Februarstatistikk

Dette innlegget har jeg vegret meg for å skrive, for februar var den dårligste lesemåneden jeg har hatt siden jeg begynte å blogge. Statistikken kan gjennomgås kjapt og enkelt:

- Jeg leste tre bøker i februar:

1. Julian Barnes - England, England
2. Richard Wiseman - Paranormalitet
3. Philip Pullman - Northern Lights

- To fikk terningkast 5, en fikk terningkast 4.

- Alle forfatterne er britiske.

- Alle forfatterne er menn.

- Sidetall lå på mellom 250 og 400. Ganske standard, med andre ord.

Siden det ikke ble så mye å skrive om fra februar tar jeg en gjennomgang av litteraturmålene mine for 2012. Hvordan ligger jeg an?

1. Fullføre alle bøkene i Lines lesesirkel.

Her ligger jeg godt an. Har fullført de to første bøkene og er godt i gang med den tredje.

2. Fullføre ti bøker fra 1001-listen, ikke medregnet bøkene i Lines lesesirkel.

På dette punktet ligger jeg foran skjema. Har fullført to 1001-bøker som ikke er med i lesesirkelen, nemlig The Kreutzer Sonata av Tolstoy og The Master and Margarita av Bulgakov. I tillegg holder jeg på med en tredje, The Vicar of Wakefield av Oliver Goldsmith, og planlegger å lese flere i mars.

3. Lese åtte bøker skrevet av Charles Dickens.

I år har jeg kun lest en, men jeg tror jeg skal klare å nå målet likevel. Satser på å lese en til før sommeren starter, for så å lese tre i sommer og tre i høst/vinter.

4. Lese ti faktabøker.

Jeg har lest to. Fortsetter jeg med en i måneden klarer jeg kanskje tolv. Men det spørs om jeg rekker å lese faktabøker i mars.

5. Lese 100 bøker i løpet av året.

Jeg kommer ikke til å klare det i år, med mindre jeg leser sinnsyke mengder etter 1. juni. Jeg rekker over altfor lite nå som jeg skriver masteroppgave, og jeg har i tillegg en del tykke bøker på leselisten, som vil kunne ødelegge for dette målet. Jeg går for kvalitet over kvantitet i år, selv om jeg normalt liker å få til begge deler. Har lest 12 bøker så langt, burde ha lest over 20.

6. Lese åtte bøker i Discworld-serien.

Jeg har ikke lest en eneste en så langt i år. Tror jeg sparer Pratchett til de travleste mai-dagene. Da kan det være fint med noe lettlest og morsomt innimellom innleveringsstress.

7. Lese ti bøker fra Jorden Rundt på 200 Bøker-utfordringen.

Jeg har ikke oversikt i det hele tatt. Skal se nøye på dette målet når jeg får tid, men regner med at de ti bøkene må leses etter 1. juni, med mindre jeg snubler litt tilfeldig over nye land før den tid.

8. Lese de nominerte til Booker-prisen.

Dette kan ikke gjøres før vi vet hvem de nominerte er, og det blir nok i sommer en gang. Regner med at jeg leser alle og koser meg med dem, som jeg gjorde i fjor.

Bloggen min har bursdag!

Og det har jeg prestert å glemme. Men nå er det faktisk slik at bloggen min har toårsdag i dag, noe jeg planlagte å feire med giveaway. Planen skal utføres, men i og med at både dagen og kvelden skal tilbringes på lesesalen, kommer det neppe et giveaway-innlegg før i morgen. Brownies skulle jeg også bake, men det er dårlig med bakeutstyr på lesesalen. Det får bli en liten melkesjokolade-cookie til lunsj og kinamat til middag i stedet. Hurra for bloggen min! Det er ikke hver dag man får lov til å feire eget arbeid.

Gratulasjoner må selvsagt sendes til Julies Bokbabbel som også feirer seg selv i dag! Tenk at vi har blogget i to år. For min egen del tror jeg at det blir ganske mange bloggår til, og jeg håper at Julie også kommer til å fortsette lenge.

Hvor kommer de egentlig fra?

Russerne er ikke alltid russere. Eller er de det? Jeg plasserer forfattere i bokhyller organisert etter hjemland, og er helt i villrede angående hvor jeg skal plassere følgende forfattere:

Mikhail Bulgakov (1891-1940). Han ble født i Kiev, som på den tiden var en del av Det russiske keiserdømmet. Han flyttet ikke til det som i dag er Russland før i 1919. Jeg er usikker på hvilken nasjonalitet foreldrene hadde. I 1921 flyttet han til Moskva og bodde der resten av livet. Er han russisk eller ukrainsk?







Nikolai Gogol (1809-1852). Også han ble født i det som i dag er Ukraina, og faren var ukrainsk. Området var på den tiden en del av Det russiske keiserdømmet. Han bosatte seg i St. Petersburg i 1828. Russiske redaktører så på Gogol som en ukrainsk, heller enn en russisk, forfatter. Han bodde i en rekke europeiske land, men dro til slutt tilbake til Russland. Er han russisk eller ukrainsk?



Jeg har ikke sjekket ordentlige kilder, men heller brukt wikipedia. Kan dermed ikke garantere at alt av faktaopplysninger stemmer. Jeg har alltid tenkt på begge forfatterne som russiske, men er de ikke egentlig ukrainske i og med at de begge er født og oppvokst i Ukraina? Samtidig så tilbragte de størsteparten av livene sine i Russland, og det var der de fikk sine litterære gjennombrudd og skrev de fleste av sine historier (eller, Gogol skrev nok en del mens han bodde i diverse europeiske land). Hva sier dere? Hvilken bokhylle bør de plasseres i? Er de russiske fordi Ukraina på den tiden var en del av et russisk imperium?

The Wind in the Willows

Forfatter: Kenneth Grahame
Utgivelsesår: 1908
Min utgave: 2008
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 193
ISBN: 9780099511830

"The Mole had been working very hard all the morning, spring-cleaning his little home."..."It was small wonder, then, that he suddenly flung down his brush on the floor, said 'Bother!' and 'O blow!' and also 'Hang spring-cleaning!' and bolted out of the house without even waiting to put on his coat."

Mole kommer seg til overflaten og begir seg ut på tur i det fine været. Ved elven møter han Rat, en intelligent vannrotte, og de knytter vennskapelige bånd. Rat lærer Mole hvordan han skal te seg på elven, og hvor godt livet kan være ved elven i solen. Gjennom Rat stifter han også bekjentskap med urokråken Toad, som har en ny fascinasjon annenhver måned. Denne måneden er det biler som er gøy. Toad bor i Toad Hall og er en rik, men sta og egenrådig padde. Sammen opplever de mye. Mole glemmer sitt gamle hjem.

Det meste er nytt for Mole. Han er forsiktig, men nysgjerrig, og vil gjerne møte Badger, som bor i skogen. Men Rat advarer ham mot å besøke Badger, for han liker ikke alltid å få besøk. Det er best om Badger møter dem. Mole vil ikke ignorere Rat sine råd, så han holder seg unna skogen. En dag tar nysgjerrigheten likevel overhånd, og nok en gang begir Mole seg ut på eventyr. Desverre går han seg vill, og hadde nok ikke klart seg hvis ikke Rat hadde oppdaget at han var vekke og funnet ham i skogen. Sammen klarer de å snuble over Badger sitt hjem, og der møter de en vennlig og hjelpsom grevling. Nok et vennskap er skapt.

Jeg forelsket meg fullstendig i den første delen av historien. Den er idyllisk, akkurat passe barnslig, og karakterene er helt særegne og herlige. Badger krever respekt, men til gjengjeld gir han alt han kan. Water Rat er intelligent og kan bli irritert på sine venner, men angrer alltid, og gjør alt for å gjøre det godt igjen. Mole er trofast og forsiktig, men uhyre nysgjerrig og vil gjerne møte nye dyr og lære mest mulig. Toad er et umulig lite stabeist som har høye tanker om seg selv, men som samtidig har en viss sjarm. Språket er godt og tonen er lystig og optimistisk. Det er vanskelig å se for seg at idyllen skal sprekke...

... men sprekke gjør den. Toad kjøper biler, kræsjer biler, får trøbbel med politiet og bruker opp store deler av arven sin. Vennene er bekymret og ønsker å hjelpe til, men det er blitt vinter, og da er det ikke vanlig at dyr bruker mye krefter på noe som helst, spesielt ikke på å fikse enn håpløs padde. Våren kommer sakte men sikkert, og vennene tar affære. De flytter inn i Toad Hall, og stenger Toad inne på rommet sitt. Badger snakker med Toad, men lykkes ikke i å overtale ham til å opptre fornuftig. En dag klarer Toad å lure Rat til å hente en doktor, og i mellomtiden rømmer Toad ut vinduet. Han går til nærmeste by og der ser han en bil. Trangen til å kjøre den tar overhånd, og bilturen ender i katastrofe. Toad dømmes for tyveri og for å være frekk mot politiet. Straffen: 20 år i fengsel.

The motor-car went Poop-poop-poop,
As it raced along the road.
Who was it steered it into a pond?
Ingenious Mr Toad!

Stakkars Toad, helt alene i fengselet. Jeg skal ikke røpe hvordan det går etter dette, men jeg kan nevne at prøvelsene ikke er over for den ufornuftige padden. Men han har trofaste venner som fremdeles kan lære ham å bruke sunn fornuft, og som kan jekke ned egoet hans.

Selv om historien beveger seg fra barnetv-idyll til heseblesende togjakt, tyveri, fengsling, rømning, pistolskudd, krig og diverse annet man ikke forventer i en bok for barn, endrer ikke språket og tonen i boken seg. Den er fremdeles lystig og optimistisk, selv i de mest håpløse situasjoner. Det gjør at en bok som kunne blitt mørk og dyster holder seg fornøyelig gjennom hele historien. Uansett hvor ufordragelig Toad oppfører seg slutter man aldri å heie på ham. Som de beste barnebøkene finner man selvsagt moral i Grahame sin historie, og de handler om å sette pris på de vennene man har, og å være fornuftig og ydmyk, uten at det betyr at man aldri kan ha det gøy.

Det som overrasket mest var nok hvor voksne enkelte av situasjonene i boken var. Da Rat, Mole og Badger prøver å hjelpe Toad fikk jeg assosiasjoner til narkotikaavvenning. På slutten av boken må vennene komme seg forbi bevæpnede vakter for å ta tilbake Toad sitt hus. Og Toad selv, han lærer sakte og nesten ikke i det hele tatt, før helt på slutten. Han er ikke akkurat et godt forbilde for barn, selv om han er en av hovedkarakterene i boken, og god innerst inne. Han jekker seg nok til at leseren forstår at han har lært noe, men jeg tviler på at han ga slipp på alle sine negative karaktertrekk helt og holdent.

Både den første og andre delen var ypperlig lesestoff, og jeg tror nok både voksne og barn vil kose seg med boken. Spesielt voksne, faktisk. Den overrasket igjen og igjen, samtidig som den aldri helt ga slipp på idyllen fra begynnelsen av boken. Historien var god, karakterene var knallgode. Anbefales til alle som liker fornøyelige karakterer og eventyr.

En bergenser i Oslo

Dagen i dag har blitt brukt til å utforske spennende butikker i Oslo. Ironisk nok begynte vi med Clas Ohlson, som verken er spennende eller lokal, dog veldig praktisk, men vi kom oss etter hvert videre til butikker vi ikke er godt kjent med fra før. Jeg fant meg kjole og dressjakke på Mango, en klesbutikk vi kun har en av i Bergen, og hvor jeg aldri har handlet tidligere. Tanum fikk et besøk, og den må jeg si at passet under kategorien "spennende butikker i Oslo". For det første var den enorm. For det andre var den ryddig og koselig. For det tredje hadde den ekstremt høye bokhyller med lange stiger. En genial bokhandel som jeg tror jeg skal avlegge et besøk til før jeg drar hjem. Den eneste Tanum'en vi har hjemme er på Flesland og er ikke akkurat svær. Norli i Universitetsgaten måtte jeg også innom, for den er koselig og der får jeg rabatt. Tronsmo spares til i morgen i og med at jeg ikke orket å bære flere bøker etter besøket i Universitetsgaten.



Vi kom oss til Bogstadveien og tok runden der også, og venninnen min forelsket seg i en klesbutikk som het Massimo Dutti. Selv snublet jeg innom en kjent og kjær skobutikk hvor jeg kjøpte meg Uggs, til tross for min venninnes protester. Ja, de er stygge, men på en koselig måte. Også var de billig. Monsoon og zara fikk et besøk, uten at vi ble spesielt imponert. Veskebutikk fant vi, og en veldig stilig italiensk restaurant med god mat og god service. Hadde jeg visst hva den het skulle jeg gitt dem litt gratis reklame, men gullfiskhukommelsen min tillater ikke det.

Så til det viktigste: hvilke bøker kjøpte jeg?

- Leo Tolstoy: Hadji Murat
- Leo Tolstoy: Childhood, Boyhood, Youth
- Nikolai Gogol: The Collected Tales of...
- Ivan Goncharov: Oblomov
- Ismail Kadare: 3 Elegies for Kosovo
- John Banville: The Sea
- Kazuo Ishiguro: An Artist of the Floating World
- Vladimir Nabokov: Lolita
- E.M. Forster: A Room With a View

En fin dag, med en god fangst. Selv om vi var ganske sliten på slutten.

Topp ti motbydelige karakterer + Oslotips

Jeg stjeler ideen til Tussi og lager en topp ti liste over motbydelige karakterer i litteraturens verden:

10. Daffy og Feely de Luce. De eldste søstrene på Buckshaw gjør alt de kan for å gjøre livet til lillesøster Flavia til et helvete. Det er krig - en urettferdig krig i og med at de eldste rotter seg sammen mot den yngste. Det virker som om de virkelig hater henne, men det ligger nok noe mer bak. Forfatteren hinter om at vi får svar på hva sånn etterhvert. Foreløpig er de søstrene fra helvete.

9. Herr Grandet. Faren til Eugenie Grandet er en kald fisk, som kun bryr seg om penger. Datteren og konen lever som fattigfolk, selv om Herr Grandet er en velstående mann. Pengene hans skal ikke brukes, spesielt ikke på uviktige ting som mat og oppussing av huset. Når broren trenger finansiell hjelp nekter han å bidra. Når datteren gir vekk det lille hun har av penger for å hjelpe en venn stenger han henne inne på rommet og nekter å ense henne. Han oppfører seg som om hun ikke eksisterer. Han styrer livene deres med jerngrep.

8. Catherine Earnshaw. En mer selvopptatt, barnslig, sta og irriterende karakter skal du lete lenge etter. Jeg godtet meg når hun døde. Good riddance.

7. Denethor. Mannen som ikke kunne elske sin yngste sønn før han lå for døden. Mannen som ville ta sønnen med seg i døden. Mannen som visste hva som ville skje men som ikke gadd å prøve å forhindre det. Jeg er vanligvis mer opptatt av bøker enn filmversjoner, men John Noble gjør en fantastisk jobb i rollen som denne særdeles ubehagelige og motbydelige mannen. Jeg ser alltid for meg han når jeg tenker på Denethor.



6. Gladys Eysenach. Nok en selvopptatt kvinne. Forfengelig som få. Ingenting er viktigere for henne enn utseende. Menn må elske henne, kvinner må beundre henne. Når datteren blir gravid gjør hun alt for å skjule det fra omverdenen. Ingen kan få vite at Gladys skal bli bestemor. Hun er jo ung og vakker. Eller kanskje ikke så ung lenger...

5. Broud. Mannen (neandertaleren) som hater Ayla. Han behandler henne så dårlig som han kan. Han er sjalu. Hvorfor er hun så spesiell? Hvorfor behandler de henne så bra? Hun er jo stygg. Slik tenker Broud. En dag voldtar han henne. Når han forstår hvor mye hun misliker det bestemmer han seg for å fortsette med det. Han lar henne ikke være i fred. Til slutt forviser han henne fra klanen. For en jævel.

4. Joffrey Lannister. En guttunge jeg skulle likt å ydmyke foran en hel verden. Han er en drittunge med makt, som er en grusom kombinasjon. Han er skyldig i å drepe en av mine favorittkarakterer. Jeg elsker når Tyrion setter han på plass.



3. The Crooked Man. Han lurer barn inn i en farlig eventyrverden. Han er utspekulert og ubarmhjertig. Tortur er hans favoritthobby, samtidig som han ødelegger barnas håp om en lykkelig fremtid.

2. Dolores Umbridge. Det var ikke før hun kom på banen at jeg tenkte: "Nå går alt til helvete". Harry Potter-serien er full av ondskapsfulle karakterer, men Umbridge tar kaken. Hun er i en posisjon hvor hun har innflytelse på og makt over uskyldige barn og ungdom. Man forventer grusomheter fra Voldemort og hans tilhengere, men Umbridge sin trang til å herske over og å skade barn gjør henne til den mest motbydelige karakteren i serien. Hun er også den av de "onde" karakterene som føles mest virkelig. Voldemort er en eventyrfigur, men det finnes nok en del Umbridger i verden.



1. Læreren i Forsoningen. Nok en person med autoritet over barn som sjokkerer med sine kjølige og ondskapsfulle utsagn. Kanskje det verste jeg har lest noensinne, selv om han ikke bruker vold, kun ord.


By the way...: Jeg drar til Oslo i morgen og blir værende til søndag. Mens jeg er der har jeg lyst til å gå innom flest mulig litteraturrelaterte steder, som bokbutikker, antikvariat, litteraturhuset og eventuelle andre steder jeg kommer over. Kan dere tipse meg om hvilke bokbutikker og antikvariat jeg bør stikke innom? Jeg kjenner til butikkene på Karl Johan, men det er vel det... Andre tips tas også i mot med takk. Vet dere forresten også om en god restaurant jeg kan besøke i morgen? Venninnen jeg reiser med kommer til Oslo litt senere enn meg fordi hun skal innom en slektning å spise middag, så jeg må finne med et eget sted å spise middag og jeg vet ikke om jeg gidder å surre rundt på leting etter noe. Foretrekker å ha en plan på forhånd. Helst noe i sentrum som ikke er altfor vanskelig å finne.

Mammutfangsten

I år er jeg særdeles fornøyd med mammutfangsten min. Det var kun en bok jeg ikke fikk, og de jeg fikk virker veldig fine.

Jeg har lenge vært på jakt etter gode bøker om Første Verdenskrig. Det finnes uttallige romaner, biografier, oppslagsverk, historiebøker o.l. om Andre Verdenskrig, mens den første virker overraskende nok ganske oversett. Willmott sin flotte bok la jeg ikke merke til da jeg kikket gjennom mammutkatalogen, men snublet heldigvis over den da jeg priset varer på jobben. Min mor hadde heller ikke sett den i katalogen, men da hun så min ble hun grønn av misunnelse og MÅTTE ha den. Heldigvis for henne hadde Notabene et eksemplar igjen. Det er virkelig en praktbok, både med bilder, illustrasjoner og masse informasjon. Et fantastisk fint oppslagsverk.


Et annet oppslagsverk jeg måtte ha var Geologica. Jeg er en person som kunne blitt evig student så lenge jeg hadde hatt økonomi til det. Jeg vet om mange studier på SV- og HF-fakultetet som jeg gjerne skulle tatt. Nylig begynte jeg å kikke på MatNat for å finne ut om det var noen spennende realfagsstudier, og jeg falt pladask for Geologi og Geofysikk. Skulle jeg studert realfag ville det nok blitt et av de fagene (eventuelt Kjemi). Desverre har jeg ikke økonomi til å bli evig student, og kan dermed ikke fordype meg i geologiske studier. Det jeg derimot kan gjøre er å lese i Geologica, for å lære på fritiden. Boken er svær, nydelig og den virker veldig oversiktlig. Et knallkjøp.



Jeg er hundefrelst, og alle hundemennesker bør ha et fint hundeoppslagsverk i bokhyllen. Cappelen Damm sin store bok om hunder er oversiktlig og grei, og den har hele fire sider om Dachshunder, noe jeg setter pris på. Men så finnes det jo tross alt ni forskjellige dachser, så de burde få ekstra oppmerksomhet.




Pakistan fanget min interesse etter at jeg leste en meget interessant fagartikkel om landet i forbindelse med pensum til et fag som heter Demokrati og Demokratisering. I ettertid har jeg ikke lært noe mer om Pakistan gjennom pensum eller selvvalgte oppgaver, men nå kan jeg i det minste lese litt om landet utenom alt det faglige. Forhåpentligvis er det en spennende bok om et spennende land.






Dette blir den andre boken jeg leser av Jáchym Topol, og jeg ser frem til nok en sær men interessant leseropplevelse. Den første boken var dyster, grusom, ulik noe annet jeg hadde lest. Jeg ble fascinert. Forhåpentligvis gir denne et like sterkt inntrykk og forhåpentligvis er den litt mindre dyster.





Frances Hodgson Burnett er min barnebokfavoritt. The Secret Garden og The Little Princess har jeg lest om og om igjen og sett filmatisert. Burnett skriver nydelige barnebøker. Lille Lord Fauntleroy har jeg faktisk ikke lest, så jeg gleder meg til å utforske denne "nye" barnebokperlen.






Hvilke bøker kjøpte du på mammutsalget?

Cold Comfort Farm

THERE HAVE ALWAYS BEEN STARKADDERS AT COLD COMFORT FARM

I tilfelle dere ikke klarer å lese skriften på bokomslaget vil jeg gjerne introdusere dere for beboerne på Cold Comfort Farm:

Flora Poste - The Higher Common Sense (en tittel hun sikkert syns passer henne selv, i tillegg til boken hun holder)

Aunt Ada Doom - Saw something nasty in the woodshed

Elfine - A free spirit

Seth - A prime specimen of manhood

Reuben - A sad sack

Judith Starkadder - Just leave her in her misery

Adam - Washes dishes with a twig

Amos Starkadder - "There'll be no butter in hell"

også må vi ikke glemme kuene:

Feckless

Graceless

Aimless

Pointless

og oksen:

Big Business

Akkurat som livet på Cold Comfort Farm?

Amos Starkadder gir beskjed: "If ye doan want to feel the crimson fires of hell a-lickin' at your feet, read this book". Dere er herved advart!

Amos er ikke akkurat den mest fornøyelige karakteren i boken, men det er ikke mangel på gode karakterer og gode øyeblikk.

Jeg tror sjelden jeg har godtet meg og vært mer fornøyd enn da Flora skaffer den herlige Reuben akkurat det han vil ha. Hun er virkelig et geni den jenten, klarer alt hun vil, uten problemer. Og det beste av alt: alle blir fornøyd, selv om de teknisk sett blir snytt. Amos lures til å tro at han kan gjøre store ting hvis han bare får preke til en større forsamling, Reuben sitter igjen med nøyaktig det han vil ha:

'You got th' old devil out of th' way for me.'

'Oh...that,' yawned Flora.'Ay...an' I doan't forget. Eh, th' farm'll be mine now, surelie.''So it will,' said Flora, amiably. 'Such fun for you'.

Hun er entusiatisk i sine gjøremål, dog kanskje ikke fullt så entusiastisk i ettertid. Når et mål er fullført er det ikke så interessant lenger. Det er fremdeles mye å gjøre på Cold Comfort Farm. Praktisk må man være!

Adam og oppvaskkosten er også fantastisk lesning:

"He glanced spitefully at Flora from under the brim of the hat as he crossed the kitchen, but said nothing to her. As he placed the twigs carefully on a shelf above the sink, he glanced round at her, but she went on sewing, and never said a word. So after rearranging the twigs once or twice, and coughing, he muttered:

'Ay, them'll last me till Michaelmas to cletter the dishes wi' - there's nothin' like a thorn twig for cletterin' dishes. Ay, a rope's as good as a halter to a willin' horse. Curses, like rookses, flies home to rest in bosomses and barnses.'It was clear that he had not forgotton Flora's advice about using a little mop to clean the dishes. As he shuffled away, she thought that she must remember to buy one for him the next time she went into Howling."

Jeg anbefaler på det sterkeste at dere gjør dere bekjent med familien Starkadder, Flora Poste og resten av menneskene på Cold Comfort Farm - før de forsvinner. Eller eventuelt før advarselen til Amos tar form. Dere vil få dere en god latter, og definitivt et par fornøyelige timer på sofaen eller hvor nå enn dere foretrekker å lese. Det er alt jeg har å si. For en mer detaljert oversikt over innholdet i boken, les hvilkensomhelst av de andre omtalene som har blitt skrevet i dag. Linkene finner dere hos lesesirkelsjefen.

Til slutt må jeg snike med en luddig oversikt jeg fant på wikipedia. Direkte kopiert. En ny advarsel først: SPOILER!!!

"The novel ends when Flora, with the aid of her handbook The Higher Common Sense, has solved each character's problem. These solutions are:

Meriam: Flora introduces her to the concept of contraception.

Seth: Flora introduces him to a Hollywood film director, Earl P. Neck, who hires him as a screen idol.

Amos: Flora persuades him to buy a Ford van and become a travelling preacher. He loses interest in running the farm and hands it over to Reuben.

Elfine: Flora teaches her some social graces and dress sense so that Richard Hawk-Monitor falls in love with her.

Urk: forgets his desire for Elfine and marries Meriam.

Mr Mybug: falls in love with and marries Rennet.

Judith: Flora hires a psychoanalyst, Dr Müdel, who, over lunch, transfers Judith's obsession from Seth to himself until he can set her interest on old churches instead.

Ada: Flora uses a copy of Vogue magazine to tempt her to join the 20th century, and spend some of her fortune on living the high life in Paris.

Adam: is given a job as cow-herd at Hautcouture Hall.

Graceless, Aimless, Feckless and Pointless: go with Adam to Hautcouture Hall

Big Business: Flora lets him out into the sunlight.

Flora: marries Charles."

Topp ti bøker jeg vil redde hvis jeg blir bortført av Aliens

Det er tid for topp ti tirsdag, og for første gang på lenge er jeg klar for å bidra med en liste. Hvilke bøker ville jeg reddet hvis det skjedde en katastrofe, for eksempel som å bli bortført av aliens? Brann i huset er vel et mer normalt eksempel, men likevel... Here it goes:

Jeg har få virkelig vakre bøker og ingen som er verdifulle, og dermed baserer jeg listen på hvilke bøker jeg tror jeg kunne lest om og om igjen som et romvesens slave, forskningsobjekt el. Jeg skal for en gangs skyld ikke jukse og si ti lange serier, men velge ti bøker som jeg faktisk kunne fått med meg i en plastpose eller hva nå enn jeg har tilgjengelig når romvesnene kommer.


1. The Lord of the Rings. Noen elsker Tolkiens mesterverk, noen synes det er kjedelig, andre liker rett og slett ikke fantasy og andre urealistiske sjangre og vil ikke gi den et forsøk en gang. Jeg tilhører den første kategorien og kan fint lese denne om igjen hvert år frem til de utenomjordiske skapningene finner ut at det er på tide å eksperimentere med øynene mine, eller eventuelt til de dreper meg (forutsatt at de ikke er snille og fredelige). Et trygt og fint, dog noe tradisjonelt, valg.

2. The War of Don Emmanuel's Nether Parts. Jeg regner med at det kan bli ensomt å leve som en labratoriemus i en flyvende tallerken eller på en fremmed planet, men med Louis de Bernières debutbok kan jeg aldri kjede meg. Det finnes uttalige herlige og livlige karakterer i boken som kan fungere som potensielle fantasivenner, og den er så spekket av lag at jeg er helt sikker på at jeg fremdeles vil oppdage nye aspekter ved boken når jeg er kommet til den tiende gjennomlesningen.

3. Chess. Kanskje jeg klarer å gjøre som hovedpersonen i Stefan Zweig sin mesterlige novelle etter å ha lest den et par hundre ganger. Den tipser om et krevende tidsfordriv, som enten vil gjøre meg gal eller holde meg fornuftig, alt etter som... Sjakk er gøy!

4. Brodeck's Report. Uansett hvor grusomt jeg har det i min ensomme tilværelse på en fremmed planet kan jeg bli minnet på at det er noen som har det verre. Selv om de var karakterer i en bok og jeg er virkelig, selv om de forlot sitt hjem frivillig mens jeg ble kidnappet. Alternativt kan jeg nyte denne nydelige boken uten å assosiere den med min egen situasjon.

5. The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Douglas Adams står for meg som det mest åpenlyse valget av bok i en situasjon som denne. Skal jeg reise rundt i verdensrommet sammen med vennlige eller ikke fullt så vennlige romvesener har jeg mye å lære av både denne og de resterende bøkene i serien hans. Jeg jukser litt likevel, og sier at jeg tar med meg hele trilogien (på fem bøker), i og med at mine passer inni en liten boks som ikke er spesielt mye større enn en vanlig murstein. Jeg skal huske håndkledet mitt i tillegg!

6. Bleak House. Ja, jeg innser at det er en risiko å ta med en bok som jeg aldri har lest, men jeg vil ha muligheten til å lese mer av Dickens selv om jeg blir kidnappet av romvesener, og Bleak House virker som et relativt trygt valg i og med at det er så mange som favorittstempler den. Dessuten er min utgave desidert penere enn mine andre Dickens-bøker.

7. Barnas Store H.C. Andersen. Når hjemlengselen verker som verst kan det være fint å lese gode, gamle eventyr som jeg husker fra jeg var liten og som fremdeles har en sterk appell for voksne. Mens jeg sitter i en øde del av romskipet, med håndkledet i en ball bak hodet, som en pute, kan jeg kose meg med klassikere som Den Stygge Andungen, Keiserens Nye Klær, Den Lille Piken med Svovelstikkene og Den Lille Havfruen.

8. The Master and Margarita. Jeg kan ikke forlate jorden uten å ha fullført boken jeg holder på å lese, spesielt ikke en bok som er så mystisk som denne. Jeg MÅ lese videre. Heldigvis er Bulgakovs mesterverk en bok jeg tror kan leses om igjen og om igjen, uten at den blir kjedelig og forutsigbar.

9. The Secret History. En bok jeg vil ha med fordi den underholder. Stort. Jeg kan virkelig glemme alt det fremmede rundt meg når jeg leser Donna Tartts bok. Et must på enhver utenomjordisk reise (frivillig eller ufrivillig).

10. Harry Potter and the Prisoner of Azkaban. Det er trist å kun ha en bok i en serie, men skal jeg kun ta med en bok er det uten tvil denne som får bagasjeplass. Den morsomste, tristeste, vakreste, herligste boken som Rowling har skrevet.

Uff, jeg kommer til å savne resten av boksamlingen min. Til de romvesener som måtte lese dette: hvis dere vil ha meg må dere være villig til å ta med boksamlingen min også. Hvis dere ikke er villige, la meg være i fred!

Paranormalitet

Forfatter: Richard Wiseman
Utgivelsesår: 2012
Forlag: Humanist Forlag
Målform: Bokmål
Sidetall: 380
ISBN: 9788292622926

Richard Dawkins sitat på forsiden ga en bedre beskrivelse av boken enn baksideteksten, så jeg begynner med det:

"Mennesket er følelsesmessig tiltrukket av det overnaturlige. De ønsker at rare, uforklarlige fenomener skal være sanne... Wiseman gjør det til stor underholdning når han elegant dissekerer paranormale sjarlataner, blåser bort overtroens tåke og slipper inn fornuftens lys."

Paranormalitet er nettopp dette, en genistrek av en bok som både underholder, har læringsverdi og presenterer et bilde av den menneskelige hjernen som er minst like interessant som enhver overnaturlig forklaring på underlige hendelser. Boken er inndelt i syv forskjellige seksjoner, som hver tar for seg et tilsynelatende overnaturlig fenomen. Han presenterer historier om folk som behersker spådomskunst, har hatt en ut av kroppen-opplevelse, har telepatiske evner, kan snakke med de døde, har sett spøkelser og kan spå fremtiden. Historiene er spennende. Forklaringene er enda mer spennende.

Wiseman har forsket på såkalte paranormale fenomener i tyve år. Tidligere hadde han en karriere som tryllekunstner, og er derfor godt kjent med triks og illusjoner. Hensikten med studiene hans er dog ikke bare å avsløre sjarlataner, men også å få større innsikt i det menneskelige sinnet. Hvorfor lar vi oss selv tro på unaturlige forklaringer på naturlige hendelser? Hvordan kan mennesker ha ut av kroppen-opplevelser, uten at de faktisk har gått ut av kroppen? Hvorfor er opplevelsen så overbevisende?

Han påpeker også at langt fra alle klarsynte, medier og hva nå enn annet er svindlere. Det finnes nok mange slike, men noen tror virkelig på det de gjør. De bruker spesielle teknikker helt ubevisst om at det faktisk er teknikker og ikke en overnaturlig evne. De narrer seg selv i tillegg til andre.

"Cold reading forklarer også hvorfor klarsynte aldri har klart å bestå en vitenskapelig test av evnene sine. Når man isolerer de klarsynte fra klientene deres, klarer de ikke å ta inn informasjon fra klientenes klesdrakt eller atferd"..."Resultatet er at den høye suksessraten som de klarsynte vanligvis oppnår, plutselig ramler helt sammen, og i stedet kommer sannheten frem - suksessen er basert på en fascinerende bruk av psykologi, og ikke på tilstedeværelsen av paranormale evner."

Helt i starten av boken forteller Wiseman om tryllekunstneren James "the Amazing" Randi, som på slutten av 1960-tallet utlovet en pengepremie på 1000 dollar til hvem som helst som kunne overbevise et uavhengig panel om at de besitter overnaturlige evner. På 1990-tallet ble premien økt til en million dollar, og mange har latt seg friste. Etter over 40 år er det fremdeles ingen som har lykkes i forsøket. Det sier ikke så rent lite...

Wiseman viser deg hvordan du kan lykkes! Ikke med å gjennomføre vitenskapelige tester for å bevise at du har overnaturlige evner, men med å lure andre til å tro at du har det. Da som et partytriks. Han anbefaler ikke at leseren blir en yrkessvindler... Du kan også lære deg å kontrollere drømmene dine og å få en ut av kroppen-opplevelse. Artig lesning, men jeg er ikke fristet til å prøve.

Hvis du har planer om å lese Märthas englebøker, bøker om Snåsamannen eller lignende nyere utgivelser, jo da anbefaler jeg at du leser denne i tillegg. Du vil ikke bli mindre fascinert av Märtha og Snåsamannen, men fascinasjonen vil ta en annen form.