Forfatter: Elizabeth KostovaUtgivelsesår: 2010
Forlag: Little, Brown Book Group
Språk: Engelsk
Sidetall: 607
ISBN: 9780751541427
"I believe in walking out of a museum before the paintings you've seen begin to run together. How else can you carry anything away with you in your mind's eye?"
Psykiateren Andrew Marlowes nysgjerrighet når nye grenser etter at han blir introdusert for sin nyeste pasient, maleren Robert Oliver. Oliver har brukt mesteparten av sitt voksne liv til å male den samme kvinnen, om igjen og om igjen. Men kvinnen er verken hans kone eller noen av hans studenter. Ingen skjønner koblingen mellom Oliver og kvinnen. Oliver er ikke i stand til å lese et normalt liv. Han er besatt av å male kvinnen, fra alle vinkler og til alle døgnets tider. Hans idylliske familieliv ligger snart i ruiner, og det hele ender med et angrep på et maleri ved Nasjonalgalleriet. Marlowe blir oppslukt i livet til sin pasient, og gjør hva som helst for å oppdage sannheten om Olivers besettelse.
Starten av boken krever en tålmodig leser. Det tar lang tid før historien kommer skikkelig igang, før leseren i det hele tatt skjønner hva historien handler om. De første hundre sidene kunne gjerne vært kortet ned. Men tålmodighet lønner seg, for etter de første hundre sidene var unnagjort ventet femhundre spennende og fengende sider. Desto mer jeg leste jo mer interessert ble jeg. Etter tohundre sider var det nesten umulig å legge boken vekk. Som Marlowe tok min nysjerrighet overhånd, og jeg brukte en hel dag på å finne ut av Olivers besettelse sammen med psykiateren.
Boken veksler mellom ulike fortellerstemmer. Marlowe dominerer, men vi får deler av historien servert fra synsvinklene til Olivers kone og i tillegg hans senere kjæreste. Vi reiser også tilbake i tid, hvor vi får innblikk i livet til en kvinnelig malerinne med et enormt talent, et talent som blir utnyttet. Jeg liker Kostovas fortellerbytter. Vekslingene skjer naturlig, noe som hindrer at det blir forvirrende og vanskelig å følge med på. Dessuten virker historien mer troverdig når den blir fortalt fra forskjellige hold. Det gjør det enklere for leseren å vurdere historien som helhet, uten å måtte stole på at en eneste forteller gir en sannferdig versjon.
I tillegg til mysterier og sinnslidelser finner vi også kjærlighet i "The Swan Thieves". Marlowe, en evig ungkar, avslører tidlig at han er gift. Det var han ikke da Oliver var hans pasient. Marlowe fant både en løsning på Olivers mysterier og kjærlighet til seg selv i det samme søket. Jeg er generelt skeptisk til forfattere som tar med kjærlighetshistorier som et slags biprodukt i ellers gode bøker. Det virker ofte unødvendig, i tilleggt til ødeleggende for historien. Problemet er at mange forfattere skildrer kjærlighet på en overfladisk måte, eller på en klisjefylt måte. Det var kanskje et par klisjeer i Marlowes kjærlighetshistorie, men i denne boken plaget det meg ikke nevneverdig. Forfatteren gjorde ikke et stort nummer av det, og brukte den gryende kjærligheten mer som et ledd i karakterutviklingen enn som en parallell historie som ikke hadde noe å si for historiens helhet.
En bok på over sekshundre sider som klarer å holde på min oppmerksomhet til siste side (dog ikke fra første side) fortjener absolutt en anbefaling. Hvis jeg ser bort i fra en treg start vil jeg si at dette var en meget god leseropplevelse.
Dette høres både spennende og interessant ut! Det du skriver minner meg litt om en av mine absolutte favorittbøker: An Instance of the Fingerpost. Det begynner å bli en del år siden jeg leste den, men jeg husker fortsatt fascinasjonen og gleden Iain Pears ga meg gjennom den boka. Må visst ta den fram igjen snart. Og hvis, som jeg mistenker, The Swan Thieves er i samme gate, bare må jeg lese den :-)
SvarSlettJeg er litt motsatt av deg, jeg synes det må være litt kjærlighet i alle bøker (og ikke minst filmer!), men historien må være godt innbakt i hovedhistorien da, hvis ikke blir det bare tull.
SvarSlettMen, i denne boken synes jeg kanskje kjærligheten mellom Marlow og hun som han ender opp med (tenkte jeg skulle ikke rope det ut her) litt rar. Jeg forstår ikke helt henne og synes kanskje den delen av historien blir en anelse kunstig.
Synes du forøvrig at de to kvinnelige (samtids)karakterene var litt like? De hadde litt lik bakgrunn og de skulle jo fortelle alt og det ble litt repetisjon spør du meg.
Jeg har tenkt på å begynne på denne mange ganger, men har vært redd for at den skal skuffe meg og dermed ødelegge inntrykket som jeg har av Kostova etter Historikeren.
SvarSlettJeg har ikke lest denne, men har lest Historikeren, og kjente jeg nikket gjenkjennende til din kommentar om treg start basert på den.
SvarSlettVar ikke veldig begeistret for forrige forsøk på å lese Kosteva, og tviler vel på at jeg prøver meg igjen. Men du greier nesten å friste meg. Fin omtale.
Ståle: Nå må jeg finne ut hva "An Instanse of the Fingerpost" handler om!
SvarSlettKarin: De var ikke veldig ulike nei. Begge hadde samme interesser og begge forelsket seg i samme mannen. Historiene deres handlet i stor grad om de to temaene, og da er det ikke overraskende at det blir ganske likt. Men det er synd at det ikke er mulig å skape større spenn i personligheter. Like interesser trenger ikke å bety like personligheter.
Monika: Jeg syns ikke den nådde opp til Historikeren, men jeg syns heller ikke den ødelegger for inntrykket jeg har av Kostova. Jeg er også veldig nysgjerrig på om jeg ville likt Historikeren like godt i dag som da jeg leste den for over fem år siden.
Elisabeth: Takk =) Sikkert likegreit å la være å lese denne. Livet er for kort til å kaste bort tid på bøker man mest sannsynlig ikke vil like. Jeg likte den, men det var så vidt jeg kom meg gjennom de første hundre sidene. De var ikke noe å hoppe opp og ned for.
Da har jeg omsider lest boka:
SvarSletthttp://ikkebareeibok.blogspot.com/2011/05/sjanger-roman-originaltittel-swan.html
Vi har dog litt forskjellig oppfatning;)