Topp ti tirsdag - på en onsdag

Jeg prøver meg på forrige ukes topp ti liste hos The Broke and the Bookish, hvor temaet var:

Topp ti bøker jeg føler alle andre enn meg har lest:

1. Sveve Over Vatna. Ragnar Hovland er vel genierklært på grunn av denne boken. Mulig jeg tar feil, men dette er en bok jeg har inntrykk av at alle elsker. Jeg kan nesten ikke å glipp av en såpass populær bok om studielivet i Bergen. Den burde kanskje vært obligatorisk lesning for alle førstesemesterstudenter på UiB? Jeg får ta det opp med seminargruppen min, så kan vi samlese!

2. Frihet. "Patty og Walter Berglund var en pryd for et hvilket som helst nabolag. Og man kan trygt si at Barrier Street i St. Paul ble en langt hyggeligere gate å bo i etter at de kom." Hvordan kan noe som høres så kjedelig ut, være så bra som alle påstår? Hadde denne vært betydelig kortere hadde jeg nok vurdert å finne ut av det snarest, men jeg har en rekke andre mursteiner som befinner seg høyere oppe på leselisten enn denne. En dag...

3. Vi, De Druknede. Når vi snakker om mursteiner jeg ønsker å lese snarest... Carsten Jensens roman har fått positive omtaler av en rekke bokbloggere og jeg kjenner at jeg blir lei meg hver gang noen nevner den, for jeg har jo ikke lest den enda. Jeg vil også være en av de priviligerte bokbloggerne som kan skryte hemningsløst av hvor bra boken er.

4. Hellemyrsfolket. Ja, jeg er bokelsker og bergenser og jeg har ikke lest Amalie Skram. Ikke en eneste bok av henne. Jeg skammer meg, og jeg skal uten tvil gjøre noe med det. Til dere som har lest mer enn bare Hellemyrsfolket, hvilken bok bør man begynne med når man skal lese Skram for første gang?

5. Tatt av Kvinnen. Jeg digger Erlend Loe. Stille Dager i Mixing Part er en av mine favoritter, og både Naiv.Super og Doppler ga meg mange latteranfall. Likevel har jeg aldri kommet til debutboken hans. Det har nok en naturlig forklaring: jeg eier den ikke. Men jeg jobber i en bokhandel, så det ville ikke vært vanskelig å skaffe den. Hvorfor gjør jeg ikke det? Leses må den jo på et eller annet tidspunkt.

6. De Dødes Tjern. Jeg er ikke en krimentusiast, men denne bør nok leses. Jeg har derimot lest parodien til Knut Nærum, og den kan anbefales. Et godt spørsmål er om jeg virkelig kan forstå parodien hvis jeg ikke har lest originalen? Årets påskeprosjekt 2012 kan bli å lese dem begge.

7. Balansekunst. Når noen spør etter en spesifikk bok om India (enten de husker tittel og forfatter eller ikke), så er det som regel alltid en av to: Balansekunst eller Shantaram. Jeg finner de frem, og får av og til spørsmålet "har du lest den?" Uansett hvilke av de to det er snakk om er svaret alltid det samme: "Nei". Til tross for at begge bøkene har har faste plasser i bokhyllene mine lenge. Jeg har bestemt meg for at Balansekunst blir den jeg starter med, og planen er å lese den før første januar 2012.

8. Mengele Zoo. En norgesfavoritt av en forfatter jeg har lest en del av. En del, men ikke Mengele Zoo. Jeg leste 50 sider, så avbrøt jeg den, med et ønske om å finne den frem igjen på et senere tidspunkt. Det tidspunktet har ikke dukket opp enda, men jeg venter stadig på det.

9. Under de Dype Skyggene av Løvtunge Trær. Med "alle" mener jeg i denne sammenhengen "alle bokbloggere". Jeg har lest omtale etter omtale som forteller hvor bra og spennende denne boken er, og jeg har enda ikke lest den. Jeg går å venter på at den skal komme i pocket, men det skjer aldri. Eller, det finnes en mulighet for at det er lenge siden jeg sjekket om det fantes en dato på pocketutgaven, så det kan faktisk ha skjedd likevel. Note to self: sjekk i Mentor på jobb i morgen.

10. Twilight. Jeg så den første filmen, og basert på den kan jeg ikke si at lysten til å lese boken meldte seg. Mulig jeg har gått glipp av noe stort, men filmen var kjedelig rett og slett. Så hva sier dere? Greit å la være, eller er Twilight-fenomenet like stort (og like bra) som Harry Potter?

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige uke ble det kun lest Bookernominerte. Denne uken satser jeg på å få tid til å lese annen litteratur, som blant annet den engelske klassikeren Three Men in a Boat og en spøkelseshistorie skrevet av Shirley Jackson. Også fortsetter jeg selvsagt Bookerlesingen - vi har nå tre bøker igjen å lese. Jeg gleder meg til å lese de resterende bøkene, og til å få vite hvem som vinner prisen.



Bøker jeg leste forrige uke:

- Carol Birch: Jamrach's Menagerie
- A.D. Miller: Snowdrops

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Carol Birch: Jamrach's Menagerie (terningkast 5)
- A.D. Miller: Snowdrops (terningkast 2)

Bøker jeg leser nå:

- Nikolay Gogol: Dead Souls
- Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Shirley Jackson: The Haunting of Hill House
- Esi Edugyan: Half Blood Blues

Ukens første avsnitt! - 3

CHAPTER ONE:

THREE INVALIDS. - SUFFERINGS OF GEORGE AND HARRIS. - A VICTIM TO ONE HUNDRED AND SEVEN FATAL MALADIES. - USEFUL PRESCRIPTIONS. - CURE FOR LIVER COMPLAINT IN CHILDREN. - WE AGREE THAT WE ARE OVERWORKED, AND NEED REST. - A WEEK ON THE ROLLING DEEP? - GEORGE SUGGESTS THE RIVER. - MONTMORENCY LODGES AN OBJECTION. - ORIGINAL MOTION CARRIED BY MAJORITY OF THREE TO ONE.

THERE were four of us - George, and William Samuel Harris, and myself, and Montmorency. We were sitting in my room, smoking, and talking about how bad we were - bad from a medical point of view I mean, of course.

We were all feeling seedy, and we were getting quite nervous about it. Harris said he felt such extraordinary fits of giddiness come over him at times, that he hardly knew what he was doing; and then George said that HE had fits of giddiness too, and hardly knew what HE was doing. With me, it was my liver that was out of order. I knew it was my liver that was out of order, because I had just been reading a patent liver-pill circular, in which were detailed the various symptoms by which a man could tell when his liver was out of order. I had them all.

Fra Three Men in a Boat av Jerome K. Jerome.

Snowdrops

Forfatter: A.D. Miller
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Atlantic Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 273
ISBN: 9780857895806

Nicholas Platt er en britisk advokat som jobber i Moskva. På metroen møter han to unge jenter, søstre, og han innleder et forhold til den eldste av dem. Hun forteller ham om oppveksten i Murmansk, om hennes arbeid i en butikk som selger mobiltelefoner og om hennes tante, som en gang var kommunist. Nicholas har funnet den store kjærligheten og ser for seg et langt liv i Russland sammen med henne. Når historien hennes begynner å rakne, later han som ingenting. Han skjønner at hun ikke elsker ham, men han elsker henne likevel. Nicholas vet han blir lurt, men han går med på alt hans kjære vil, uansett, selv om han vet at han ikke vil få en lykkelig slutt.

A.D. Miller har skrevet en historie som er særdeles lite troverdig. Nicholas forteller historien, men ikke til leseren, ikke til en slektning, men heller til sin nåværende kjæreste (forloved eller kone muligens). Han forteller henne om sitt kjærlighetsforhold til den russiske jenten Masha, og til Russland. Det siste han sier er følgende: "I miss the toasts and the snow. I miss the rush of neon on the Bulvar in the middle of the night. I miss Masha. I miss Moscow." Hvorfor i all verden bestemmer en mann seg for å fortelle denne historien til sin bedre halvdel? Det eneste resultatet vil være at hun blir såret. Nicholas skriver at han trenger å fortelle henne denne historien, selv om det sårer henne. Men han skriver ikke hvorfor han trenger det. Og jeg kan ikke forstå hvorfor.

Nicholas er en irriterende karakter. Han er selvopptatt, selv om han prøver å fremstå som hjelpsom og interessert i andre. Han er tiltaksløs, med mindre tiltakene hjelper ham med å opprettholde den virkeligheten han desperat prøver å holde på. Etter at han oppdager Mashas plan for å lure både ham og "tanten" hennes, løfter han ikke en finger for å ødelegge for planene. Han går så langt at han faktisk hjelper Masha å lure "tanten" (som egentlig er en fremmed dame som Masha møtte på metroen, men hun forteller Nicholas at det er tanten hennes). Han bryr seg fint lite om andre.

Det positive med boken er at leseren blir kjent med byen Moskva. Leseren får et unikt innblikk i en annerledes by, en by forfatteren kjenner godt. I og med at historien handler om løgn og lureri blir det likevel et ganske ensidig bilde av både russisk kultur og av hovedstaden og dens innbyggere. Vakre gater blir åsted for lumske handlinger og jeg får et noe dystert blikk på en by jeg tror er utrolig vakker og interessant. Alle byer har sine mørke sider, men et mer nyansert bilde kunne vært fint.

Boken er lettlest, og det er den eneste grunnen til at jeg fullførte. Historien interesserte meg ikke, både fordi det språklige ikke ga meg noe særlig og fordi jeg ikke trodde på fortellerstemmen og premissene for boken. Miller klarer heller ikke å overraske leseren. Vi vet fra starten at forholdet med Masha vil ryke, vi skjønner meget raskt at hun ikke er sammen med ham på grunn av kjærlige følelser. I løpet av de første 50 sidene er løpet for resten av boken skissert, og da blir det rett og slett kjedelig å lese videre.

Jeg har absolutt ingen tro på at denne boken kan vinne Bookerprisen.

Litteraturspørsmål på en onsdagskveld

Favorittbok i barndommen?
Det har vært ganske mange, barndommen er lang. Mio, min Mio er en. I voksen alder husker jeg ikke annet fra boken enn at noen klatrer over en mur eller opp et bratt fjell, og at Cato var skummel. Jeg gikk i klasse med en som het Cato, han var ikke skummel. Han kunne navn på alle utøvere og husket alle tider i skiskyting. Det tviler jeg på at Cato i boken kunne. Jeg leste masse Frøken Detektiv i en periode, og min favoritt fant sted på en ranch med cowboyer. Jeg lurer på om det var Ellikken som fant navnet på den en gang, men nå har jeg glemt det igjen. Heldigvis kan jeg lete det opp på bloggen senere. Det er fint å ha slike ting skriftlig. Harry Potter ble en favoritt, noen år før jeg kom i tenårene. Prisoner of Azkaban var den beste da, og er det fremdeles. Også hadde jeg favoritter fra TL-klubben, og favoritter lånt på biblioteket, bøker jeg nok aldri kommer til å huske tittelen på.

Hva leser du nå?
Jeg holder på med Dead Souls av Nikolai Gogol. Den har jeg lest i flere uker nå, men det går ikke tregt fordi jeg ikke liker boken, men heller fordi jeg har hatt lite tid til å lese i det siste. Og de øyeblikkene jeg kan lese må jeg prioritere de Bookernominerte. Seks bøker på seks uker er en del, når man i tillegg har lyst til å lese en rekke andre bøker som verken har blitt nominert eller har vunnet Bookerprisen. Jo, også leser jeg selvsagt en Bookernominert. A.D. Miller sin Snowdrops. Den finner sted i Moskva, og jeg har allerede begynt å drømme meg vekk til russiskstudier og fire ukers språkkurs i St. Petersburg (joda, feil by, men likevel...). Til tross for dette er jeg usikker på om jeg liker boken. Men jeg skal ikke dømme for hardt etter kun 30 sider.

Dårlig bokvane?
Jeg lager eselører når jeg skal markere sitater. I de mest sitatvennlige bøkene får jeg mange stygge eseløremerker. Jeg har begynt å bruke post-it-lapper i de bøkene som er for fine til å lage eselører i. Jeg leser av og til for mange bøker samtidig. Når jeg gjør det er det som regel en bok som blir glemt. Jeg begynner ofte på bøker, leser ti sider, og så ombestemmer jeg meg. Jeg vil ikke lese boken likevel. Da avbryter jeg ikke boken, jeg bare later som om jeg ikke har begynt på den. Det har skjedd med mange av mine favoritter. Jeg begynte på dem en gang, var ikke i humør til å lese dem, fant dem så frem senere, og elsket dem.

Verste boken du har lest? (eller boka, for de av dere som bruker a-endelser)
Nå måtte jeg faktisk inn på bokelskere for å se hvilke bøker som fikk terningkast 2. Jeg fant blant annet Nattønsket av Anne B. Ragde og Isprinsessen av Camilla Läckberg. Jeg likte ingen av dem. Men å kalle en av dem for verste boken jeg har lest er kanskje litt drøyt. Jeg vet rett og slett ikke. De verste bøkene er de jeg avbryter. Og de har jeg jo da strengt tatt ikke lest.

Beste boken(-a) du har lest i år?
Det står mellom følgende:
- Philippe Claudel: Brodeck's Report
- Stefan Zweig: Chess
- Louis de Bernières: The War of Don Emmanuel's Nether Parts
Tror jeg...

Favorittforfatter?
Åjada, opp til flere. Fire herlige briter: Douglas Adams, Louis de Bernières, Mark Haddon og Kazuo Ishiguro. Og to litt dystre franskmenn (vel, egentlig en mann og en dame): Philippe Claudel og Irène Némirovsky. Ishiguro er vel i grunn ganske dyster han også. Jeg har også en rekke potensielle favorittforfattere, men de må jeg lese mer av før de havner på listen. Jeg skrev pittelitt om hvorfor de er mine favoritter da jeg ble intervjuet (via mail) av Ladybug, men det får dere nok lese en lørdag i høst en gang!

Favorittbøker?
Det er rart hvordan favorittbøkene ikke trenger å være skrevet av favorittforfatterne. Favorittforfattere må produsere mer enn en bok som er god, mener jeg. Favorittbøkene, derimot, er alltid i entall. Frankenstein er en stor favoritt, men jeg har enda ikke lest noe mer av Mary Shelley. Hun er en potensiell favoritt. The Secret History er en annen, og jeg har heller ikke lest noe mer av damen som har skrevet den boken. Forsoningen er en tredje, men desverre vil jeg aldri få lese noe mer av Fred Uhlman, for han skrev ikke noe mer. Enkelte av favorittbøkene mine er skrevet av forfatterne jeg nevnte ovenfor.

Kan du lese på bussen?
Ja, men jeg blir kvalm. Så jeg gjør det ikke. Heller ikke i biler. Jeg leste på båten fra Stavanger til Bergen, og det gikk så vidt.

Hvor er din favorittplass å lese på?
I sofakroken min, eller under dynen. Eller ute på Robert sin solseng, men det fungerer ikke hele året.

Hva tenker du om å låne bort bøker?
Det er fint det, så lenge jeg stoler på de jeg låner dem til. Det er alltid kjekt å låne vekk favoritt, forutsatt at jeg ikke får dem tilbake med en kommentar ala denne: "For noe dritt!".

Lager du eselører i bøkene dine?
Det har jeg allerede svart på, men jeg kan legge til at jeg samler på bokmerker og derfor har en ganske stor stabel å velge i når jeg begynner på en ny bok, og har derfor ikke noe behov for å lage eselører for å markere hvor langt jeg har kommet i en bok. Takket være bokhandlerjobben min, en snill mor som handler til meg når hun er i utlandet og en og annen bokblogger som har sendt bokmerke med som premie i en konkurranse har jeg en meget tøff samling.

Skriver du noengang i bøkenes marg?
Sjelden i skjønnlitterære bøker. De få gangene jeg velger å notere tanker underveis i en bok gjøres det på dataen. Fagbøker, derimot, der er det bare å slå seg løs. Informasjon i fagbøker skal som regel brukes til noe, ofte for å svare på en helt spesifikk problemstilling, og da er det greit å notere seg hvordan informasjonen passer med problemstillingen.

Hvilket språk foretrekker du å lese på?
Jeg leser mest på engelsk, men også en del på norsk. Jeg vet ikke helt hva jeg foretrekker. Jeg håper å en dag kunne lese på russisk også. Engelsk vinner nok foreløpig. Det hadde likevel vært rart å lese Erlend Loe på engelsk, så norsk vinner av og til også.

Hva får deg til å elske en bok?
Ganske umulig å svare på. Jeg tror alle som liker å lese vet svaret uten å kunne formulere det særlig bra.

Favorittsjanger?
Romaner. Det finnes så utrolig masse forskjellig, det er en sjanger man kunne brukt tusen år på å utforske. Med andre sjangre kan det fort bli for likt og for lite nyskapende, med romaner finnes det alltid en ny vinkling, en ny historie.

Sjanger du leser sjeldent (men kunne ønske du leste mer av)?
Parantesen gjorde dette vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke. Jeg leser litt av det meste, men som regel går det i romaner.

Favorittbiografi?
???

Har du noengang lest en selvhjelpsbok?
Nei.

Spørsmålene er kopiert fra Astrid Terese sin blogg.

Jamrach's Menagerie

Forfatter: Carol Birch
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Canongate Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 304
Utgave: Kindle

"The first room was a parrot room, a fearsome screaming place of mad round eyes, crimson breasts that beat against bars, wings that flapped against their neighbours, blood red, royal blue, gypsy yellow, grass green."

Jaffy Brown er en ung gutt som bor i London på 1800-tallet. Etter et tilfeldig møte med en tiger som stakk av fra sin eier, blir Jaffy tilbudt en jobb hos Jamrachs dyreeksportfirma. Jaffy har en egen evne til å knytte bånd med alle slags dyr og stortrives i sin nye jobb. Han jobber under en gutt som heter Tim, som kun er et år eldre enn ham selv, noe som fører til mange prøvelser for Jaffy. Tim skal stadig vise hvem som er sjefen og Jaffy må finne seg i mange urettferdigheter. De to klarer likevel å bli venner, og blir begge etter hvert med på en reise til fjerne øyer for å finne en drage og få den tilbake til England og til en interessert kjøper.

Romanen er delt opp i tre deler, og det føles nesten som om jeg har lest tre forskjellige bøker. Den første handler om en ung fattiggutt som prøver å skape et liv for seg selv og for sin mor i London. Denne delen er full av livlige beskrivelser av både London og karakterene vi møter i byen, det er en sjarmerende oppvekstroman, hvis stil minner om Dickens' bøker. I del to møter vi en eldre Jaffy som skal ut på sjøen for første gang. Han er spent, men usikker, og han er sjalu på Tim som virker mer sikker, og som er en av de få som ikke blir syk av å være på sjøen. Denne deler minner om de klassiske eventyrromanene til blant annet Stevenson og Doyle. De drar til en ny verden og finner en mektig skapning som de fanger og prøver å ta vare på. Slutten av del to og hele del tre tar for seg en utslitt og sint Jaffy som har mistet meningen med livet. Han har eldet 30 år på noen måneder, og føler at han befinner seg på utsiden av samfunnet. Jeg skal ikke skrive hva denne deler minner om, for det kan avsløre hva som skjer, men igjen så føles det som man leser en helt annen bok enn man gjør i de to første delene.

Det merkelige er at de tre helt forskjellige historiene fungerer godt sammen, til tross for at karakterene og settingen føles helt ulike i alle delene. Historien går fra å være sjarmerende, til å være spennende for så å bli grusom, hjerteskjærende. Det er en voldsom utvikling i en relativt kort bok, men likevel får jeg ikke inntrykk av at forfatteren haster gjennom historien. Vi blir godt kjent med Jaffy og Tim, pluss en rekke andre karakterer jeg ikke har nevnt. Som leser blir man en del av Jaffys verden, og det føles aldri som om man går glipp av noe viktig. Det føles derimot som om man får mye bok for pengene - en lang historie på kun 300 sider.

Jaffy er en snill gutt, som desverre må ta noen tøffe valg i livet. Han er ikke perfekt, og sliter med å leve med noen av valgene han tar. Han er en troverdig karakter som utvikler seg enormt i løpet av de 300 sidene, men han følger ingen tradisjonell utviklingslinje fra rampete unggutt til svigermors drøm. Det går opp og ned, og vi ser tydelig konsekvensene av de umoralske handlingene han må ty til, til tross for at de ikke trenger å rettferdiggjøres. Jamrach's Menagerie er en meget god bok, med mange lag. Jeg anbefaler den helhjertet (til tross for at jeg fremdeles heier på Julian Barnes).

It's Monday! What Are You Reading?

Det er mandag, jeg har bursdag, og jeg har ikke blogget på en uke. Til gjengjeld har jeg komt i gang med forarbeid til masteroppgaven, og hatt møte med veileder, så skolemessig var forrige uke en fin uke. Jeg leste kun en bok forrige uke, en bok av en norsk debutant, som var meget god. Omtale kommer forhåpentligvis i løpet av uken. Dessuten må jeg lese ferdig og skrive noe om Jamrach's Menagerie, i forbindelse med Bookerprissamlesning. Jeg har lest 60 prosent av boken, satser på å lese ferdig i kveld. Omtale kommer senest i morgen. Forhåpentligvis rekker jeg både mer lesing og mer blogging denne uken. Nå skal jeg spise kake og lese ferdig min andre Bookernominerte.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Ingen

Bøker jeg leser nå:

- Nikolay Gogol: Dead Souls
- Carol Birch: Jamrach's Menagerie

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- A.D. Miller: Snowdrops

Ellers går det i faglitteratur om semipresidentsystemer, "stan"-landene, Russland og Kaukasus.

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige uke leste jeg to meget gode bøker, og jeg begynte på en tredje bok som også ligger an til å bli en favoritt. En god leseuke med andre ord. Denne uken fortsetter jeg å lese klassikere og nominerte til Bookerprisen, og jeg skal også forsøke å få lest noen av bøkene jeg fikk på bokmøte.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Irène Némirovsky: All Our Worldly Goods
- Julian Barnes: The Sense of an Ending

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Julian Barnes: The Sense of an Ending (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Nikolay Gogol: Dead Souls

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Natalja Kljutsjarjova: Russland Rundt på Tredje Klasse
- Carol Birch: Jamrach's Menagerie
- Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab

Russland Rundt på Tredje Klasse begynte jeg så vidt på forrige uke, men den måtte vike for Bookernominerte. Jeg håper jeg rekker å lese den denne uken, eller i det minste i nærmeste fremtid. Først og fremst prioriteres de Bookernominerte og Dead Souls.

The Sense of an Ending

Forfatter: Julian Barnes
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Jonathan Cape
Språk: Engelsk
Sidetall: 150
ISBN: 9780224094153

"We listen to what people say, we read what they write - that's our evidence, that's our corroboration. But if the face contradicts the speaker's words, we interrogate the face. A shifty look in the eye, a rising blush, the uncontrollable twitch of a face muscle - and then we know. We recognise the hypocrisy or the false claim, and the truth stands evident before us."

Anthony Webster er en ganske ordinær mann som ser tilbake på et ganske ordinært liv. Han gikk på skolen, hadde venner, fikk seg kjæreste, begynte å studere, slo opp med kjæresten, mistet kontakt med gamle kamerater, fikk seg jobb, giftet seg, fikk barn og ble gammel. Da hans ekskjærestes mor testementerer 500 pund til ham, i tillegg til noen ukjente dokumenter, begynner han å se tilbake på livet han har levd, og han begynner å stusse på om minnene faktisk stemmer overens med virkeligheten.

Tony hadde i ungdomsårene en venn som var langt fra ordinær. Adrian var intelligent, logisk og annerledes. Han var hevet over alle andre, og man kunne ikke si seg uenig i hans tankegang selv om man ikke alltid ville kopiert handlingene hans. Selv etter at Adrian blir sammen med ekskjæresten til Tony, Veronica, føler Tony at Adrian er bedre enn ham. Skylden blir lagt på den manipulative ekskjæresten, og ikke barndomskameraten. Adrian er ufeilbarlig. Man kan ikke en gang krangle med logikken hans når han begår selvmord. Adrian har, som alltid, en forklaring som selv de store filosofene ville funnet fornuftig.

"He had a better mind and a more rigorous temperament than me; he thought logically and then acted on the conclusion of logical thought. Whereas most of us, I suspect, do the opposite: we make an instinctive decision, then build up an infrastructure of reasoning to justify it. And call the result common sense."

Dette er den første av de seks nominasjonene til Bookerprisen og jeg tror ikke jeg trenger å lese resten. Barnes skriver bedre enn Kazuo Ishiguro og han er helt på høyde med Philippe Claudel. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år, og jeg sier bare: for guds skyld gi denne mannen Bookerprisen! Han har vært nominert flere ganger før, og selv om jeg aldri har lest noe annet av mannen vil jeg si det ville vært vel fortjent. For en bok. For et språk.

Korte bøker som tar for seg livshistorier blir ofte overfladiske fortellinger. Man kommer ikke godt nok innpå karakterene, og føler man kun har fått et glimt av den virkelige historien. Slik er det ikke i denne boken. På bare 150 sider kommer vi virkelig under huden på Tony. Vi lærer om hans liv, hans tanker, hans minner, og vi blir fortalt av ekskjæresten hans at han aldri forstod hva det egentlig handlet om. Vi er med han på reisen gjennom minnene, hvor han prøver å forstå både Veronica og Adrian, men han er fanget i sine egne antagelser, både om Adrian og om sine egne følelser.

"And though we were making new friends ourselves, we were somehow persuaded that Adrian wasn't: that we three were still his nearest intimates, that he depended on us. Was this just to disguise the fact that we were dependent on him?"

Barnes' brillianse ligger i det at han klarer å gjøre refleksjoner rundt et relativt uinteressant liv til en mesterlig fortelling man ikke klarer å legge fra seg. Han skaper karakterer man ikke glemmer, til tross for at de er ordinære. Og han lager et mysterium rundt livene til de to som sviktet ham. Tony forstår ikke, forstod aldri, påstår Veronica. Men han forstår til slutt. Kanskje Adrian ikke er hevet over alle likevel?

"I survived. 'He survived to tell the tale' - that's what people say, don't they? History isn't the lies of the victors, as I once glibly assured Old Joe Hunt; I know that now. It's more the memories of the survivors, most of whom are neither victorious nor defeated."

Jeg skal selvsagt lese resten av de nominerte til Bookerprisen, men jeg tror ikke noen av dem vil være bedre enn denne. Jeg anbefaler alle å ta seg tid til å lese Julian Barnes sine 150 sider om Anthony Webster.

En smakebit på søndag - nr. 38

Compensation

"I was someone who had gone out with the daughter of Mrs Sarah Ford (deceased) for a period of about a year, who had been patronised by her husband, loftily scrutinised by her son, and manipulated by her daughter. Painful for me at the time, but hardly requiring the subsequent maternal apology of five hundred pounds."

Fra The Sense of an Ending av Julian Barnes.

Valpen min

Joda, jeg vet at dette er litt på kanten av hva man skal legge ut i en BOKblogg, men jeg er så stolt av min skjønne, lille valp at jeg legger ut bilder av ham. Et av bildene er helt nytt, mens et er fra første dagen vi fikk ham (også dukker samboeren min opp på et par av dem). Bokrelaterte innlegg kommer, muligens i kveld, men i morgen kommer ihvertfall omtale av den første Bookernominerte, Julian Barnes. Jeg har lest ca. 50 sider (av totalt 160) og kan allerede nå si at dette er en bok enkelte av dere vil like. Jeg begynner å bli redd for at resten av Bookerbøkene blir nedturer fordi jeg begynte med den beste først.

Bookerprisen 2011

I går ble kortlisten til Bookerprizen offentliggjort, og det er seks forfattere som kniver om prisen. Følgende bøker er nominert:

Julian Barnes: The Sense of an Ending
A truly wonderful novel that will have the reader immersed in the story from the very first page, and all the while marvelling at the precision of Barnes’ prose. Tony Webster and his clique first met Adrian Finn at school. Sex-hungry and book-hungry, they would navigate the girl-less sixth form together, trading in affectations, in-jokes, rumour and wit. Maybe Adrian was a little more serious than the others, certainly more intelligent, but they all swore to stay friends for life. Now Tony is in middle age. He’s had a career and a single marriage, a calm divorce. He’s certainly never tried to hurt anybody. Memory, though, is imperfect. It can always throw up surprises, as a lawyer’s letter is about to prove. The Sense of an Ending is the story of one man coming to terms with the mutable past. Laced with trademark precision, dexterity and insight, it is the work of one of the world’s most distinguished writers.

Carol Birch: Jamrach's Menagerie
'I was born twice. First in a wooden room that jutted out over the black water of the Thames, and then again eight years later in the Highway, when the tiger took me in his mouth and everything truly began.’ 1857. Jaffy Brown is running along a street in London’s East End when he comes face to face with an escaped circus animal. Plucked from the jaws of death by Mr Jamrach – explorer, entrepreneur and collector of the world’s strangest creatures – the two strike up a friendship. Before he knows it, Jaffy finds himself on board a ship bound for the Dutch East Indies, on an unusual commission for Mr Jamrach. His journey – if he survives it – will push faith, love and friendship to their utmost limits.

Patrick deWitt: The Sisters Brothers
From the author of the acclaimed Ablutions, this dazzlingly original novel is a darkly funny, offbeat western about a reluctant assassin and his murderous brother. Oregon, 1851. Eli and Charlie Sisters, notorious professional killers, are on their way to California to kill a man named Hermann Kermit Warm. On the way, the brothers have a series of unsettling and violent experiences in the Darwinian landscape of Gold Rush America. Charlie makes money and kills anyone who stands in his way; Eli doubts his vocation and falls in love. And they bicker a lot. Then they get to California, and discover that Warm is an inventor who has come up with a magical formula, which could make all of them very rich. What happens next is utterly gripping, strange and sad. Told in deWitt’s darkly comic and arresting style, The Sisters Brothers is the kind of western the Coen Brothers might write – stark, unsettling and with a keen eye for the perversity of human motivation. Like his debut novel Ablutions, it is a novel about the things you tell yourself in order to be able to continue to live the life you find yourself in, and what happens when those stories no longer work. It is an inventive and strange and beautifully controlled piece of fiction and displays an exciting expansion of Dewitt’s range.

Esi Edugyan: Half Blood Blues
'Chip told us not to go out. Said, don’t you boys tempt the devil. But it been one brawl of a night, I tell you…’ The aftermath of the fall of Paris, 1940. Hieronymous Falk, a rising star on the cabaret scene, was arrested in a cafe and never heard from again. He was twenty years old. He was a German citizen. And he was black. Fifty years later, Sid, Hiero’s bandmate and the only witness that day, is going back to Berlin. Persuaded by his old friend Chip, Sid discovers there’s more to the journey than he thought when Chip shares a mysterious letter, bringing to the surface secrets buried since Hiero’s fate was settled. In Half Blood Blues, Esi Edugyan weaves the horror of betrayal, the burden of loyalty and the possibility that, if you don’t tell your story, someone else might tell it for you. And they just might tell it wrong…

Stephen Kelman: Pigeon English
Newly arrived from Ghana with his mother and older sister, eleven-year-old Harrison Opoku lives on the ninth floor of a block of flats on an inner-city housing estate. The second best runner in the whole of Year 7, Harri races through his new life in his personalised trainers – the Adidas stripes drawn on with marker pen – blissfully unaware of the very real threat all around him. With equal fascination for the local gang – the Dell Farm Crew – and the pigeon who visits his balcony, Harri absorbs the many strange elements of his new life in England: watching, listening, and learning the tricks of inner-city survival. But when a boy is knifed to death on the high street and a police appeal for witnesses draws only silence, Harri decides to start a murder investigation of his own. In doing so, he unwittingly endangers the fragile web his mother has spun around her family to try and keep them safe. A story of innocence and experience, hope and harsh reality, Pigeon English is a spellbinding portrayal of a boy balancing on the edge of manhood and of the forces around him that try to shape the way he falls.

A.D. Miller: Snowdrops
"A.D. Miller’s Snowdrops is a riveting psychological drama that unfolds over the course of one Moscow winter, as a young Englishman’s moral compass is spun by the seductive opportunities revealed to him by a new Russia: a land of hedonism and desperation, corruption and kindness, magical dachas and debauched nightclubs; a place where secrets – and corpses – come to light only when the deep snows start to thaw… Snowdrops is a chilling story of love and moral freefall: of the corruption, by a corrupt society, of a corruptible man. It is taut, intense and has a momentum as irresistible to the reader as the moral danger that first enchants, then threatens to overwhelm, its narrator."

All informasjon om bøkene er hentet fra themanbookerprize.com.

Det jeg lurer på er om det er stemning for ny samlesning? Knirk sin nordiske samlesning ble populær, og jeg foreslår å gjøre det samme i en eventuell ny samlesningsrunde. Det er ekstra gøy å lese bøker sammen når vi skal velge ut favoritter fra en liste og prøve å gjette hvem som kommer til å vinne prisen. Var det noen som gjettet riktig vinner sist runde?

Vinneren offentliggjøres 18. oktober, en dato som ikke er langt unna. Det vil derfor bli et ganske hektisk program hvis vi skal få lest alle bøkene innen den datoen. Vi har nøyaktig seks søndager på å få lest dem, men den første søndagen er kun fire dager unna, og det spørs vel om alle klarer å få tak i og få lest en av bøkene så raskt. Jeg tenkte å sjekke om noen av bøkene er å få til Kindle, for da kan jeg få bøkene umiddelbart. Men det er en mulighet ikke alle kan benytte seg av.

Jeg kommer uansett til å gjøre et forsøk på å lese alle før 18. oktober. Gi meg en lyd i kommentarfeltet om du har lyst til å være med i forsøket. Hvis noen melder seg lager jeg en foreslått liste over rekkefølge og datoer for publisering av blogginnlegg.

På bokmøte i Bergen

Hver høst arrangeres det bokmøter over hele landet, og vi som jobber i bokhandel eller på biblioteker er så heldige å bli invitert. Noen forlag slår seg sammen og presenterer bøkene sine på samme sted, samme kveld, mens de største forlagene trenger hele kvelden til å fortelle om egne publikasjoner. For de av oss som deltar er det en kveld med god mat, gratis vin og en rekke spennende bokpresentasjoner. Dessuten får vi med oss hjem en pose full av høstens kommende utgivelser. Og hvilken bokelsker kan vel motstå det?

I kveld var det Juritzen, Bazar og Front Forlag som presenterte sine høstlister på Hotell Norge i Bergen. Front Forlag var kveldens store overraskelse for min del. De gir hovedsakelig ut historiske romaner, i tillegg til noen skjønne barnebøker og (denne høsten) en krim. Det var en artig danske som skålte ofte som presenterte bøkene, og jeg har merket meg flere som skal på leselisten. John Boyne har skrevet en bok som handler om en seksten år gammel gutt som i 1915 redder livet til et medlem av Russlands Tsar-familie. Den tar for seg denne turbulente perioden i Russlands historie frem til Tsarens fall. Jeg har en engelsk utgave i bokhyllen, som heter "The House of Special Purpose", men den kommer altså også ut på norsk, med tittelen "Hendelsenes Hus". Front gir også ut bøkene om Alexander den store, skrevet av Valerio Massimo Manfredi og Imperium-serien av Sam Barone, bøker jeg har lyst til å lese. Dessuten gir de, som sagt, ut en krimbok, nemlig "Kråkejenta" av Eriksson og Sundquist. Svensk krim - første i en trilogi - som virket lovende selv for en krimskeptiker som meg. Jeg kommer tilbake med mer om den etter å ha lest den.



Bazar hadde spesielt en utgivelse som jeg gleder meg til å lese, skrevet av en norsk debutant. "Naken i Hijab" er skrevet av Gunn Marit Nisja og handler om kjærlighet og kulturkollisjon. En norsk jente forelsker seg i en egyptisk mann og gifter seg med ham. Men klarer hun å leve i et samfunn som er så annerledes enn det norske? Nisja var til stede på bokmøte og leste et utdrag fra boken som var grusomt, men vakkert skrevet. Jeg går ikke inn på hva det handlet om, men det var brutalt å høre på for meg som er ny hundeeier. Jeg har sikret meg et signert eksemplar, og håper boken står til forventningene. Omtale kommer nok ganske snart.

Cecilia Samartin var også til stede og leste et utdrag fra sin nye bok, "La Peregrina". Forfatteren virket veldig sympatisk og koselig, men mitt eksemplar går til en kollega, for bøkene hennes er desverre ikke helt i min gate. For de som liker bøkene hennes kan jeg anbefale å høre henne lese sine egne bøker (hvis det finnes lydbokutgaver hvor hun leser egne bøker), for hun hadde fin innlevelse og en behagelig stemme å høre på.

Vin, mat, bøker og godt selskap gjorde dette til en fin høstkveld i Bergen. Dessuten var jeg så heldig å vinne et lesebrett. Fem av oss ble trukket ut til å komme opp på scenen hvor vi fikk et utvalg titler som vi skulle finne riktig forfatternavn til. Vi var litt skeptiske alle mann (opp på scenen uten anelse om hva vi skulle gjøre var skummelt), men gøy var det likevel. Spesielt siden jeg vant =)

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige helg, og forrige mandag leste jeg i timesvis og koste meg. Det ble muligens i meste laget, for resten av uken ble det lest lite. Men nå er jeg tilbake i siget og koser meg med nok en strålende bok av Irène Némirovsky. Dessuten var jeg en tur innom Beyer i Strandgaten og fant fire klassikere jeg gleder meg til å lese denne måneden. I tillegg bestilte jeg to bøker på jobben fra Petrusjka-serien til Cappelen Damm, noe som gjør at jeg også skal lese moderne russere i september.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Jørgen Brekke: Nådens Omkrets

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Kazuo Ishiguro: A Pale View of Hills (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Irène Némirovsky: All Our Worldly Goods
- Natalja Kljutsjarjova: Russland Rundt på Tredje Klasse

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Nikolay Gogol: Dead Souls
- Leo Tolstoy: The Kreutzer Sonata
- Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat
- Robert Louis Stevenson: Dr Jekyll and Mr Hyde

Leseplanen er egentlig for hele måneden og ikke kun for denne uken, men vi får se hvor langt jeg kommer. Når det gjelder omtaler begynner jeg å havne i bakleksen igjen, men jeg skal se om jeg kan få skrevet flere denne uken enn de forrige ukene.

Auguststatistikk

Dette året forsvinner fort. Jeg syns ikke det er lenge siden jeg måtte ta vekk leselisten fra 2010 og begynne med en blank liste for 2011. Nå har jeg lest 71 bøker, og det er kun fire måneder igjen av året. August har vært en fin lesemåned. Det ble en bok mindre enn i Juli, nemlig 10. Det er jeg fornøyd med.

Bøkene

- Louisa May Alcott: Little Women
- Joseph Conrad: The Heart of Darkness (audio)
- Terry Pratchett: Mort
- Louisa May Alcott: Good Wives
- Terry Pratchett: Sourcery
- Ismail Kadare: Hvem Fulgte Doruntine Hjem?
- Louis de Bernières: Captain Correlli's Mandolin
- Kazuo Ishiguro: A Pale View of Hills
- Marisha Pessl: Utvalgte Emner i Katastrofefysikk
- Jørgen Brekke: Nådens Omkrets

Kjønn

To kvinner, seks menn (eller tre kvinner, syv menn, hvis man teller antall bøker). Ikke så verst for å være meg. Men nok en gang er de fire beste bøkene skrevet av menn. Det må da være flere kvinner enn Némirovsky som kan havne på toppen av listene mine?

Terningkast

Stort sett 4 og 5 denne måneden, noe som ikke er så verst egentlig. Bøkene av de to kvinnene, Joseph Conrad, den ene av Terry Pratchett og Jørgen Brekkes krim fikk terningkast 4. Gode bøker, men ikke bøker jeg kommer til å huske godt eller lese om igjen (Conrad som et mulig unntak). Den første av Pratchett, pluss Kadare og Louis de Bernières fikk terningkast 5, som betyr at de har skrevet meget gode bøker. Kazuo Ishiguro har skrevet en brilliant bok, et mesterverk. Den fikk selvfølgelig terningkast 6.

Land

Tja, det har ikke akkurat vært en eksotisk måned dette heller. En nordmann, to amerikanere, fire briter og en mann fra Albania (som i det minste er litt eksotisk, dog ikke fra en annen verdensdel). Jeg må nok konkludere med at jeg har en stor forkjærlighet for britene. Jeg leser omtrent alltid flest briter, og tilsammen på et år er det nok en ganske kraftig overvekt av dem. Kall meg gjerne anglofil.

Sidetall

Halvparten kan man si har standardstørrelse, sånn ca. mellom 250 og 400 sider et sted. Tre av dem var korte: mellom 100 og 200 sider. To av dem var tykke: mellom 500 og 700 sider. Gjennomsnittet ligger nok på 300-350 sider vil jeg tro, som er helt normalt.

Tema

En blanding av humor, morallære, ære, sorg, krig, forvrengte minner, hemmeligheter og kjærlighet.

I september vil jeg lese flere klassikere og mer russisk. Jeg har kjøpt to bøker i Cappelens Petrusjka-serie, og jeg har kjøpt fire klassikere: The Kreutzer Sonata av Tolstoy, Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson, Three Men in a Boat av Jerome K. Jerome og Dead Souls av Nikolai Gogol. Planen er å lese dem alle i september.