Huskeliste

Bøker jeg vil lese snarest mulig:

When the spoilt and haughty Dona Constanza tries to divert a river to fill her swimming pool, she starts a running battle with the locals. The skirmishes are so severe that the Government dispatches a squadron of soldiers led by the fat, brutal and stupid Figueras to deal with them. Despite visiting plagues of laughing fits and giant cats upon the troops, the villagers know that to escape the cruel and unusual tortures planned for them, they must run. Thus they plan to head for the mountains and start a new and convivial civilisation..



Søstrene Vera og Nadezhda må legge mange års stridigheter bak seg i et felles forsøk på å komme faren sin til unnsetning. Han er nylig blitt enkemann, men annonserer gledestrålende at han skal gifte seg på nytt. Den utkårede er en yppig lykkejeger fra Ukraina, halvparten så gammel som ham, med blondt hår og store bryster. Hun drømmer om et britisk pass og et vestlig liv i sus og dus. Dessverre er den gamle mannen blind for dette, og slår lykkelig fast at dette er sann kjærlighet. Dessuten har også han en drøm å følge, han vil skrive traktorens historie!



23. desember 1787, Portsmouth. Fjorten år gamle John Jacob Turnstile har vært i klammeri med politiet mange ganger og skal sendes i fengsel. Samtidig venter et fullastet skip på å legge ut på en viktig ekspedisjon. Det er bare ett problem: Gutten som skulle vært med som kapteinens personlige tjener er blitt skadet, og det haster med å finne en erstatter. Jacob får valget - fengsel eller et eventyr på havet. Han velger det siste. Skipet heter HMS Bounty, kapteinen heter William Bligh og skipet setter seil mot Tahiti. Romanen gjenforteller historien om det berømte mytteriet på Bounty.


Boken forteller historien om tre sterke og selvstendige kvinner i en familie gjennom tre generasjoner og strekker seg fra Uruguay til Argentina. Romanen skildrer de sammentvinnede skjebnene i slekten og gir samtidig et bilde av 1900-tallets Sør-Amerika.












Romanen skildrer et framtidssamfunn i Moskva i 2027. En eneveldig hersker sitter ved makten, og Russland har bygd en mur mot Europa. Både ytre og indre fiender bekjempes av sikkerhetstjenesten, de såkalte opritsjnikene. Romanen følger opritsjniken Komjaga gjennom et døgn i statens tjeneste, et døgn som inkluderer henrettelser, ildspåsettelser, voldtekter, spåkonebesøk og gullfiskrus.







Set against the backdrop of the collapsing Ottoman Empire, the Gallipoli campaign and the subsequent bitter struggle between Greeks and Turks, "Birds Without Wings" traces the fortunes of one small community in south-west Anatolia - a town in which Christian and Muslim lives and traditions have co-existed peacefully for centuries. When war is declared and the outside world intrudes, the twin scourges of religion and nationalism lead to forced marches and massacres, and the peaceful fabric of life is destroyed. Philothei, a Christian girl of legendary beauty, and Ibrahim the Goatherd who has courted her since infancy are but two of the many casualties. With the end of a community that once transcended religious differences, their great love seems destined to end in tragedy and madness...

Handlingsreferatene er tatt fra bokelskere.no.

15 bøker

Jeg har ikke blitt tagget, men jeg prøver meg likevel. Utfordringen fant jeg på bloggen til Ellen Dahl, og den lyder som følger: “Don’t take too long to think about it. Fifteen books you’ve read that will always stick with you. First fifteen you can recall in no more than 15 minutes. Tag 15 friends, including me because I’m interested in seeing what books my friends came up with.” Tilfeldig rekkefølge:

1. Fred Uhlman - Forsoningen

2. Mary Shelley - Frankenstein

3. Donna Tartt - The Secret History

4. Douglas Adams - The Hitchhiker's Guide to the Galaxy

5. J.K. Rowling - Harry Potter and the Prizoner of Azkaban

6. Karsten Alnæs - Ikke Dø, Sophie

7. Frances Hodgson Burnett - A Little Princess

8. N.H. Kleinbaum - Dead Poets Society

9. J.R.R. Tolkien - The Lord of the Rings

10. Sir Arthur Conan Doyle - The Lost World

11. Jean M. Auel - The Clan of the Cave Bear

12. Roald Dahl - James and the Giant Peach

13. Colin Dexter - The Wench is Dead

14. Mark Haddon - The Curious Incident of the Night-Time

15. Erlend Loe - Stille Dager i Mixing Part

Jeg elsker alle bøkene på denne listen, kanskje med ett unntak. "Dead Poets Society" er en av de beste filmene jeg noensinne har sett, og siden boken er basert på filmen og ikke omvendt, er den egentlig en favorittfilm, ikke en favorittbok. Men jeg tar den med likevel, fordi jeg aldri vil glemme historien. Bøkene uten link har jeg ikke anmeldt. Dere får bare stole på meg. De er fantastiske!

Kun tre av de femten har jeg anmeldt. De fleste er det lenge siden jeg leste. Kanskje det er på tide med gjenlesning og omtaleskriving av gamle favoritter. Hvis jeg finner tid til enda et leseprosjekt. Men alle bøkene på listen har jeg et brennende ønske om å lese om igjen. Så hvorfor ikke? Har de ikke blitt omtalt på bloggen fortjener de en runde til. Unntaket er "The Clan of the Cave Bear". Den er nettopp lest, og vil bli omtalt snarlig.

Jeg tagger ingen, men alle som har lyst å dele sine femten er velkommen til å gjøre det.

Bokgeografi

Tid for bokgeografi, hvor jeg svarer på tre spørsmål om bøker fra et spesifikt land. Dette konseptet har jeg lånt av en svensk bokblogger, og forrige uke tok jeg nettopp derfor for meg Sverige. Denne uken hopper jeg videre sør, til Frankrike.

1. Fortell om en bok du har lest som utspiller seg i Frankrike eller som er skrevet av en forfatter med tilknytning til Frankrike.

I fjor mens jeg satt på venterommet hos tannlegen hadde jeg med meg en helt spesiell liten bok, skrevet av franskmannen Victor Hugo. For meg er ventetiden hos tannlegen angstfylt, for jeg har massiv tannlegeskrekk. Pirkeren er min verste fiende, for ikke å snakke om alle de andre skumle redskapene jeg heldigvis slipper å bli bedre kjent med så lenge tennene mine holder seg friske og fine. Bedøvelsessprøyten er min eneste venn. I all denne nervøsiteten er det fint å kunne unnslippe frykten ved å stappe nesen i en bok. Men en hvilken som helst bok vil ikke duge. Innholdet må være interessant, jeg må kunne glemme alt rundt meg og leve meg fullstendig inn i historien. Det klarte jeg da jeg leste "The Last Days of a Condemned Man". Victor Hugo beskriver de siste dagene til en mann som er dømt til døden. Han beskriver en angst som blir omgjort til mental tortur, en frykt ulikt noe jeg kunne føle i venterommet til tannlegen. Jeg følte meg straks bedre med tanke på at min kjipe situasjon ville være over om en liten halvtime, men den stakkars dødsdømte mannen fikk aldri sjansen til å unnslippe sin angst. Min omtale av boken kan du lese her. Den var meget god, men desverre kun en høyst midlertidig kur for tannlegeskrekk.

2. Fortell om en forfatter som på ett eller annet vis har tilknytning til Frankrike. Koblingen kan være så søkt som du bare vil, men forklar valget.

Irène Némirovsky var en forfatter som hverken ble født eller døde i Frankrike. Likevel var hun fransk. Hun skrev på fransk og hun bodde store deler av livet i Frankrike. Bøkene hennes er vel verdt å få med seg.

"Némirovskys far hadde slått seg opp på kornhandel og var en rik finansmann som i 1918 flyktet med familien fra Den russiske revolusjonen. Via Finland og Sverige kom familien til Frankrike sommeren 1919"..."13. juni 1942 ble Némirovsky arrestert som statsløs etnisk jøde av det franske politiet og sendt til transittleiren Pithiviers utenfor Paris. Dagen etter ble hun deportert til Auschwitz. I følge det offisielle leirkartoteket døde hun av tyfus, men skal ifølge senere kilder ha blitt drept i gasskammeret 17. august 1942." (wikipedia)

3. Fortell om en bok av en forfatter med tilknytning til Frankrike som du ikke har lest, men som du er nysgjerrig på.

Jeg aner ingenting om forfatteren, jeg vet ikke hvilke andre bøker han har skrevet, men jeg vet at jeg vil lese "Grå Sjeler" av Philippe Claudel. Jeg håper den lever opp til forventningene. Handlingen er som følger (klipp og lim fra bokelskere):

"Frankrike, 1917. Krovertens 10-årige datter blir funnet drept ved elvebredden i den lille landsbyen. Tjue år seinere gjenopplever fortelleren det som skjedde den natta jenta døde. Hans avsløringer utgjør ei intens fortelling om uskyld og korrupsjon og en brutal innsikt i menneskets mørkeste gåter."


Hvilke bøker/forfattere fra Frankrike ville du trukket frem?

Kirkegårdsboken

Forfatter: Neil Gaiman
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Schibsted
Målform: Bokmål
Sidetall: 287
ISBN: 9788251635080

En liten gutt tusler ut av sengen samme kveld som familien hans blir drept av en fremmed kalt Jack. Gutten kommer seg helt til kirkegården før Jack får ferten av ham, og innenfor murene er de døde klare til å hjelpe gutten å unnslippe den grusomme skjebnen til familien hans. De gravlagte på kirkegården tar seg av gutten, gir ham et navn (Nobody) og beskytter ham fra mannen som ønsker å drepe ham. Nobody, eller Bod, blir oppforstret i dette unormale miljøet, og lærer seg triksene til de døde. Han kan unngå å bli sett når han ønsker det, han kan bevege seg i andres drømmer og til og med kontrollere dem. Men han er ikke trygg for alltid. Utenfor murene lusker skumle menn med onde hensikter, og Bods drøm om å være normal, å gå på skolen og å få (levende) venner kan vise seg å være livsfarlig.

Boken er bygget opp rundt mysteriet om hvorfor denne mystiske mannen ønsker å drepe Bod. Men det som er virkelig interessant er livet på kirkegården. Hvordan Bod klarer å tilvenne seg livet blant de døde og hvordan de døde kan ta vare på gutten, de som ikke en gang kan forlate kirkegården. Heldigvis finnes det en som kan bevege seg hvor han vil, og får både i oppdrag å finne mat til gutten og å være hans lærer. Å lære historie fra døde mennesker, født for alt fra tiår til tusen år siden, er genialt. Andre ting, som å lære seg å skrive, er ikke nødvendigvis like enkelt.

Selv om Bod trives på kirkegården oppstår det naturlig nok problemer, spesielt i de tilfellene der Bod treffer mennesker fra utsiden av murene. Han har et sterkt ønske om å bli kjent med de menneskene han treffer, men samtidig har han fått streng beskjed om å ikke stikke seg ut, ikke bli "oppdaget" av andre, slik at ikke Jack skal kunne finne ham. Det er vanskelig for en liten gutt å ta innover seg alle advarslene. Konfliktene mellom de døde og de levende er et tilbakevendende tema. De døde kan ikke beskytte gutten i de levendes verden, men en liten gutt hører likevel hjemme der.

Det tar en stund før jeg klarer å leve meg inn i Gaimans verden, før jeg begynner å sympatisere med karakterene. Alt som skjer utenfor kirkegården virker eksternt og uvesentlig, selv om det er her farene ligger. Det er samhandlingen mellom de døde og Bod som fascinerer meg. Trusselen fra Jack klarer jeg ikke helt å forstå eller å ta på alvor. Han/de har forresten skapt sin egen fiende - Jack hadde ikke hatt noe å frykte hvis familien til Bod hadde forblitt i livet. Det er kanskje en del av moralen i boken? Uansett blir ikke Jack en viktig del av min leseropplevelse. Han forblir noe perifer, mens jeg betrakter Bods oppvekst blant de døde. Boken blir aldri skremmende (selv om forfatteren forsøker å skape frykt), men den er skjønn. Det var en annerledes leseropplevelse, men kan absolutt anbefales.

Boken er anmeldt for Schibsted.

It's Monday! What Are You Reading?

Dette har vært den dårligste leseuken i 2011. En tynn liten bok har jeg lest, og ikke likte jeg den godt heller. På den positive siden har jeg lest masse pensum, og jeg har lest videre i "The Clan of the Cave Bear" som jeg liker meget godt.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Imre Kertész: Detective Story

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Carlos Ruiz Zafón: The Prince of Mist (terningkast 6)
- Jonas Jonasson: Hundreåringen som Klatret ut gjennom Vinduet og Forsvant (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear
- Carolina de Robertis: Det Usynlige Fjellet

Jeg har ikke vært en turboanmelder denne uken, men siden jeg har lest sakte og lite ligger jeg likevel ikke så langt etter mål. To anmeldelser før jeg fullfører boken til Auel skal jeg klare. Novelleutfordringen ble glemt forrige uke, men jeg nekter å henge etter og leser derfor to noveller denne uken. Hvilke må jeg komme tilbake til. Målet er å kun lese kvinnelige forfattere i februar - men det er mulig det kun vil gjelde for bøker, ikke noveller. Jeg satser på å lese to bøker denne uken. Først Auel, og deretter en annen bok av en kvinnelig forfatter, helst en forfatter jeg ikke har lest noe av tidligere. Kanskje Carolina de Robertis, eller muligens Magda Szabo. Jeg vet aldri før jeg er klar til å begynne på en ny bok. Før februar er omme må jeg også ha lest en klassiker i forbindelse med min leseutfordring hvor jeg leser minst en bok fra hvert tiår siden 1800.

Hundreåringen som Klatret ut gjennom Vinduet og Forsvant

Forfatter: Jonas Jonasson
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Piratforlaget
Målform: Bokmål
Sidetall: 381
ISBN: 9788281432864

Allan Karlsson fyller 100 år. På gamlehjemmet er det dekket til fest, og pressen er også invitert. Allan, derimot, har ingen planer om å dukke opp. Bokens tittel avslører hans neste manøver, og etter å ha forsvunnet ut vinduet starter eventyret for 100-åringen. Eller, eventyret har vart i 100 år, man kan heller si at det fortsetter. Og det involverer tyveri av en koffert full av penger, drapsforsøk og faktiske dødsfall, uventede vennskap, en elefant, en narkotikabandes vrede og masse god mat og drikke - alt mens pressen og politiet prøver å finne Allan.

Om ikke dette er grunn nok til å lese denne hysteriske, sinnsyke boken, så får vi også tilbakeblikk på Allans lange liv. Alt denne fyren har vært med på: han jobbet med sprengstoff under borgerkrigen i Spania (for begge sider selvsagt), han hjalp amerikanerne med å lage atombomben, han hjalp russerne med å lage atombomben, han ble innesperret i Iran, han ble sendt til en arbeidsleir i Sibir, han brente ned arbeidsleiren i Sibir, han flyktet til Nord-Korea hvor han ble tatt i løgner, han unnslapp på grunn av tjenester utført for Mao og han avslørte en spion i Paris.

Realistisk historie? Selvfølgelig ikke. Men det er det som gjør det så tøft. Det må jo være en historikers våte drøm å få være til stede ved så mange signifikante historiske hendelser, og Allans bidrag er høyst komiske. Han er som en superhelt som ikke egentlig har skjønt hva "helt" betyr. Han er naiv og jordnær, men vet alltid hvordan han skal komme seg ut av kinkige situasjoner. Han er fullstendig apolitisk og nekter å høre etter når det diskuteres politikk. Dermed er han også høyst ulojal, og bytter side så fort det virker som det tryggeste alternativet. Han hjelper gjerne hvem som helst hvis det fører til en god middag og en dram.

Det morsomste med hele boken er Allans "det som skjer det skjer, ingen grunn til å reagere sterkt"-holdning. Han er ikke kald og følelsesløs, han er bare positiv - positiv til det ekstreme, som da de glemmer å slippe gjengmedlemmet ut av fryseren om natten:

Allan klødde seg bekymret i nakken før han bestemte seg ikke å la den slags slendrian formørke dagen.
- Det var ille, sa han. Men jeg må si du har lyktes perfekt med eggene, ikke for harde og ikke for bløte.

Selv om boken er spekket av handling føles alt som om det skjer i et langsomt og avslappet tempo. Dette speiler det faktum at vi følger en 100-åring på tur, dog en usedvanlig sprek 100-åring. Det er tempoet, og Allans nesten likegyldige holdning som skaper humoren i boken, og det fungerer så det suser. Som dere kanskje har skjønt er jeg helt forelsket i både Allan og boken. Jeg har ikke lest noe som er like morsomt annet enn bøkene til Douglas Adams. Dessuten er historien helt genial. Hver gang det utroligste skjer tenker man at det ikke kan bli bedre. Han kan ikke forville seg bort i noe enda mer sinnsykt. Likevel gjør han det. Alle skoleelever burde lese denne boken! Ingen kan mislike historie, skrevet av Jonas Jonasson. Jeg gleder meg villt til boken blir filmatisert, og det skal også komme tv-serie. Boken er blitt et fenomen i Sverige, og det er fortjent. Allan er min nye romanhelt.

"Allan var ikke langsint. Han tok den utstrakte hånden og smilte overbærende. Derimot var han ikke enig i at det i sin alminnelighet var slik at det var bedre med sent enn aldri. Hans far hadde for eksempel blitt tilhenger av tsar Nikolai dagen før den russiske revolusjon."

En smakebit på søndag - nr. 31

Jeg har lenge vært fascinert av autoritære regimer, og vurderer nå å skrive en masteroppgave om den politiske utviklingen til spesifikke typer autoritære regimer (noe mer håndfast enn det har jeg ikke - dessuten får jeg nye ideer hver eneste dag). Denne interessen gjorde at jeg kjøpte boken "Detective Story" av Imre Kertész, og det er herfra jeg finner dagens smakebit:

"...I mean, I actually thought we were serving the law here."
"Those in power, sonny boy," Diaz corrects me. My head started to ache. Oddly, it was actually Diaz who made it ache, not Rodriguez.
To that I say, "Up till now I thought the two were the same."
"Fair enough," Diaz concedes. "Only you shouldn't lose sight of the order."
"What order is that?"
"Those in power first, then the law," Diaz says quietly with that inimitable smile of his."

Norske bloggere anbefaler Barnepiken

Elida gjorde meg i dag oppmerksom på at jeg er sitert i pocketutgaven av boken Barnepiken, skrevet av Kathryn Stockett. "Kan dette være sant?" tenkte jeg. Nysgjerrigheten min tok overhånd, og jeg tok turen bort til senteret for å kikke i boken. Og joda, der var det, min mening om Barnepiken, trykket på en side med overskriften "Norske bloggere anbefaler Barnepiken". I tillegg til meg fant jeg også sitater fra anmeldelsene til blant annet Knirk og Stinema. Anmeldte du Barnepiken i Cappelen Damms bokbloggturné i sommer er det bare å løpe til nærmeste bokhandel og se dine ord på trykk! Det er nemlig veldig gøy, selv om det kun er snakk om noen få setninger =D


Må bare beklage den dårlige bildekvaliteten...

Bokgeografi

Jeg forvillet meg nylig inn på en svensk bokblogg, og oppdaget et gøyalt konsept. Hver onsdag svarer deltakerne (diverse bokbloggere) på tre spørsmål knyttet til et spesifikt land. Jeg satser på at det er åpent for alle, og henger meg på. Håper svenskene er like vennligsinnet til kopiering av gode ideer som de norske bokbloggerne er =)

Denne uken tar de for seg Chile. Jeg, som ikke har lest nok til å ta for meg Chile enda, begynner med ett annet land. Og folkens, her er det bare å slenge seg på. Skriv ditt eget innlegg, eller kommenter mitt med egne svar. Siden ideen kom fra en svensk bokblogg begynner jeg med Sverige.

1. Fortell om en bok du har lest som utspiller seg i Sverige eller som er skrevet av en forfatter med tilknytning til Sverige.

Jonas Jonasson er en gud! En veldig veldig morsom gud! Jeg elsker "Hundreåringen som Klatret ut gjennom Vinduet og Forsvant", og jeg tror det må være den beste svenske boken jeg har lest noensinne. Jeg skjønner godt at den har blitt et fenomen i Sverige.

2. Fortell om en forfatter som på ett eller annet vis har tilknytning til Sverige. Koblingen kan være så søkt som du bare vil, men forklar valget.

Øystein Runde har laget en tegneserieroman kalt "De Fire Store", hvor Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie er med i en opposisjonell gruppe som ønske å oppløse den svensk-norske unionen og kjemper mot kjøttetende zombieroboter. Her harseleres det en del med svenskene. Sær bok, ganske morsom inniblant.

3. Fortell om en bok av en forfatter med tilknytning til Sverige som du ikke har lest, men som du er nysgjerrig på.

Jeg leste "Potensgiverne" av Karin Brunk Holmqvist og er i grunn ganske nysgjerrig på om hennes andre (oversatt til norsk) er like fornøyelig som den første. Dette er lettleste, noe overfladiske bøker, men den første var koselig og morsom. En fin bok å finne frem når man trenger pause fra tyngre litteratur. Jeg satser på at "Rapsgubbene" morer meg like mye som "Potensgiverne". Svenskene er ofte god på humor.

Neste onsdag tar jeg for meg et nytt land. I mellomtiden må dere gjerne bidra med deres egne kandidater fra Sverige (eller Chile hvis dere følger svenskene).

The Prince of Mist

Forfatter: Carlos Ruiz Zafón
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Phoenix
Språk: Engelsk
Sidetall: 208
ISBN: 9781780220000

Max og familien flytter til en liten kystby for å komme seg unna krigen. Året er 1943. Familien har komt seg unna bombing og ødeleggelser, men det de ikke vet er at de fremdeles er i fare. Byen rommer mange hemmeligheter, og det samme gjør huset de bor i. Sønnen til familien som bodde der før forsvant, og ble antatt druknet. Hva skjedde egentlig med ham? Kan Max være i fare?

Alle har hørt om "Vindens Skygge", de fleste har lest den. Det inkluderer også meg. Selv om jeg likte boken var det ikke en stor opplevelse å lese den, og historien ble fort glemt. Av den grunn har jeg enda ikke lest oppfølgeren, "Engelens Spill" og hadde ikke voldsomme forventninger til "The Prince of Mist". Jeg ignorerte likevel skepsisen min da jeg så boken i butikken, for baksideteksten gjorde meg både spent og nysgjerrig. Etter å ha lest boken har jeg lært meg to ting:

1. Stol alltid på egne inntrykk (magefølelse)
2. Aldri inngå avtaler som virker for gode til å være sanne, de inngås for en høy pris

Punkt nummer to hadde flere av innbyggerne i den lille byen hatt godt av å tenke gjennom. Men hadde de gjort det så hadde gjerne ikke boken blitt like spennende. For spenning var det bøttevis av. I innledningen blir vi introdusert for en barneidyll - en sjarmerende kystby med strender og fine hager, et sted jeg gjerne ville flyttet til. Max og søsteren får seg en ny venn, og sammen utforsker de et gammelt skipsvrak. Sommeren og livet er herlig. Stemningen endrer seg da Max finner en ukjent hage full av statuer. De ser nesten levende ut. Fra det øyeblikket skjønner vi at idyllen snart vil sprekke. Vi lærer mer om familien som bodde i huset tidligere, og etter hvert forsvinner statuene i hagen. På dette punktet begynner boken å bli uhyggelig.

Historien tar virkelig av når vi møter fyrvokteren, som forteller om sin fortid og om møter med "The Prince of Mist". På dette punktet er det umulig å ikke være hektet. Ståle, på bloggen Skrift, beskrev så fint følelsen jeg satt med når jeg leste siste halvdel av boken:

"Er det flere enn meg som med glede minnes de herlige stundene med spenningslesing som barn og tenåring? Zafóns The Prince of Mist tok meg tilbake til denne opplevelsen av skrekkblandet fryd som jeg sant å si knapt har opplevd siden den gang da."

Skrekkblandet fryd er nøkkelordene. Historien fylte meg med skrekkblandet fryd - en følelse som gjør at jeg vil huske denne boken i lang lang tid fremover. Jeg kommer til å lese den om igjen, og jeg kommer til å introdusere mine barn for den når jeg en gang kommer så langt. Det var en fantastisk historie som jeg nok ville elsket enda mer da jeg var mindre, men som jeg fremdeles kan sette pris på i dag. Zafóns første er også han beste, ihvertfall mener jeg det!