Samleomtaler - 2

Det spørs om jeg rekker alle samleomtalene før 2012 sniker seg på plass, men jeg gjør et forsøk på å nå de fleste. Jeg satser på å skrive skikkelige omtaler av Death Comes to Pemberley og The Lost City of Z. Terry Pratchett får også et eget innlegg.



Louis de Bernières - Captain Correlli's Mandolin
Jeg siterer Line, selv om hun refererer til en annen bok skrevet av samme forfatter: "Det er ikke Louis de Bernières beste roman, men jeg er likevel fristet til å påstå at alt han tar i blir til gull." Vi befinner oss på en gresk øy, krigen herjer, og italienske soldater forstyrrer hverdagen til beboerne på øyen. Til tider briljerer forfatteren, spesielt i sine beskrivelser av Mussolini og av de italienske soldatenes håpløse kamp for en diktator de ikke liker mot et folk de ikke hater. Som i alle bøker av Louis de Bernières finner man brutalitet, kjærlighet og sære, men elskverdige karakterer. Dr. Iannis, "The Good Nazi", "L'Homosessuale" og en rekke andre karakterer gjør denne boken til herlig lesning. Forfatterens bruk av humor i sin samfunnskritikk gjør boken både viktig og underholdende. Nok en fantastisk roman av denne mannen, selv om den ikke når helt opp til mine favoritter. Jeg falt ikke helt for Pelagia og kjærlighetshistorien mellom henne, Mandras og Correlli. De to første var to av de mindre interessante karakterene i boken (selv om Mandras blir mer interessant på slutten). Likevel, anbefales! Alt av denne mannen kan anbefales!

Irène Némirovsky - All Our Worldly Goods
Boken starter med et bryllup arrangert av to viktige familier. Problemene starter i det brudgommen nekter å gifte seg med den utvalgte kvinnen og heller velger sin egen utvalgte. En kvinne som hører til på en annen del av rangstigen, en kvinne som ikke er god nok for ham. De gifter seg, tross familiens protester, og de lever lykkelig selv om deres liv sammen har fått en vanskelig start. Pierre og Agnes, som de heter, er desverre av den uheldige generasjonen som fikk oppleve to verdenskriger. Alle i landsbyen må flykte ved begge anledningene og Pierre må selv kjempe i den første verdenskrigen. Ved den andre er det hans sønn som må delta. De får aldri fred, de får aldri muligheten til å ta gode dager for gitt eller til å leve i visshet om at barna vil få det bedre enn dem. De må gjennom et helvete, og deretter et nytt helvete. Lykken de har funnet sammen må gjennom prøvelse etter prøvelse. Nèmirovsky skriver glitrende som alltid, og gir et skremmende innblikk i en tid jeg er glad jeg slapp å ta del i. Noe uvanlig lar hun likevel godhet og kjærlighet få små seire.

Jerome K. Jerome - Three Men in a Boat
"It is not that I object to the work, mind you; I like work: it fascinates me. I can sit and look at it for hours." Britisk humor på sitt beste. Tre eldre herremenn og en hund leier en båt og tar seg en tur på elven. Og det er genialt. Jeg vet ærlig talt ikke hva mer jeg kan si. Denne boken må leses, ikke leses om. Løp og kjøp! NÅ!

"I forget the other ingredients, but I know nothing was wasted; and I remember that, towards the end, Montmorency, who had evinced great interest in the proceedings throughout, strolled away with an earnest and thoughtful air, reappearing, a few minutes afterwards, with a dead water-rat in his mouth, which he evidently wished to present as his contribution to the dinner; whether in a sarcastic spirit, or with a genuine desire to assist, I cannot say."

Xiaolu Guo - A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers
En kinesisk kvinne reiser til England for å lære seg engelsk. Hun skal være der i et år, for så å reise tilbake til Kina og begynne å arbeide for foreldrene. Engelsken i boken følger nivået til denne kvinnen, og i starten er det nesten vanskelig å forstå hva hun vil. Når vi nærmer oss slutten av boken skriver hun nærmest perfekt. Man lærer mye på et år. De største problemene handler mest om å forstå engelsk kultur og skikker. Boken overrasket meg. Jeg trodde historien skulle være skjønn og enkel, men den hadde mer dybde enn forventet, og den var nesten mer dyster enn skjønn. Jeg falt ikke hodestups slik som Julie, men boken var god.

Nikolai Gogol - Dead Souls
Jeg er først og fremst anglofil, men min kjærlighet for russerne ligger kun noen hakk bak kjærligheten for britene. Jeg har enda til gode å lese en russisk klassiker jeg ikke har likt. Det er nesten for dumt å skulle skrive en hurtigomtale, så jeg overlater omtaleskrivingen til en som gjør det bedre. Min eneste korte kommentar: Dette er uten tvil den russiske klassikeren jeg har ledd mest av. Gogol har en spenstig skrivestil.

Louis de Bernières - A Partisan's Daughter
Les Lines omtale. Den er strålende, og jeg er enig med henne. Kort prosess.

Hans-Wilhelm Steinfeld - Forvirringens Tid
Jeg er ikke vant til å lese sakprosa. Jeg leser fagbøker og jeg leser skjønnlitteratur. Jeg har hatt en antagelse som går ut på at sakprosa vil være tungt å lese, nesten på samme måte som fagbøker. Med store daglige doser pensum har jeg tidligere ikke orket å begi meg ut på noe annet enn oppdiktede fortellinger. Så dum er jeg. Sakprosa kan være både lettlest og spennende. Noen kan minne om skjønnlitteratur i oppbygging, selv om historien som fortelles er sann. I Forvirringens Tid er ikke skrevet som en historie, men den er full av personlige anekdoter fra forfatteren, som selv har møtt og hatt samtaler med flere storpolitiske russiske navn. Han gir i denne boken et personlig og annerledes innblikk i Russlands etterkrigshistorie, og han gir en fascinerende analyse av forskjellene mellom Putin og Medvedev. Han mener at Russlands fremtid bør inkludere Medvedev og ekskludere Putin - noe som virker usannsynlig gitt utviklingen de siste månedene (og var nok usannsynlig før den tid også). Anbefales til alle som er interessert i Russland og politisk utvikling.

Torgrim Titlestad - Harald Hårfagre
Nok en faktabok. Norgeshistorie er temaet denne gangen. Vi møter Harald Hårfagre, mannen som samlet Norge. Vi får innblikk i hans oppvekst, hans motiver for samlingen, hans motiver for krig og underkastelse. Han var nok uten tvil en mektig og interessant mann, men han virker også maktsyk og til tider sinnsyk (noe forfatteren ikke legger skjul på). Jeg kan særdeles lite om norgeshistorie og syns disse små bøkene om tidligere konger er geniale. Vi får ikke detaljerte beretninger om hans tanker og følelser, til det har man nok for få kilder, men man får likevel et godt innblikk i livet til denne mannen som levde for over 1000 år siden. Jeg gleder meg til neste bok i serien, som handler om Eirik Blodøks.

Faktabøkene har fått terningkast 4, uten at det sier mye om dem. Det er ikke enkelt å gi terningkast til bøker i en sjanger jeg ikke er vant til å lese. Guo fikk også terningkast 4, mens Louis de Bernières, Gogol og Nèmirovsky fikk terningkast 5. Jerome K. Jerome fortjener ingenting annet enn terningkast 6.

Samleomtaler

Planen var å lese 100 bøker i 2011, og å skrive om dem alle. Jeg har ikke lest 100 bøker og jeg har skrevet om langt færre. Men, som jeg skrev i fjor på denne tiden: "Igjen har jeg mål om å lese 100 bøker. Men kvalitet før kvantitet. Jeg leser det jeg vil, når jeg vil. Blir det ikke 100 gjør det ikke noe, så lenge jeg har oppdaget mange gode bøker og fantastiske forfattere." Og det har jeg jo!

Her kommer korte omtaler av noen av dem jeg ikke har rukket å skrive om enda.



Tom Egeland - Sirkelens Ende
Den første boken om Bjørn Beltø er den foreløpig siste jeg har lest. Jeg husker noe om et skrin som måtte beskyttes, om en rekke skumle mennesker som skal ha tak i skrinet, om en korrupt arkeolog, om en reise til Sør-Amerika. Men om alt dette skjedde i Sirkelens Ende eller om deler av det er fra Paktens Voktere må jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker. Egelands bøker er fengende og svært underholdende. Jeg sluker dem, men glemmer desverre fort. Jeg vet at Lucifers Evangelium er den boken jeg likte minst, mens Paktens Voktere var den beste. Sirkelens Ende var opp mot nivået på Paktens Voktere. "Man må ha interesse for historiske hendelser og religionsfilosofi", skriver Knirk. Har du det er det bare å lese denne. Jeg husker den kanskje ikke så godt, men jeg husker at det var knall i padden å lese den. For en mer overbevisende, og mindre vag omtale, les resten av Knirk sin.

Ann Cleeves - Svart som Ravnen
Denne husker jeg overraskende nok bedre enn Sirkelens Ende, til tross for at jeg likte sistnevnte bedre. Cleeves har skrevet krim fra Shetland, og det fenger til en viss grad. Karakterene er interessante, spesielt forfatterens hovedmistenkte (som selvsagt ikke er skyldig), og jeg ante virkelig ikke hvem den skyldige var. Artig løsningsvri. Helt grei tidtrøyte med andre ord, men Cleeves klarer aldri å skape den samme stemningen og den samme tilknytningen til karakterene som Teorin gjør med sine bøker fra Öland. Likevel, ikke den verste krimboken jeg har lest.

Agatha Christie - Liket i Biblioteket
En tynn liten flis som likevel tok sin tid å lese. Miss Marple er en finurlig dame, smartere enn politiet, det må hun jo være. Problemet med denne boken var at selv om jeg liker hovedkarakteren, så er hun bare en liten del av boken. I Christies verden er det mordet som står i fokus, til tross for verdenskjente og høyt elskede karakterer. Jeg liker bedre krim hvor karakterene er i fokus, og mordgåten hjelper med å få frem ulike karaktertrekk og karakterutvikling. Slikt er det lite av i Christies verden, har jeg inntrykk av.

Agatha Christie - Mord Etter Alfabetet
Jeg vet ikke om jeg liker Poirot. Det er noe ufordragelig med den mannen, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det. Mordgåten er spennende den, men igjen så er det noe som mangler. Det skjer ingen utvikling i boken annet enn etterforskningens utvikling, og poenget blir bare å komme til slutten. Igjen, en grei tidtrøyte, men Christies bøker er nok ikke for meg.

Marisha Pessl - Utvalgte Emner i Katastrofefysikk
Denne boken hadde jeg lyst til å like. Jeg håpet og trodde at det ville bli en ny favoritt. Den var sær, den var spennende til tider, den hadde uventede vrier på slutten, men den var langt fra fengende. Den virker til tider som en dårlig kopi av Den Hemmelige Historien av Donna Tartt. En lærer som har et litt for nært forhold til sine (få) elever, en gruppe med elever som kun henger med hverandre og har sære interesser, en ny elev som blir tatt inn i gruppen, men sliter med å bli et fullverdig medlem av "flokken". Et mord, usikkerhet i gruppen. Karakterene er nesten kjedelige, men plottet er villt nok til at jeg henger med i svingene og fullfører den lange boken. De siste 200 sidene mener jeg å huske at den tok seg kraftig opp, men den kjedet meg lenge.

Jørgen Brekke - Nådens Omkrets
Tom Egeland-aktig, uten å være like fengende, like overraskende eller like interessant. Mysterier, tafatt bikarakter (i en stor rolle), politimann fra Norge, politikvinne fra USA = interessant kobling. Loose women, døde mennesker, et spennende bibliotek som vi ikke får lese nok om. Den tafatte karakteren var også den mest interessante. Desverre. Likevel - og nå gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige - grei tidtrøyte. Det er visst som regel det jeg syns om krim.

Egeland fikk en femmer på terningen, resten fikk fire. I ettertid lurer jeg på om jeg har vært for snill i enkelte tilfeller, men det er slik det er med firerne: grei leseropplevelse der og da, men de setter få positive varige minner.

Litteraturmål 2012

Dette er hovedmålene for året som kommer:

1. Jeg skal fullføre alle bøkene i Lines Lesesirkel.
Dette er et utfordrende mål, for flere av bøkene er nok både tykke og tunge, men til gjengjeld er de fleste på listen bøker jeg gleder meg til å lese. Et par gleder jeg meg faktisk til å lese om igjen. En bok per måned går forhåpentligvis greit. Januarboken er allerede lest, noe som gjør at jeg har muligheten til å begynne tidlig med februarboken og ligge foran skjema så lenge som mulig.

2. Jeg skal fullføre ti bøker fra 1001-listen, ikke medregnet bøkene i Lines Lesesirkel.
Et enkelt mål, tror jeg. Det er en spennende liste, men sinnsyke valgmuligheter. Ti bøker fra listen på tolv måneder burde ikke være et problem.

3. Jeg skal lese åtte bøker skrevet av Charles Dickens.
Dickens skriver så fengende at åtte bøker i utgangspunktet burde gå som en drøm. Lengden på bøkene gjør at dette målet likevel kan bli utfordrende. De fleste er på mellom 700 og 1000 sider. Men 2012 er Dickensåret - åtte bøker skal jeg klare!

4. Jeg skal lese mer sakprosa.
Blant annet skal jeg lese om Russland, Nord-Korea, Kong Haakon og Dronning Maud, Magnus den Gode, Inkaene og Dickens.

5. Jeg skal lese 100 bøker i løpet av året.
Jeg var åtte bøker unna å nå målet i 2010. Nå, i 2011, ser det ut til at jeg nok en gang kommer til å være noen bøker unna målet. 2012 skal være året jeg klarer det.

6. Jeg skal lese åtte bøker i Discworld-serien.
I år har jeg lest seks, til neste år skal jeg lese åtte. Serien er genial når man trenger lett, men god underholdning og latter.

7. Jeg skal lese ti bøker i Jorden Rundt på 200 Bøker-utfordringen.
Jeg håper på å klare flere enn ti bøker, men det er greit å sette et overkommelig mål. Hvilke land som skal takles først finner jeg ut av før søndag.

8. Lese de nominerte til Bookerprisen (short-list).
Årets samlesning var vellykket, det må gjentas til neste år. Jeg fikk to nye favorittbøker etter årets Bookerlesning!

Hvilke bøker jeg vurderer under hver kategori kan dere finne ut av her.

Litteraturmål 2011

Desemberstatistikk kommer i begynnelsen av januar. Det samme gjør årsstatistikk og lister over de beste og de dårligste bøkene lest i løpet av året. Men nå er det først tid for en gjennomgang av årets litteraturmål. Hvordan har det gått?

1. Jeg skal lese minst fire bøker på nynorsk.
Vel, det ble med en. Det gikk til gjengjeld veldig fint å lese nynorsk, så det kommer jeg nok ikke til å slutte med. Ragnar Hovland blir det store nynorsknavnet i 2011, og jeg skal lese hans nyeste, pluss den gamle klassikeren Sveve Over Vatna.

2. Jeg skal lese fire kriminalromaner.
Dette klarte jeg med glans. Hvis jeg ikke regner med Alan Bradley eller Colin Dexter har jeg likevel lest minst syv krimbøker i 2011 (alt ettersom hvordan man definerer krim).

3. Jeg skal lese fire dokumentarer/biografier/historiske bøker (sakprosa).
Dette målet gikk det dårlig med helt til slutten av året. Jeg har sett lyset og oppdaget hvor mye spennende man finner som verken er skjønnlitteratur eller fagbøker. Jeg har foreløpig kun lest to, og det kan være at det ikke blir lest flere før i januar, men da har jeg i det minste klart halvparten, i tillegg til at det ser lyst ut for å doble dette målet i 2012. Jeg skal lese om Magnus den Gode og Harald Hardråde, om Kong Haakon og Dronning Maud, om Inkaene, om Nord-Korea og om Russland. Jeg skal lese en Dickens-biografi og jeg skal være på jakt etter flere gode faktabøker i fremtiden.

4. Jeg skal lese en klassisk murstein.
Jeg leste verken Don Quixote, War and Peace eller Moby Dick, men Dickens' Nicholas Nickleby gjør at dette målet likevel ble fullført. 850 sider med Dickens teller nok som en murstein og som en klassiker.

5. Jeg skal lese minst ti bøker av forfattere fra andre verdensdeler enn Europa og Nord-Amerika.
Jeg har strengt tatt ikke nådd dette målet. Jeg har lest to bøker fra Kina, en fra hvert av følgende land: India, Sør-Korea, Vietnam og Nigeria. Det er seks bøker fra andre verdensdeler. Og det er for dårlig. Heldigvis har jeg startet "les en bok fra hvert land i verden"-prosjektet, som vil føre til at jeg utvider horisonten min. På den positive siden har jeg lest en god del bøker fra mer eksotiske europeeiske land: Tsjekkia, Albania, Nederland, Ukraina, Ungarn og Finland (ja, nå ser dere hva jeg regner som eksotisk).

6. Jeg skal lese minst 20 bøker fra 1001-listen.
Fasiten ble 17 bøker, som er nært mål, men likevel ikke godkjent.

7. Jeg skal lese minst ti bøker på Kindle.
Dette trenger absolutt ikke å være et mål for 2012, for det er ikke en utfordring. Jeg har lest flere enn ti og kommer garantert til å gjøre det samme til neste år.

8. Jeg skal lese 100 bøker i løpet av året og anmelde alle på bloggen.
Nei, det går nok ikke. I november var jeg sikker på at jeg skulle nå første del av målet. Jeg hadde 93 bøker og over en måned på å fullføre målet. Men desember har vært en laber lesemåned, og målet virker noe uoppnåelig nå. Jeg må lese fem bøker på fem dager. Når det gjelder omtaleskriving er jeg ikke i nærheten av målet, da det er en rekke bøker jeg ikke har skrevet om. Jeg skal forsøke å få til korte samleomtaler før nyttår, men det spørs om jeg rekker gjennom alle.

9. Jeg skal lese 52 noveller på 52 uker.
Jeg falt desverre av novelleutfordringen i vår en gang, men jeg koste meg med de novellene jeg leste, og skal uten tvil fortsette å lese noveller i 2012, selv om det nok blir færre enn en i uken.

10/11: A til Z tittel- og forfatterutfordring.
To utfordringer jeg to med på gøy, og jeg er ikke så langt unna mål. De eneste tittelbokstavene jeg mangler er Q, X, Y og Z. Av forfattere mangler jeg etternavn som begynner på F, U, V, X og Y.

Lesemål for 2012 kommer i morgen eller onsdag, og i år skal jeg planlegge dem nøye.

Og vinneren er...

Jeg var nok litt vel optimistisk da jeg skrev at vinneren av julekonkurransen min skulle annonseres på julaften. Det ble verken tid da eller første juledag. Men vinneren ble i det minste trukket på julaften, ved hjelp av random.org.



Gratulerer til Silje, som ønsket seg The Shining av Stephen King. Send meg en mail med adressen din, så sender jeg boken sammen med en liten overraskelse =)

Et livstegn og en julekonkurranse

Det begynner å bli en stund siden jeg har blogget, og det har naturlige forklaringer: jobb, masteroppgaveskriving, essayskriving, hund og sykdom. I dag har vi kommet til 18. september og jeg har kun fullført en bok. Så lite tror jeg ikke jeg har lest i hele år. Men lesergleden kommer sakte men sikkert tilbake (selv om jeg fremdeles har lite fritid til å bruke på lesing), og da må også bloggergleden vende tilbake. For å hjelpe den i gang har tenkt å leke julenisse, og har derfor pønsket ut en liten nissekonkurranse - jeg skal gi vekk en bok. En bok, til en person. Ikke den største give-away som bloggverdenen har sett, men jeg håper dere vil være med likevel. Dessuten legger jeg ved en liten overraskelse til vinneren. Det du må gjøre er følgende:

Jeg har skrevet 146 bokomtaler siden jeg startet å blogge. I denne virtuelle bunken med omtaler finnes det forhåpentligvis noen bøker som skiller seg ut for akkurat deg. Noen bøker du er ekstra nysgjerrig på, som du virkelig ønsker å lese. Jeg vil at du skal legge igjen en kommentar hvor du forteller meg hvilken av de 146 bøkene du brenner etter å lese, og hvorfor. Hvis du blir trukket ut sender jeg boken til deg sammen med en liten overraskelse.

Jeg er ikke avansert nok til å operere med lodd. Alle som deltar har lik sjanse til å vinne. Du trenger ikke å skrive en avhandling om valget ditt, men jeg setter pris på gode begrunnelser. Vinneren blir trukket på julaften, siden det er den store nissedagen. Deretter kan en heldig person glede seg til en forsinket julegave =)

P.S. Det er lov å velge de bøkene som fikk negativ omtale hvis dere ønsker det. Det går fint an å være nysgjerrig på bøker som andre slakter.

It's Monday! What Are You Reading?

Det blir lite lesing for tiden. Statistisk essay og masteroppgave tar opp all tiden min, og jeg har en del lange dager på lesesalen å glede meg til. Det er ikke mye å skrive angående forrige uke, men her er det lille som ble gjort:

Bøker jeg leste forrige uke:

Ikke en eneste en.




Omtaler jeg skrev forrige uke:

- Charles Dickens: Nicholas Nickleby (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Charles Dickens: Barnaby Rudge
- Henry James: The Turn of the Screw
- Ismail Kadare: The Pyramid

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Hans-Wilhelm Steinfeld: Forvirringens Tid

Novemberstatistikk

Årets nest siste måned er over, og den har vært preget av sykdom og masteroppgavestress. Jeg er heldigvis frisk nå, men i tillegg til masteroppgavestress har jeg en statistikkoppgave som skal inn om en uke. Det er i grunnen mer stressende enn masteroppgaven, for jeg er slettes ikke overbevist om at jeg har et hode for statistikk. SPSS er ikke min venn. Men litt har jeg fått lest:

Bøkene

- Stephen King: The Shining
- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land
- Charles Dickens: Great Expectations
- Jenny Erpenbeck: Visitation
- Charles Dickens: Nicholas Nickleby

Seks bøker, to Dickens. Kvantitativt ikke en god lesemåned, men kvaliteten var det ingenting å si på.

Kjønn

Fire menn og en kvinne. Men i motsetning til andre måneder står kvinnen for den beste boken. Og til min store glede har hun skrevet fem andre bøker som jeg kan glede meg til å lese. Jeg har gitt opp kjønnsbalansert lesning for lenge siden, men det er likevel ekstra kjekt å oppdage en meget god kvinnelig forfatter. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til neste oppdagelse.

Terningkast

Visitation var en nydelig bok, som fullt fortjent fikk terningkast 6. The Shining, var en solid femmer, og det samme var begge Dickens-romanene. Jeg er veldig spent på om jeg kommer til å trille 6eren for en Dickensbok, og eventuelt hvilken/hvilke det vil bli. Den nyeste Flavia de Luce-romanen fikk en sterk femmer, mens Gjennom et Kaldt Land kun fikk 4. En særdeles god lesemåned med andre ord. Det er ikke alltid antallet som er viktigst.

Land

England: To av seks av månedens bøker har blitt skrevet av engelskmenn. Ikke uvanlig... dog litt lite for å være meg.
USA: Stephen King er amerikaner, og det kan ikke kalles eksotisk desverre.
Canada: En kanadier denne måneden også. Jeg kalte det eksotisk sist måned, men har mistet troen på det. Jeg har jo lest to på to måneder, de eksotiske leses ikke så ofte.
Tyskland: LItt eksotisk? Hva hvis jeg nevner at hun er fra Øst-Tyskland? For 30 år siden hadde det vært ganske eksotisk.
Tsjekkia: Joda, her snakker vi eksotisk. Mye av handlingen foregår i Hviterussland. Det er toppen av eksotisk. Kan du nevne fem forfattere fra Tsjekkia, ekskludert Topol og Kafka? Nei, jeg trodde ikke det...

Sidetall

Visitation var kort, 150 sider. Topol var bare litt lenger, 182 sider. Bradley sin bok var tykkere med sine 320 sider, mens Great Expectations og The Shining var i underkant av 500 sider. Nicholas Nickleby ble månedens murstein med 850 sider.

Annet

Jeg har skrevet omtale av alle bøkene jeg har lest denne måneden, med unntak av Great Expectations. Den omtalen kommer ikke før i slutten av januar. Jeg satser på å lese to bøker av Dickens i desember også, men de blir nok ikke fullført før i romjulen. Skolearbeid kommer til å ta livet av meg før julaften.

Nicholas Nickleby

Forfatter: Charles Dickens
Utgivelsesår: 1839
Min utgave: 2011
Forlag: Vintage Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 944
ISBN: 9780099540793

Nicholas Nickleby er død. Familien hans er fattige og står uten viktige livserfaringer. Alt de har er hverandre, og en eneste mulighet til å klare seg - å be om hjelp fra Nicholas sin rike bror Ralph. De ber ikke om penger, men de ber om hjelp til å finne arbeid, slik at familien etter hvert kan forsørge for hverandre. Ralph hjelper Nicholas sin sønn, oppkalt etter sin far, med å få jobb ved en kostskole, under den ufordragelige bestyreren Mr. Squeers. Brutaliteten til Mr. Squeers og konen blir for ekstrem for Nicholas, og han drar fra skolen sammen med rømlingen Smike. Sammen må de finne ut hvordan de kan overleve utenfor skolens gjerder, og hvordan familien til Nicholas kan bli uavhengig av Ralph, som er en hard mann som ikke bryr seg stort om deres livskvalitet.

Det er vanskelig å beskrive plottet i denne boken, for den har egentlig ikke et håndfast plot. Vi følger familien Nickleby og menneskene de kommer i kontakt med, og det er en uforutsigbar reise. Vi drar fra London til en kostskole på landet, fra kostskolen til et teater i Portsmouth, fra teateret tilbake til London. Noen karakterer kommer og går, andre blir med på nesten hele reisen. Og, som forventet, er det karakterene som virkelig skaper magien i Nicholas Nickleby. Hvem faller vel ikke for karakterbeskrivelser som disse:

"The expression of a man's face is commonly a help to his thoughts, or glossary on his speech; but the countenance of Newman Noggs, in his ordinary moods, was a problem which no stretch of ingenuity could solve."

"He wore a sprinkling of powder upon his head, as if to make himself look benevolent; but if that were his purpose, he would perhaps have done better to powder his countenance also, for there was something in its very wrinkles, and in his cold restless eye, which seemed to tell of cunning that would announce itself in spite of him."

Boken er i overkant sentimental, men jeg faller for det selv om jeg er bevisst på det. Jeg er med på å hate Ralph Nickleby og hans kalde, harde vesen. Jeg irriterer meg over bedreviteren Mrs. Nickleby, som tror hun er så verdensvant men som egentlig ikke forstår noe som helst om hvordan verden fungerer. Jeg synes synd på stakkars Smike og gråter med ham og hans minner fra kostskolen, jeg beundrer Nicholas sin lojalitet til den sykelige Smike, og jeg beundrer Newman Noggs for alt han gjør, for hans godhet og hans lure planer. Mest av alt elsker jeg tvillingbrødrene Cheeryble som prøver å gi Nicholas et bedre liv, og som er mer generøse enn noen andre litterære karakterer jeg har blitt kjent med. Det er umulig å ikke bli glad i denne boken og alle skjebnene man finner i den.

Nicholas Nickleby er en utdannet mann som ville klart seg fint i dagens England. Tiden Dickens beskriver er preget av fattigdom, uholdbare arbeidsvilkår, og få muligheter for foreldreløse ungdommer. Men vi møter en rekke karakter som klarer seg til tross for dårlige forutsetninger, noe som gjør at boken ikke virker utelukkende grå og dyster. Dickens presenterer et nyansert bilde, selv om karakterene hans er i overkant gode eller onde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men når jeg leser Dickens bryr jeg meg ikke om akkurat det...

Boken er lang, ca. 850 sider, men den føles ikke lang. Ikke la lengden skremme deg fra å lese om Nicholas, for det er sjelden bøker fenger like mye. Jeg likte den faktisk hakket bedre enn Great Expectations, som kanskje er den best likte av Dickens' bøker. Begge fortjener en anbefaling. Jeg kunne skrevet mye mer om boken og om Dickens' geni, men desverre så er det snart tid for jobb. Desember=søndagsåpent. 2012 er Dickensåret og det kommer mange flere omtaler her på bloggen. Neste skal bli både lengre og grundigere, og målet skal være å overbevise alle om å lese minst en bok av Dickens i 2012.