The Red Pyramid

De som har lest bloggen min en stund vil nok ha fått med seg at jeg har lest Percy Jackson-serien av Rick Riordan med blandede følelser. Det gikk heldigvis oppover etter en noe laber start, og etter å ha lest ferdig alle fem sier jeg meg godt fornøyd - det var en god serie. Med entusiasmen på topp begynte jeg derfor på en ny serie av Riordan, som han kaller The Kane Chronicles. Det er fremdeles mytologi som gjelder, men denne gangen med en ny tvist. Carter og Sadie Kane er et søskenpar med blodstilknytning til to egyptiske faraoslekter. Etter at faren deres forsvinner må de samarbeide med egyptiske guder for å redde ham, og for å stoppe Set, kaosguden, fra å skape nettopp kaos.

Sadie er en tolv år gammel, hvit, britisk-amerikaner som har bodd med besteforeldrene i London de siste seks årene. Hun er både sterk og rebelsk, og liker ikke å følge regler. Broren Carter er "african-american", to år eldre enn sin søster og han har bodd med faren siden moren deres døde for seks år siden. Han og faren har aldri oppholdt seg på samme sted i lengre perioder, noe som betyr at Carter ikke har hatt et skikkelig hjem siden han var åtte. Han er sjenert og meget regelbundet etter å ha reist rundt med sin strenge far. Interaksjonen mellom dette søskenparet var et av de mest positive aspektene ved denne boken. Begge har mye å lære, både av andre og av hverandre.

Jeg vet ikke helt hva som gjorde meg hektet, men denne fenget i stor grad. Kanskje var det valget av mytologi som gjorde utslaget. Jeg har alltid elsket Det Gamle Egypt - både historie og mytologi - og syns dette var enda gøyere enn gresk mytologi. Når jeg leste føltes det som om jeg hentet frem igjen gammel kunnskap, og lærte masse nytt i prosessen. Eller muligens var det fordi jeg nå er så vant til skrivestilen til Riordan og har begynt å sette pris på hans kombinasjon av spenning og humor. En tredje forklaring kan være at jeg likte hovedkarakterene i denne enda bedre enn i Percy Jackson-serien. De to søskenene er vidt forskjellige, og jeg oppnådde en av tingene jeg syns er viktigst med gode bøker: jeg brydde meg virkelig om karakterene. Er man likegyldig til hvordan det går med karakterene i en bok kan man like greit stoppe å lese. Hat dem! Elsk dem! Men ikke vær likegyldig..

Jeg gleder meg til neste, men desverre blir det nok ikke noen ny bok i denne serien før mai 2011. Om ikke annet kan jeg nyte tanken på å sitte i solen på terassen med denne boken til sommeren igjen, med iste i glasset og en is i hånden. Men først, vinter!