner hele livet. De elsker å fortelle spøkelseshistorier, og de elsker å bli skremt!

Vel installert i kjelleren hjemme hos Jo, stapper Overnattingsgjengen i seg godteri mens de venter på at Jo skal fortelle en merkelig historie. Vil den være nifs nok for utadvendte Alex, reddharen Louise og matvraket Charlie?



Pakken fra TL-Klubben var månedens høydepunkt da jeg var i begynnelsen av tenårene, og jeg slukte alle bøkene jeg fikk. De tre jeg har presentert er de eneste jeg har tatt vare på, og de var alle store favoritter. Av seriene var det uten tvil Overnattingsgjerngen og Barnevaktklubben jeg likte best. Jeg angrer virkelig på at jeg ikke tok vare på resten av bøkene (ikke at jeg hadde hatt plass til dem).

Magic Kingdom for Sale - Sold!

Dette er mitt første virkelige forsøk på å lese fantasy. Basert på denne opplevelsen blir det minst fem forsøk til. Terry Brooks har nemlig skrevet seks bøker i denne serien. Og for en serie. Mulig mine fantasykunnskaper er begrenset, noe som kan bety at denne serien er mindre original og noe mindre genial enn jeg tror den er, men likevel, hvem blir ikke fenget av dette:

The catalogue was from Rosen's Ltd. It was the department store's annual Christmas Wishbook...

Landover was a genuine magic kingdom complete with fairy folk and wizardry, just as the advertisement had promised. But - after he purchased it for a million dollars - Ben Holiday discovered that there were just one or two details the ad had failed to mention...

Such as the fact that the kingdom is falling into ruin. The barons refuse to recognise a king and taxes haven't been collected for years. The dragon, Strabo, is laying waste to the countryside, while the evil witch, Nightshade, is plotting to destroy the world. And if that weren't enough for a prospective king to deal with, Ben soon learns that the Iron Mark, terrible lord of the demons, has challenged all pretenders to the throne of Landover to a duel to the death - a duel no mere mortal can hope to win.

All in all, not the happy ending he was promised, but there's one human trait that even magic can't overcome. Ben Holiday is stubborn.


Denne var like spennende som jeg håpet på, i tillegg til å være sjarmerende, morsom og litt av et eventyr. Forfatteren har ikke gjort det enkelt for Ben, og gang på gang blir jeg overrasket over hvordan hans møter med befolkningen går. Brooks har skapt en haug med forskjellige karakterer, som alle har interessante personligheter. Få av karakterene er endimensjonale - som man kanskje kunne forventet i en slik serie. Det er ikke nødvendigvis det gode mot det onde, men heller en historie om verdien av samarbeid, tillit og hardt arbeid. Likevel får Ben fiender fra forskjellige hold, og det er ikke alltid jeg syns avgjørelsene hans er like kloke. Han er feilbarlig som alle andre, men som baksideteksten kommenterte, han er sta, og det er ikke alltid en dum egenskap å ha.

Tema for denne boken er et ønske om tilhørighet - om det å finne venner, kjærlighet og rett og slett et hjem. Bens kone døde for flere år siden og alt han satt igjen med på jorden var jobben. Det var ikke nok. Men å gi slipp på alt man kjenner for en uperfekt eventyrverden er ikke enkelt.

Den seriøse undertonen, blandet med humoristiske betraktninger og spennende eventyr om konger, drager, uperfekte trollmenn, et hundemenneske og farlige fiender gjorde denne boken til et funn for meg. Neste gang jeg er i byn blir det en tur innom Norli på T7 for å raske med meg resten av serien.