Forfatter: Neil GaimanUtgivelsesår: 2010
Forlag: Schibsted
Målform: Bokmål
Sidetall: 287
ISBN: 9788251635080
En liten gutt tusler ut av sengen samme kveld som familien hans blir drept av en fremmed kalt Jack. Gutten kommer seg helt til kirkegården før Jack får ferten av ham, og innenfor murene er de døde klare til å hjelpe gutten å unnslippe den grusomme skjebnen til familien hans. De gravlagte på kirkegården tar seg av gutten, gir ham et navn (Nobody) og beskytter ham fra mannen som ønsker å drepe ham. Nobody, eller Bod, blir oppforstret i dette unormale miljøet, og lærer seg triksene til de døde. Han kan unngå å bli sett når han ønsker det, han kan bevege seg i andres drømmer og til og med kontrollere dem. Men han er ikke trygg for alltid. Utenfor murene lusker skumle menn med onde hensikter, og Bods drøm om å være normal, å gå på skolen og å få (levende) venner kan vise seg å være livsfarlig.
Boken er bygget opp rundt mysteriet om hvorfor denne mystiske mannen ønsker å drepe Bod. Men det som er virkelig interessant er livet på kirkegården. Hvordan Bod klarer å tilvenne seg livet blant de døde og hvordan de døde kan ta vare på gutten, de som ikke en gang kan forlate kirkegården. Heldigvis finnes det en som kan bevege seg hvor han vil, og får både i oppdrag å finne mat til gutten og å være hans lærer. Å lære historie fra døde mennesker, født for alt fra tiår til tusen år siden, er genialt. Andre ting, som å lære seg å skrive, er ikke nødvendigvis like enkelt.
Selv om Bod trives på kirkegården oppstår det naturlig nok problemer, spesielt i de tilfellene der Bod treffer mennesker fra utsiden av murene. Han har et sterkt ønske om å bli kjent med de menneskene han treffer, men samtidig har han fått streng beskjed om å ikke stikke seg ut, ikke bli "oppdaget" av andre, slik at ikke Jack skal kunne finne ham. Det er vanskelig for en liten gutt å ta innover seg alle advarslene. Konfliktene mellom de døde og de levende er et tilbakevendende tema. De døde kan ikke beskytte gutten i de levendes verden, men en liten gutt hører likevel hjemme der.
Det tar en stund før jeg klarer å leve meg inn i Gaimans verden, før jeg begynner å sympatisere med karakterene. Alt som skjer utenfor kirkegården virker eksternt og uvesentlig, selv om det er her farene ligger. Det er samhandlingen mellom de døde og Bod som fascinerer meg. Trusselen fra Jack klarer jeg ikke helt å forstå eller å ta på alvor. Han/de har forresten skapt sin egen fiende - Jack hadde ikke hatt noe å frykte hvis familien til Bod hadde forblitt i livet. Det er kanskje en del av moralen i boken? Uansett blir ikke Jack en viktig del av min leseropplevelse. Han forblir noe perifer, mens jeg betrakter Bods oppvekst blant de døde. Boken blir aldri skremmende (selv om forfatteren forsøker å skape frykt), men den er skjønn. Det var en annerledes leseropplevelse, men kan absolutt anbefales.
Boken er anmeldt for Schibsted.
Gaiman er veldig kul, men han når aldri helt opp hos meg. Har du lest andre bøker av ham? Jeg har lest American Gods og Anansi Boys. Begge er fine, men ikke fantastiske. Han har jo veldig mange fans.
SvarSlettJeg har lyst til å lese Stardust. Tror det er det den heter. Den er litt annerledes har jeg fått inntrykk av.
Han nådde ikke helt opp for min del heller, men jeg angrer ikke på at jeg leste boken. Deler av den likte jeg godt. "Fin, men ikke fantastisk" oppsummerer den ganske godt.
SvarSlettJeg har aldri lest noe av ham tidligere. Jeg hadde "Good Omens" i hyllen en stund, men ga den vekk etter et par mislykkede forsøk på å lese den. Men det er desverre så mange år siden at jeg ikke kan huske hvorfor den ikke fenget meg. Stardust virker ganske spesiell. Les den, så kan jeg finne ut om jeg bør prøve meg på mer av Gaiman =)
Veldig enig i det du skriver. Det er egentlig i beskrivelsene av litt merkelige ting (som livet på kirkegården) Gaiman er best på. Plottene hans har en tendens til å gå litt hit og dit, og ting kan fort bli litt uforståelige... Jeg føler ikke at han legger så mye inn i karakterbygging i de bøkene som ikke (bare) er for voksne, som Kirkegårdsboken og Coraline. Når det er sagt tror jeg Gaiman er litt sånn at man må finne den riktige boken før man virkelig liker ham som forfatter. Jeg har lest alle bøkene hans (unntatt en av novellesamlingene) og regner meg selv som stor fan, men det er flere av bøkene jeg overhodet ikke liker. Mange synes at Neverwhere er den beste boken hans (spesielt de som ikke liker American Gods), så hvis du skal lese mer Gaiman er det verdt å prøve den :)
SvarSlettDet eneste jeg har lest av Gaiman så langt er Stardust, og den likte jeg veldig godt. Anbefales!
SvarSlettKirkegårdsboken og Neverwhere står på programmet litt etterhvert.
Jeg ble heller aldri så veldig redd for Jack, og var i likhet med deg mest fascinert av Bods oppvekst på kirkegården, forholdet mellom de levende og de døde, og spesielt forholdet mellom vampyren Silas og Bod.
SvarSlettI motsetning til deg syns jeg allikevel at boka var fantastisk, men jeg husker også hvor inderlig jeg ønsket at jeg var 12 år igjen, slik at jeg virkelig kunne ha nytt boka. Den var fin når jeg leste den i min alder også, den ga meg en følelse av "gode gamle dager", da bøker kunne røre meg så mye dypere enn de gjør nå, da fantasiverdener var reelle.
Jeg ble faktisk litt lei meg da boka var ferdig, jeg ville så gjerne vite hva som skjedde med Bod videre... Men kanskje hadde da litt av magien forsvunnet, ikke vet jeg.
SvarSlettJeg liker best de bøkene som er litt lette av Gaiman, som denen og Stardust (fiiin), mens jeg prøvde meg på American Gods, leste den ut men skjønte lite. Som Knirk sier, han er kul,m en det er ikke alt som fenger.