Forfatter: Irène NémirovskyUtgivelsesår: 2010
Forlag: Vintage Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 288
ISBN: 9780099520382
In a French courtroom, the trial of a woman is taking place. Gladys Eysenach is no longer young, but she is still beautiful, elegant, cold. She is accused of shooting dead her much-younger lover. As the witnesses take the stand and the case unfolds, Gladys relives fragments of her past: her childhood, her absent father, her marriage, her turbulent relationship with her daughter, her decline, and then the final irrevocable act.
Irène Némirovsky introduserer oss for nok en tragisk skjebne; den tilhører Gladys Eysenach og de fleste som kommer i kontakt med henne. Sjelden har jeg møtt en karakter mer ufordragelig, overfladisk og selvopptatt enn Gladys. Hun er besatt av alder og skjønnhet, og kan ikke tenke seg en verden hvor noen ser yngre ut og er mer tiltrekkende enn henne selv. Som ung lever hun et omflakkende liv, med festing og menn. Hun elsker å bli elsket - dog hun aldri gjengjelder følelsene menn får for henne. Hun er en mester i å manipulere og får hvem som helst og hva som helst på grunn av sin skjønnhet.
Gladys sin overfladiske natur går i høyeste grad utover hennes eneste datter. Hun forteller alle at datteren er 15 - kun et barn - når hun i realiteten er 18 og klar for å entre det sosiale voksenliv. Hun nekter henne å gifte seg, for hvem skulle vel da ta seg av Gladys? Datteren er jordnær og fornuftig og fungerer som en mor for sin egen mor. Den største synden i Gladys' øyne skjer når datteren blir gravid. Hun prøver å tvinge henne til å ta abort, men datteren nekter. Plan B blir å gjemme henne vekk - ingen skal få vite at Gladys Eysenach skal bli bestemor. Ungen må gis vekk og oppdras et annet sted, for noen kan jo finne ut at Gladys ikke lenger er ung. Gladys svikter sin datter fullstendig, med katastrofale følger. Alt for å beskytte sin egen forfengelighet. Og svikene fortsetter, helt til hun mister alt og alle.
Jezebel er ikke en enkel bok å lese. Jeg hadde ved flere anledninger lyst til å kaste den i veggen av ren håpløshet. Det å følge en karakter som aldri handler riktig, og som er mer selvopptatt enn noen annen karakter jeg har lest om tidligere, er forferdelig frustrerende. Men som har jeg skrevet før: en bok som gjør at man opparbeider seg så sterke følelser er omtrent alltid god. Denne er fantastisk godt skrevet. Man blir introdusert til Gladys via rettssaken hennes, og jeg trodde jeg fikk servert alle de viktige detaljene. Men etter hvert som Némirovsky går gjennom livet hennes blir det åpenlyst at det ikke er snakk om en enkel historie om sjalusi blant elskere. Slutten er hjerteskjærende, til tross for at karakterene som fortjener sympati er meget usympatiske. Men det mest hjerteskjærende av alt er at Gladys aldri klarer å sette andre fremfor seg selv. Etter 60 år, fylt med tragedier, har hun ikke lært noe som helst.
