Award

Jeg har fått en award! Det er gøy med bloggpriser. Denne kommer fra Stine, som har to fine blogger: Et sunnere liv og bokorm.



Reglene er som følger:

1. Takk den du har mottatt prisen fra

2. Kopier prismerket til bloggen din

3. Fortell 3 ting du liker å gjøre (Eller: Fortell hvilke 3 forfattere du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok per forfatter.)

4. Send prisen videre til 5 mottakere som du føler fortjener den.

Siden dette er en bokblogg, og siden bloggerne som får award av meg alle skriver bokblogger legger jeg til en endring i regel tre: Fortell hvilke 3 forfattere du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok per forfatter.

Her er mine tre (men ikke mine eneste favoritter):

1. Douglas Adams: Klarer ikke å velge mellom Hitchhiker's bøkene
2. Fred Uhlman: Forsoningen
3. J.M. Coetzee: Barndom

Jeg vil gi awarden videre til fem meget flinke bloggere som jeg besøker (på nett) regelmessig:

Rose-Marie
Christine
Moshonista
Karin
Lena

Lørdagslisten - nr. 6

MURSTEINER PÅ LESELISTEN (som jeg trenger motivasjon for å begynne å lese...):


1. George R. R. Martin: A Game of Thrones

Sidetall: 864

Jeg leter etter god fantasy, og ble oppmerksom på denne etter å ha lest anmeldelsen til Christine. Dette blir mitt neste Kindle-kjøp.

2. Jonathan Franzen: The Corrections

Sidetall: 672

Franzen er i vinden for tiden, og etter å ha lest en rekke gode anmeldelser av Frihet fant jeg ut at det var på tide å lese denne forfatteren. Jeg håper den lever opp til forventningene.

3. Louis de Bernières: Birds Without Wings

Sidetall: 640

En historisk roman som omhandler Det Ottomanske Riket og dets oppløsning. Tidsperioden er meget interessant og de Bernières skriver godt. Jeg gleder meg til å lese denne.

4. Carsten Jensen: Vi, de Druknede

Sidetall: 687

Nok en gang er det gode anmeldelser som har vekket min interesse. Et eventyr på sjøen, dette må bli bra.

5. Ken Follett: The Pillars of the Earth

Sidetall: 983

Denne er det min mor som har anbefalt, og etter å ha lest Folletts første bok i serien om det 20. århundret er jeg ikke i tvil om at Follett er god på historiske mursteiner.

6. Leo Tolstoy: War and Peace

Sidetall: 1424

Jeg trenger vel ikke å forklare dette valget.. jeg liker Tolstoy - denne må dermed leses.

7. Barbra Kingsolver: The Lacuna

Sidetall: 528

Trotsky i Mexico kombinerer både min kjærlighet for Russland og Latin Amerika. Jeg er glad i historiske romaner.

8. Alexandre Dumas: The Count of Monte Cristo

Sidetall: 1312

Jeg elsket The Three Musketeers og kan definitivt ikke gå glipp av denne.

9. Rohan Minstry: Balansekunst

Sidetall: 633

Jeg kan lite om India. Dette er forhåpentligvis en god bok å begynne med.

10. Mika Waltari: Egypteren Sinuhe

Sidetall: 636

Denne holder jeg på med, og jeg tror det begynner å bli på tide å gjøre meg ferdig med den. Boken er en fantastisk reise gjennom Det Gamle Egypt.

You've got mail!

I kveld fikk jeg meg to fine overraskelser da jeg logget meg på mailen min. Den første mailen var fra Litteraturklubben Epp, som gjerne ville informere meg om den nye hovedboken deres. Vanligvis leser jeg ikke slike mailer så nøye, men denne gangen ble ett unntak. Jeg har verken hørt om forfatteren eller boken, men jeg er ikke i tvil om at dette blir en hovedbok jeg kommer til å bestille. Boken er Beijing Koma av Ma Jian. Eppklubben skriver:

Vi er stolte over å kunne presentere Beijing koma av Ma Jian som vår neste hovedbok i november. Romanen er en brennaktuell, uvanlig sterk øyenvitneskildring av studentmassakren på Tiananmen-plassen i 1989, en heltedåd av en bok fra en av Kinas mest markante litterære stemmer.

Brutal, galgenhumoristisk øyenvitneskildring av Tiananmen-massakren fra en av Kinas fremste dissidentforfattere.

Studenten Dai Wei blir skutt i hodet av politiet under studentprotestene i Beijing i 1989. Han kan høre og lukte omgivelsene, men kan ikke gi noen livstegn, levende begravd i en grav av kjøtt. Der han ligger hjemme hos moren, tenker han tilbake på livet frem til begivenhetene på Tiananmen-plassen.

Det er alltid spennende å oppdage nye forfattere, og Ma Jian blir nok intet unntak. Jeg gleder meg til Beijing Koma kommer i posten =)

Mail nummer to inneholdt en uventet overraskelse. Som takk for at jeg anmeldte boken Orkanger av Johan B. Mjønes vil Aschehoug gjerne sende meg en ny bok (uten at jeg trenger å anmelde den - noe jeg uansett kommer til å gjøre). Boken jeg (og sikkert en del andre bloggere som har anmeldt for Aschehoug i senere tid) har i vente er Carl Frode Tillers splitter nye Innsirkling 2, og jeg tar gledelig i mot. Mens jeg venter på at den skal dukke opp i postkassen skal jeg skaffe meg Innsirkling. Det er uvant å lese nynorsk, men etter å ha lest en rekke positive anmeldelser tror jeg det er verdt å ignorere min nynorskbarriere og lese disse bøkene.


Av og til er det kjekt å lese mail =)

The Oxford Murders

En argentinsk matematikkstudent skal tilbringe et år i Oxford. Hybelvertinnen er en eldre kvinne som en gang var med på å dechiffrere nazistenes Enigma-koder. En dag finner han henne myrdet. Ved hjelp av matematikk og logiske rekker utfordrer morderen den kjente matematikkprofessoren Arthur Seldom. Men hvordan skal symbolene tolkes? (Bokklubben, 2010)

Jeg likte denne boken fra første side. Oxford er en av mine favorittbyer, og på grunn av Inspector Morse syns jeg det er en passende setting for krimbøker. Karakterene var interessante, og boken var lettlest og spennende. Matte var mitt favorittfag på barneskolen, men etter det hoppet jeg over på samfunnsvitenskapen. Jeg hadde dermed få forkunnskaper for å kunne forstå det som handlet om matte i denne boken. Men heldigvis for meg ble ikke innholdet i denne boken altfor intellektuelt - oss normale dødelige kunne uten problemer henge med.

Etter en lovende start ble jeg mer og mer skeptisk. Den var fremdeles lettlest og spennende, men forfatteren begynte å komme med svært tydelige hint angående hvem som var skyldig. Såpass tydelige hint at jeg ble sikker på at han prøvde å villede meg - og det viste seg å være riktig. Det burde gå an å lede meg i feil retning uten å gjøre det åpenlyst at det er det han prøver på. Alle i denne boken hadde over gjennomsnittet peiling på logiske serier og mattematiske formler, og det gjorde mange til mulige mistenkte. Det ble for mange faktorer i denne boken som var meget usannsynlige, noe som ødelagte leseropplevelsen til en viss grad.

Forfatteren hentet seg inn igjen på slutten. Løsningen likte jeg godt - spesielt det som omhandlet uønskede og uante konsekvenser av handlingene til en som var delaktig i hendelsene i boken. Løsningen var latterlig enkel, men det var det som var så genialt: den var enkel nok til at jeg avfeide den tidlig. Og konsekvensene jeg nevnte var med på å heve inntrykket av boken, nettopp fordi den gjorde løsningen tragisk.

Til slutt må jeg nevne at boken er filmatisert, og jeg så filmen etter å ha lest ferdig boken. Jeg er glad jeg leste boken først, for samboeren min ble ganske forvirret. Filmen forklarer ikke det som skjer på samme måte som boken. I tillegg var en rekke detaljer endret (dog ikke løsningen), noe som igjen forvirret meg. Jeg er klar over at filmskapere må endre en del når bøker skal filmatiseres, men jeg skjønner ikke hvordan endringene som ble gjort i forbindelse med denne filmen bidro til noe som helst:

- Hovedpersonen gikk fra å være argentisk til å være amerikansk (Elijah Wood)
- Hovedpersonen spillte squash i stedet for tennis
- Hovedpersonen ble innvolvert i et trekantdrama som ikke hadde noe som helst med boken å gjøre (viktig med masse sex i filmer tydeligvis)
- Hovedpersonen dro til Oxford for å møte Seldom i filmversjonen. I boken ante han ikke at Seldom befant seg i Oxford.
- En biperson gjorde merkelige ting i filmen som ikke hadde noe med boken å gjøre, og som ikke var viktig for historien.
- Den gamle damen som døde var plutselig moren, og ikke bestemoren til en av bipersonene.

Jeg likte boken, selv om det var enkelte momenter som ødelagte for helhetsinntrykket. Når det gjelder filmen tror jeg det er like greit å styre unna.

It's Monday! What Are You Reading?

Dette har vært den tregeste leseuken på mange måneder. En bok er alt jeg har lest, og den var kun 200 sider lang. Jeg har også lest videre på en annen bok, men har fremdeles 50 sider igjen. Til gjengjeld har jeg lest flere artikler i forbindelse med masteroppgaven denne uken, og hatt veiledning. Nå vet jeg sånn ca hvordan masteroppgaven skal se ut =)

Bøker jeg leste forrige uke:

- Guillermo Martínez: The Oxford Murders

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Rick Riordan: The Red Pyramid (terningkast 5)
- Fyodor Dostoevsky: Crime and Punishment (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich

Jeg holder fremdeles på med disse to bøkene. Sistnevnte bør jeg virkelig klare å bli ferdig med snart. Det er ikke ofte jeg bruker flere uker på en bok på under 200 sider. Boken er interessant, men måten den er skrevet på fenger litt lite, noe som gjør den ganske tung.

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Ian McEwan: The Innocent
- Gabriel Garcia Márquez: Memories of My Melancholy Whores
- Naguib Mahfouz: Gebelawis Barn

Nok en gang har jeg altfor mange bøker på leselisten til neste uke, men jeg satser på at det blir mer lesning denne uken enn forrige, og håper på å få lest minst en bok utenom de to jeg holder på med.

Crime and Punishment

Forfatter: Fyodor Dostoevsky
Utgivelsesår: 1998
Forlag: Oxford University Press
Språk: Engelsk
ISBN: 9780192833839
Sidetall: 576

"I wanted to overstep all restrictions as quickly as possible... I killed not a human being but a principle! Yes, I killed a principle, but as for surmounting the barriers, I did not do that; I remained on this side... The only thing I knew how to do was kill! And I could not do that properly either, it seems..."

Mange sammenligner Leo Tolstoy og Fyodor Dostoevsky, og de fleste har en favoritt som de argumenterer for at skriver bedre enn motparten. Jeg leste Tolstoy for første gang da jeg var 16 år, og har likt alt jeg har lest av ham. Syv år senere kan jeg endelig si at jeg også har lest Fyodor Dostoevsky, og kan melde meg på samtaler som omhandler begge disse store forfatterne. Men er de egentlig sammenlignbare? Begge er russere og begge levde i samme tidsperiode, men de har vidt forskjellige perspektiver. Tolstoy fokuserer på overklassen, og skriver om alt fra døden til seksuell lidenskap. Han portretterer sterke kvinneskikkelser, han utforsker tradisjonelle levesett og ser på urett, spesielt rettet mot bønder. Dostoevsky, derimot, har stort fokus på fattigdom, og hans perspektiver kommer fra lavere klassesjikt. I Crime and Punishment utforsker han psykologiske aspekter av drap, og så vidt jeg har skjønt er også gambling et stort tema i bøkene hans.

Nå er det kanskje litt tidlig i forhold til å kunne si mye om Dostoevsky i og med at jeg kun har lest en av hans bøker, men mitt inntrykk så langt er at det er unødvendig å sammenligne disse forfatterne. Begge er utrolig viktige for russisk kulturhistorie, og de er viktige for alle oss som er interessert i andre kulturer, andre tidsaldre, eller mennesker generelt. Er man opptatt av å lære noe om menneskene i Russland på 1800-tallet vil man gå glipp av mye hvis man nøyer seg med å lese verk av kun en av dem. Tolstoys Anna Karenina er en fantastisk skildring av en kvinne som ikke lar seg binde av moral og regler i samfunnet hun lever i. Dostoevskys Crime and Punishment er en skremmende skildring av en mann som ønsker å heve seg over samfunnet og dets regler - som ikke evner å forstå eller takle konsekvensene av hans handling. Jeg er mektig imponert av begge bøkene, og kan ikke enda påstå å ha en favoritt. Om det endrer seg vil tiden vise. Jeg har fremdeles mange spennende leseropplevelser til gode, som The Brothers Karamazov, The Idiot og War and Peace.

Dette innlegget handler lite om boken Crime and Punishment, og for det beklager jeg, men det er skrevet såpass mye om den fra før av at det er vanskelig å tilføye noe nytt. Det jeg kan si er at jeg er imponert av hvordan forfatteren klarer å få oss til å lide sammen med Rodion Romanovich Raskolnikov. Det er en intens stemning i hele boken, og frem til vi begynte å nærme oss slutten håpet jeg at han skulle slippe straff. Det er ikke hver dag jeg heier på en øksemorder. Romanen er ikke lettlest, men den er heller ikke grusomt tung. Den er ganske stillestående, i den forstand at vi ofte befinner oss på samme sted lenge og er vitne til lange samtaler både mellom karakterene og Raskolnikovs samtaler med seg selv. Men ikke la deg skremme av det. For de som ikke har fått med seg hva denne boken dreier seg om kopierer jeg baksideteksten. Les den, og les boken:

'I wanted to make myself a Napoleon,' states Raskolnikov, 'and that is why I killed her.'

Crime and Punishment (1866) is the story of a murder committed on principle, of a killer who wishes by his action to set himself outside and above society. A novel of great physical and psychological tension, pervaded by Dostoevsky's sinister evocation of St. Petersburg, it also has moments of wild humour.

The Red Pyramid

De som har lest bloggen min en stund vil nok ha fått med seg at jeg har lest Percy Jackson-serien av Rick Riordan med blandede følelser. Det gikk heldigvis oppover etter en noe laber start, og etter å ha lest ferdig alle fem sier jeg meg godt fornøyd - det var en god serie. Med entusiasmen på topp begynte jeg derfor på en ny serie av Riordan, som han kaller The Kane Chronicles. Det er fremdeles mytologi som gjelder, men denne gangen med en ny tvist. Carter og Sadie Kane er et søskenpar med blodstilknytning til to egyptiske faraoslekter. Etter at faren deres forsvinner må de samarbeide med egyptiske guder for å redde ham, og for å stoppe Set, kaosguden, fra å skape nettopp kaos.

Sadie er en tolv år gammel, hvit, britisk-amerikaner som har bodd med besteforeldrene i London de siste seks årene. Hun er både sterk og rebelsk, og liker ikke å følge regler. Broren Carter er "african-american", to år eldre enn sin søster og han har bodd med faren siden moren deres døde for seks år siden. Han og faren har aldri oppholdt seg på samme sted i lengre perioder, noe som betyr at Carter ikke har hatt et skikkelig hjem siden han var åtte. Han er sjenert og meget regelbundet etter å ha reist rundt med sin strenge far. Interaksjonen mellom dette søskenparet var et av de mest positive aspektene ved denne boken. Begge har mye å lære, både av andre og av hverandre.

Jeg vet ikke helt hva som gjorde meg hektet, men denne fenget i stor grad. Kanskje var det valget av mytologi som gjorde utslaget. Jeg har alltid elsket Det Gamle Egypt - både historie og mytologi - og syns dette var enda gøyere enn gresk mytologi. Når jeg leste føltes det som om jeg hentet frem igjen gammel kunnskap, og lærte masse nytt i prosessen. Eller muligens var det fordi jeg nå er så vant til skrivestilen til Riordan og har begynt å sette pris på hans kombinasjon av spenning og humor. En tredje forklaring kan være at jeg likte hovedkarakterene i denne enda bedre enn i Percy Jackson-serien. De to søskenene er vidt forskjellige, og jeg oppnådde en av tingene jeg syns er viktigst med gode bøker: jeg brydde meg virkelig om karakterene. Er man likegyldig til hvordan det går med karakterene i en bok kan man like greit stoppe å lese. Hat dem! Elsk dem! Men ikke vær likegyldig..

Jeg gleder meg til neste, men desverre blir det nok ikke noen ny bok i denne serien før mai 2011. Om ikke annet kan jeg nyte tanken på å sitte i solen på terassen med denne boken til sommeren igjen, med iste i glasset og en is i hånden. Men først, vinter!

It's Monday! What Are You Reading?

Da var det mandag igjen, og ukens lesning har ikke blitt helt som forventet, men jeg har fullført en bok som har stått på leselisten siden mai.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk
- Fyodor Dostoevsky: Crime and Punishment

Jeg begynte å lese Crime and Punishment i mai, men la den fra meg etter 150 sider. Den ble for tung midt i eksamensperioden. Jeg fant den frem igjen i sommer, men ga meg etter 50 sider til. Hvorfor vet jeg ikke. Da jeg fant den frem for tredje gang i forrige uke leste jeg de siste 300 sidene, og den fenget. Nå kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg slet sånn med den i starten.

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Johan B. Mjønes: Orkanger (terningkast 4)
- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk (terningkast 3)

Jeg har vært litt treg med anmeldelser den siste tiden. Omtale av The Red Pyramid og Crime and Punishment kommer denne uken.

Bøker jeg leser nå:

- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat

Jeg avbrøt Den Lille Piken som Elsket Fyrstikker. Jeg tror det er en god bok, men den passet ikke helt til humøret, så jeg prøver igjen en annen gang. Og for de som lurer: jeg har ikke glemt min leseutfordring. En bok fra hvert tiår, fra og med 1800-tallet, hver måned. Jeg er litt forsinket denne måneden, men boken om Ivan Denisovich blir min oktoberbok, og den representerer 1960-årene. Før november er omme skal jeg få lest Castle Rackrent, fra 1800.

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned

Forrige uke valgte jeg å heller bruke tiden på Crime and Punishment enn å lese ut de andre bøkene jeg var begynt på. Denne uken skal jeg lese ut de jeg holder på meg, og rekker jeg noe mer (begge bøkene er ganske tunge å lese, så det spørs vel) så har jeg veldig lyst å lese The Innocent av Ian McEwan og The Corrections av Jonathan Franzen. I tillegg har jeg tatt med hjem et leseeksemplar av Før Jeg Brenner Ned av Gaute Heivoll, og også denne håper jeg å få lest snart. Som dere ser har jeg alltid altfor optimistiske leseplaner...

NaNoWriMo 2010

Nå er det kun femten minutter igjen til det starter. Med "det" mener jeg National Novel Writing Month, som er en måned med skriving. I løpet av denne måneden skal jeg - og alle andre som melder seg på - skrive en roman på 50 000 ord. Det handler om kvantitet, ikke kvalitet. Poenget er å få folk i gang. Redigering kan man ta i desember, da kan man finne ut om man faktisk har produsert noe som kan bli bra. I november er målet 1667 ord per dag. Jeg gruer meg og gleder meg.

Det er første gangen jeg har meldt meg på NaNoWriMo, og jeg gjør det hovedsakelig av to grunner:

1. Jeg vil finne ut om jeg kan skrive skjønnlitteratur, eller om jeg bør holde meg til å skrive fagartikler.
2. Det virker gøy.

Gode grunner begge deler mener nå jeg. Noen mener kanskje det er galskap å ta på seg et slikt prosjekt i det som er den travleste måneden i året. I tillegg til jobb har jeg obligatoriske seminarer, to store oppgaver som skal inn i slutten av måneden og i slutten av denne uken skal jeg snakke med veileder for første gang om masteroppgaven. Også har jeg jo bokbloggen - og den involverer en del lesning og skriving. Travelt blir det, men det blir også en utrolig spennende måned.

På onsdag skal en rekke deltagere som oppholder seg i Bergen møtes på studentsenteret for å diskutere skriveprosessen og gjerne hjelpe hverandre i gang og motivere hverandre. Jeg vet ikke hvor mange vi blir enda, men det kan virke som vi blir en liten gjeng - fem/seks eller flere. De fleste av oss som skal møtes har nok en viss ide om hva vi vil skrive om på forhånd. Jeg har de store linjene ganske klart for meg, men detaljene må jeg komme på etter hvert som jeg skriver. Meg og Christine har en liten ord-konkurranse for å øke motivasjonen, og på høyre side av bloggen min kan dere til enhver tid se hvor mange ord jeg har skrevet, og om jeg leder konkurransen eller ikke.

Romanen min er basert på Mark Knopflers sang Rüdiger, og handler om en 38-år gammel autografjeger. Han bor alene og har ingen familie i nærheten. Ensomhet blir derfor et stort tema i boken. Denne ensomheten fører til et overfladisk behov for å "bli kjent med" andre mennesker, som han får utløp i gjennom å følge kjendiser (alt fra politikere til skuespillere) via blader, internett og tv, for så å gjøre alt i hans makt for å skaffe deres autografer. Men da han selv opplever å få en slags kjendisstatus, og dermed opplever denne typen overfladisk oppmerksomhet, endres hans syn på sitt eget liv. Og kanskje gir det ham også inspirasjon til å søke endringer.

Jeg har enda ikke skrevet et ord, for det er ikke lov før 1. november. Og den datoen nådde vi akkurat nå. Dermed er det skrivetid. Det blir kun en time i kveld med tanke på hvor sent det er. Før morgendagen er over skal jeg ha minimum 1700 ord.

En smakebit på søndag - nr. 25

Stating the obvious

'What were you doing under our window, boy?'
'Listening to the news,' said Harry in a resigned voice.
His aunt and uncle exchanged looks of outrage.
'Listening to the news! Again?'
'Well, it changes every day, you see,' said Harry.


Fra Harry Potter and the Order of the Phoenix.