3. desember

Forfatter: Kurban Said
Utgivelsesår: 1937
Min utgave: 2000
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 237
ISBN: 9780099283225

"Some scholars look on the area south of the Caucasian mountains as belonging to Asia, while others, in view of Transcaucasia's cultural evolution, believe that this country should be considered part of Europe. It can therefore be said, my children, that it is partly your responsibility as to whether our town should belong to progressive Europe or to reactionary Asia."

Ali og Nino er en kjærlighetshistorie fra Aserbajdsjan, skrevet av en ukjent forfatter. Kurban Said er et pseudonym, men hvem som skjuler seg bak navnet er det ingen som vet med sikkerhet. I bokens innledning, skrevet av den amerikanske forfatteren Paul Theroux, får vi vite navnene på noen mulige kandidater, men for en gjennomsnittlig nordmann er også dette helt ukjente personer. Uansett hvem som står bak denne boken er den et ypperlig valg for en som skal utvide horisonten og lære mer om (relativt) eksotiske land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

Boken begynner med en diskusjon i et klasserom. Det finnes ikke et naturlig skille mellom Europa og Asia, slik det gjør mellom de fleste andre kontinenter, og Aserbajdsjan befinner seg i et område som kan sies å tilhøre både den ene og den andre verdensdelen. Når en ung gutt rekker opp hånden og sier at Aserbajdsjan bør fortsette å tilhøre Asia ler hele klassen. Ali støtter gutten ved å si at også han mener de burde høre til Asia, med den begrunnelse at han liker Asia. Læreren er ikke fornøyd, hans jobb er å gi elevene en europeisk tilhørighetsfølelse.

Boken handler i stor grad om skillet mellom øst og vest, mellom det moderne Europa og det reaksjonære Asia. Jeg måtte slå opp ordet reaksjonær i en ordbok og det betyr et eller flere regimer/styrer som reagerer mot radikal politisk og sosial endring. Jeg har inntrykk av at Ali representerer et mellompunkt mellom disse motpolene. Han er oppvokst i et samfunn hvor menn har harem, kvinner bruker slør og man sitter på bakken og spiser med fingrene. På skolen har han lært europeiske skikker og for å få gifte seg med Nino, som har hatt en mer europeisk oppvekst, må han love at han ikke skal ha et harem og at hun skal få slippe å bruke slør.

Det skal selvsagt stå mange hindringer i veien for de to, som det gjør i alle klassiske kjærlighetshistorier. Jeg har ikke lest langt nok til å vite nøyaktig hva som skjer videre, men så vidt jeg har forstått mangler det ikke på spenning i de resterende delene av boken. Jeg er spent på hvordan Ali skal klare å balansere familiens krav med forventningene til sin fremtidige kone. På hvordan krigen vil påvirke sjansene deres til å holde sammen. Og ikke minst lurer jeg på hvordan Aserbajdsjan opplevde 1. Verdenskrig og hvilke følger krigen fikk for landet. Foreløpig synes jeg Ali og Nino er en velskrevet, lettlest og meget interessant bok som jeg gleder meg til å lese videre i. Jorden rundt på 200 bøker vil bli et særdeles vellykket prosjekt hvis alle bøkene jeg leser er like lærerike og fengende som denne har vært til nå - og forhåpentligvis fortsetter å være.

Jeg innser at det ikke lenger er 3. desember, men jeg fortsetter med julekalender min i rekkefølge selv om jeg er forsinket. Monika har forresten også skrevet om Ali og Nino. Jeg lurer på om det var Karin som anbefalte boken til meg for lenge siden, så takk til henne hvis det stemmer. Unnskyld til den som egentlig anbefalte den til meg hvis det ikke stemmer. Det er ikke lett å leve med gullfiskhukommelse.

2. desember

15 favorittsitater - kan du gjette hvor de kommer fra? Flere av dem har blitt nevnt på bloggen tidligere.

1. The example of a syllogism that he had studied in Kiesewetter's logic: Caius is a man, men are mortal, therefore Caius is mortal, had throughout his whole life seemed to him right only in relation to Caius, but not to him at all.

2. Freddie experienced the sort of abysmal soul-sadness which afflicts one of Tolstoy's Russian peasants when, after putting in a heavy day's work strangling his father, beating his wife, and dropping the baby into the city's reservoir, he turns to the cupboards, only to find the vodka bottle empty.

3. To the dumb question "why me?" the cosmos barely bothers to return the reply: why not?

4. He read his own obituary and an editorial lamenting his demise and praising his fortitude and immediately began to think up witty ways of writing to the paper to announce his continued and uninterrupted existence. The other two joined in the game with enthusiasm, and soon all three of them were howling with laughter and emptying bottles at a rate which would have alarmed even a depressed Scandinavian.

5. The only means of ridding a man of crime is ridding him of freedom.

6. "They ate her," said Brother Number One. "With porridge. That's what 'ran away and never seen again' means in these parts. It means 'eaten'." "Um, and what about 'happily ever after'?" asked David, a little uncertainly. "What does that mean?" "Eaten quickly," said Brother Number One. And with that they reached the dwarf's house. 

7. Returning his pen to its holder, he told us, "I will have him gutted with that scythe. I will hang him by his own intestines." At this peace of dramatic exposition, I could not help but roll my eyes. A length of intestines would not carry the weight of a child, my less a full grown man.

8. Perhaps these poor devils have never stopped to think about the slow sequence of torment that the swift, efficient wording of the death sentence entails? Have they ever had a moment's pause at the heart-rending idea that inside the man whose head they are severing there is a mind; a mind that was expecting to live, a soul that wasn't the least prepared for death? No. All they see is the downwards motion of a triangular blade, and probably believe that for the condemned man there is nothing before or afterwards.

9. With his lips clamped firmly onto hers, he probed the fleshy floor of her mouth, then moved round inside the teeth of her lower jaw to the empty place where three years ago a wisdom tooth had crookedly grown until removed under general anaesthesia. 

10. What is truly strange is that I, who spared not only innocent lives but several guilty ones as well (for at certain moments I was overcome by a kind of indifference, and the prisoners reaped the benefits), was hated even more than some of my comrades... I think the prisoners condemned to death vaguely consoled themselves with the idea that they were dealing with madmen or monsters; whereas I was an ordinary, sad little man who coughed, wore glasses, had a little snub nose and delicate hands. 

11. ...Indians made very inadequate slaves. They would not give up their gods and preferred to starve themselves to death rather than submit to indignity. The Negroes on the other hand, being from different parts of West Africa, had no common language, so it was a simple matter to confuse them and to brutalise them into being enlightened by Christianity. 

12. An odd thought suddenly struck him. It took him by considerable surprise, but he couldn't really see what was wrong with it. 

13. The gunman is useless. I know it. He knows it. The whole bank knows it. Even my best mate, Marvin, know it, and he's more useless than the gunman. The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it.

14. There was a point to this story, but it has temporarily escaped the chronicler's mind.

15. Remember that I am thy creature; I ought to be thy Adam, but I am rather the fallen angel whom thou drivest from joy for no misdeed. Everywhere I see bliss, from which I alone am irrevocably excluded. I was benevolent and good; misery made me a fiend. Make me happy, and I shall again be virtuous. 


Her er en oversikt over det jeg skal skrive om i desember.

1. desember

Det er jul folkens! Eksamensmåneden november er over. Jeg har levert fire oppgaver på to og en halv uke og nå er jeg klar for å gjøre noe artig, nemlig å lese og blogge. I år har jeg bestemt meg for å lage en litt utradisjonell julekalender på bloggen, mest til glede for meg selv da det blir få spørsmål eller utfordringer til bloggens lesere (dog, ingen regel uten unntak). Jeg har skrevet ned 24 ideer til blogginnlegg, og hver dag frem til jul skal jeg trekke en ide og skrive et innlegg basert på den. Det sier seg selv at ikke alle innleggene blir like omfattende i og med at jeg skal gå fra ett innlegg i november til minimum 24 i desember, men jeg tror det blir en artig utfordring. For ikke å snakke om den barnslige gleden jeg får av å trekke en ny lapp hver dag. Desverre er ikke lappene mine på det samme stedet som meg akkurat i dag, derfor blir det kun et innlegg om opplegget på den første dagen i desember. Første skikkelige innlegg kommer i morgen, i mellomtiden kan dere lese noen av P.G. Wodehouse sine tanker om julegaver:

"The first rule in buying Christmas presents is to select something shiny. If the object chosen is of leather, the leather must look as if it had just been well greased: if of silver, it must gleam with that light which, as the poet so well says, never was on sea or land. Books are very popular for that reason. There is probably nothing in existence which can look so shiny as a collected works of Longfellow, Tennyson or Wordsworth."

Jorden rundt på 200 bøker

Et av mine uskrevne mål som leser er å lære mer om kulturer jeg ikke allerede har god kjennskap til. Gjennom skjønnlitteratur kan man få et helt unikt innblikk i verdener som er fjernt fra vår egen, og jeg synes det er synd at jeg ikke er flinkere til å benytte meg av denne muligheten. Jeg har laget meg en utfordring som går ut på å dra verden rundt på 200 bøker, og da jeg oppdaterte utfordringen tidligere i uken oppdaget jeg at jeg kun har lest bøker skrevet av forfattere fra 38 av 203 land. Fordelingen basert på kontinenter ser slik ut:

Europa: 19 land

Asia: 7 land

Amerika: 6 land (hvorav to er nord-amerikanske land)

Afrika: 5 land

Oseania: 1 land

Jeg har med andre ord lest ganske mye og variert fra det europeiske kontinent, men det er også det eneste positive jeg kan trekke ut av denne oversikten. De syv asiatiske landene jeg har lest bøker fra er alle relativt store land med en rekke kjente forfattere: Kina, India, Japan, Pakistan, Sør-Korea, Russland og Tyrkia. Dessuten går det an å argumentere for at Russland i denne sammenhengen bør vurderes som et europeisk land, selv om jeg har kategorisert det som asiatisk. Heldigvis har Julie en egen Asia-utfordring hvor det er mulig å hente mange tips hvis man ønsker å oppdage gode asiatiske forfattere. Jeg har notert meg en del titler derfra. 

Hvis man deler det amerikanske kontinentet inn i Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika har jeg dekket Nord, såvidt vært innom Mellom-Amerika og vært innom tre land i Sør. Som med Asia er forbedringspotensialet for amerikalesning enormt. De afrikanske landene jeg har lest bøker fra er Algerie, Egypt, Nigeria, Sør-Afrika og Zimbabwe, men jeg kun har vært innom Australia fra den siste verdensdelen. 

Nå har dere altså en idé om hvilke land jeg har lest bøker fra, men et annet interessant spørsmål er hvor mange bøker jeg har lest fra hver land. Man kan ikke lese like mange bøker fra hvert sted, det sier seg selv, men jeg har en voldsom overvekt fra Nord-Amerika og Vest-Europa. Mer spesifikt har jeg  i voksen alder lest 51 bøker skrevet av norske forfattere, 65 bøker skrevet av amerikanske forfattere og hele 133 bøker skrevet av engelske forfattere. De eneste andre landene jeg har lest et tosiffret antall fra er Russland (21 bøker), Frankrike (20 bøker) og Sverige (10 bøker). 

Det er helt tydelig at det må en konkret plan til for at jeg skal lese mer variert, så jeg har derfor bestemt meg for at jeg skal lese minimum en bok fra et "nytt" land per måned. Forhåpentligvis vil det føre til at jeg oppdager nye, gode fortellerstemmer jeg ellers ville gått glipp av, uten at jeg får for lite tid til å fortsette å pleie min forkjærlighet for engelske bøker. Det er defintivt ikke bare i den vestlige verden at det finnes strålende forfattere.

En smakebit på søndag - nr. 42

FAILED PSYCHOLOGY

"You have deep-seated survival anxieties. And you don't like bigots, bullies, snobs or hypocrites. Subconsciously there are many people you hate."

"Consciously, sir, consciously," Yossarian corrected in an effort to help. "I hate them consciously."

The Grass is Singing

Forfatter: Doris Lessing
Utgivelsesår: 1950
Min utgave: 2013
Forlag: Harper Perennial
Språk: Engelsk
Sidetall: 260
ISBN: Kindle-utgave

But, in the interval, there would be a few brief moments when he would see the thing clearly, and understand that it was 'white civilization' fighting to defend itself that had been implicit in the attitude of Charlie Slatter and the Sergeant, 'white civilization' which will never, never admit that a white person, and most particularly, a white woman, can have a human relationship, whether for good or for evil, with a black person. For once it admits that, it crashes, and nothing can save it.

Hvis du er en person som leser bøker for spenningen sin del eller for å identifisere deg med ulike karakterer, for å få en god følelse eller for å bli berørt av tragiske skjebner, da kan du nok hoppe over akkurat denne boken. Den er ikke noe for deg. Jeg vil tro det er et fåtall som utelukkende leser bøker av de overnevnte grunnene, så jeg drister meg til å anbefale denne likevel.

Boken åpner med å avsløre slutten på historien, altså at Mary Turner er funnet drept i sitt eget hjem og at det er den svarte tjeneren Moses som er gjerningsmannen. Forfatteren prøver ikke å skjule den bakenforliggende årsaken til drapet, og legger dermed ikke opp til et løp hvor leseren må fullføre boken for å få svar på en gåte. Hun fjerner i grunn det meste av spenning ganske effektivt i løpet av det første kapitlet. Det hun derimot lykkes med er å skildre de psykologiske faktorene som fører til drapet på Mary Turner, deriblant fattigdom, ekteskapsproblemer og rasisme.

The stinting poverty in which they lived was unbearable; it was destroying them. It did not mean that there was not enough to eat: it meant that every penny must be watched, new clothes foregone, amusements abandoned, holidays kept in the never-never-land of the future. A poverty that allows a tiny margin for spending, but which is shadowed always by a weight of debt that nags like a conscience, is worse than starvation itself. That was how she had come to feel. And it was bitter because it was a self imposed poverty.

Det mest imponerende med boken er Lessings portrett av Mary.

If he had genuinely, simply, because of the greater strength of his purpose, taken the ascendency over her, she would have loved him, and no longer hated herself for becoming tied to a failure.

Så langt kom jeg da jeg skrev denne omtalen i vår. Mange detaljer fra boken har for lengst forsvunnet ut av minnet, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde tenkt å forklare hvorfor Mary er en fantastisk litterær karakter. Jeg kan forestille meg at jeg hadde planer om å presisere at Mary ikke er en fantastisk person. Hun er faktisk en ekstremt usympatisk kvinne, og på ingen måte en heltinne man kan identifisere seg med. Selv om man kan tenke at hun ikke fortjente å dø (hvem fortjener vel det?) er det heller ingen tragisk skjebne hun lider, utenfor hennes kontroll, helt uforventet og trist.

Men det er nettopp det at hun tar uforventede valg, oppfører seg på måter vi aldri ville drømt om selv og  det at hun til tider irriterer vettet av leseren, som gjør boken så interessant. Som leser ble jeg genuint opptatt av å finne ut hvorfor hun er som er. Og hvorfor hun velger å leve med en mann som er så ulik henne.

Perhaps it is not such a bad marriage after all? There are innumerable marriages where two people, both twisted and wrong in their depths, are well matched, making each other miserable in the way they need, in the way the pattern of the life demands.

Les den hvis du orker, for det er en vakker bok, på sin måte. Og les Hedda sin strålende anmeldelse for å få et mer komplett bilde av boken.

Fra A til Å(Z)

I god bokbloggtradisjon stjeler jeg denne fra Boka Mi, men jeg hopper over de svenske bokstavene:

Author you've read the most from: 
Det burde strengt tatt være enkelt å komme på hvilken forfatter man har dedikert mest tid til, men ikke søren om jeg kom på de mest åpenbare kandidatene. De første forfatterne som slo meg var Louis de Bernières, Gert Nygårdshaug og Douglas Adams. Det begynner å bli en stund siden jeg leste noe av Nygårdshaug, men jeg var ganske ivrig på ham i en periode. Både Adams og de Bernières er favoritter. Men jeg har jo flere favoritter. Hva med Irène Némirovsky, Stefan Zweig eller kanskje Tolkien, hvis man teller Ringenes Herre som tre bøker, noe den ikke egentlig er. Jeg måtte inn på bokelskere.no for å løse mysteriet, og det viste seg at ingen av de jeg i utgangspunktet tenkte på var den forfatteren jeg har lest mest av. Colin Dexter stakk av med en respektabel tredjeplass, for jeg har nemlig lest åtte av bøkene om Endeavour Morse. P.G. Wodehouse ble en god nummer to, med ni bøker. Forfatteren jeg har lest mest av burde ikke komme som noen overraskelse på noen, meg selv inkludert, men jeg tenkte altså ikke over at jeg har lest 10 bøker av J.K. Rowling.

Best sequel ever: 
Det kommer an på hvilke kriterier man legger til grunn. Må den beste oppfølgeren heve nivået fra den første boken, eller er det nok at den opprettholder nivået, så lenge den første boken var strålende? Jeg synes for eksempel at The Light Fantastic, den andre boken i Terry Pratchetts Discworld serie, var en meget god oppfølger fordi den var ganske mange hakk bedre enn den første boken, The Colour of Magic. Men oppfølgeren til The Hitchhiker's Guide to the Galaxy er likevel en mye bedre bok enn The Light Fantastic, til tross for at den ikke overrasker stort ved å være bedre skrevet eller morsommere enn førsteboken.

Currently reading: 
To noveller samlet i en bok, skrevet av Jenny Erpenbeck. Jeg har lest en bok av Erpenbeck tidligere, Visitation, som jeg beskrev som en av de vakreste bøkene jeg har vært borti. Så langt kan jeg ikke påstå at novellene lever opp til forvetningene, selv om de er langt fra dårlige.

Drink of choice while reading: 
Her har jeg ingen preferanser. Er jeg tørst vil jeg ha vann, brus eller iste. Er jeg kald vil jeg ha te eller kakao. Er jeg trøtt vil jeg ha redbull. Det er dog ikke så ofte jeg leser når jeg er såpass trøtt at jeg trenger redbull.

E-reader or physical books:
Som så mange andre har skrevet før meg: Ja takk, begge deler! Hvis jeg absolutt måtte velge hadde nok valget falt på fysiske bøker, men jeg hadde savnet muligheten til å kjøpe en bok sekunder etter at jeg har funnet ut at jeg MÅ lese dem. Jeg elsker bookdepository og fysiske bokhandler, men de leverer ikke på døren umiddelbart etter at jeg får et innfall.

Fictional character you probably would have actually dated in high school: 
Jeg tror jeg ville falt for utstrålingen og sjarmen til Eli Sisters og vært naiv nok til å ignorere de negative aspektene ved hans personlighet.

Glad you gave this book a chance: 
Det må være The Hunchback of Notre Dame, en bok jeg i utgangspunktet begynte på og la fra meg igjen, men som jeg måtte finne frem nok en gang på grunn av Line sin lesesirkel. Takk og pris for tvangslesning i form av lesesirkler. Tenk på alle potensielle favorittbøker jeg kan ha gått glipp av ved å la være å delta på slikt det siste året. Hugo ble min nye forfattergud. Jeg spår at Mark Twain blir den neste. Noen som vil tvinge meg med på tvanglesing av bøkene hans?

Hidden gem book: 
Han er kanskje ikke så skjult lenger, men Stefan Zweig er en perle av en forfatter. Joda, jeg vet det var snakk om en bok og ikke en forfatter, men det er bare å velge en bok av Zweig, velg den du vil, den er sikkert en perle. Så langt har jeg ikke kommet over en bok av ham som ikke er knallgod. Ta turen innom Rose-Marie sin blogg om du ikke er overbevist, der blir du nok frelst.

Important moment in your reading life: 
Den viktigste var nok dagen jeg oppdaget Harry Potter og De Vises Sten. Harry Potter and the Chamber of Secret og Harry Potter and the Prisoner of Azkaban var kun utgitt på engelsk, og siden jeg elsket første boken og måtte få med meg fortsettelsen så hadde jeg ikke noe valg: Jeg måtte få til å lese bøker på engelsk. Det har vært uvurderlig i ettertid.

Just finished: 
The Moon is Down av John Steinbeck. Den handler om okkupasjonen av nord-europeiske land under 2. Verdenskrig og ble brukt som propaganda for de allierte. Den presenterer likevel et nyansert bilde av situasjonen og lener seg ikke på stereotyper om det onde og det gode.

Kinds of books you won't read: 
Bøker med dårlig språk, masse klisjéer og uinteressante historier, noe man kan finne i de fleste sjangre. Jeg foretrekker bøker som er mer karakterdrevne enn handlingsdrevne, men jeg leser begge deler.

Longest book you've read: 
Jeg ser for meg at det enten må være Anna Karenina eller Fall of Giants. Før året er omme skal det være Krig og Fred. Før neste år er omme skal det være Les Miserables. Forhåpentligvis.

Major book hangover because of: 
En bok som påvirket meg så mye at jeg fikk en fysisk reaksjon eller en gang jeg leste så mye at jeg fikk en fysisk reaksjon? Første boken jeg tenker på er Forsoningen av Fred Uhlman: "At gode bøker kan sette følelser i sving er ikke noe nytt, men sjelden har jeg opplevd så store fysiske og følelsesmessige reaksjoner på en bok."

Number of bookcases you own: 
De siste årene har jeg hatt to store, doble IKEA-bokhyller med 40 cm dybde slik at det er plass til to lag med bøker i hver hylle. I tillegg hadde jeg noen litt mindre bokhyller. Nå har jeg kun en stor bokhylle og vurderer å plassere bøker (i tillegg til undertøy og sokker) i den nye kommoden jeg har tenkt å skaffe meg.

One book you have read multiple times: 
Frankenstein av Mary Shelley. Den har vært en favoritt siden jeg var 16 eller 17 og var den første boken jeg skrev om da jeg begynte å blogge.

Preferred place to read: 
Ute i solen, eventuelt i sofaen eller i sengen. Jeg klarer verken å lese i bil eller på buss, desverre.

Quote that inspires you/gives you all the feels from a book you've read: 
"To the dumb question 'Why me?' the cosmos barely bothers to return the reply: why not?" eller den mindre seriøse: "Intoxicated? The word did not express it by a mile. He was oiled, boiled, fried, plastered, whiffled, sozzled, and blotto."

Reading regret: 
Det er ikke mange bøker jeg angrer på å ha lest. Selv de som ikke viste seg å stå til forventningene hadde som regel noe positivt ved seg. Jeg tror det må være Den Lille Fremmede av Sarah Waters. De timene kunne blitt brukt til noe bedre...

Series you started and need to finish (all books are out in the series): 
Hadde det ikke vært for parantesen skulle jeg sagt Alan Bradleys serie om Flavia de Luce. Den siste boken kommer ut i januar og jeg står klar med Kindle det øyeblikket den blir tilgjengelig. Av serier hvor alle bøkene er kommet ut tror jeg Colin Dexters serie om Morse er den jeg er har mest lyst til å fullføre, slik at jeg endelig kan lese den siste boken. Men jeg har ikke hastverk.

Three of your all-time favorite books: 
Dette er et håpløst prosjekt. Jeg får si The War of Don Emmanuel's Nether Parts (Louis de Bernières), Notre Dame du Paris (Victor Hugo) og Summer Lightning (P.G. Wodehouse), men det er bare en ørliten del av favorittlasset mitt.

Unapologetic fangirl for: 
P.G. Wodehouse. Du kan si at alle bøkene hans følger den samme formelen, du kan si de mangler dybde, de kan si de fremmer stereotyper, og jeg vil fremdeles påstå at han er et komisk geni!

Very excited for this release more than all the others: 
Dette har jeg vel allerede dekket. More Flavia, please!

Worst bookish habit: 
Lager eselører på alle sider med gode sitater, slik at jeg skal finne dem igjen.

X marks the spot: start at the top left of your shelf and pick the 27th book: 
Colin Dexters The Secret of Annexe 3.

Your latest book purchase: 
Jeg kjøpte Kate Atkinsons Life After Life, hovedsakelig på grunn av omtalen til Clementine. En bok jeg virkelig ser frem til å lese.

Zzz-snatcher book (last book that kept you up WAY late): 
The Doomsday Book av Connie Willis var komplett umulig å legge fra seg. Jeg leste den på hytten i sommer, og jeg irriterte nok flere med å være fullstendig fraværende. Jeg kan ikke huske hvor sent det ble de kveldene jeg holdt på med den, men jeg vil tippe det ble litt lite søvn akkurat de dagene.

Det var meg, hva med deg?

Boxer, Beetle

Forfatter: Ned Beauman
Utgivelsesår: 2010
Min utgave: 2011
Forlag: Sceptre
Språk: Engelsk
Sidetall: 246
ISBN: 9780340998410

In idle moments I sometimes like to close my eyes and imagine Joseph Goebbels' forty-third birthday party.

Ganske mange spørsmål dukket opp i hodet mitt da jeg leste den første setningen av "billeboken", som en venninne døpte den. For det første: wtf? For det andre: hva for en syk bok er det jeg har kjøpt? For det tredje: hvordan kan personligheten til en karakter som tenker mye på dette være? Og sist, men ikke minst: hvorfor akkurat den førtitredje bursdagen? En bok som trigger nygsjerrigheten såpass etter første setning virker alltid lovende!

Han fortsetter:

I like to think that even in the busy autumn of 1940, Hitler might have found time to organise a surprise party for his close friend - pretending for weeks that the date had slipped his mind, deliberately ignoring the Propaganda Minister's increasingly sulky and awkward hints, and waiting until the very last order had been despatched to his U-boat commanders on the evening of Tuesday, 29 October before he led Goebbels on some pretext into the cocktail lounge of the Reich Chancellery.

Det er en underlig sjarmerende start, og førsteinntrykket er at fortellerstemmen tilhører en ganske sympatisk karakter, dog med ganske sære interesser. Jeg lærer etterhvert at hobbyen hans er å samle på nazistmemorabilia - en hobby mange mener man ikke kan ha uten at man sympatiserer med nazistene, noe han forsikrer leseren om at han ikke gjør. Handlingen i boken er sentrert rundt et brev skrevet av Hitler til vitenskapsmannen Philip Erskine, hvor Hitler takker for gaven Erskine sendte ham og er særdeles interessert i prosjektet gaven stammer fra. Dette brevet havner i hendene på bokens forteller, og Beauman knytter fortellerens historie, skrevet i nåtid, sammen med Erskines historie fra 1930-tallet.

Fishy - som fortelleren fra den moderne biten av boken kalles fordi han har en sjelden sykdom som gjør at han stinker som rotten fisk - henvender seg til et forum for andre samlere av nazistgjenstander. Han ønsker å få hjelp til å finne ut av hva dette brevet egentlig dreier seg om og for å få opplysninger om hvem mannen som brevet ble skrevet til var. Men det finnes tydeligvis mange tvilsomme folk med akkurat denne hobbyen, og Fishy ender opp i diverse skumle situasjoner, som han på mer eller mindre (stort sett mindre) grasiøst vis klarer å komme seg ut av.

'There it is,' I said. 'What I took.' The Welsh Ariosophist reached to pick it up, and I threw the mug of hot piss in his face.

Leseren får også kjenskap til historien bak gaven Erskine sendte Hitler. Selve gaven var en bille med et hakekors på vingen, og selv om det i og for seg er passende og interessant nok er det hensikten bak gaven som er det virkelige mysteriet. Erskine møter en fryktløs og kraftig bokser som har en del mindre ønskelige fysiske og mentale trekk, deriblant kortvoksthet, ni tær, temperament og det at han er homofil. Bokseren, Sinner, går i en presset situasjon med på å delta i et eksperiment utført av Erskine. Vitenskapsmannen ønsker å finne en måte å drive avl på mennesker, slik at man kan fjerne negative trekk og forsterke de positive trekkene. Ved hjelp av Sinner skal Erskine gjøre hakekorsbillene til superbiller, og gi Hitler oppskriften til å lage supermennesker.

'Come on. There are forty-five million people in Britain, Erskine. And you plan to start breeding for pedigree. How do you suppose that will happen?' 'It's simply a matter of systematic encouragement and discouragement. 'And by discouragement you mean the lethal chamber?'

Erskine er ingen Mengele. Han fremstår ikke som en av verdens ondeste menn, men heller som en litt tragisk figur som ikke fikk nok kjærlighet og forståelse som ung og som sliter med å komme tett innpå mennesker. Et av de mest interessante aspektene i boken er hans forhold til den homoseksuelle bokseren. Har han valgt å studere ham fordi han er det beste testsubjektet, eller fordi Sinner er frigjort på en måte han kunne ønske han selv var?

Nå får jeg boken til å virke veldig dyster og seriøs og det er den egentlig ikke. Den er både brutal og makabar, enkelte passasjer ekle og ubehagelige, men likevel så utrolig underholdende. De som er svak for svart humor kan absolutt vurdere å lese denne boken. Det er en røverhistorie, alt er ikke like troverdig, men det plager meg ikke. I enkelte tilfeller er en historie for kreativ og godt skrevet til at jeg bryr meg om den er litt virkelighetsfjern til tider. Ikke alles form for underholdning, men defintivt min.

When Lydia Erskine's pregnancy became conspicuously visible late in 1881, her husband felt nervous and decided he needed a project of his own. And that was why, four months later, on the same day that the Jews were driven out of the village of Fluek, the adverbs were driven out of the English language. 

Jeg leste boken da jeg var på ferie i England i juni og desverre har en del detaljer forduftet fra minnet mitt, men det jeg husker er at jeg knapt har lest noe mer fengende. Ned Beauman ble nominert til Bookerprisen i 2012 (longlist) for hans andre bok, The Teleportation Accident, og det var slik jeg oppdaget ham. At han er en dyktig forfatter skjønte jeg allerede da, men at debutboken hans faktisk er enda bedre enn den strålende andreboken kom som en svært hyggelig overraskelse. Imponerende fra en debutant født i 1985.

Mens jeg har vært vekke...

Det har vært stille på bloggen siden mai, og det har uten tvil vært en laber lesesommer. Siden sist har jeg lest lite, blitt matforgiftet, vært på biltur i England, begynt å studere ved UiO, fortsatt å studere ved UiB, vært gjennom samlivsbrudd og flyttet fra Åsane til Nordnes, hvor jeg har fått meg to nye samboere. Et godt spørsmål er derfor: hvordan går det med lesemålene? Jeg tar en gjennomgang, med relativt lave forventninger.

1. Lese fem bøker skrevet av Charles Dickens
Ligger foreløpig på null, jeg får se om desember gir meg Dickenshumør. Holder en knapp på at det er mulig å komme seg gjennom The Pickwick Papers før nyttår, for den må nesten være en av Dickens' mest fornøyelige: "There are very few moments in a man's existence when he experiences so much ludicrous distress, or meets with so little charitable commiseration, as when he is in pursuit of his own hat."

2. Fullføre minimum fire av bøkene i Lines lesesirkel
...endres offisielt til: fullføre War and Peace før 2013 er omme. Og ellers lese gjennom alle innleggene jeg ikke har fått med meg om 2013-bøkene. Sorry Line. Men War and Peace før 2014 var avtalen, var det ikke?

3. Lese minimum ti bøker skrevet av P.G. Wodehouse
Har foreløpig lest tre, men jeg gir meg ikke med det. Innimellom Dickens, War and Peace og The Luminaries blir det definitivt mer galskap ala Wodehouse. Jeg savner Galahad og Lord Emsworth, Jeeves og Bertie. "One prefers, of course, on all occasions to be stainless and above reproach, but, failing that, the next best thing is unquestionably to have got rid of the body."

4. Lese seks faktabøker
Faktabøker er et relativt løst begrep, men jeg inkluderer det meste som er basert på fakta og ikke oppdiktet, annet enn biografier som havner i en egen kategori. Her har jeg faktisk vært flink og har allerede nådd målet. Jeg har lest om det store året i norsk historie, nemlig 1814. Jeg har lest om hunder, om døden, om religion og om bøker fra en lesegal manns (les: bokelsker) perspektiv. Stjerne i boken, et mål fullført!

5. Lese to bøker av Louis de Bernières
Jeg har ikke lest en eneste bok av denne mannen så langt i år, tragisk nok. Han er en av mine store litterære helter og jeg har to bøker av ham stående ulest i bokhyllen. Planen var å lese Birds Without Wings sammen med andre bokbloggere i sommer, men det har altså da ikke skjedd. Jeg har ikke klart å overholde noen bloggforpliktelser denne sommeren, beklager til de jeg har latt i stikken. Back to topic: jeg elsker denne mannen, dere MÅ lese noe av ham. Og jeg må lese de to jeg enda ikke har lest. Snart. Snarest.

6. Lese to bøker av Thomas Hardy
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har en trang til å lese noe av denne mannen, men jeg har merkelig nok det. Planen var å begynne med Jude the Obscure, og det er det vel forsåvidt fremdeles. Jeg er bare litt treig. Noen som har lest noe av ham og kan fortelle meg hvorvidt mitt brennende ønske om å lese bøkene hans er basert på noe reelt eller bare en unødvendig tvangstanke?

7. Få femten nye 1001-kryss
Basert på tidligere år burde dette vært det enkleste målet jeg har satt meg for året, men her har jeg sviktet fullstendig. Bare tre nye kryss så langt i år. Hva skjer? Jeg har da lest klassikere, men tydeligvis ikke mange som er på listen. Her trenger jeg hjelp umiddelbart. Noen som kan tipse meg om gode, lettleste og kanskje også korte 1001 bøker?

8. Lese ti bøker skrevet av russiske forfattere
Totalen så langt er fire. Ikke helt urespektabelt, men likevel et stykke unna mål. War and Peace blir en, så da mangler jeg fem. Jeg satser på å rekke gjennom et par til utenom den, men ti er kanskje vel optimistisk.

9. Lese fire biografier
Et mål jeg kan nå, hurra! Jeg har lest tre biografier så langt i år, og dermed må jeg kun lese en til for å lykkes med dette målet. Merkelig nok har jeg ikke lest noen biografier om spennende historiske personer, favorittforfattere eller interessante vitenskapsmenn, men heller om tv-personligheter. Kanskje er jeg ikke en så stor boksnobb som jeg tror jeg er. Øh, når jeg tenker meg om passer forsåvidt Bertrand Russell nesten inn i alle kategoriene jeg listet opp, så dermed har jeg kanskje dekket det meste likevel. Men Chelsea Handler og Craig Ferguson har hvert sitt Late Night program på amerikansk tv og er dermed særdeles upassende biografimateriale for en boksnobb. Jeg drister meg til å anbefale Ferguson sin bok likevel.


Hvorfor jeg ikke har et eget mål om å lese de Bookernominerte aner jeg ikke, for det har i det minste vært et uutalt mål. Og her har jeg stått på. Jeg har lest seks og en fjerdel av bøkene som havnet på longlist, og fire av de seks som havner på shortlist. Vinneren ble i kveld kåret, og typisk nok ble det en bok jeg ikke har lest. Til tross for det er jeg godt fornøyd, da The Luminaries virker ganske så herlig, og Clementine har gitt den sitt "stamp of approval", på godt norsk. For min del er det likevel oppdagelsen av Jim Crace som har vært bookerhøydepunktet, og jeg kommer nok til å bruke den neste året på å gjøre meg bedre kjent med hans forfatterskap.

Det var det. Jeg er tilbake for fullt. Snart kommer omtaler og annet innhold, i mellomtiden kan de som ikke har glemt denne bloggen fullstendig få nyte bilder av mine to små.

Max

Echo

Om tv og tidsreising

Seriously, me seriously? We just shared a foxhole, you and I. We fought the Tet Offensive, outrun the Rape of Nanking. Together! And still you're going to do me like this? Ahh! Ah. Band of Brothers? The Pacific? None of this means anything to you? All those motels, you never once watched HBO? Not once? Girls? You're my Marnie, Moose. And-- and Hannah, she just... she needs to be loved. She deserves it. Don't we all? You? Me? We deserve to be loved, I DESERVE TO BE LOVED! I just want to be loved. 

Selv etter tre dager og 600 fantastiske sider med epidemi, karantene, pest og byller er det fremdeles Crowley som sto for høydepunktet denne måneden. Et av tidenes beste tv-øyeblikk fra en serie som er sterkt undervurdert. Jeg måtte bare få sagt det.

Siden sist har jeg sett ti sesongavslutninger, tilbragt x antall timer med Chelsea Handler, Craig Ferguson og Shevine og lest til eksamen. Det har også blitt noen timer med bloggrelaterte aktiviteter, men mai er eksamens/tvserie-måneden. Noe av serietittingen har faktisk vært bokrelatert, deriblant vårens andre høydepunkt, fra min favorittskotte og Salman Rushdie:

"You would say that, Salman, you're obviously a Hufflepuff."
"Listen.... you know, until this moment I've always liked you."

Jeg har lest seks bøker siden forrige oppsummering, to av dem har jeg skrevet om allerede. De andre fire er skrevet av Colin Dexter, Norman Rush, Jose Saramago og Connie Willis og selv om jeg er i gang med et innlegg som skal overbevise dere om å lese Paringslek av Norman Rush må jeg ærlig innrømme at The Doomsday Book av Connie Willis er det beste jeg har lest i løpet av de siste 50 dagene. Men Rush er god han også altså, bare spør Ingalill. Og Solgunn.

Seks bøker er ikke allverdens, men til gjengjeld har jeg kjøpt så mange bøker den siste måneden at det føles som om jeg kan plassere en null bak det sekstallet. Forhåpentligvis er det helt feil, men jeg tør ikke å sjekke. I stedet kan jeg fortelle dere om bøkene jeg bestilte i dag, siden jeg da slipper unna den nullen:

1. Connie Willis - Blackout
2. Connie Willis - All Clear
3. Kurt Vonnegut - Slaughterhouse 5
4. Christopher Moore - Lamb
5. Jerome K. Jerome - Three Men on a Bummel
6. Mark Twain - A Connecticut Yankee in King Arthur's Court

Jeg elsker bøker om tidsreising og av den grunn elsker jeg også Connie Willis. Hun har skrevet fire bøker og en novelle om historikere fra Oxford på 2050/60-tallet som reiser tilbake i tid for å få en bedre forståelse for sitt fagfelt. Jeg har lest to av dem: To Say Nothing of the Dog, som er en meget humoristisk, særdeles godt skrevet feelgood roman, og The Doomsday Book som har sine artige øyeblikk, men som ellers lever opp til den skremmende tittelen. Mer engasjerende bøker skal dere lete lenger etter. De to siste måtte derfor bestilles. Og når jeg først skulle bestille et par bøker om tidsreising kunne jeg jo liksågodt sjekke om det fantes andre jeg burde få med meg. En liste på Goodreads ga meg noen nyttige tips som gjorde at Vonnegut og Mark Twain havnet på innkjøpslisten. To Say Nothing of the Dog var innspirert av Jerome K. Jerome sin Three Men in a Boat (To say Nothing of the Dog), så etter å ha lest mer av henne kom jeg på at jeg enda ikke har lest oppfølgeren til Jerome K. Jerome sin lille humoristiske perle. Og når jeg først var inne på humoristiske bøker snublet jeg over navnet Christopher Moore og fant ut at Lamb var et godt sted å begynne hvis man ikke hadde lest noe av ham tidligere.

Ikke at jeg ikke har nok å lese fra før...