Junistatistikk

I juni har jeg lest følgende bøker:

1. Hans Keilson - Comedy in a Minor
2. E.M. Forster - A Room with a View
3. Alexandre Dumas - The Black Tulip
4. Simon Stranger - Mnem
5. Albert Camus - The Plague

To bøker fra 1001-listen, som for øvrig er det antallet jeg må lese hver måned hvis jeg skal bli ferdig i skapelig tid og fremdeles ha noen år til å gjøre andre ting før jeg dør.

Ingen måned uten hund. Juni-innslaget: "Mmmm flaske"!

Land
På min særdeles eksotiske juni-liste er følgende land representert:

- Nederland (Tyskland)
- England
- Frankrike
- Norge
- Algerie (Frankrike)

Pluss for Nederland (supereksotisk) og Algerie (nesten like eksotisk). Jeg kan selvsagt ikke ha en måned hvor England er fraværende og Frankrike kommer nok til å bli en gjenganger fremover, om ikke landet har blitt det allerede. Plusspoeng for Norge også. Hva er vel mer eksotisk enn Norge (forutsatt at du IKKE kommer fra Norge).

Terningkast

Jeg landet på en firer, tre femmere og en sekser. De tre første bøkene finner dere omtaler av, mens de to siste lar vente på seg til neste uke. Begge var strålende. Camus tror jeg kan bli en ny favoritt. Det blir ikke lenge til jeg leser The Outsider.

Kjønnsfordelingen hopper jeg stille over...

Juni var en spennende måned. Pesten tok en hel by og jeg var innesperret der i flere måneder. En ukjent Nord-Afrikansk by, fremmed og merkelig. Jeg overlevde og jeg ble fascinert. Jeg tilbragte mye tid i en annen by, en by uten pest, men med en usømmelig fortid. Jeg har vært i Nederland (eller Holland, om du ønsker...) anno 1672 hvor jeg ble vitne til brutale drap og tulipandyrking og tok faktisk nok en tur til et krigsherjet Nederland hvor jeg utviklet klaustrofobi sammen med en innesperret jøde. Og nå holdt jeg nesten på å glemme turen innom Firenze og deretter Nord-England hvor det ikke skjedde så mye. Gullfiskhukommelsen slår ofte til etter kjedelige opplevelser. En gang i blant etter spennende opplevelser, noe som er mer irriterende.

Se hvor flink jeg er til å ta bilder =D

Bokkjøp i juni

Jeg har brukt juni måned på å hente meg inn igjen på bokshopping-fronten. Jeg kjøpte få bøker i april og mai og hadde derfor et stort behov for en skikkelig utblåsning i ferien. Jeg har allerede fortalt om bøkene jeg kjøpte i starten av ferien (etter tips fra Karin); nå skal jeg presentere listen over bøker jeg har kjøpt siden den gang:

1. The Memoirs of Victor Hugo (Victor Hugo)

2. Victor Hugo Biography (G. Robb)

3. The Man who Laughs (Victor Hugo)

Victor Hugo fascinerer meg. Av den grunn vil jeg både lese mer av mannen og om mannen.

4. A Visit From the Goon Squad (Jennifer Egan)

5. The Night Circus (Erin Morgenstern)

6. Peace Like a River (Leif Enger)

7. Lily Dahls Fortryllelse (Siri Hustvedt)

De tre første kjøpte jeg på jobben fordi vi har tre-for-to-salg på engelsk pocket. Goon Squad valgte jeg på anbefaling fra Line, Night Circus på anbefaling fra flere bokbloggere og den siste var litt tilfeldig valgt. Siri Hustvedt kjøpte jeg fordi jeg tror jeg bør lese noe av henne og Lily Dahl virket mest interessant av bøkene hun har skrevet.

8. The Diary of a Nobody (George Grossmith)

9. Summer Lightning (P.G. Wodehouse)

10. Something Fresh (P.G. Wodehouse)

11. My Family and Other Animals (Gerald Durrell)

12. The Secret Diary of Adrian Mole Aged 13 3/4 (Sue Townsend)

13. The True Confessions of Adrian Mole (Sue Townsend)

14. The Growing Pains of Adrian Mole (Sue Townsend)

15. Lucky Jim (Kingsley Amis)

Jeg liker meg på Librarything, spesielt i gruppene jeg er medlem av. I en av dem, Anglophiles, fant jeg en liste over "favourite comic novels" og det var så mye fantastiske forslag der at jeg slet voldsomt med å bestemme meg for hvilke jeg skulle utelate i bestillingen hos bookdepository. Jeg har lagret en rekke i ønskelisten og resten ble bestilt. Jeg håper de dukker opp snarlig, for jeg gleder meg som en liten unge.

Det var juni 2012. Det første jeg gjorde i juli 2012 var å gå en lang tur i regnet med voffsen og samboer, for så å lese The Great Gatsby, godt plantet på sofaen under et deilig rosa teppe. Innlegget kommer ikke før i morgen, en dag forsinket. Det neste jeg skal gjøre i juli 2012 er å lese ferdig Mostly Harmless.

1001 Books App

I går kveld fant jeg ut at det eksisterer en app som er perfekt for de av oss som skal lese 1001 bøker før vi dør: 1001 Books App viser deg listene fra 2006, 2008 og 2010 og lar deg velge om du vil ha som mål å fullføre alle listene eller kun en av dem. Du markerer bøker som du har lest, som du leser og som du skal lese og du kan gi dem inntil fem stjerner. I tillegg skriver du inn hvor gammel du er, hvor mange bøker du planlegger å lese i måneden og hvor du kommer fra. Basert på det får du opp statistikk over hvor mye du har lest, hvor langt du er på vei og hvor sannsynlig det er at du klarer å fullføre før du dør. Gøy!

Bildet har jeg lånt fra appens Facebook-side.

Jeg har lest 67 bøker fra 2006-listen, som er listen jeg følger her på bloggen, og har derfor lest 6,7 prosent av bøkene på listen. Det er et stykke igjen kan du si. Etter å ha funnet denne appen lurer jeg imidlertid på om jeg skal sikte høyere og satse på at jeg klarer å lese bøkene fra samtlige lister. Bloggen blir selvsagt oppdatert hvis jeg bestemmer meg for det. Her er det appen kan fortelle meg om min fremgang med alle listene, basert på at jeg ønsker å lese to bøker i måneden fra 1001-listen(e):

"Because you're 24 years old, female and from Norway, you're likely to die in (SPOILER ALERT - dette gjelder nok for dere andre også) another 59 years when you're 83. At your current reading rate, you could read 1416 books if you wanted to, so you're on target to read the remaining 1222 and finish your plan when you're 75 years old. That should give you plenty of time for some of life's other pleasures."

Jeg har foreløpig lest 72 av 1294 bøker når man regner med alle listene og er 5,6 prosent på vei. Hvordan står det til med dere? Jeg slår et slag for at dette er tidenes mest geniale app. Løp og kjøp!

Anna Karenina

Forfatter: Lev Tolstoy
Utgivelsesår: 1877
Min utgave: 2003
Forlag: Penguin Classics
Språk: Engelsk
SIdetall: 817
ISBN: 9780140449174

"Anna Karenina seems to have everything - beauty, wealth, popularity and an adored son. But she feels that her life is empty until the moment she encounters the impetuous officer Count Vronsky. Their subsequent affair scandalizes society and family alike, and soon brings jealousy and bitterness in its wake. Contrasting with this tale of love and self-destruction is the vividly observed story of Levin, a man striving to find contentment and a meaning to his life - and also a self-portrait of Tolstoy himself."

-------------------------------------------------------------------------

Den første gangen jeg leste Anna Karenina var jeg 16 eller 17 år. Det tok meg mer enn to måneder å fullføre boken, men da jeg var ferdig følte jeg at jeg hadde oppnådd noe stort. Jeg hadde lest en av de beste og viktigste klassikerne gjennom tidene. En bok på 800 tettskrevne sider. Et spesielt øyeblikk for en tenåring som likte å lese klassikere. Når jeg leser Anna Karenina nå skjønner jeg at det var stort fordi boken gir en meget god leseropplevelse, men den er ikke vanskelig å lese. I det hele tatt. Faktisk er den en av de mest lettleste klassikerne jeg har lest. Den enorme følelsen av triumf vil med andre ord ikke dukke opp ved gjenlesning. Å lukke siste side av Anna Karenina vil ikke føles som å nå toppen av Mount Everest. Uansett hvilken følelse som måtte dukke opp når jeg blar om siste side kan jeg være fornøyd med å ha gjenlest en klassiker som er så til de grader lesverdig.

Jeg husker hovedtrekkene i historien ganske godt, men det meste av detaljer var gått i glemmeboken. Likevel nikker jeg ofte gjenkjennende mens jeg leser fordi hendelser jeg ikke kunne huske fra før kommer tilbake bare jeg leser noen linjer her og der. Av og til dukker det likevel opp kapitler som virker helt nye, som ikke gir meg et fnugg av gjenkjennelse. En av tingene jeg slet mest med forrige gang boken ble lest var navnene. Oblonsky, hvem søren er det? Kostya? Hva skjedde med Arkadyich og Levin? Vel, denne gangen er alt på plass. Jeg vet nøyaktig hvem som er hvem og hvordan de passer inn i historien. Dermed blir min prisvinnende engelske oversettelse enda mer lettlest enn ved førstegangslesning.

En detalj jeg tror jeg husker feil er tidligere favorittkarakterer. Før jeg begynte å lese Anna Karenina på nytt var jeg overbevist om at en av mine favoritter var Stepan Arkadyich. Etter å ha lest de første 200 sidene av boken tenker jeg "nei, det kan ikke stemme". Fyren er ikke akkurat det beste eksempelet på en god mann. Det han derimot er, er artig å lese om. Jeg hadde glemt at boken er morsom. Handlingen er seriøs og til tider dyster, men Tolstoy glimter virkelig til med humor innimellom, spesielt når Stiva er med:

"If there was a reason for his preferring liberal to conservative views, which were held also by many of his circle, it arose not from his considering liberalism more rational, but from its being in closer accordance with his manner of life. The liberal party said that in Russia everything is wrong, and certainly Stepan Arkadyevitch had many debts and was decidedly short of money. The liberal party said that marriage is an institution quite out of date, and that it needs reconstruction; and family life certainly afforded Stepan Arkadyevitch little gratification, and forced him into lying and hypocrisy, which was so repulsive to his nature. The liberal party said, or rather allowed it to be understood, that religion is only a curb to keep in check the barbarous classes of the people; and Stepan Arkadyevitch could not get through even a short service without his legs aching from standing up, and could never make out what was the object of all the terrible and high-flown language about another world when life might be so very amusing in this world. And with all this, Stepan Arkadyevitch, who liked a joke, was fond of puzzling a plain man by saying that if he prided himself on his origin, he ought not to stop at Rurik and disown the first founder of his family--the monkey. And so Liberalism had become a habit of Stepan Arkadyevitch's, and he liked his newspaper, as he did his cigar after dinner, for the slight fog it diffused in his brain."

Stiva er kanskje ikke den beste ektemannen eller den karakteren med det største følelsesregisteret, men underholdende er han, det skal han ha! Dessuten er han karismatisk og de fleste karakterene i boken liker ham, kanskje med unntak av konen. Hvis dere lurer på hvorfor jeg staver etternavnet hans annerledes i omtalen og i sitatet er det fordi jeg ikke orket å skrive inn hele sitatet og i stedet kopierte det fra internett (og dermed en annen oversettelse enn den jeg leser).

De fleste kjenner nok til historien og vet hva som er hovedtrekkene i fortelingen. Jeg går derfor ikke nærmere inn på det. Alt jeg kan si er at alle karakterene i boken fascinerer meg på ulike måter. Det er ikke en eneste karakter jeg ikke liker å lese om og så langt er boken fornøyelig. Det er mulig at jeg bør finne meg et nytt adjektiv etter å ha lest boken ferdig da fornøyelig ikke er en passende beskrivelse for Annas møte med toget, men foreløpig passer det bra. Jeg koser meg med boken.

Ståa er slik:

- Interessant historie: Check!
- Godt språk: Check!
- Humor: Check!
- Godt driv i historien: Check!

Jeg regner med at Line kommer til å skrive om alle temaene boken tar opp, deriblant moral (og dobbeltmoral), ekteskap, depresjon, lidenskap osv. Om hvor ironisk det er at Stivas utenomekteskapelige amorøse kvelder får svært få konsekvenser, mens søsterens lidenskap for en mann som ikke er ektemannen fører til at hun blir utstøtt og svært deprimert. Helt dagsaktuell er boken ikke, men man finner garantert noe man kan kjenne seg igjen i. Utdatert blir den nok aldri på grunn av de mange og svært ulike karakterene som er godt portrettert og som alle har sitt å stri med.

Back to the Classics Challenge 2012

Sarah Reads Too Much har laget en klassiker-utfordring for 2012 og selv om halvet året allerede er omme har jeg lyst å delta. Det er nå jeg har tid til å lese, så hvorfor ikke bli med på en skikkelig utfordring. Den første halvdelen av 2012 har blitt et klassikerhalvår for min del og den andre halvdelen av året skal bli det samme. Her er reglene for Sarah sin Back to the Classics Challenge:

1. Challenge runs from January 1, 2012 through December 31, 2012. Books started before January 1st do not count, and all links/reviews/comments for each category must be posted in the correct place by December 31st. Feel free to join in at any time, but the end date is December 31.

2. Please feel free to use books in this Challenge toward any other Challenge you may be participating in. However, you must read a different book for each category of this challenge. Audio and e-books are allowed.

3. Please sign up for the Challenge using the linky list (or comment section if you do not have a blog/website). If you would be so kind, please spread the word about this challenge by creating a post on your blog/website and link back to this sign up page.

4. Once the Challenge has begun, you will see a new bar on the left hand side of this blog. This will list the places for you to link/comment your reviews of the book you have read for each category as well as a "wrap up" page. I will not be doing monthly check-in posts this year. I will probably do a "Half Way" post in June. These will be important because....

5. THERE IS A PRIZE THIS YEAR! People who complete the challenge (and I will check that all categories are completed!) will be entered into a random drawing for $30 worth of books (Book Depository will be used for an International Winner). I may have other prizes as well. Make sure you are following me via GFC, Email, Twitter, or Facebook/Networked Blogs so you are in the know!

Internajonale bloggere kan vinne premie, men jeg aner ikke om hun godtar bloggere som skriver på et annet språk enn engelsk. Jeg hiver meg på enten jeg kan vinne noe eller ikke. Sarah har laget ni kategorier og deltagerne skal lese en bok fra hver kategori:

1. Any 19th Century Classic: Jude the Obscure av Thomas Hardy
2. Any 20th Century Classic: Billy Budd, Sailor av Hermann Melville
3. Reread a Classic of Your Choice: Anna Karenina av Lev Tolstoy
4. A Classic Play: Antony and Cleopatra av William Shakespeare
5. Classic Mystery/Horror/Crime Fiction: Dracula av Bram Stoker
6. Classic Romance: Love in the Time of Cholera av Gabriel Garcia Marquez
7. Read a Classic that has been translated from its original language to your language: En Jegers Dagbok av Ivan Turgenev
8. Classic Award Winner: The Bridge on Drina av Ivo Andric
9. Read a Classic set in a Country that you will not visit during your lifetime: Wizard of the Crow av Ngugi wa Thiong'o

Jeg skal i utgangspunktet lese flere bøker som passer inn i kategoriene, men har valgt å la være å telle med bøker som befant seg på årets leseliste fra før. Jeg skal blant annet lese Bleak House som ble skrevet på 1800-tallet og The Forsyte Saga som ble skrevet på 1900-tallet. Den eneste boken som inkluderes i flere utfordringer er Anna Karenina. Jeg kan ikke lese enda flere bøker på nytt, så den må telle både som del av Lines lesesirkel og i denne utfordringen.

2012 kan dermed omdøpes til "gøy med klassikere"-året.

55 bookish questions

Jeg snublet over en rekke bokspørsmål på en engelsk bokblogg og vil ikke være dårligere selv. Here it goes:

1. Bokfavoritt fra barndommen?

The Secret Garden og The Little Princess av Frances Hodgson Burnett var favoritter og det samme var Mio min Mio av Astrid Lindgren. De to første har jeg lest på nytt i voksen alder. Mio min Mio husker jeg ikke så mye av annet enn at Cato var skummel og at de klatrer opp en bratt mur eller fjellvegg eller noe slikt. Kanskje jeg våger å lese den om igjen en gang.

2. Hva leser du akkurat nå?

Jeg leser Anna Karenina og koser meg med den. Sist jeg leste den var jeg 16 eller 17 og da likte jeg boken godt. Denne gangen er jeg eldre og visere men liker fremdeles boken veldig godt. Jeg hadde glemt at den kunne være morsom. Ellers funderer jeg på om jeg skal finne meg en kortere bok å lese i tillegg. Hvilken vet jeg ikke enda.

3. Hvilke bøker har du i bestilling på biblioteket?

Ingen, bruker ikke biblioteket. Jeg er altfor treg med å levere bøker tilbake.

4. Har du dårlige bokvaner?

Jeg gir som regel ikke bøker mer enn 50 sider hvis de ikke fenger. De bøkene som blir fantastiske etter 100 sider blir neppe lest av meg. Også lager jeg eselører på hver side som har et godt sitat. I enkelte bøker blir det mange eselører.

5. Hvilke biblioteksbøker har du hjemme akkurat nå?

Ingen. Jeg hadde fem biblioteksbøker fra Universitetsbiblioteket, men jeg ryddet lesesalsplassen min forrige uke og leverte dem tilbake da.

6. Har du en e-bokleser?

Ja, jeg har Kindle 2. Et genialt tillegg til boksamlingen. Bokhyllene blir stadig fulle til tross for alle mine turer til Fretex. Kommer til å ødelegge rydden på å gå frem og tilbake til Fretex med ryggsekker og poser fulle av bøker. Kindle-kjøp hjelper til at bokhaugene blir litt mindre. Også er det fantastisk å sitte med en bok i hånden to sekunder etter at den ble kjøpt på nettet.

7. Foretrekker du å lese en bok om gangen eller flere samtidig?

Jeg leser som regel på mer enn en bok, gjerne en kort og en lang. På den måten kan jeg ta med meg den korte boken i vesken når jeg går ut, mens mursteinen blir værende på nattbordet. Dessuten varierer humøret og dermed også boksmaken. Av og til kan det bli for deprimerende med en tung og dyster bok og da kan det være fint og også holde på med noe lettere.

8. Har du endret lesevanene dine sine du begynte å blogge?

Jeg leser flere bøker i året og jeg leser mer variert. Boktipsene som strømmer inn fra andre bloggere gir meg eviglange leselister, noe som kan være demotiverende til tider, men som som regel betyr at jeg sjelden leser dårlige bøker.

9. Hva er den dårligste boken du har lest i år (så langt)?

Jeg tror det må være The Vicar of Wakefield av Oliver Goldsmith. Småmorsom til tider, men den føltes lang og kjedelig til tross for at det var en tynn flis.

10. Beste boken du har lest i år (så langt)?

Det var et vanskeligere spørsmål. Jeg har flere gode kandidater og det står mellom The Wind in the Willows (Kenneth Grahame), The Hunchback of Notre Dame (Victor Hugo), Amok and Other Stories (Stefan Zweig) og The Plague (Albert Camus). Jeg tror Hugo vinner for jeg falt virkelig for hans sære og strålende skrivestil.

11. Hvor ofte leser du utenfor din "comfort zone"?

Tja, ikke så ofte. Leser mange romaner og klassikere. De krimforfatterne jeg leser vet jeg stort sett at jeg kommer til å like og det samme gjelder for fantasy. Jeg vil tro at jeg leser under en håndfull bøker per år som jeg ikke normalt ville lest. Men hvis en bokblogger jeg stoler på insisterer så kan de nok få meg til å lese det meste.

12. Hva er din lese-"comfort zone"?

Gode romaner og klassikere. Det høres kanskje snevert ut, men tenk hvor mange bøker som passer inn i de kategoriene.

13. Kan du lese på bussen?

Nei, desverre. Blir kvalm. På bussen liker jeg å høre på musikk. De siste to månedene med bussing frem og tilbake mellom Åsane og Nygårdshøyden har det gått i Rita Eriksen, Kaizers Orchestra og diverse opptredener av en American Idol deltaker.

14. Hvilket sted liker du best å lese?

Godt plassert i sofaen eller i sengen. På solstolen på terrassen de dagene det er fint vær.

15. Hva synes du om å låne vekk bøker?

Helt greit så lenge jeg stoler på vedkommende. Er det bøker jeg ikke har planer om å lese om igjen gir jeg dem gjerne vekk.

16. Lager du eselører i bøkene dine?

Det har jeg vel allerede svart på. Men det gjelder kun sitatmerking, jeg bruker bokmerker for å huske hvor langt jeg har kommet. Samler på bokmerker så jeg har nok å ta av.

17. Hender det at du skriver i marger i bøkene dine?

Sjelden. Skriver ofte i pensumbøker, men sjelden i skjønnlitterære bøker.

18. Ikke en gang i skolebøker?

Ja, som sagt.

19. På hvilket språk foretrekker du å lese?

Som de fleste foretrekker jeg å lese bøker på originalspråket, men siden det kun går med norsk og engelsk (og forsåvidt svensk og dansk) blir det mye engelsk og norsk. Jeg er vant til å lese mest på engelsk, men jeg vet ikke om jeg foretrekker det fremfor norsk. Tror ikke jeg har en preferanse på språk.

20. Hva gjør at du elsker en bok?

Øh, noen som har et kort og enkelt svar på det? Det kan variere fra bok til bok, men en del åpenbare ting gjelder som godt språk, en fengende historie og uforutsigbarhet. Når jeg skriver omtaler om favorittene mine prøver jeg å skrive om nøyaktig hva som gjorde dem til favoritter, men det er ikke alltid så enkelt.

21. Hva skal til for at du anbefaler en bok?

Er den god nok til å havne på favorittlisten skriker jeg det gjerne høyt til resten av verden. Ellers handler det mest om personen som får anbefalingen. Hvis jeg leser en bok jeg virkelig tror en spesifikk person vil like nøler jeg ikke med å anbefale den.

22. Favorittsjanger?

Er "roman" en sjanger? Jeg har begynt å få sansen for fantasy, men jeg foretrekker fremdeles romaner. Finnes det en spesiell sjanger man kan plassere bøkene til Louis de Bernières i? I så tilfelle er det min favorittsjanger. Skulle gjerne lest flere bøker som hans.

23. En sjanger du sjelden leser (men skulle ønske du gjorde?)?

Jeg er ikke flink til å pønske ut sjangere. Humoristiske bøker skulle jeg gjerne lest mer av. Science Fiction tror jeg at jeg kan like i små doser. Jeg er ikke særlig sjangerbevisst.

24. Favorittbiografi?

Jeg har ikke lest biografier siden jeg var liten (da leste jeg om Thomas Alva Edison og Marie Curie). Men jeg har planer om å lese noen biografier fremover og jeg ser for meg at både Stephen Fry sine Moab is My Washpot og The Fry Chronicles kan bli favoritter. Det samme kan Hitch 22 bli og Charles Dickens: A life av Claire Tomalin. Putin sin biografi skal jeg også lese, men tror neppe det blir koselesning. God er den forhåpentligvis.

25. Har du noensinne lest en selvhjelpsbok?

Teller "A beginner's Guide to" og "Dummies"-bøkene? I så tilfelle er svaret ja. Hvis ikke, så nei.

26. Favorittkokebok?

Nei, jeg søker som regel etter oppskriften på nett når jeg får lyst til å lage noe nytt og spennende. På lørdag lagde jeg tapas med følgende retter: bruschetta, chilipoteter, asparges og bacon, fløtegratinert blomkål og bakt paprika fylt med karbonadedeig, ris, hvitløk og løk. Det ble altfor mye mat, men godt var det.

27. Den mest inspirasjonelle boken du har lest i år?

Jeg er fristet til å si Lysistrata (haha), men vet egentlig ikke. The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry ga meg lyst til å gå på tur. Men det gjør jeg hver dag uansett. Hund i heimen vettu.

28. Lesesnacks-favoritt?

Jeg er et chips-menneske. Sørlandschips, Sprømiks, Ostepop nam nam. Sunnere snacks: kollerabi (kålrot).

29. Gi et eksempel på et tilfelle hvor "hype" ødela for leseropplevelsen?

Innsirkling kanskje? Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde likt den noe bedre om jeg aldri hadde hørt noe om den.

30. Hvor ofte er du enig med bokkritikere?

Aner ikke. Leser bokanmeldelser i ny og ne, men det er stort sett andre bokbloggere jeg bryr meg om. Det er mer interessant å høre hva mine favorittbloggere mener enn en kritiker.

31. Hva synes du om å gi en bok dårlig/negativ omtale?

Må man så må man. Jeg gidder ikke å være uærlig. Liker jeg ikke boken skriver jeg det. Målet er å forklare så godt som mulig hvorfor jeg ikke likte boken slik at andre kan finne ut om de mest sannsynlig vil dele min oppfatning eller om boken kan være noe for dem likevel.

32. Hvis du kunne lest på ett fremmedspråk, hvilket språk ville du valgt?

Russisk. Om to år kan jeg forhåpentligvis lese noe russisk.

33. Den mest avskrekkende boken du har lest?

Anna Karenina var ganske avskrekkende første gang jeg leste den. Buddenbrooks var ikke så avskrekkende på forhånd, men ble det da jeg forsto at den ikke var så fengende som jeg hadde håpet på. Ellers vet jeg egentlig ikke. Det er mulig noen av bøkene i Lines Lesesirkel havner på listen senere i år.

34. Den mest avskrekkende boken du er nervøs for å begynne på?

Iliaden og Odyseen virker tunge, men jeg vil lese dem. Lengden er det ihvertfall ingenting å si på for noen av dem. War and Peace, men Tolstoy er såpass lettlest at jeg tror det skal gå bra når meg og Line gjør et forsøk i 2013. Snow av Orhan Pamuk. Den virker god, men den forrige jeg leste av ham var grusomt kjedelig.

35. Favorittpoet?

Gjennom Frankenstein fikk jeg øynene opp for The Rime of the Ancient Mariner av Samuel Taylor Coleridge. Siden jeg ikke har videre peiling på poesi velger jeg ham.

36. Hvor mange biblioteksbøker låner du vanligvis per besøk?

Ingen. Se tidligere svar.

37. Hvor ofte har du returnert uleste bøker til biblioteket?

Ofte før jeg sluttet å bruke biblioteket. Nå har jeg mitt eget lille mini-bibliotek hjemme i stedet.

38. Favorittkarakter?

Jeg klarer ikke å svare på det. Den eneste bokserien hvor jeg har klare favoritter er Harry Potter og derfra er Remus Lupin en stor favoritt.

39. Favorittskurk?

Eli Sisters. Hvis du kan kalle ham en skurk. Yrket hans består i å drepe folk. Men han liker det ikke. Djevelen i The Master and Margarita var artig. Heller ikke en skurk i tradisjonell forstand. The Crooked Man fra The Book of Lost Things var skummel. Kjempeskummel.

40. Bøker du mest sannsynlig tar med deg på ferie?

Har ikke spesifikke ferie-bøker. Leser det som passer til humøret.

41. Det lengste du har gått uten å lese?

Etter at jeg begynte å blogge: en og en halv måned. Aldri igjen!

42. Nevn en bok du ikke kunne/ville fullføre?

The Conservationist av Nadine Gordimer. Fikk med meg lite, forsto lite, det jeg fikk med meg kjedet meg. Ikke boken for meg.

43. Hva distraherer deg lett når du leser?

Vet ikke helt. Foretrekker å enten ha det stille eller å ha på musikk når jeg leser. TV'en ødelegger for konsentrasjonen.

44. Favorittfilmatisering av en bok?

Synes foreløpig at Game of Thrones er bra. Ringenes Herre var bra. Jeg glemmer filmer ganske kjapt, husker bøker mye bedre.

45. Den mest skuffende filmatiseringen?

Harry Potter and the Prisoner of Azkaban. En av mine favorittbøker, filmen ble ikke i nærheten av det jeg hadde ønsket. Ble generelt ganske misfornøyd med HP-filmene. The Shining var også overraskende dårlig i forhold til boken.

46. Det høyeste beløpet du har brukt i en bokhandel på et besøk?

Regner med det er over tusenlappen ihvertfall. Takk og pris for bookdepository hvor jeg kan bestille ni klassikere for 211 kroner.

47. Hvor ofte skumleser du en bok før du leser den skikkelig?

Aldri. Skumleser aldri bøker. Det har skjedd at jeg har skumlest passasjer i bøker hvis de er ekstremt kjedelige, men slike bøker fullfører jeg sjelden.

48. Hva ville fått deg til å slutte å lese en bok du var kommet halvveis i?

Spørsmålet er vel heller hva som ville fått meg til å fortsette å lese til jeg kom halvveis hvis boken var så dårlig at jeg avbrøt etter å ha lest hele 50 prosent. Vet ikke. Avbryter som regel mye tidligere hvis det er nødvendig.

49. Liker du å organisere bøkene dine?

Ja, men jeg klarer aldri å holde dem organisert.

50. Foretrekker du å beholde bøker eller gi dem vekk etter at du har lest dem?

Jeg har et system hvor jeg beholder bøker jeg har gitt terningkast 5 eller 6, for det er bøker jeg vil lese om igjen. Alt annet gis vekk.

51. Er det noen bøker du bevisst har unngått?

Ja, bøker som ikke appellerer til meg. Og dem finnes det mange av.

52. Nevn en bok som har gjort deg sint.

Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro. Da jeg skjønte hva boken handlet om ble jeg skikkelig forbannet. Kan ikke huske å ha vært så sint på en bok noengang. Den boken var grusom. Og god.

53. Nevn en bok du ikke forventet å like men likte likevel.

The Old Man and the Sea. Jeg bestemte meg i slutten av tenårene for at Hemingway ikke var noe for meg, så jeg ga vekk flere Hemingway-bøker til mamma. Hun elsket The Old Man and the Sea og anbefalte at jeg leste den likevel. Etter det fant jeg ut at jeg burde revurdere mitt forhold til Hemingway.

54. Nevn en bok du forventet å like som du ikke likte.

England, England av Julian Barnes. To de andre jeg har lest av samme forfatter var knallgode og denne virket fornøyelig. Desverre var den ikke så god som forventet. Jeg vet ikke om jeg vil si at jeg mislikte den, men den var mye dårligere enn The Porcupine og The Sense of an Ending i det minste.

55. Favoritt-fornøyelseslesning?

Alle bøker jeg finner frem. Jeg storkoser meg med alle bøkene jeg leser, med unntak av de få gangene jeg velger ut dårlige bøker.

Leseuken - 4 (uke 24)

Bøker jeg leste forrige uke
Jeg inkluderer halvannet uke, altså alt jeg har lest etter masterinnlevering. Den første boken jeg fordøyet var Comedy in a Minor Key av Hans Keilson, en nederlandsk bok som fikk terningkast fem. Deretter leste jeg den britiske klassikeren A Room with a View, en kjedelig historie skrevet på en artig måte. Den fikk terningkast fire. Jeg fortsatte med en mer ukjent klassiker som både Karin og Ingalill overraskende nok også har lest, nemlig The Black Tulip av franskmannen Alexandre Dumas. Sær men godt skrevet og spennende; terningkast fem. Det siste jeg rakk å lese før uken var omme var Mnem av norske Simon Stranger. Ellikken skrev et entusiastisk innlegg om den i fjor og jeg har tenkt på å lese den helt siden den gang. En av de beste norske bøkene jeg har lest. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for om den fortjener terningkast fem eller seks. Jeg bruker terningkast kun for min egen del og Mnem passer ikke med de vanlige kriteriene mine. Den var strålende og burde få terningkast seks. Likevel er jeg ikke sikker på om jeg likte den fullt så godt som de andre bøkene jeg har gitt favorittstatus, og terningkast seks sparer jeg alltid til de største favorittene. Uansett er Mnem en bok jeg anbefaler på det sterkeste. En bok ulik det meste. Den gir et sterkt inntrykk. Omtale kommer når jeg finner ut hva jeg vil skrive om den.

Bøker jeg leser nå
Jeg begynte på The Plague av Albert Camus for snart to måneder siden, men måtte ta en pause på grunn av masterskriving. Når ferien kom hadde jeg mest lyst til å begynne på nye bøker og dermed har Camus gått i glemmeboken midlertidig. Nå er jeg klar for å lese den ferdig og kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg. Jeg likte den første delen av boken meget godt og håper resten holder det samme nivået. Ellers har jeg så vidt kommet i gang med Anna Karenina for andre gang. Jeg blir ikke ferdig til søndag, det kan jeg bare glemme, men jeg skal gjøre mitt beste for å lese mest mulig og dermed ha mye å skrive når søndagen kommer. I og med at jeg har lest boken tidligere blir det nok ikke vanskelig å skrive om den. Jeg kommer også til å lese en av barnebøkene jeg bestilte fra bookdepository forrige uke, nemlig The Legend of Sleepy Hollow and Other Stories av Washington Irving.

Bøker jeg kjøpte forrige uke
De to siste månedene har jeg omtrent ikke kjøpt en bok, så da jeg leste Karin sitt innlegg om Wordsworth sine nydelige utgaver av klassiske barnebøker tok jeg litt av. Jeg bestilte seks barnebøker og tre andre klassikere fra bookdepository og de tre første ankom i dag. Listen ser slik ut:

1. Thomas Hughes: Tom Browne’s School Days
2. E. Nesbit: Five Children and It
3. E. Nesbit: The Enchanted Castle
4. Henry Gilbert: Robin Hood
5. Washington Irving: Rip van Winkle, The Legend of Sleepy Hollow and Other Stories
6. John Meade Faulkner: Moonfleet
7. E.F. Bensom: The Complete Mapp and Lucia
8. Henry Fielding: Tom Jones
9. Alexandre Dumas: Twenty Years After

Dessuten har jeg mottat Siste Mann i Tårnet av Aravind Adiga og Den Glemte Vals av Anne Enright sendt fra Cappelen Damm. Jeg har flere gode bøker fra dem på leselisten denne sommeren. Også har jeg kjøpt litt annet småplukk:

Beginners Guides:
- Philisophy of Religion
- Christianity
- Planet Earth

Ransom av David Malouf, Brideshead Abbreviated av John Crace og Pied Piper av Nevil Shute. Det er gøy å ha ferie! Håper jeg får tid til å lese alt jeg skaffer meg.

The Black Tulip

Forfatter: Alexandre Dumas:
Utgivelsesår: 1850
Min utgave: 2008
Forlag: Oxford World's Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 236
ISBN: 9780199540464

"The novel - a deceptively simple story - is set in Holland in 1672, and weaves the historical events surrounding the brutal murder of John de Witte and his brother Cornelius into a tale of romantic love. The novel is also a timeless political allegory in which Dumas, drawing on the violence and crimes of history, makes his case against tyranny and puts all his energies into creating a symbol of justice and tolerance: the fateful tulipa negra."

-------------------------------------------------------------------------

Jeg forventet spenning da jeg begynte å lese The Black Tulip og ble ikke skuffet. I de første kapitlene skal John og Cornelius de Witte slippes ut av fengsel for å sendes i eksil, men en sint folkemengde har ingen planer om å la dem slippe unna. I tillegg har William of Orange sikret seg nøklene til byens porter slik at de ikke kan åpnes for brødrene. Jeg hadde ikke lest baksideteksten særlig nøye før jeg begynte på boken og hadde derfor ikke fått med meg på forhånd at brødrene dør. Det var med andre ord en ulidelig spennende start som minnet mer om en actionfyllt slutt enn noe annet. Så langt var jeg strålende fornøyd.

Etter at brødrene blir drept beveger historien seg videre til Cornelius van Baerle, Cornelius de Witte sin nevø. Han bryr seg ikke om politikk og ønsker heller ikke makt. Alt han vil er å gro tulipaner. Han elsker tulipaner. Det er dette som er den egentlige historien. De politiske intrigene fra starten er ikke viktige for historien, annet enn at de resulterer i at Cornelius blir sendt i fengsel for å ha samarbeidet med brødrene (noe han ikke hadde). Cornelius er helten som klarer å skape den svarte tulipanen, noe ingen andre har klart. Skurken i fortellingen er naboen, den like tulipanfrelste Isaac Boxtel. Han gir politiet bevis som sender Cornelius i fengsel og forsøker iherdig å stjele løkene som skal plantes for å gro frem den svarte tulipanen. Historien har skiftet fokus fra det tradisjonelle politiske dramaet til to tulipangale tullinger som begge vil få æren av å ha grodd en ny tulipan som tidligere kun hadde vært en teoretisk mulighet.

Hele historien handler med andre ord om tulipanmisunnelse. Likevel er boken like spennende hele veien som den var i starten. Sære historier som er velskrevet og spennende er mangelvare, men Dumas leverer. Han opprettholder drivet i historien selv etter at de vi tror skal være hovedpersonene er døde og plottet endrer seg fra å handle om storpolitikk og konsekvensene som medfølger til å handle om tulipaner. Det er kanskje en røverfortelling, men det er en godt skrevet røverfortelling. For alle som liker eventyraktige bøker man forbinder med gutteromslesning så er denne boken midt i blinken. For de som ikke orker å begynne på de tykkere bøkene til Dumas kan denne være en kortere inngangsport til Dumas sine bøker.

Etter å ha lest The Black Tulip har jeg nok en gang fått sansen for forfatteren og planlegger nå å lese hele serien hans om de tre/fire musketerene. The Three Musketeers har jeg lest tidligere, men den leser jeg på nytt. Deretter leser jeg oppfølgerne Twenty Years After, The Vicomte of Bragelonne, Louise de la Vallière og The Man in the Iron Mask. Jeg gleder meg til en sommer og høst i Dumas' selskap!

A Room with a View

Forfatter: E.M. Forster
Utgivelsesår: 1908
Min utgave: 2011
Forlag: Hodder and Stoughton
Språk: Engelsk
Sidetall: 278
ISBN: 9781444736281

"Lucy Honeychurch arrives in Italy for the first time, dependent on a Baedeker travel guide and her stern chaperone, Miss Bartlett. As she explores Florence, she realises the constraints of her middle-class upbringing and finds herself attracted to George Emerson, a young man also staying at the Pension Bertolini. Then an impulsive kiss and the confusion that follows prompt a sudden departure from the city. Back in England and engaged to the domineering Cecil Vyse, Lucy meets George again. Caught between social obligation and a suppressed desire for a different life, she must learn how to be true to herself."

------------------------------------------------------------------------

Baksideteksten oppsummerer omtrent hele handlingen. Det er ikke stort mer denne boken har å by på av handling. Det var likevel herlig å sitte ute i solen mens jeg leste nydelige beskrivelser av Firenze og artige beskrivelser av mennesker som gikk seg vill på jakt etter områder i Firenze. I starten av boken virket den som en fin sommerbok.

Historien er lite engasjerende, nesten kjedelig. Lucy surrer rundt i Firenze, sjelden alene, selv om hun drømmer om å oppleve ting på egenhånd. Det impulsive kysset skjedde så raskt at en uoppmerksom leser sikkert kunne gått glipp av det. Det var ikke tegn til lidenskap eller kjærlighet så vidt jeg kunne sjelne. I den andre delen av boken utvikler hun en staere og mer interessant side. Hun er ikke lenger like opptatt av å føye seg etter andres ønsker, men klarer heller ikke å løsrive seg fullstendig. Boken er preget av vel mange sammentreff som kunne gjort handlingen lite troverdig. Det har nok forfatteren også oppdaget, da han elegant forklarer hvorfor sammentreffene faktisk er troverdige:

'Though, as a matter of fact, coincidences are much rarer than we suppose. For example, it isn't pure coincidentality that you are here now, when one comes to reflect.'
To his relief, George began to talk.
'It is. I have reflected. It is Fate. Everything is Fate. We are flung together by Fate, drawn apart by Fate - flung together, drawn apart. The twelve winds blow us - we settle nothing -'
'You have not reflected at all,' rapped the clergyman. 'Let me give you a useful tip, Emerson: attribute nothing to Fate. Don't say "I didn't do this," for you did it, ten to one. Now I'll cross-question you. Where did you first meet Miss Honeychurch and myself?'
'Italy.'
'And where did you meet Mr Vyse, who is going to marry Miss Honeychurch?'
'National Gallery.'
'Looking at Italian art. There you are, and yet you talk of coincidence and Fate! You naturally seek out things Italian, and so do we and our friends. This narrows the field immeasurably, and we meet again in it.'

Det avsnittet illustrerer også hvorfor en bok som i utgangspunktet fenger lite likevel får terningkast fire. Den er morsom. Selv om historien i utgangspunktet kjedet meg, selv om karakterene virket flate og uinteressante - noe som forøvrig ikke var tilfelle gjennom hele boken - så dukket det stadig opp avsnitt som fikk meg til å le. Forster har en særegen måte å skrive på som jeg liker. Hadde han skrevet om noe litt mer spennende enn en tenåringsjente som finner seg selv hadde jeg mest sannsynlig elsket boken. I rettferdighetens navn bør jeg vel også nevne at Forster, en homofil mann, skrev en meget troverdig bok om en ung kvinne.

Les A Room with a View for humoren.

Cecil's voice came: 'My dear Freddy, I am no athlete. As you well remarked this very morning, "There are some chaps that are no good for anything but books"; I plead guilty to being such a chap, and will not inflict myself on you.'
The scales fell from Lucy's eyes. How had she stood Cecil for a moment? He was absolutely intolerable, and the same evening she broke her engagement off.

Jeg kan forsåvidt nevne at Forster gir et godt bilde på de begrensningene man finner i et klassesamfunn, og hvordan klasseforskjeller kan fortsette å ødelegge selv etter at noen fra en lavere klasse blir velstående. Gode nok blir de aldri. Med mindre noen fra middelklassen "finner seg selv" og finner ut at klasse ikke er noe som trenger å prege hvem vi er. Sentimentalt? Joda, litt. Men igjen, humoren og skrivestilen gjør at jeg ikke synes boken blir for sentimental likevel. Den er rett og slett ikke skrevet på en måte som gjør den sentimental til tross for den noe klisjeaktige historien. Ikke en fantastisk bok, men litt artig var den.

Oppsummering av de siste månedene + sommerleseplaner

Da har jeg endelig levert masteroppgaven og aldri har ferie føltes deiligere. DET ER SOMMER! Jeg er allerede godt i gang med å planlegge sommerlesningen. Men før jeg kommer så langt må jeg oppsummere lesemånedene mars og april siden det ikke har blitt gjort tidligere. I mars leste jeg følgende bøker:

Aristophanes - Lysistrata
En kort og artig gresk komedie som jeg leste da jeg var i Oslo i starten av mars. Terningkast 4, rett og slett fordi jeg ikke ble veldig engasjert. Men jeg satt i det minste og småhumret for meg selv på en kinarestaurant ved Karl Johan mens jeg spiste vårruller og wienerschnitzel.

Kenneth Grahame - The Wind in the Willows
En utrolig herlig barnebok som også fungerte godt som voksenbok. Omtalen kan dere finne her. Soleklart terningkast 6.

Mikhail Bulgakov - The Master and Margarita
Hva skal man si om denne? Sær, interessant, morsom, merkelig. Det blir nok mer Bulgakov på meg. Terningkast 5, den nådde ikke helt opp til favorittlisten, men god var den.

Victor Hugo - The Hunchback of Notre Dame
Sær er også en god betegnelse på Hugo, som har en strålende skrivestil, men som nekter å holde seg til historien. Det er litt av sjarmen hans. En knallgod bok som også soleklart fortjente terningkast 6. Omtalen finner dere her.

Susan Hill - The Woman in Black
En skummel historie om en død kvinne. Problemet var at den slettes ikke var skummel før siste side. Terningkast 3. Trykk her for å lese omtalen.

Mars var en god lesemåned. Jeg fikk to nye favoritter og leste spennende bøker. Hill var den eneste nedturen. I april leste jeg også fem bøker, men på grunn av masterskriving har jeg ikke fått skrevet omtaler av noen av dem. Jeg får se om jeg husker nok av dem til å kunne knote ned noe i løpet av sommeren.

Rachel Joyce - The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry
Engelskmennene er alltid like sjarmerende. Harold Fry er intet unntak. En skjønn bok som ikke manglet dybde. Les gjerne Clementine sin omtale. Jeg ga den terningkast 5.

Stefan Zweig - Amok and Other Stories
Jeg tror det er få forfattere i verden som er like dyktige til å skrive noveller som Zweig var. Denne lille samlingen av noveller som ble skrevet med mange års mellomrom studerer temaer som lengsel og selvmord, og er like nydelige som de er tragisk. Aprils eneste terningkast 6.

Oliver Goldsmith - The Vicar of Wakefield
Denne boken inneholder enten en svært sentimental fortelling eller så gjør den narr av svært sentimentale fortellinger. Ingen klarer visst å bli enig om hvilken tolkning som er riktig. Uansett slet jeg med å engasjere meg i boken. Satiren, hvis det var satire, ble for tam, og historien var ikke etter min smak. Terningkast 3.

Tom Egeland - Nostradamus' Testamente
Egelands siste leste jeg i en hektisk periode, og det var den perfekte boken å lese akkurat da. Den var spennende og fengende og klarte å ta tankene mine vekk fra masteroppgaven. Paktens Voktere er fremdeles min Egeland-favoritt, men denne var også god. Terningkast 4.

Philippe Claudel - Grå Sjeler
En bok jeg burde spart til en senere anledning. Claudel skriver bedre enn de fleste, men bøkene hans krever konsentrasjon. Jeg fikk kun tid til å lese litt innimellom, og det var ikke ideelt med denne boken. Likevel, en meget god bok, men den når ikke helt opp mot de to andre jeg har lest av ham, muligens på grunn av at jeg ikke kunne vie nok tid til den. Terningkast 5.

En sommerhund!

Det var mars og april. Fra mai har jeg ingenting å rapportere, med mindre dere vil høre om alle bøkene og fagartiklene jeg leste om semi-presidentsystem og Ukraina. Det som derimot er spennende er hva som skal leses i sommer. Noen bøker er obligatorisk lesning siden jeg deltar i Lines lesesirkel. Det gjelder følgende bøker:

- Leo Tolstoy: Anna Karenina (bloggdato 24. juni)
- Donna Tartt: The Secret History (bloggdato 29. juli)
- Wilkie Collins: The Moonstone (bloggdatoen er over for lengst - jeg har litt å ta igjen)
- Irvine Welsh: Trainspotting (nok en bloggdato som er over for lengst)
- F. Scott Fitzgerald: The Great Gatsby (bloggdato 1. juli - mini-samlesning, ikke en del av Lines lesesirkel)

Ellers har jeg mange bøker på leselisten denne sommeren. Jeg skal lese ferdig The Plague av Albert Camus og The Zombie Survival Guide av Max Brooks. Anna Karenina skal leses på en uke (sist brukte jeg to måneder: *gulp*). Endelig skal jeg få lest Papillon av Henri Charriere og Sveve Over Vatna av Ragnar Hovland. Og jeg håper også på å få lest noen av bøkene jeg har fått tilsendt fra Cappelen de siste månedene. En ambisiøs sommerplan med andre ord. Ønsker alle en strålende boksommer!

Mini-samlesing: The Great Gatsby

Hvor mange har fremdeles til gode å lese den velkjente klassikeren The Great Gatsby, skrevet av F. Scott Fitzgerald? Jeg er en av dem som lenge har vurdert det, men som aldri har kommet så langt. Denne sommeren er det på tide. Jeg vet at det er mange som er med i Line sin lesesirkel og dere har vel foreløpig nok med å komme dere gjennom Anna Karenina. Men jeg foreslår likevel en mini-samlesning av The Great Gatsby, med bloggdato enten lørdag 30. juni eller søndag 1. juli. Det er en uke etter at vi skal skrive om Anna Karenina, og mer tid trenger vi nok ikke på den lille flisen til Fitzgerald.

Amazon skriver følgende om boken:

"In 1922, F. Scott Fitzgerald announced his decision to write "something new--something extraordinary and beautiful and simple + intricately patterned." That extraordinary, beautiful, intricately patterned, and above all, simple novel became The Great Gatsby, arguably Fitzgerald's finest work and certainly the book for which he is best known. A portrait of the Jazz Age in all of its decadence and excess, Gatsby captured the spirit of the author's generation and earned itself a permanent place in American mythology. Self-made, self-invented millionaire Jay Gatsby embodies some of Fitzgerald's--and his country's--most abiding obsessions: money, ambition, greed, and the promise of new beginnings. "Gatsby believed in the green light, the orgiastic future that year by year recedes before us. It eluded us then, but that's no matter--tomorrow we will run faster, stretch out our arms farther.... And one fine morning--" Gatsby's rise to glory and eventual fall from grace becomes a kind of cautionary tale about the American Dream.

It's also a love story, of sorts, the narrative of Gatsby's quixotic passion for Daisy Buchanan. The pair meet five years before the novel begins, when Daisy is a legendary young Louisville beauty and Gatsby an impoverished officer. They fall in love, but while Gatsby serves overseas, Daisy marries the brutal, bullying, but extremely rich Tom Buchanan. After the war, Gatsby devotes himself blindly to the pursuit of wealth by whatever means--and to the pursuit of Daisy, which amounts to the same thing. "Her voice is full of money," Gatsby says admiringly, in one of the novel's more famous descriptions. His millions made, Gatsby buys a mansion across Long Island Sound from Daisy's patrician East Egg address, throws lavish parties, and waits for her to appear. When she does, events unfold with all the tragic inevitability of a Greek drama, with detached, cynical neighbor Nick Carraway acting as chorus throughout. Spare, elegantly plotted, and written in crystalline prose, The Great Gatsby is as perfectly satisfying as the best kind of poem."

Legg igjen en kommentar hvis du vil være med å lese boken. Den er kort, og den er forhåpentligvis god.

Comedy in a Minor Key

Forfatter: Hans Keilson
Utgivelsesår: 1947
Min utgave: 2010
Forlag: Hesperus
Språk: Engelsk
Sidetall: 106
ISBN: 9781843914563

"He would never have to wait for anything again. He had defended himself against death from without, and then it had carried him off from within. It was like a comedy where you expect the hero to emerge onstage, bringing resolution, from the right. And out he comes from the left. Later, though, the audience members go home surprised, delighted, and a little bit wiser for the experience. They feel that the play did turn out a bit sad after all, at the very end. We thought he would enter from the right..."

Wim og Marie bestemmer seg for å gjøre sin patriotiske plikt; de lar en jødisk mann bo i skjul i huset deres. Etter et år dør mannen av en vanlig sykdom, og ekteparet må kvitte seg med liket. I Comedy in a Minor Key følger vi utviklingen etter at den jødiske mannen, Bram Cohen, dør og i tillegg får vi glimt fra perioden han bodde i huset.

Keilson har skrevet en lavmælt fortelling. En hverdagsfortelling som likevel ikke er hverdagslig. Flyangrep er dagligdags, "alle" tar inn folk i hjemmene sine, politiet er enten på den gode siden eller så er de farlige. Livet går sin gang. Hadde det ikke vært for flyalarmer, mangel på kjøtt og jøder på loftet hadde det vært vanskelig å forstå at krigen var virkelig. Men det var den...

På baksiden av boken står det "Hans Keilson may be the greatest novelist you've never heard of...", og jeg klarer ikke å la være å lure på hvor mange gode skjønnlitterære fortellinger det fantes i 1947 som omhandlet krigen. Jeg vil tro at denne boken må ha vært ganske original på den tiden. Selv med de enorme mengdene av krigsbøker som eksisterer i dag, nesten 70 år senere, synes jeg Keilson sin bok virker særegen. Joda, vi har lest historier om jøder i skjul tidligere. Men aldri før har jeg lest om den meningsløsheten som oppstår når den jødiske mannen ikke blir oppdaget, ikke dør i et bombeangrep, ikke tar sitt eget liv fordi livet ikke lenger er verdt å leve, men heller dør av en sykdom. En vanlig sykdom. Det er banalt, det er meningsløst, men det må ha skjedd med mange. Likevel har jeg aldri tenkt over muligheten. Når man kjemper mot eksterne krefter for å leve skal man ikke dø av interne krefter. Det blir så feil. Men selvsagt skjer det.

Boken gir et sterkt inntrykk fordi språket er så enkelt, fordi fortellingen varierer mellom å være dagligdags og absurd. Jeg likte den godt. Keilson var utvilsomt en dyktig forfatter. Men den beste romanforfatteren jeg aldri har hørt om er fremdeles Jenny Erpenbeck, som også skrev om krig, men fra et helt annet perspektiv. Både henne og Keilson bør leses av mange.