Utgivelsesår: 1987 (like gammel som meg)
Forlag: Pan Macmillan
Språk: Engelsk
Sidetall: 247
ISBN: 9780330301626
The Hitchhiker's Guide to the Galaxy og resten av bøkene om Arthur Dent har lenge eksistert i norsk utgave. Dirk Gently, derimot, er nylig oversatt, og publisert på norsk. Etter at jeg fant den i hyllen på jobben tenkte jeg det var på tide å lese denne boken. Den har lenge stått i bokhyllen min hjemme, men planen var alltid å lese ferdig Hitchhiker's-serien først. Min trang til å anbefale Douglas Adams til kunder ødelagte den planen.
Forfatteren selv beskriver denne boken som "A thumping good detective-ghost-horror-who dunnit-time travel-romantic-musical-comedy-epic", som overraskende nok er en passende beskrivelse. Jeg hadde ikke anelse om hva jeg begikk meg ut på da jeg begynte på boken, og for å være helt ærlig var jeg passelig forvirret i starten. Likevel tok det meg kun to kapitler før jeg var hundre prosent sikker på at boken ville falle i smak. Det var The Electric Monk som avgjorde det for meg:
"Electric Monks believed things for you, thus saving you what was becoming an onerous task, that of believing all the things the world expected you to believe. Unfortunately this Electric Monk had developed a fault, and had started to believe all kinds of things, more or less at random. It was even beginning to believe things they'd have difficulty believing in Salt Lake City."
Jeg ante selvfølgelig ingenting om hvordan denne skapningen passet inn i historien, eller for den saks skyld noe særlig om historien i det hele tatt, men jeg visste det måtte bli bra. Etterhvert fikk jeg møte flere karakterer, de fleste menneskelige, og detektivhistorien begynte å komme til syne med Gordon Ways død (selv om dette aldeles ikke var etterforskningsobjektet til Dirk Gently). Det er også med denne hendelsen vi blir introdusert til spøkelseselementet i boken:
"In the great debate that has raged for centuries about what, if anything, happens to you after death, be it heaven, hell, purgatory or extinction, one thing has never been in doubt - that you would at least know the answer when you were dead.
Gordon Way was dead, but he simply hadn't the slightest idea what he was meant to do about it. It wasn't a situation he had encountered before."
Det tok ikke lang tid før jeg sluttet å være forvirret over hva historien faktisk handlet om, og jeg begynte deretter å bli nysgjerrig på hvor historien ville lede meg. Karakterene i boken var herlige - det var ikke en eneste person (eller skapning) som jeg ikke likte på en eller annen måte. Plottet var interessant og løsningen på de diverse gåtene var mer overraskende enn forventet. Alt i denne boken representerte galskap med massevis av doser med velkjent Adams humor. For meg var Dirk Gently's Holistic Detective Agency en like god bok som The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, noe som i seg selv er en stor bragd med tanke på hvor fantastisk Hitchhiker's-serien er. Dette er en bok som er vanskelig å skrive om, man må nesten lese den selv. Derfor avslutter jeg med et genialt sitat, og kommer med enda en oppdatering om The Electric Monk i dagens Smakebit på Søndag senere i kveld. Les og nyt (liker du ikke dette sitatet er nok ikke Douglas Adams noe for deg):
"An odd thought suddenly struck him. It took him by considerable surprise, but he couldn't really see what was wrong with it."
Doglas Adams er fantastisk. Tviler ikke et sekund på at denne boka ikke er et unntak.
SvarSlett