03.12.2012

Mål for å lykkes med mål!

2012 var året jeg fullførte en mastergrad, feiret ettårsdagen til hunden min, begynte på en ny bachelorgrad uten å fullføre, kjøpte enda en hund, begynte på enda en ny bachelorgrad som jeg har planer om å fullføre, la planer om å ta jegerprøven, utsatte planer om å ta jegerprøven, feiret halvårsdagen til den andre hunden min, ble syk hele tre ganger, la planer om å fullføre to bachelorgrader i løpet av 1,5 år, begynte å kikke på jobber, begynte å drømme om alt jeg vil studere som jeg ikke får finansiert av lånekassen og på toppen av det hele ble jeg en lite aktiv blogger. I 2013 skal jeg enten bli en mer aktiv blogger, eller så skal jeg slutte å være blogger. Det får bli det ene eller det andre, for halvveisblogging har vist seg å ikke være særlig gøy.

(Hund nr. 1 sier "zzzz")

Når det gjelder lesingen så har dette året handlet om kvalitet over kvantitet. Jeg har fått en ny favorittforfatter i år, nye favorittbøker, men jeg har hatt altfor lite lesetid. 51 bøker har jeg lest så langt i år. I fjor på denne tiden hadde jeg sikkert lest nærmere 90. Ikke at jeg klager, kvalitet er bedre enn kvantitet. Men med mer lesetid kunne jeg kombinert de to. Lesemålstatusen i 2012 oppsummeres i slutten av desember. En liten kraftanstrengelse i desember er på sin plass, uten at jeg har noen illusjoner om hva jeg faktisk kan klare å oppnå på en måned - en måned som både innebærer både eksamenslesing og julejobbing.

(Hund nr. 2 sier ikke så mye)

Så over til lesemålene for 2013. Mål må man ha, enten man blogger eller ei.

"Hvis du ikke setter deg mål, har du heller ingen anledning til å mislykkes. Og det å mislykkes er mye av poenget med å sette seg mål. I hvert fall når du med viten og vilje setter deg mål som det burde være innlysende at du aldri kommer til å klare å gjennomføre. Ord for dagen."

Nei, Line. Nei! Hvis du ikke setter deg mål, har du heller ingen anledning til å lykkes. Og det å lykkes er mye av poenget med å sette seg mål. Spesielt når du med viten og vilje setter deg mål som det burde være innlysende at du aldri kommer til å klare å gjennomføre. Det gir deg gleden av å kunne peke og le når alle andre skriver om hvordan de har mislykkes når du selv klarte det mot alle odds. I tillegg gir det deg mer mot til å sette deg enda mer urealistiske mål året etter. Jo villere jo bedre. 10 Dickens, 15 russere, 20 P.G. Wodehouse, Moby Dick, Les Miserables, The Forsyte Saga pluss 150 mer lettleste bøker? Selvfølgelig kan det leses i løpet av 2013. 100 bøker fra 1001-listen? Ja, hvorfor ikke? Man er ikke bedre enn de målene man setter seg. Og i 2013 SKAL jeg fullføre alle mål! 2012 har vært en skamplett som ikke skal gjentas. Men hva er så mine lesemål for 2013?

1. Dickens: Jeg fortsetter mitt Dickens-prosjekt og skal lese fem av hans bøker.
2. Lines lesesirkel: Jeg skal IKKE fullføre alle bøkene i Lines lesesirkel, jeg skal derimot fullføre EN. War and Peace er den store 2013-mursteinen som skal være lest innen en eller annen dato valgt av Line.
3. P.G. Wodehouse: Hva kan være bedre enn et mål om å lese flere tullete bøker som fører til latterkramper og fnising på upassende steder? Terry Pratchett er ut, P.G. Wodehouse er tingen! Jeg satser moderat og går for å lese 10 av hans bøker i 2013. Dette er kanskje det enkleste målet jeg har hatt noensinne.
4. Louis de Bernières: Jeg skal lese de to bøkene av ham som fremdeles står ulest i bokhyllen, nemlig Birds Without Wings og The Troublesome Offspring of Cardinal Guzman. Deretter skal jeg sende ham en melding på Facebook eller Twitter hvor jeg ber ham om å øke skrivehastigheten sin. 1667 ord for dagen, minimum.
5. Thomas Hardy: Jeg har fremdeles ikke lest en eneste bok av denne mannen, til tross for at flere av bøkene hans har støvet ned i bokhyllen min de siste åtte årene. I 2013 skal jeg lese to bøker av Thomas Hardy.
6. 1001-books: 15 1001-kryss i 2013 tror jeg er realistisk.
7. Faktabøker: Det finnes mye som ikke er skjønnlitteratur som er verdt å lese. I 2013 skal jeg finne seks slike bøker og jeg skal lese hver og en av dem.
8. Russere: 15 blir litt i overkant etter et dårlig år, men 10 skal jeg klare. 10 valgfrie russere av valgfritt kjønn og valgfri alder. Levende eller døde. Og jeg bruker begrepet "russer" løst.

Jeg runder av der. Ingen Off the Shelf, ingen bokshoppingbegrensninger, ingen villt usannsynlige mål. De kommer i 2014. Jeg må varme opp etter det dårlige året jeg hadde i år. Bare vent til 2018 dere, da skal det virkelig ta av. Lesemål blir det enten jeg blogger eller ei. Men når jeg tenker meg om blir det lettere å peke og le hvis jeg fremdeles er en blogger etter mitt ville 2018, så vi får se om ikke jeg holder ut til da.

(To hunder og to enorme grønne ben)

13.11.2012

The Old Curiosity Shop

Forfatter: Charles Dickens
Utgivelsesår: 1841
Min utgave: 2000
Forlag: Penguin Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 556
ISBN: 9780140437423

The Old Curiosity Shop er kanskje bedre kjent som boken om lille Nell, og for de som har hørt om henne byr ikke slutten på noen overraskelser. Av hensyn til de som ikke aner noe om boken skal jeg la være å avsløre slutten i tilfelle dere fremdeles ønsker å lese den når dere kommer til slutten av dette innlegget.

Historien begynner med at vi blir kjent med Nell og bestefaren som bor i den gamle antikvitetsbutikken. Familien består i all hovedsak kun av de to, selv om Nell har en bror som stikker innom en gang iblant. Den fjortenårige Nell lever en ensom tilværelse med en gammel mann, men den gamle mannen har planer for en bedre fremtid. Bestefaren sniker seg gjentatte ganger ut i sene nattestimer mens barnebarnet blir igjen helt alene. Bestefaren har nemlig funnet svaret på alle deres problemer: gambling! Den gamle mannen er sikker på å vinne... til slutt. Desverre for han er ikke pengeutlåneren Quilp like interessert i å sponse en gambler og han overtar dermed butikken da han innser at han kan se langt etter pengene sine. Nell og bestefaren, hva gjør de? Jo, de stikker av.

'Why bless thee, child,' said the old man, patting her on the head, 'how couldst thou miss thy way? - what if I had lost thee, Nell!' 'I would have found my way back to you, grandfather,' said the child boldly; 'never fear.'

So far, so good. Vi har en bestefar og en ung jente på rømmen uten mye penger. De kan dra til landsbygden, leve av jorden og være lykkelige, i følge dem selv. Et annet gode med å få den gamle mannen ut av byen er at det minsker sjansene for at han blir utsatt for fristelser. De vandrer og vandrer og kommer seg i sneglefart lenger og lenger vekk fra Quilp. På veien møter de gode mennesker som gjør alt de kan for å hjelpe og uredelige mennesker med onde hensikter. Igjennom alt er lille Nell en engel. Hun oppdager bestefarens problem og gjør alt hun kan for å beskytte ham, selv etter at han sniker seg inn på rommet hennes og stjeler penger henne.

Quilp sender menn for å lete etter den gamle mannen og hans barnebarn, men blir selv stort sett hjemme for å gjøre livet surt for andre. Det går verst utover konen, spesielt etter at Quilp overhører hennes mor og venner snakke om hvordan Mrs. Quilp burde slutte å følge mannens kommandoer, hvordan hun kan ta små steg for å frigjøre seg fra hans jerngrep i hverdagen. Quilp svarer med å klemme til enda hardere.

Jeg kommer ikke med noe revolusjonerende og nytt nå, men jeg må påpeke at denne boken er altfor sentimental, selv for Dickens. Quilp er en egoistisk og motbydelig karakter og det finnes ingen andre lag. Han er kun en endimensjonal, ondskapsfull dverg og derfor også en ganske uinteressant karakter. Lille Nell er like uinteressant og endimensjonal, men der hvor Quilp representerer mørket er hun lyset. Hun er godheten selv, som ikke sier i fra når føttene er dekket av sår, når hun ranes av sin egen bestefar, når hun ofrer alt for en gammel mann som egentlig burde ta vare på henne. Hun blir en slags levende engel som aldri klager og aldri tenker på seg selv. Hun er fullstendig frarøvet en særegen personlighet. Karakterutvikling er fraværende.

'What would I do if I was in your case?' said the dwarf. 'Something violent, no doubt.' 'You're right there,' returned the little man, highly gratified by the compliment, for such he evidently considered it; and grinning like a devil as he rubbed his dirty hands together.

Dickens kompenserer delvis for dette med å skape mer interessante bikarakterer. Bestefaren til Nell kan ikke anklages for å kun ha ett lag. Han er en gammel mann som sikkert har opplevd litt av hvert i løpet av sitt lange liv. Han har to barnebarn men ingen barn. Han har fått oppgaven med å ta vare på Nell uten å egentlig være i stand til å gi henne et normalt liv. Det eneste han tenker på er å forsørge henne, men spillavhengigheten hans fører til at alt han gjør handler om han selv. Han virker ikke klar over at det er spillingen hans som har ført til den vanskelige situasjonen deres og lever med illusjonen om at spillingen er det som vil gjøre alt bedre. Uten illusjonen vil jeg tro han hadde hatet seg selv. Jeg synes oppriktig synd på denne karakteren.

De andre hovedkarakterene, Dick Swiveller, Kit, Sampson og Sarah Brass kan dere lese om selv om dere ønsker. Dickens introduserer også et par andre karakterer som plutselig bare forsvinner, uten at leseren forstår hva de gjorde der i det hele tatt. Broren til Nell gjør i starten av boken et poeng av at han aldri vil slutte å stikke innom fra tid til annen for å holde øye med søsteren, men så forsvinner han helt. De første kapitlene fortelles av en karakter vi ikke vet hvem er, som ikke tilføyer noe som helst til historien og som forsvinner med denne forklaringen:

"And now that I have carried this history so far in my own character and introduced these personages to the reader, I shall for the convenience of the narrative detach myself from its further course, and leave those who have prominent and necessary parts in it to speak and act for themselves".

Dickens er en mester i å skape fantastiske karakterer som leseren bryr seg så inderlig mye om, til og med når de blir i overkante gode eller onde. I denne boken lykkes han ikke. Historien blir for kjedelig, karakterene altfor lite sammensatte og slutten er nesten så dårlig som Oscar Wilde skal ha det til (søk etter Oscar Wilde og Little Nell på google om du lurer, men da får du vite hvordan boken ender). Jeg er glad for å være ferdig med boken og håper ingen andre bøker av Dickens er like kjedelig og sentimental som denne.

05.11.2012

Chronicle of a Death Foretold

Forfatter: Gabriel García Márquez
Utgivelsesår: 1981
Min utgave: 2007
Forlag: Penguin Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 122
ISBN: 9780141032467


"On the day they were going to kill him, Santiago Nasar got up at five-thirty in the morning to wait for the boat the bishop was coming on."


Slik begynner Chronicle of a Death Foretold. Rikmannen Bayardo San Román bestemmer seg for å gifte seg med en lokal jente, men er forferdet da han oppdager at hun ikke er jomfru. Nyheten om hennes skam sprer seg raskt og hun må etter kort tid fortelle familien hvilken av stedets menn som var ansvarlig for at hun ikke lenger er ren.

"She only took the time necessary to say the name. She looked for it in the shadows, she found it at first sight among the many, many easily confused names from this world and the other, and she nailed it to the wall with her well-aimed dart, like a butterfly with no will whose sentence has always been written. 'Santiago Nasar,' she said."

Tvillingbrødrene til bruden tar på seg oppgaven med å gjenopprette familiens ære og det tar ikke lang tid før alle innbyggerne - med et par viktige unntak - vet hva som skal skje. I ettertid har alle ulike unnskyldninger for hvorfor de ikke grep inn. Noen trodde ikke at det virkelig ville skje, andre mente at det var en familiesak som ingen utenforstående kunne blande seg inn i. Men de visste, alle visste hva som var Santiago Nasars skjebne.

"'For the love of God,' murmured Clotilde Armenta. 'Leave him for later, if only out of respect for his grace the bishop.'"

Kun en person forsøkte å advare ham, men var for sen. Santiago Nasar var allerede død. Han hadde utspilt sin rolle i denne tragiske hendelsen. Ingen hadde gitt ham en sjanse til å motbevise påstandene og si sin sak, ingen hadde vurdert at jenten kunne snakket usant. Familiens ære var igjen inntakt, Santiago betalte prisen for sine (påståtte) handlinger, og tilværelsen kunne gå tilbake til normalen. Den eneste man synes virkelig synd på var Bayardo San Román.

"For the immense majority of the people there was only one victim: Bayardo San Román. They took it for granted that the other protagonists of the tragedy had been fulfilling with dignity, and even with a certain grandeur, their part of the fortune that life had assigned them. Santiago Nasar had expiated the insult, the brothers Vicario had proved their status as men, and the seduced sister was in possession of her honor once more. The only one who had lost everything was Bayardo San Román: 'poor Bayardo,' as he was remembered over the years."

I realiteten var det mange ofre. Jenten som ikke forventet at brødrene ville vise seg å være modige nok til å drepe den mektige og rike Santiago Nasar. Tvillingbrødrene selv, som lenge gjorde alt i sin makt for å unngå å finne mannen de skulle ta livet av. Og til slutt mannen som ble drept, som måtte spille en rolle han ikke var forberedt på. Som ble dømt for en forbrytelse han muligens ikke hadde begått.

Chronicle of a Death Foretold er en sterk bok. Kort og konsis, nydelig skrevet. García Márquez imponerer nok en gang. Det er en sjelden og uvurderlig opplevelse å bli så engasjert i en bok hvor utfallet avsløres i den første setningen. Boken er en studie av mennesker og tradisjoner. Den inneholder en tragedie som virker uungåelig til tross for at den uten tvil kunne unngås.

25.09.2012

Hvorfor Labben liker Oslo

Det fine med å dra til Oslo under en bokfestival og på et bokbloggtreff er at man har en fortreffelig anledning til å gå amok på bokshopping.

De første bøkene jeg rasket med meg ble kjøpt i Bergen. På Flesland. Der ligger nemlig Bergens eneste Tanum og hva er bedre enn å slå ihjel litt vente-på-fly-tid med å kikke i bokhyllene til Tanum? Jeg kjøpte The Story of a Shipwrecked Sailor av Gabriel Garcia Marquez fordi den virket spennende og var det første "store verket" til Marquez i følge bakstideteksten. Bok nummer to heter The Book of the Dead og handler om døde mennesker. Lystig, jeg vet. Men med kapitteltitler som disse må det blir bra: "There's Nothing like a Bad Start in Life", "Happy-go-lucky", "Lets Do It", "Grin and Bear It", "The Monkey-keepers" og "Once You're Dead, You're Made for Life". Den siste jeg plukket med meg fra Flesland var Tom Sharpe sin The Wilt Inheritance, valgt ut på grunn av et sitat på baksiden av boken: "Britain's leading practitioner of black humour" (Punch).

Den første boken som fikk gleden av å havne i bagasjen min etter at jeg hadde ankommet Oslo var en bok som for meg var (og er) helt ukjent. Forfatteren heter László Krasznahorkai og er fra Ungarn. I sitatene på baksiden av boken blir han sammenlignet med Nikolai Gogol og Herman Melville og boken - som heter Satantango - blir beskrevet som et moderne europeisk mesterverk. Boken ble kjøpt innbundet for 119 kroner i et Norli-telt på Karl Johan. Krysser fingrene for at boken lever opp til de enorme forventningene jeg har fått.

Videre gikk turen til Norli i Universitetsgaten hvor de hadde tilbud på engelsk pocket (25 prosent, noe jeg får på Norli uansett siden jeg jobber der, men men, fint for alle andre ihvertfall). Av de store kjedebokhandlerne i Norge vil jeg tro at dette er butikken som har best utvalg av bøker jeg liker å lese og derfor tar jeg alltid turen innom når jeg er i Oslo. Under bokfestivalen var jeg faktisk innom to ganger. På den første turen fant jeg meg en "Best of..." bok med fortellinger av P.G. Wodehouse. Det geniale med den er at den ikke bare har historier om noen få av Wodehouse sine karakterer, men dekker vel alle de største karakterene Wodehouse har skapt. Du finner blant annet historier fra Blandings, om Jeeves og Wooster, Psmith, The Drones, Ukridge og Mr Mulliner. Supert for en som nylig har oppdaget Wodehouse. I tillegg plukket jeg med meg Colonel Chabert av Balzac fordi jeg ønsker å lese mer av ham og The Sound and the Fury av Faulkner, på anbefaling fra Line.

På bokbloggtreffet tok det ikke lang tid før en bok fant meg, nemlig Paringslek av Norman Rush. Det er en murstein jeg har vunnet av Ingalill og det er også en av favorittene hennes. Av bøkene vi kunne velge mellom på treffet virket Gabi Gleichmanns Udødelighetens Elixir som den mest interessante, så den fikk også gleden av å bli stappet nedi bag'en min.

Flyet mitt gikk ikke før i fem-tiden på søndagen så jeg hadde noen timer å slå ihjel i Oslo etter at jeg sjekket ut fra hotellet. Først bar det til Oslo S hvor jeg måtte sette fra meg bagasjen min, som unektelig var blitt en god del tyngre etter lørdagens strabaser, men så bar det avgårde til flere boktilbud. Ark hadde 50 prosent på engelsk pocket, et tilbud det er umulig å benytte seg av, og jeg fant jeg fant. Men hva fant jeg? Den første var The Village of Stepanchikovo av Dostoeyevsky, som "rivals Gogol's imagination with its cruel delight in wild absurdities". Den andre heter The Foundation Pit og er i følge baksideteksten en dystopisk roman om sovjetiske arbeidere. Boken er skrevet av Andrey Platonov. Jeg ga meg ikke med det. Jeg fant en bok med et fascinerende lilla cover med en svær svart edderkopp i midten som heter, passende nok, The Black Spider. Forfatteren er (var) sveitsisk og heter Jeremias Gotthelf. Bok nummer fire heter Ending Up og er skrevet av Kingsley Amis. Det er en svart komedie som finner sted på den engelske landsbygden. Perfekt for meg med andre ord. Sist men ikke minst - og boken med den mest geniale tittelen - har vi A Cruel Bird Came to the Nest and Looked In, skrevet av Magnus Mills. Jeg MÅ kopiere baksideteksten, for boken virker sær, særere, særest på en finfin måte:

"Far away, in the ancient Empire of Greater Fallowfields, things are falling apart. The Imperial Orchestra is presided over by a conductor who has never played a note, the clocks are changed constantly to ensure that the cabinet can take tea in the library as the sun sets, the Astronomer Royal is only able to use the imperial telescope when he can find a sixpence to put in its slot, and everyone lives on tick. But while the kingdom drifts, awaiting the return of the absentee emperor, a 'cruel bird' is getting closer."

Til slutt ble det en tur innom Tanum og tur nummer to til Norli for å kjøpe Roald Dahl-bøker. De jeg fant var Boy, George's Marvellous Medicine, The Magic Finger og The Witches. Og for de som lurer: ja, jeg kom meg hjem uten å ødelegge ryggen min, skuldrene mine eller noe annet. Takk og pris for oppbevaringsbokser. Jeg hadde aldri overlevd søndagen uten.

PS. Alle koblingene mine er til Amazon.com, for der kan du både lese hva bøkene handler om og hva folk synes om de. Udødelighetens Elixir får dere finne ut hva er på egenhånd. Den er ny og den er norsk, så det går nok fint.

20.09.2012

Swimming Home

Forfatter: Deborah Levy
Utgivelsesår: 2011
Forlag: And Other Stories
Språk: Engelsk
Sidetall: 157
ISBN: 9781908276025

'Why do you take pills?' 'Oh, I've decided not to for a while. You know... it's quite a relief to feel miserable again. I don't feel anything when I take my pills.'

Det er ikke ofte jeg assosierer bøker jeg har lest med en farge, men alt jeg klarer å tenke på når jeg nå skal skrive denne omtalen er hvor grå Swimming Home er. Det til tross for at handlingen finner sted i Nice midt på sommeren, en by som uten tvil bader i sol og blå himmel på det aktuelle tidspunktet. Gråheten gjenspeiler ikke været, men heller sinnsstemningen til enkelte - om ikke de fleste - av karakterene. Hun som har sluttet å ta pillene sine, Kitty, sier til og med at det alltid regner, ihvertfall for henne. I hennes sinn er det aldri godvær.

I tillegg til Kitty, som lider av depresjon, møter vi også familien Jacobs. De har leid et sommerhus i Nice og finner en naken Kitty i bassenget da de ankommer huset. Kitty beskrives som svært vakker, og leseren undrer seg derfor over at konen i familien, Isabel, inviterer henne til å bo med dem da de innser at hun ikke har et annet sted å være. På bloggtreffet forrige helg snakket vi litt om akkurat dette, og Clementine foreslo at Isabel på denne måten inviterte ektemannen, poeten Joe, til å være utro og dermed gi Isabel en grunn til å ende ekteskapet. Det viste seg å være en meget god teori:

 
'The Ket she only harms herself. Claude asked me why Madame Jacobs insisted she stay. But I have no idea why.' She gazed at her friend with her cloudy, short-sighted eyes. 'I believe she wants the beautiful mad girl to distract her husband so she can finally leave him.'


Kitty og Joe deler en felles interesse for poesi, men der Joe er en publisert poet er Kitty en gal amatør. Hun skriver et dikt som hun ønsker å dele med Joe, som hun mener er en samtale med ham, men som han ikke tør å innrømme at han har lest i frykt for å måtte gi en ærlig mening. Han forstår henne ikke. Ikke at det hindrer ham fra å treffe henne. Han klarer ikke å holde seg unna.

Datteren Nina, en tenåringsjente som får sin første menstruasjon i ferien (for øvrig et svært dramatisk kapittel med en forsvunnet jente og blod i sengen), har også fått med seg det dårlige forholdet mellom foreldrene. Hun er ikke gammel, men likevel gammel nok til å få med seg det som skjer i den voksne verden, uten at hun selv er en del av den. Hun skjønner at det foregår noe mellom faren og Kitty og hun forstår også at Kitty har store problemer. Hun forsøker å fortelle de voksne at Kitty kommer til å begå selvmord, men hun er nærmest usynlig. Hun ser alt, men ingen ser henne. Hun er ikke innvidd i de voksnes rekker og de forventer derfor heller ikke at hun skal ha noe å bidra med.

Swimming Home er en vanskelig bok å skrive om, for selv om jeg har lest den og fått med meg hovedinnholdet føler jeg at det er langt fra alt jeg forstår. Jeg vet ikke helt om jeg ønsker å få med meg alt heller. Boken er kort og språket er forsåvidt lettlest, men den er likevel tung å komme seg gjennom. Jeg føler meg litt som Nina som står på utsiden og ser inn, men jeg forstår meg ikke på disse menneskene på samme måte som hun gjør. Jeg klarer ikke å trenge inn i tankesettene til karakterene og jeg klarer derfor heller aldri å bry meg særlig om dem, på godt eller vondt. De griper meg ikke, de interesserer meg ikke. Det er en vegg mellom meg og dem og jeg orker ikke å rive den ned. Jeg er ikke interessert nok til å bry meg med dem. De forblir karakterer i en bok, ikke mennesker jeg blir kjent med.

Det er godt mulig at det er meg som er problemet og ikke boken. Den er ikke dårlig skrevet. Jeg har inntrykk av at forfatteren prøver å slippe oss innpå karakterene, men de blir likevel for fjerne for meg. Kanskje noen andre som har lest boken har hatt mer hell med å forstå seg på dem.

11.09.2012

Leseplan: The Man Booker Prize Short List

Det er tid for nok en Booker-samlesing. Til de som ønsker å delta, vi blogger om bøkene på følgende datoer:


Søndag 16.09: Deborah Levy - Swimming Home
"Swimming Home explores the devastating effect that depression can have on apparently stable, well-turned-out people. Set in a summer villa, the story is tautly structured, taking place over a single week in which a group of beautiful, flawed tourists in the French Riviera come loose at the seams."

Swimming Home er en kort bok som alle kan rekke å lese ferdig til søndag, til tross for en travel helg med bloggtreff og bokfestival. Innleggene kan publiseres på kvelden, eller eventuelt på mandag om de av oss som ikke bor i Oslo ikke rekker å få skrevet noe på søndagen.

Fredag 21.09: Tan Twang Eng - The Garden of Evening Mists
"Set during the Japanese occupation, the Garden of Evening Mists follows young law graduate, Yun Ling Teoh, as she seeks solace among the plantations of the Cameron Highlands. Here she discovers Yugiri, the only Japanese garden in Malaya, and its owner and creator, the secretive Aritomo. Aritomo agrees to accept Yun Ling as his apprentice 'until the monsoon' so that she can design a garden in memorial to her sister. But over time the jungle starts to reveal secrets of its own..."

Torsdag 27.09: Will Self - Umbrella
"Umbrella sets out to understand the nature of the modern world by going back to the source - the industrial madness of World War One. Set across an entire century, Umbrella follows the complex story of Audrey Death, a feminist who falls victim to the encephalitis lethargica epidemic that rages across Europe, and Dr Zack Busner, who spends a summer waking the post-encephalitic patients under his care using a new and powerful drug."

Onsdag 03.10: Alison Moore - The Lighthouse
"Futh, middle-aged and recently separated, stands on the outer deck of a North Sea ferry. He is heading to Germany for a restorative walking holiday, yet he cannot forget his mother's abandonment of him as a boy and his first trip to Germany with his newly single father. It was on this first trip that he neglected to do something, and this omission threatens to have devastating repercussions the second time around."

Mandag 08.10: Jeet Thayil - Narcopolis
"Shuklaji Street, in late 1970s Old Bombay. In Rashid's opium room the air is thick with voices and ghosts: Hindu, Muslim, Christian. Here, people say that you introduce only your worst enemy to opium..."

Søndag 14.10: Hilary Mantel - Bring Up the Bodies
"The year is 1535 and Thomas Cromwell, chief Minister to Henry VIII, must work both to please the king and keep the nation safe. Anne Boleyn, for whose sake Henry has broken with Rome and created his own church, has failed to do what she promised: bear a son to secure the Tudor line. As Henry develops a dangerous attraction to Wolf Hall's Jane Seymour, Thomas must negotiate a 'truth' that will satisfy Henry and secure his own career. But neither minister nor king will emerge undamaged from the bloody theatre of Anne's final days."

Jeg sparer denne til sist slik at de som ønsker (meg ihvertfall) kan få tid til å lese Wolf Hall før Bring Up the Bodies.


Mandag 15.10 kan de som vil skrive et oppsummeringsinnlegg hvor en personlig vinner kåres. Tirsdag 16.10 utropes vinneren. All informasjon om bøkene har jeg hentet fra Bookerprisens nettsider. Hvis noen ønsker at jeg skal endre datoene er det bare å gi beskjed.

10.09.2012

Vill gjetting - The Man Booker Prize 2012

I morgen får vi vite hvilke av de tolv Bookernominerte som kommer på Short List og som får muligheten til å vinne Bookerprisen i 2012. Jeg har lest tre av de tolv nominerte og holder på med en fjerde. Basert på egne inntrykk og basert på det som har blitt skrevet om de Booker-nominerte på nett lager jeg min egen Short List. I morgen kan vi sjekke om jeg var i nærheten eller milevis unna fasiten.

1. Ned Beauman - The Teleportation Accident
Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne MÅ havne på Short List. En strålende bok som alle - og da mener jeg absolutt ALLE - har vært begeistret for.

2. Hilary Mantell - Bring Up the Bodies
Mantel har allerede vunnet Bookerprisen med sin første bok om Thomas Cromwell, Wolf Hall, og det ser ut til at oppfølgeren, Bring Up the Bodies er like populær og minst like godt skrevet. Jeg har så vidt begynt på Wolf Hall og den virker lovende, men det er for tidlig til at jeg kan gi egne meninger om boken. Regner med at den er god nok for Short List.

3. Nicola Barks - The Yips
Dette baserer jeg kun på at den virker artig og mange ser ut til å like den. Jeg gleder meg til å lese den enten den havner på Short List eller ei.

4. Sam Thompson - Communion Town
Den skal visstnok være nydelig skrevet, men ikke helt enkel å lese. Jeg er nysgjerrig på den og regner med at den også vil bli lest uansett hva som skjer i morgen.

5. Deborah Levy - Swimming Home
Sies å være kort og god, en bok man ikke glemmer så fort, som gjør inntrykk.

Hvilken som blir den siste nominerte klarer jeg ikke å finne ut av. Jeg vil tro det blir en av de følgende fire:

1. André Brink - Philida
2. Tan Twang Eng - The Garden of Evening Mists
3. Rachel Joyce - The Pilgrimage of Harold Fry
4. Jeet Thayil - Narcopolis

Basert på andres omtaler tror jeg ikke noen av dem skiller seg ut som en klart bedre bok enn de andre. Jeg tror ikke noen av dem vil vinne prisen. Holder en liten knapp på Harold Fry fordi jeg likte boken godt selv, men det virker som om mange mener den er en lettvekter.

Skios av Michael Frayn har jeg lest og jeg blir meget overrasket dersom den dukker opp på Short List. Umbrella av Will Self har heller ikke blitt godt mottat i de hjørnene av internett som jeg ofte befinner meg i. Det samme gjelder for The Lighthouse av Alison Moore.

For de av dere som ikke vet noe om de Booker-nominerte men ønsker å lære: besøk nettsiden til Bookerprisen.

I morgen legger jeg ut en leseliste for de seks nominerte. Det blir i overkant av en bok å lese i uken, frem til 16. oktober. Hvis noen av dere har lyst til å bli med å blogge om bøkene er det bare å gi beskjed.

08.09.2012

Auguststatistikk

Hurra for august som har vært årets beste lesemåned. Leselysten har definitivt kommet tilbake for fullt og jeg fikk lest ni bøker forrige måned:

1. Georges Perec - W or the Memories of Childhood
2. Andrew Miller - Pure
3. P.G. Wodehouse - Summer Lightning
4. Victor Hugo - The Toilers of the Sea
5. Ned Beauman - The Teleportation Accident
6. P.G. Wodehouse - Something Fresh
7. Mikhail Lermontov - Vår Tids Helt
8. Aleksandr Pushkin - The Tales of the Late Ivan Petrovitch Belkin
9. Michael Frayn - Skios

Augusthunden: en Echovalp (fotografert av mamma sin samboer).

Land
To stk franskmenn (en i eksil), to stk russere (som begge døde i dueller) og tre briter. Alle favorittforfatterne mine kommer enten fra Storbritannia eller Frankrike, uten unntak tror jeg faktisk. Jeg har også funnet et par potensielle favoritter blant russerne, så alt i alt er det ikke dumt å kun ha lest franske, britiske og russiske forfattere i august. Jeg tror likevel at jeg må dedikere en hel måned til nasjonaliteter jeg ikke har vært borti før for å få nok bredde i årets lesning. Men men, får spare det til desember. September er nemlig Booker-måneden og kommer nok til å bli så britisk som den kan bli.

Terningkast
Det ble en treer i august og det er Skios som får æren av å motta den. Skios er Bookernominert, men fortjener aldeles ikke å havne på kortlisten (jada, jeg vet ikke om jeg kan kalle Short List for kortlisten, men jeg gjør det uansett). Hvorfor skal du få vite hvis det viser seg at den havner på kortlisten. Omtaler av alle de seks nominerte kommer etter 11. september. Havner den ikke på kortlisten kan dere nøye dere med tipset om å holde dere unna.

Hvis dere derimot vil lese om en bok som fortjener en plass på kortlisten og som til og med kan fortjene å vinne Bookerprisen, jo da skal dere lese The Teleportation Accident. Den fikk en femmer av meg og jeg skulle gitt den 5,5 hvis jeg kunne. Ikke helt en sekser, men ikke langt unna. Strålende bok. Jeg regner med at jeg får anledning til å skrive omtale etter 11. september. Hvis ikke denne er en av de seks endelige nominerte bør juryen kastes.

Wodehouse er strålende underholdning. LES folkens, LES. Something Fresh fikk en femmer og Summer Lightning fikk augusts eneste sekser. Vel fortjent. Jeg har forsåvidt gitt Wodehouse enda en sekser, hovedsakelig på grunn av Lord Ickenham, eller Uncle Fred om dere vil, men det var i september.

Franskmennene, Perec og Hugo, skuffet ikke. Jeg tror aldri jeg har laget fullt så mange kaninører i en bok som jeg gjorde med The Toilers of the Sea. Hugo er veldig sitatvennlig. Det spørs om ikke hele bokomtalen kommer til å bestå av sitater. Både Hugo og Perec fikk terningkast fem, men Hugo var også nærmt en sekser. Det ble litt for mye sjø for meg, men boken var likevel knallgod.

Lermontov engasjerte ikke i like stor grad som jeg hadde håpet, men boken var slettes ikke dårlig. Av "duellmestrene" (haha) må jeg si jeg foretrekker Pushkin. Faktisk har jeg blitt veldig glad i Pushkin. Eugene Onegin ligger klar og jeg forventer nesten å legge ham til favorittene etter å ha lest den. Jeg kunne bare ønske mannen var flinkere til å fullføre det han begynte på. Uansett, en firer til Lermontov og en femmer til Pushkin.

Pure av Andrew Miller var vel omtrent som Vår Tids Helt: en god bok, uten at den klarte å gjøre meg spesielt engasjert. Jeg er dog glad for at jeg leste begge.

Kjønnsfordeling
Jeg lurer på hvorfor jeg ikke har kvittet meg med denne overskriften for lenge siden, for dette begynner å bli pinlig. I september er det over og ut.

Augusthund 2: Max koser seg på sofaen.

Planer for september
Jeg kommer ikke til å gi meg med Wodehouse-lesing og holder for øyeblikket på med å gjøre meg kjent med en ny serie, nemlig den om Mr Mulliner. Psmith skal jeg også stifte nærmere bekjentskap til i september og det samme kan jeg si om Jeeves og Wooster. Dessuten stikker jeg nok innom Blandings igjen også.

Jeg har kun lest tre Booker-nominerte så langt, men blir nok ferdig med en fjerde - The Garden of Evening Mists av Tan Twang Eng - før vi får vite hvilke seks bøker som skal kjempe om prisen. De jeg ikke har lest allerede skal leses før vinneren kåres. Utover det skal jeg begynne på Forsyte-sagaen og lese Eugene Onegin. Det blir min september.

02.09.2012

Something Fresh og Summer Lightning

Forfatter: P.G. Wodehouse
Utgivelsesår: 1915 og 1929
Mine utgaver: 2008
Forlag: Arrow Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 260 og 316
ISBN: 9780099513780 og 9780099513827






Something Fresh
"As Wodehouse wrote, 'without at least one impostor on the premises, Blandings Castle is never itself'. In Something Fresh there are two, each with an eye on a valuable scarab which Lord Emsworth has acquired without quite realizing how it came into his pocket. But of course things get a lot more complicated than this..."

Summer Lightning
The Empress of Blandings, prize-winning pig and all-consuming passion of Clarence, Ninth Earl of Emsworth, has disappeared. Blandings Castle is in uproar and there are suspects a-plenty - from Galahad Threepwood (who is writing his memoirs so scandalous they will rock the aristocracy to its foundations) to the Efficient Baxter, chilling former secretary to Lord Emsworth. Even Beach the Butler seems deeply embroiled. And what of Sir Gregory Parsloe-Parsloe, Clarence's arch-rival, and his passion for prize-winning pigs? With the castle full of deceptions and impostors, will Galahad's memoirs ever see the light of day? And will the Empress be returned...?"

Jeg har fått en ny favorittforfatter. Nye favorittkarakterer. En ny favorittserie. Blandings er et magisk sted hvor karakterene er selvopptatte, surrete og særdeles komiske, hvor alt som skjer er basert på godt konstruerte sammentreff og en god dose flaks, og hvor ingenting skal tas for seriøst. Som Stephen Fry-sitatet på baksiden av begge (!) bøkene sier: "You don't analyse such sunlit perfection, you just bask in its warmth and splendour." Dette er bøker man koser seg med. Bøker man kan le av på upassende offentlige steder. Bøker man ikke bør begynne å lese når man er blakk og kun har et par stykker liggende. Jeg har Wodehouse-abstinenser. Heldigvis er jeg ikke blakk lenger, men bookdepository trenger desverre mer enn et par dager på å sende meg nye bøker.

'You don't need a hat to tax a man with stealing a pig,' said the Hon. Galahad, who was well versed in the manners and rules of good society.


Galahad, eller Gally om du ønsker, er vidunderlig. Hadde han vært litt yngre og aller helst en virkelig person hadde han vært en god drømmemannkandidat. Han er ikke bare vis (jf. sitatet over), men også morsom, følsom og seriøs når det passer. Dessuten kan han skrive, noe som er meget appellerende for en bokelsker som meg. Han er en mann som vet hvordan man har det gøy og som tar utfordringer på strak arm. Min nye litterære helt.

Og så har vi butleren Beach. Nok en eldre herremann, en som sliter med helsen og som ikke har noe i mot å snakke om kroppslige problemer. Han er stadig på pletten, han er snill og lojal, selv når det kan gå utover ham selv:

A strained, haunted look he seemed to have, as if he had done a murder and was afraid somebody was going to find the body. A more practised physiognomist would have been able to interpret that look. It was the one that butlers always wear when they have allowed themselves to be persuaded against their better judgement into becoming accessories before the fact in the theft of their employers' pig.


Lord Emsworth, derimot, er en usedvanlig 'enkel' mann, best beskrevet av Wodehouse i Something Fresh:

He was as completely happy as only a fluffy-minded old man with excellent health and a large income can be. Other people worried about all sorts of things--strikes, wars, suffragettes, the diminishing birth rate, the growing materialism of the age, a score of similar subjects. Worrying, indeed, seemed to be the twentieth-century specialty. Lord Emsworth never worried. Nature had equipped him with a mind so admirably constructed for withstanding the disagreeableness of life that if an unpleasant thought entered it, it passed out again a moment later. Except for a few of life's fundamental facts, such as that his check book was in the right-hand top drawer of his desk; that the Honorable Freddie Threepwood was a young idiot who required perpetual restraint; and that when in doubt about anything he had merely to apply to his secretary, Rupert Baxter--except for these basic things, he never remembered anything for more than a few minutes. At Eton, in the sixties, they had called him Fathead.


Er det rart livet på Blandings stort sett bare består av forviklinger? Wodehouse introduserer leseren for en verden hvor overklassens småproblemer tar fullstendig overhånd. Leseren aner ikke hvordan karakterene vil løse flokene som har oppstått, men kan likevel føle seg sikker på at de vil bli løst til glede for alle. Det vil si alle utenom de vi misliker. Ingenting er gøyere enn å lese om hvordan Baxter dummer seg ut eller blir tatt på fersken i en eller annen utspekulert plan, kun ved hjelp av tilfeldigheter selvfølgelig. Intelligens er ikke alltid en fordel i Wodehouse sin verden. Er du rik, selvopptatt og litt mindre intelligent, da er livet godt. Er du, som Baxter, alltid på hugget, klar til å vise hvor smart du er ved å ødelegge andres konspirasjoner, jo da kan du regne med å få deg en på trynet. Selvopptatt er bra, selvopptatt, intelligent og arrogant derimot, er en dårlig kombinasjon. Men Baxter er ikke den eneste som får seg en på trynet:

He was feeling as he had not felt since the evening some years ago when, boxing for his University in the light-weight division, he had incautiously placed the point of his jaw in the exact spot at the moment occupied by his opponent's right fist. When you have done this or - equally - when you have just been told that the girl you love is definitely betrothed to another, you begin to understand how Anarchists must feel when the bomb goes off too soon.


Hvis du vil bli kjent med flere av Wodehouse sine geniale men gale karakterer er det bare å begynne å lese. Something Fresh er den første boken i Blandings-serien, men Summer Lightning er den desidert gøyeste av de to. Les begge. Når du er ferdig leser du enda flere. Les, le og nyt. Liker du britisk humor har du ingen unskyldning for ikke å ha lest P.G. Wodehouse. For de av dere som er godt kjent i hans univers, skriv gjerne hvilke bøker, serier, karakterer el. som er deres favoritter. Jeg er en nybegynner og har mye å lære.

10.08.2012

W or the Memory of Childhood

Forfatter: Georges Perec
Utgivelsesår: 1975
Min utgave: 2011
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 164
ISBN: 9780099552352

"I have no childhood memories."

Georges Perec har skrevet en delvis selvbiografisk roman som er delt i to deler. Annethvert kapittel gjenforteller en historie som bokens Perec skrev da han var tolv år, mens resten av innholdet består av uklare barndomserindringer. Utsagnet over er ikke falskt, ikke helt. Minnene forfatteren deler med oss er svært uklare, tatt ut av kontekst og han vet ikke alltid selv om minnene er virkelige eller ikke. I starten virker det som om han skildrer en ganske normal barndom til tross for at han er en jødisk mann som har barndomsminner fra krigen. Det blir presentert hint underveis om hva familien har vært gjennom, men vi får ikke vite faktaopplysninger om det som skjedde. Perec nevner blant annet ofte alle "tantene" han bodde hos under krigen. Hva så med foreldrene?

Fortellingen man leser i annethvert kapittel virker ikke relatert til Perec sine barndomsminner på noen måte. I den blir vi kjent med en desertør, Gaspard Winkler, som byttet navn under krigen og flyktet til Sveits. Gaspard finner etter hvert ut at han har fått identiteten sin fra en ung gutt som er både døv og stum. Gutten forsvant i en båtulykke og den voksne Gaspard får i oppdrag å lete etter ham. Gutten er sporløst forsvunnet. I sitt søk finner Gaspard en øy som har et helt spesielt sett med leveregler. Levesettet er basert på sportsregler. De har turneringer hvor mennene deltar. Seier betyr ære og ekstra goder. Et merkelig, men interessant system.

Jeg begynte å lese denne boken uten å ane noe om Perec eller historien hans. Utviklingen i boken ble derfor særdeles uhyggelig. Jeg var ikke forberedt på det som skulle følge den noenlunde normale - dog litt forvirrende - starten. Det var med den følgende beskrivelsen jeg forsto at det var grusomme ting i vente:

"The force of the collision was fantastic. Angus Pilgrim was literally smashed against his cabin bulkhead; Hugh Barton's skull was shattered when the mainmast fell on him, Zeppo was torn to shreds on the rocks and Felipe was decapitated by a steel hawser. But the most horrible death was Caecilia's: she did not die instantly like the others, but, with her back broken by a badly lashed cabin trunk which had come adrift in the impact, she had tried, probably for hours on end, to reach and to open her cabin door; when the Chilean rescue team found her, her heart had only just stopped beating, and her bleeding fingernails had made deep scratches in the oak door."


Leseren er fullstendig klar over at mannskapet på båten døde. Det kommer ikke som en overraskelse. Sjokket kommer av hvor fryktelig beskrivelsen er. Før det avsnittet virket boken relativt harmløs. Når forfatteren tar seg tid til å beskrive de siste øyeblikkene til uviktige karakterer på en slik måte kan det ikke være tvil om at man har enda flere grusomheter i vente.

Livene til innbyggerne i W beskrives på en nøytral måte. Geografisk oppdeling, bosamfunn, regler og normer ramses opp. Fire landsbyer kjemper mot hverandre i tre forskjellige mesterskap. Vinnerne deltar på seiersfesten, taperne må dra tomhendt hjem. Guttene trenes opp til å bli idrettsutøver fra de er ung og entrer en stadion for første gang i tenårene. Litt sært, guttebarn tvinges inn i en rolle de ikke får velge selv. Men de har det da ikke direkte vondt, har de det? Eller?

"What is much more significant, on the other hand, and constitutes one of the singular features of W society, is not that the losers are excluded from the festivities - but that they are purely and simply denied their evening meal."


Og det er bare starten i en rekke forskrekkende faktum om samfunnet på øyen W. Mennene som taper konkurranser risikerer mye mer enn et måltid. De kan bli verbalt misbrukt, fysisk misbrukt eller rett og slett steinet til døde. De kan bli tvunget til å ta på seg skoene feil vei og løpe noen runder. Jo flere konkurranser man taper, jo mer utmattet og fysisk svak blir man. Måltidene er nøye planlagt. De får tre måltider som inneholder alt de trenger for å holde seg i live, men det fjerde måltidet (som kun vinnerne får) inneholder det man trenger for å kunne trene, for å bygge og opprettholde en god fysikk. Taperne forblir tapere. Sportslig mobilitet eksisterer kun på papiret.

Om ikke det høres grusomt ut kan jeg fortelle dere om jentenes skjebne. For det første blir fire av fem jentebarn drept etter fødselen. Det skal ikke være nok jenter til alle, bare nok jenter til at alle de viktigste samfunnsposisjonene kan bli fylt, til at populasjonen ikke faller drastisk. De som får æren av å beholde livet blir kledt naken når de er gammel nok og må løpe foran en fylt stadion. Bak dem løper menn som forsøker å ta dem igjen. Det lykkes de alltid med og premien er selvsagt jentene. De blir banket og voldtatt. Barna blir tatt fra dem og plassert i egne hjem hvor de lever sammen, hvor de eldste tar vare på de yngste. Det finnes ingen lykkelige familier. Det finnes ingen familier.

Poenget med historien om W? For de av dere som ikke har gjettet det anbefaler jeg å lese boken. Det siste kapittelet forklarer klart og tydelig hvordan Perec sine barndomsminner passer sammen med historien om W. Selv om jeg har avslørt mye av innholdet vil jeg si det er vel verdt å lese boken. Da får dere med dere Perecs egne ord og de vil påvirke dere. Hyggelig lesning er det ikke. Men de beste bøkene er sjeldent hyggelige.

05.08.2012

En smakebit på søndag - nr. 41

Jeg har enda til gode å lese en roman skrevet av P.G. Wodehouse og har bestemt meg for å bruke denne søndagen til å gjøre noe med det. Derfor har jeg funnet frem "Summer Lightning", den tredje i serien om Blandings Castle, og den vil bli min første Wodehouse. Foreløpig har jeg kun lest innledningen, skrevet av Wodehouse selv, og jeg er allerede hundre prosent overbevist om at dette blir en artig søndag.

VERDIEN AV INTELLIGENS

"A certain critic - for such men, I regret to say, do exist - made the nasty remark about my last novel that it contained 'all the old Wodehouse characters under different names'. He has probably by now been eaten by bears, like the children who made mock of the prophet Elisha: but if he still survives he will not be able to make a similar charge against Summer Lightning. With my superior intelligence, I have outgeneralled the man this time by putting in all the old Wodehouse characters under the same names. Pretty silly it will make him feel, I rather fancy."


03.08.2012

Julistatistikk

I juli har jeg lest følgende bøker:

1. F. Scott Fitzgerald - The Great Gatsby
2. Douglas Adams - Mostly Harmless
3. Connie Willis - To Say Nothing of the Dog
4. Egil Foss Iversen - Ørnens Skygge
5. Patricia C. Wrede - Dealing with Dragons
6. Friedrich Dürrenmatt - Uhellet
7. Evelyn Waugh - Decline and Fall


Ingen måned uten hund. Juli-innslaget: Fine Echo i kurven sin.

Land
Hele tre amerikanere. Kan ikke huske sist jeg leste så mange amerikanere på en og samme måned. I mitt forsvar har den første amerikaneren skrevet en klassiker og den andre er minst like anglofil som meg og kunne faktisk gått for å være brite (jeg trodde hun var det). To briter befinner seg på listen, en sveitser (min første sveitser, Hurra!) og en norsk debutant. Forfattere fra eksotiske land er fremdeles skuffende nok helt fraværende, får se om det dukker opp noe mer eksotisk enn Sveits i løpet av august.

Terningkast
Ingen dårlige bøker denne måneden. The Great Gatsby, Ørnens Skygge og Decline and Fall fikk terningkast fire. Gode bøker, men ikke bøker jeg tror jeg kommer til å lese på nytt, ikke bøker jeg elsket. Likefullt god underholdning. Satser på å få skrevet bokomtaler om både Ørnens Skygge og Decline and Fall. The Great Gatsby har Clementine skrevet et meget godt innlegg om.

To terningkast fem: Dealing with Dragons og Uhellet. Begge ukjente (for meg før jeg kjøpte dem), begge strålende på hver sin måte. Samleomtale av Wrede sin serie kommer når de fire bøkene er lest, omtale av Uhellet kommer forhåpentligvis snart (før jeg glemmer for mange detaljer).

To terningkast seks: Mostly Harmless og To Say Nothing of the Dog. To bøker som utvilsomt fortjener favorittstatus. En rar og passende slutt på Hitchhiker's-serien og en herlig britisk sci-fi, tidsreisende, Jerome K. Jerome-elskende roman. Connie Willis sin bok er den eneste juli-boken som har blitt omtalt på bloggen så langt.

Kjønnsfordeling
To kvinner på juli-listen, definitiv forbedring fra juni. Tre hvis man regner med min feiltagelse angående kjønnet til EVELYN Waugh.

Sjanger
Jeg har vært innom norsk nazi-krim, science fiction, eventyr, eventyr, komiske bøker og bøker med klassikerstatus. God variasjon med andre ord.


Nok et juli-innslag: Hund spiser Flodhest som grynter som en gris.

Ellers har jeg begynt med et luddig prosjekt: jeg har kjøpt meg en notatbok hvor jeg skriver litt om bøkene jeg leser, skriver ned sitater jeg ønsker å huske og skriver ned tanker underveis og etter jeg har lest en bok. På den måten blir det lettere å skrive omtaler når jeg ligger litt etter. Dessuten er det gøy å skrive for hånd. Eneste problemet er at det kan bli vel mye sitater å skrive ned fra gode bøker. Lager eselører på annenhver side i boken jeg leser nå, Toilers of the Sea av Victor Hugo.

Bokkjøp-posten hopper jeg over denne måneden for det har blitt aaaltfor mye slikt.

29.07.2012

Fremtidige favoritter (to say nothing of the dog)

Fremtidige favoritter er en ukentlig spalte laget av Bokelskerinnen hvor hun skriver om bøker hun er spent på og gleder seg til å lese. Alle kan hive seg på så lenge de kaller innlegget for "Fremtidige favoritter" og legger igjen en link til innlegget under Bokelskerinnen sitt hovedinnlegg. Dette er første gangen jeg blir med og begynner med to bøker som begge lover en god latter og sære karakterer:

Patricia C. Wrede - Dealing with Dragons

Dealing with Dragons er den første boken i en serie på fire, skrevet av Patricia C. Wrede. Den handler om en prinsesse som nekter å oppføre seg som hun skal. Hun lærer seg å fekte, hun lærer magi, latin og å lage mat. Foreldrene setter en stopper for alle leksjonene når de oppdager hva datteren driver med. I et forsøk på å gjøre henne til en "skikkelig" prinsesse forsøker de å gifte henne bort til en pen men uinteressant prins. Det skal prinsessen ha seg frabedt, så hun stikker av. I stedet for å bli en kone som syr, danser og neier blir hun prinsessen til en drage og får sortere skatter, lage mat og organisere et bibliotek. I tillegg må hun takle alle mennene som kommer for å redde henne fra dragen.

Jeg har så vidt begynt å lese boken og den er både sjarmerende og vittig. En herlig bok for både små og store.

Sir Henry Howarth Bashford - Augustus Carp, Esq., By Himself: Being the Autobiography of a Really Good Man

"It is customary, I have noticed, in publishing an autobiography to preface it with some sort of apology. But there are times, and surely the present is one of them, when to do so is manifestly unnecessary. In an age when every standard of decent conduct has either been torn down or is threatened with destruction; when every newspaper is daily reporting scenes of violence, divorce, and arson; when wuite young girls smoke cigarettes and even, I am assured, sometimes cigars; when mature women, the mothers of unhappy children, enter the sea in one-piece bathing constumes; and when married men, the heads of households, prefer the flicker of the cinematograph to the Athanasian Creed - then it is obviously a task, no to be justifiably avoided, to place some higher example before the world."


Lovende start, eller hva? Defintivt en fremtidig favoritt som sikkert ikke bør leses på offentlige plasser i fare for fnising og latteranfall.


Så over til valpespamming:











22.07.2012

Valp

Echo har blitt "storebror". Møt Cairn Terrier-valpen Max:



Jeg kommer nok til å spamme min egen blogg fremover med bilder av det nydelige lille nurket og av han og Echo sammen. Foreløpig har jeg ikke fått så mange fine bilder i og med at det har vært full fart i stort sett hele dag, men det kommer. Echo har oppført seg eksemplarisk (takk og pris). Max har ikke vært nervøs i det hele tatt og har akseptert sitt nye hjem uten problemer. Han er leken og brelete og helt herlig. Måtte bare dele min hundelykke.

20.07.2012

Mitt liv i litteratur

Fant denne på en engelsk bokblogg og fikk lyst til å se hva jeg kunne få til selv. Man skal egentlig velge titler fra bøker man har lest i år, men jeg velger og vraker fra alt jeg har lest siden jeg begynte å blogge.

Describe Yourself: Mostly Harmless

How Do You Feel: I Am Half-Sick of Shadows

Describe Where You Currently Live: Gjennom et Kaldt Land

If You Could Go Anywhere, Where Would You Go: Sameland

Your Favourite Form of Transportation: The Time Machine

Your Best Friend is: Senor Vivo and the Coca Lord

You and Your Friends are: Naken i Hijab

What's the Weather Like: Snowdrops

Your Fear: The Weed That Strings the Hangman's Bag

What's the Best Advice You Have to Give: Never Let Me Go

Thought for the Day: So Long, and Thanks for all the Fish

How I Would Like to Die: The Plague

My Soul's Present Condition: Amok

Det var mitt liv, hvordan er ditt?

15.07.2012

The Plague

Forfatter: Albert Camus
Utgivelsesår: 1947
Min utgave: 2008
Forlag: Penguin Modern Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 238
ISBN: 9780141185132

"You must picture the consternation of our little town, hitherto so tranquil, and now, out of the blue, shaken to its core, like a quite healthy man who all of a sudden feels his temperature shoot up and the blood seething like wildfire in his veins."

Byen Oran settes i karantine etter at det blir påvist et utbrudd av pest. Legen Bernard Rieux får hovedansvaret med å behandle de syke og han gjør det han kan for dem selv om han er fullstendig klar over at det ikke finnes en mirakelkur. Fullstendig klar over den risikoen han utsetter seg selv for. Han har ingen ambisjoner om å få sin belønning i himmelen eller i form av berømmelse i denne verden. Han har heller ingen illusjoner om at han er en helt. Rieux har en jobb å gjøre og han fullfører sine plikter til tross for de enorme påkjenningene det medfører.

Tarrou nodded. 'Yes. But your victories will never be lasting; that's all.' Rieux's face darkened. 'Yes, I know that. But it's no reason for giving up the struggle.'

Journalisten Raymond Rambert har derimot ikke den samme arbeidsmoralen og tilknytningen til byen som Rieux har. Han er ikke en av byens innbyggere og føler seg dermed fanget på et fremmed sted uten mål og mening. Han hører ikke hjemme blant pestofrene. Rambert jobber derfor energisk for å komme seg ut av byen. Først ved lovlige midler, deretter ved ulovlige. Han vil hjem til sin kone.

Vi følger Rieux, Rambert og noen få andre karakterer gjennom fem forskjellige faser. Den første er forvirring. Hva skjer? Hvorfor skjer det? Vil det ha noen betydning for oss eller er det bare noen få sjeler som vil lide? Fase nummer to handler om irritasjon. Byen er isolert, dagliglivet er forstyrret og det er ubeleilig for innbyggerne.

"Many continued hoping that the epidemic would soon die out and they and their families be spared. Thus they felt under no obligation to make any change in their habits, as yet. Plague was an unwelcome visitant, bound to take its leave one day as unexpectedly as it had come."

Den tredje fasen er full av forståelse for situasjons alvor og av frykt. Befolkningen innser at de ikke har større sjanse enn andre å unnslippe døden og det fører til panikk og kaos. Dødstallene stiger og håpet begynner å svinne hen. I den fjerde fasen deles karakterene i to. Rambert finner en meningsfull tilværelse og velger å bli i byen selv etter at han får en sjanse til å forlate den. Presten Paneloux er i ferd med å miste sin overbevisning etter å ha sett en barn dø etter voldsomme lidelser. Noen finner sin indre styrke mens andre mister alt håp. For dem betyr livet ingenting lenger. Sivilisasjonen har gått under, kaoset og døden regjerer.

"By the force of things, this last remnant of decorum went by the board, and men and women were flung into the death-pits indisciminately. Happily this ultimate indignity synchronized with the plague's last ravages."

Den femte fasen preges av et uventet håp. Pesten er i tilbakegang. Byens gjenåpnes. Isolasjonen oppheves. Men selv ikke i slike lykkestunder er livet rettferdig. Rieux vitner en venns død etter å ha sett flere andre overvinne pesten. Han ble et av de siste ofrene.

Historien presenteres av en ukjent person som nøytralt beskriver det han observerer. Leseren forholder seg dermed til beskrivelser av hendelsesforløpet, men vi får ikke inngående kjennskap til karakterenes følelsesliv annet enn det som er åpenbart basert på deres handlinger. Den distanserte fortellerstemmen bidrar i stor grad til å gjøre romanen så skremmende som den er. Du blir fanget i byen sammen med disse menneskene, men du er likevel alene med dine egne tanker og følelser rundt det som skjer. Leseren føler seg dermed like isolert som befolkningen i byen.

På slutten av boken blir mannen bak fortellestemmen avslørt som Dr. Rieux. Han kan i utgangspunktet ikke sies å være en nøytral tredjeperson, men det er det han forsøker å være mens han gjengir hendelsene i Oran på 1940-tallet. Han ønsker å være så objektiv som mulig og beskriver seg selv som en historiker.

"He knew that the tale he had to tell could not be one of final victory. It could be only the record of what had to be done, and what assuredly would have to be done again in the never-ending fight against terror and its relentless onslaughts."

The Plague er en meget godt skrevet fortelling som det er vanskelig å riste av seg. Den fester seg enten du vil det eller ei.

13.07.2012

To Say Nothing of the Dog

Forfatter: Connie Willis
Utgivelsesår: 1998
Forlag: Bantam Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 493
ISBN: 9780553575385

"Ned Henry is badly in need of a rest. He's been shuttling between the 21st century and the 1940s searching for a Victorian atrocity called the bishop's bird stump. It's part of a project to restore the famed Coventry Cathedral, destroyed in a Nazi air raid over a hundred years earlier. But then Verity Kindle, a fellow time traveler, inadvertently brings back something from the past. Now Ned must jump back to the Victorian era to help Verity put things right - not only to save the project but to prevent altering history itself."
-------------------------------------------------

Connie Willis er en amerikansk forfatter som helt tydelig er minst like anglofil som meg. Tittelen på boken har hun lånt av Jerome K. Jerome som skrev boken "Three Men in a Boat - To Say Nothing of the Dog", og de tre mennene, George, Harris og Jerome (for ikke å snakke om hunden Montmorency) dukker faktisk opp i Willis sin bok. Hovedpersonen, Ned Henry, blir vilt begeistret da han selv befinner seg på Themsen på 1800-tallet og får et glimt av sine litterære helter. Selv om To Say Nothing of the Dog tematisk er noe helt annet enn Jerome K. Jerome sin klassiker har den vært en sterk inspirasjon.

Nå har jeg glemt det nøyaktige årstallet karakterene egentlig kommer fra, men jeg innbiller meg at det er rundt 2054. Historikere ved Oxford blir ofte ansatt som tidsreisere som forsøker å løse mysterier fra fortiden - som f.eks. hvor the bishop's bird stump har forsvunnet hen. Det skal i utgangspunktet ikke være mulig å ta noe med seg tilbake fra fortiden og det skal heller ikke være mulig å endre historien i nevneverdig grad. Alt som blir endret reparerer seg selv. Et elegant system. Dermed blir det kaos når Verity Kindle ved et uhell ender opp med å få med seg noe fra det 19. århundre. Spesielt siden dette "noe" ikke bare er en ting men en levende katt. Et dyr som har vært utdødd siden 2004.

Willis mestrer den britiske sjarmen og humoren til det fulle. Jeg var overbevist om at hun var født og oppvokst i Oxford og ble ganske overrasket da jeg leste at hun egentlig er fra Colorado. Ned Henry er en klumsete, sliten mann som ikke har blitt briefet godt nok om det århundret han blir sendt til. Det fører selvsagt til en rekke humoristiske situasjoner. Han møter for eksempel en annen utdødd art, nemlig svanen:

The white suddenly rose up, revealing a long, curving neck.
"Squaw-w-w!" it said, and exploded into a huge white flapping. I dropped the dish with a splash.
"It's a swan," I said unnecessarily. A swan. One of the ancient beauties of the Thames, floating serenely along the banks with their snowy feathers and their long graceful necks. "I've always wanted to see one," I said to Cyril.
He wasn't there.
"Squaww-w-w-k!" the swan said and unfolded its wings to an impressive width, obviously irritated at being awakened.
"Sorry," I said, backing away. "I thought you were a cat."
"Hiss-s-s-s!" it said, and started for me at a run.
Nothing in all those "O swan" poems had ever mentioned that they hissed. Or resented being mistaken for felines. Or bit.
I finally managed to escape by crashing through a thicket of some thorny variety, climbing halfway up a tree, and kicking at its beak with my foot until it waddled back to the river, muttering threats and imprecations.


Vi får også indirekte kjennskap til en av tidsreisernes oppdragsgivere, Lady Shrapnell, en særdeles sjefete dame som får selv de barskeste menn til å gjemme seg i et annet århundre. Eventuelt si opp som tidsreisende. Enkelte slipper ikke unna:

"Mr. Dunworthy? I'm T.J. Lewis. From Time Travel. You were looking for Mr. Chiswick?"
"Yes," Mr. Dunworthy said. "Where is he?"
"In Cambridge, sir," he said.
"In Cambridge? What the devil's he doing over there?"
"Ap-applying for a job, sir," he stammered. "H-he quit, sir."
"When?"
"Just now. He said he couldn't stand working for Lady Schrapnell another minute, sir."
"Well," Mr. Dunworthy said. He took his spectacles off and peered at them. "Well. All right, then. Mr. Lewis, is it?"
"T.J., sir."
"T.J., would you go tell the assistant head - what's his name? Ranniford - that I need to speak with him. It's urgent."
T.J. looked unhappy.
"Don't tell me he's quit as well?"
"No, sir. He's in 1655, looking at roof slates."
"Of course," Mr. Dunworthy said disgustedly. "Well, then, whoever else is in charge over there."
T.J. looked even unhappier. "Uh, that would be me, sir."
"You?" Mr. Dunworthy said in surprise. "But you're only an undergraduate. You can't tell me you're the only person over there."
"Yes, sir," T.J. said. "Lady Schrapnell came and took everyone else. She would have taken me, but the first two-thirds of Twentieth Century and all of Nineteenth are a ten for blacks and therefore off-limits."
"I'm surprised that stopped her," Mr. Dunworthy said.
"It didn't," he said. "She wanted to dress me up as a Moor and send me to 1395 to check on the construction of the steeple. It was her idea that they'd assume I was a prisoner brought back from the Crusades."
"The Crusades ended in 1272," Mr. Dunworthy said.
"I know, sir. I pointed that out, also the fact that the entire past is a ten for blacks." He grinned. "It's the first time my having black skin has been an actual advantage."
"Yes, well, we'll see about that," Mr. Dunworthy said.


T.J. og Mr. Dunworthy får vi glimt av innimellom og i tillegg møter vi Mr. Dunworthy sin assistent, Mr. Finch, som har tatt på seg rollen som Butler til en familie på 1800-tallet. Det store idolet, mannen han imiterer, er ingen andre enn Jeeves. Familien Mehring er tatt rett ut av en Jane Austen roman. Både mor og datter har et snev av Mrs. Bennett i seg. Baine er Butleren til Mehring-familien og blir i starten av boken anklaget for drapsforsøk på katten. Det er alltid Butleren vet dere. Terence St. Trewes er også en viktig karakter, en følgesvenn til Ned Henry og håpløst forelsket i Miss Mehring. Også må jeg ikke glemme bulldogen Cyril, nok en trofast følgesvenn.

Jeg digger tidsreising, britisk sjarm, Jerome K. Jerome og snodige karakterer. Denne boken har alt det og mer. Etter at jeg fullførte den har jeg ikke klart å finne en ny bok å lese på, jeg hopper fra det ene til det andre uten mål og mening. Ingenting virker like bra akkurat for øyeblikket. Science Fiction ala Connie Willis er absolutt å anbefale!

30.06.2012

Junistatistikk

I juni har jeg lest følgende bøker:

1. Hans Keilson - Comedy in a Minor
2. E.M. Forster - A Room with a View
3. Alexandre Dumas - The Black Tulip
4. Simon Stranger - Mnem
5. Albert Camus - The Plague

To bøker fra 1001-listen, som for øvrig er det antallet jeg må lese hver måned hvis jeg skal bli ferdig i skapelig tid og fremdeles ha noen år til å gjøre andre ting før jeg dør.

Ingen måned uten hund. Juni-innslaget: "Mmmm flaske"!

Land
På min særdeles eksotiske juni-liste er følgende land representert:

- Nederland (Tyskland)
- England
- Frankrike
- Norge
- Algerie (Frankrike)

Pluss for Nederland (supereksotisk) og Algerie (nesten like eksotisk). Jeg kan selvsagt ikke ha en måned hvor England er fraværende og Frankrike kommer nok til å bli en gjenganger fremover, om ikke landet har blitt det allerede. Plusspoeng for Norge også. Hva er vel mer eksotisk enn Norge (forutsatt at du IKKE kommer fra Norge).

Terningkast
Jeg landet på en firer, tre femmere og en sekser. De tre første bøkene finner dere omtaler av, mens de to siste lar vente på seg til neste uke. Begge var strålende. Camus tror jeg kan bli en ny favoritt. Det blir ikke lenge til jeg leser The Outsider.

Kjønnsfordelingen hopper jeg stille over...

Juni var en spennende måned. Pesten tok en hel by og jeg var innesperret der i flere måneder. En ukjent Nord-Afrikansk by, fremmed og merkelig. Jeg overlevde og jeg ble fascinert. Jeg tilbragte mye tid i en annen by, en by uten pest, men med en usømmelig fortid. Jeg har vært i Nederland (eller Holland, om du ønsker...) anno 1672 hvor jeg ble vitne til brutale drap og tulipandyrking og tok faktisk nok en tur til et krigsherjet Nederland hvor jeg utviklet klaustrofobi sammen med en innesperret jøde. Og nå holdt jeg nesten på å glemme turen innom Firenze og deretter Nord-England hvor det ikke skjedde så mye. Gullfiskhukommelsen slår ofte til etter kjedelige opplevelser. En gang i blant etter spennende opplevelser, noe som er mer irriterende.


Se hvor flink jeg er til å ta bilder =D

Bokkjøp i juni
Jeg har brukt juni måned på å hente meg inn igjen på bokshopping-fronten. Jeg kjøpte få bøker i april og mai og hadde derfor et stort behov for en skikkelig utblåsning i ferien. Jeg har allerede fortalt om bøkene jeg kjøpte i starten av ferien (etter tips fra Karin); nå skal jeg presentere listen over bøker jeg har kjøpt siden den gang:

1. The Memoirs of Victor Hugo (Victor Hugo)
2. Victor Hugo Biography (G. Robb)
3. The Man who Laughs (Victor Hugo)

Victor Hugo fascinerer meg. Av den grunn vil jeg både lese mer av mannen og om mannen.

4. A Visit From the Goon Squad (Jennifer Egan)
5. The Night Circus (Erin Morgenstern)
6. Peace Like a River (Leif Enger)
7. Lily Dahls Fortryllelse (Siri Hustvedt)

De tre første kjøpte jeg på jobben fordi vi har tre-for-to-salg på engelsk pocket. Goon Squad valgte jeg på anbefaling fra Line, Night Circus på anbefaling fra flere bokbloggere og den siste var litt tilfeldig valgt. Siri Hustvedt kjøpte jeg fordi jeg tror jeg bør lese noe av henne og Lily Dahl virket mest interessant av bøkene hun har skrevet.

8. The Diary of a Nobody (George Grossmith)
9. Summer Lightning (P.G. Wodehouse)
10. Something Fresh (P.G. Wodehouse)
11. My Family and Other Animals (Gerald Durrell)
12. The Secret Diary of Adrian Mole Aged 13 3/4 (Sue Townsend)
13. The True Confessions of Adrian Mole (Sue Townsend)
14. The Growing Pains of Adrian Mole (Sue Townsend)
15. Lucky Jim (Kingsley Amis)

Jeg liker meg på Librarything, spesielt i gruppene jeg er medlem av. I en av dem, Anglophiles, fant jeg en liste over "favourite comic novels" og det var så mye fantastiske forslag der at jeg slet voldsomt med å bestemme meg for hvilke jeg skulle utelate i bestillingen hos bookdepository. Jeg har lagret en rekke i ønskelisten og resten ble bestilt. Jeg håper de dukker opp snarlig, for jeg gleder meg som en liten unge.

Det var juni 2012. Det første jeg gjorde i juli 2012 var å gå en lang tur i regnet med voffsen og samboer, for så å lese The Great Gatsby, godt plantet på sofaen under et deilig rosa teppe. Innlegget kommer ikke før i morgen, en dag forsinket. Det neste jeg skal gjøre i juli 2012 er å lese ferdig Mostly Harmless.