Vel, folkens, snakk om å dumme seg ut. Etter flere mislykkede forsøk på å lese Hemingway da jeg var 17 år, og etter å ha lest baksideteksten på mange andre amerikanske klassikere fant jeg ut at disse amerikanerne ikke var noe for meg. Som det stabeistet jeg er har jeg ikke forlatt denne fordommen mot alle amerikanske bøker som ikke er moderne før jeg leste Of Mice and Men av John Steinbeck forrige uke. Og den ble utelukkende lest fordi min mor insisterte på at denne var fantastisk - en bok jeg ikke kunne gå glipp av. Alt jeg kan si er: takk mamma, jeg skylder deg en tjeneste. Etter denne store leseropplevelsen er det ikke utelukket at jeg prøver meg på Hemingway igjen en dag også.
Of Mice and Men er en tynn bok, som rommer en stor fortelling. Den ble skrevet av John Steinbeck og publisert på 1930-tallet. Boken handler om George og Lennie, to menn som leter etter gårdsarbeid i California. Lennie er stor og kraftig, men også mentalt tilbakstående, og havner ofte i trøbbel uten at det er med vilje. George har gitt et løfte om å passe på Lennie, og prøver å holde dette løftet etter beste evne. Men George kan ikke redde ham ut av enhver situasjon...
Jeg skjønte med en gang hvilken type karakter Lennie var og det er faktisk en tv-serie som har æren for det. Criminal Minds hadde en episode som omhandlet et ektepar som ble drept med en øks. Det var de tre barna deres som fant dem. Det viste seg at personen som stod bak drapene var en stor, tilbakestående mann, som hadde likt den yngste datteren og fulgt etter henne hjem. Foreldrene skremte ham og hans reaksjon var å beskytte seg med øksen. Det han gjorde var grusomt, men han var som en liten unge - redd og uten forståelse for hvordan verden fungerte. Styrken hans hadde forferdelige konsekvenser, selv om intensjonene alltid var gode. Det var ham jeg så for meg da jeg leste denne boken.
For Lennie er som en unge - en veldig sterk unge. Han elsker mus, for det er så godt å stryke på pelsen deres. Men han aner ikke sin egen styrke og dreper dem en etter en. Han ville også kose med valpen, men da den er ulydig slår han til den, og det som var ment som et forsiktig klaps blir et dødelig slag. Lennie er en god arbeider, som drømmer om å bo med George på en egen eiendom hvor han kan ha kaniner. Men når George snur ryggen til en kveld skjer en katastrofe. Slutten var grusom å lese, men likevel en perfekt slutt.
Of Mice and Men er en nydelig historie som det er vanskelig å glemme. Historien er enkel, og beveger seg sakte fremover, men forfatteren får sagt mye med få ord. Dialogene er skrevet på dialekt, noe jeg i utgangspunktet trodde ville være plagsomt, men som egentlig gjør historien mer virkelig for meg som leser. Alt George drømmer om er håpløst å nå fordi han ikke er i stand til å ta vare på Lennie. Han prøver så godt han kan, men ansvaret er for stort for en mann. Til slutt må han gjøre det verst tenkelige. Fortellingen om George og Lennie er gripende - det er ingen tvil om at dette er en klassiker som fortjener en stor leserskare.
Boken har jeg lest i forbindelse med min
leseutfordring, og den representerer 1930-tallet. Jeg har enda ikke lest en bok fra 1800-tallet i denne utfordringen, så neste klassiker skal ha blitt skrevet i løpet av det århundret. Den foreløpige planen er å lese enten Wuthering Heights eller en av Dickens bøkene, David Copperfield eller The Pickwick Papers.
Vel, folkens, snakk om å dumme seg ut. Etter flere mislykkede forsøk på å lese Hemingway da jeg var 17 år, og etter å ha lest baksideteksten på mange andre amerikanske klassikere fant jeg ut at disse amerikanerne ikke var noe for meg. Som det stabeistet jeg er har jeg ikke forlatt denne fordommen mot alle amerikanske bøker som ikke er moderne før jeg leste Of Mice and Men av John Steinbeck forrige uke. Og den ble utelukkende lest fordi min mor insisterte på at denne var fantastisk - en bok jeg ikke kunne gå glipp av. Alt jeg kan si er: takk mamma, jeg skylder deg en tjeneste. Etter denne store leseropplevelsen er det ikke utelukket at jeg prøver meg på Hemingway igjen en dag også.
Da var nok en uke over, og for en gangs skyld har jeg fulgt leseplanen fra forrige mandag. 
Forfatter: Douglas Adams
Jeg snublet over en genial bok da jeg var på Studia, Universitetet i Bergen sin bokhandel, for å hente en bok. For de (få) som kan være interessert heter boken jeg hadde bestilt "The Crisis of Democratic Representation in the Andes", og skal hjelpe meg med å skrive prosjektskisse til masteroppgaven. Men det var ikke denne boken som var mitt geniale funn. Jeg har nemlig lært meg å snoke i andre fagbokhyller enn Sampol sin. Denne gangen var jeg innom hyllen hvor det befinner seg pensumbøker i engelsk. Der fant jeg:
Forfatter: Gabriel García Márquez
Det går smått med lesingen for tiden. Grunnen: to uker til ferie. Det betyr oppgaveskriving og dårlig tid. Men de øyeblikkene jeg kan slappe av med en bok er herlige. Nå gleder jeg meg til desember, det skal bli en fin lesemåned =)
Forfatter: Aleksandr Solzhenitsyn
