5/52: The Roads Round Pisa

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal beskrive denne novellen. Hvordan jeg kan skrive et kort handlingsreferat. Det skjer uendelig mye i løpet av de femti (?) sidene, og det er kun de siste sidene som avslører hva historien egentlig handler om. Jeg skal prøve å forklare, men dette er nok en novelle dere må lese selv, skal dere forstå den skikkelig. Jeg skal prøve å huske detaljene riktig, men det var en stor mengde informasjon og handling å ta innover seg, noe som kan føre til feil i gjengivelsen under. Dette er nok den mest komplekse novellen jeg har lest til nå.

Vi møter en dansk aristokrat og en eldre italiensk frue. Fruen stoler på dansken nettopp fordi han er en aristokrat, og ber ham derfor om en tjeneste. Kan ikke han dra til Italia og oppsøke hennes stedatter og snakke med henne på vegne av stemoren? De to har kranglet unødig, og den gamle fruen vil gjerne forsones med stedatteren før det er for sent. Krangelen handlet om ekteskap. Fruen ønsket at stedatteren skulle gifte seg med en prins som ba om hennes hånd, mens stedatteren heller ville gifte seg med en annen (mindre bemidlet) mann. Stedatteren giftet seg med prinsen, men rømte etter en stund for å være sammen med den andre mannen.

På veien til stedatterens hjem overhører den danske aristokraten en samtale mellom tre menn på en restaurant. De forteller hverandre historier, som til slutt fører til krangling og en utfordring til duell mellom to av dem. Det viser seg at mennene som skal duellere er ingen andre enn prinsen og en venn av ham. Prinsen mener vennen har brutt en avtale de to hadde, og ønsker derfor et oppgjør med ham. Avtalen var at vennen skulle ta prinsens rolle i ekteskapssengen, i og med at prinsen er impotent og redd hans kone vil forlate ham hvis han ikke kan prestere og gjøre henne gravid. Venner fullfører oppdraget, men konen blir ikke gravid, og drar, som sagt, senere fra ham. Prinsen skylder på vennen, men den store avsløringen kommer til slutt: konen hadde ikke et eget ønske om å være gift med prinsen eller å fullbyrde ekteskapet (som vi fikk vite av stemoren hennes). Hun elsket en annen. Så når tiden kom for å ligge med ektemannen overtalte hun en venninne til å ta hennes plass. Vennen hadde aldri muligheten til å fullføre avtalen, og duellen er derfor fullstendig meningsløs.

Vi møter en rekke ulike karakterer, de fleste med kun en birolle i historien. Hva historien faktisk handler om, og hvilke karakterer som er viktige får vi ikke vite før avsløringen av misforståelsen. Likevel er novellen spennende fra første øyeblikk. Den gotiske atmosfæren er forlokkende, og med klassisk musikk på ørene ble jeg oppslukt i stemningen og handlingen Dinesen har skapt. Dette er nok en novelle som må leses flere ganger for at man skal kunne få med seg alle detaljene og forstå hver karakter og hver handling. Jeg føler fremdeles ikke at jeg har forstått alt, spesielt ikke danskens rolle i historien. Men dette er uten tvil en novelle jeg ville likt å gjenlese. Min nysgjerrighet og fascinasjon er stor og Dinesen (Karen Blixen) skriver godt.