30.09.2010

Blogghelgen

Jeg har bestemt meg for å ha noen faste innslag i helgene på bloggen min fremover, rett og slett fordi det er gøy. På søndag vender jeg tilbake til min gamle tradisjon med en smakebit på søndag, som desverre har uteblitt fra bloggen min de siste to månedene. Jeg er glad i sitater og syns det er en fin måte å dele gode bøker med andre bloggere. Det var på Ladybug sin blogg jeg ble introdusert for dette konseptet og jeg gleder meg til å videreføre tradisjonen. Det er høyst sannsynlig at min første smakebit siden august kommer fra en bok jeg holder på å lese som heter Sjakkmaskinens Hemmelighet, skrevet av en tysk forfatter som heter Robert Röhr. Boken er kun tre år gammel, men likevel var forfatteren og boken helt ukjent for meg da jeg plukket den med meg fra biblioteket. Den er dog en perle av underholdning.

Det andre innslaget jeg ønsker å starte med er noe jeg har valgt å kalle lørdagslisten. Så vidt jeg har skjønt er de fleste bokelskere glad i lister, og jeg er intet unntak. Poenget blir å lage forskjellige lister hver lørdag som alle handler om litteratur. Men det skal bli variasjon i listene mine, og jeg har allerede pønsket ut noen listeideer:


1. Ti gode grunner til å bo i skogen med Doppler
2. Ti perler de færreste har hørt om
3. De ti tøffeste dyrene jeg har blitt kjent med via skjønnlitteratur
4. De ti særeste skjønnlitterære plottene jeg har lest ferdig
5. Ti bikarakterer jeg likte bedre enn hovedkarakterene
6. Ti gode grunner til å lese Ringenes Herre

Tallet ti er bare et forslag, og lengden på listene vil nok variere fra uke til uke. Noen lister kan være ganske generelle, mens andre lister kan handle spesifikt om en bok eller til og med en enkelt karakter fra en bok. Vi får se hvor fantasien fører meg. Listeforslag tas gjerne i mot så lenge det er et tema jeg kan noe om. Jeg vet ikke hvor interessant dette er for andre å lese, men jeg kan med sikkerhet si at det blir gøy for meg å skrive disse listene. Jeg begynner denne helgen.

På bokfronten leser jeg Fall of Giants av Ken Follett. Det er en gigantisk bok, men jeg tror likevel ikke det vil ta evigheter å lese den, for den er overraskende lettlest og veldig spennende. Jeg hadde nok hatt problemer med å legge den fra meg hadde det ikke vært for at jeg også leser den tidligere nevnte Sjakkmaskinens Hemmelighet, som jeg er svært begeistret for, og fordi jeg prøver å komme meg gjennom min første lydbok.

29.09.2010

The Cement Garden

Etter at en søskenflokk på fire mister både faren og moren over kort tid bestemmer de seg for å la være å kontakte barnevern eller politi, og benytter seg av anledningen til å holde sammen i eget hjem.

Boken er - i mangel på et bedre ord - ekkel. McEwan beskriver en husholdning som er helt hinsides kontakt med den virkelige verden, og forholdene innad i søskenflokken er usunne, for å si det mildt. Den er også fantastisk godt skrevet. Til tross for at en del av meg hadde lyst å stoppe lesningen grunnet den grufulle atmosfæren i boken var det umulig å legge den fra seg. Det var noe merkelig fascinerende med interaksjonene dem imellom og med handlingene deres, og det at jeg får frysninger av boken (uten at det er en skummel bok) sier sitt om hvordan forfatteren klarer å komme under huden på leseren. Dette er omtrent så langt i fra en koselig bok som man kommer. Den bryter med de fleste konvensjoner og normer, og mange har med rette sammenliknet boken med The Lord of the Flies av William Golding, i forhold til akkurat dette punktet.

Jack, som forteller historien, er på mange måter en typisk tenåringsgutt. Hele søskenflokken er i utgangspunktet ganske normale, og mange av deres reaksjoner på å miste foreldrene og på sin nyvunnet frihet er også vanlige. Det er det som gjør denne boken så ekkel; når man tar normale barn og plasserer dem i en unormal situasjon kan det skje mye man verken kan forutse eller forvente. McEwan viser dette tydelig, uten å ty til overdrivelser eller klisjeer. Det er skrevet mange bøker om hva mennesker er i stand til som vi egentlig ikke ønsker å vite at vi er i stand til, og dette er kanskje en av de beste. Dessuten blir det ekstra uhyggelig når det er barn det handler om.

26.09.2010

Digispiller

For de som liker å høre på lydbøker har det nå kommet en ny elektronisk dings på markedet - nemlig digispilleren. Den er basert på digibøkene, hvor man ikke bare kjøper lydboken men også en spiller man kan høre dem på. Problemet med digibøkene var at man måtte ha ny spiller per bok, og det er dette problemet som nå er løst. Nå trenger man bare en spiller - digispilleren - som man kjøper digikort til. Digikortene er billigere enn de gamle digibøkene, men de er like dyre som vanlige lydbøker. For de som liker lydbøker og som syns dette konseptet høres interessant ut kan jeg tipse om at Norli (og muligens også andre bokbutikker) har spilleren på tilbud nå til 299. Den skal normalt koste 499.

Personlig har jeg aldri klart å venne meg til å høre på lydbøker. Jeg klarer ikke å konsetrere meg nok til å få med meg alt som blir opplest, og mister dermed tråden litt for ofte. Men nå har jeg bestemt meg for å gi lydbøker en ny sjanse, og har dermed skaffet meg den nye digispilleren. Jeg blir derfor nødt til å finne ut hvordan jeg kan beholde kosentrasjonen. Det å holde på med tankeløse oppgaver mens jeg hører på tror jeg kan være en løsning. Spille enkle spill, gjøre husarbeid eller noe liknende. Bøkene jeg har bestilt til min fine nye dings er Juliet, Naked av Nick Hornby og Bumerang av Tatiana De Rosnay. Dette blir mitt første møte med begge forfatterne. Så kommer jeg vel etterhvert til å legge merke til hvilke lydbokstemmer jeg liker og ikke liker. Jeg gleder meg til å komme i gang med lydbokhøringen, men desverre må jeg vente noen dager til, for vi hadde ikke bøkene jeg ville ha i butikk, de måtte bestilles.

Det finnes allerede en god del bøker til denne spilleren, og flere kommer i oktober. Hvilke titler som er tilsalgs nå kan dere lese om på lydbokforlaget sine nettsider.

Er det mange bokbloggere som hører på lydbøker regelmessig? Hva er deres tips for å holde konsentrasjonen og hvilke lydbokfavoritter har dere?

22.09.2010

Mockingjay

Jeg kommer ikke til å skrive mye om denne boken. For mer utfyllende anmeldelser kan du besøke bloggene til Julie og Christine.

De fleste vet vel hvordan ståa er etter bok nummer to. Distrikt 12 er borte, våre venner fra distriktet har flyttet til "the long lost - or not so lost" distrikt 13, og det er tid for krig mellom opprørerne og de i posisjon. Det er president Coin mot president Snow og de fleste innbyggerne støtter Coin. I tillegg har Katniss fremdeles et viktig valg foran seg - Peeta eller Gale?

Til tross for sterke kampscener, grusomme dødsfall og tortur føles det ikke som om adjektivene passer. Jeg blir aldri skikkelig engasjert, og heller ikke i denne boken klarer jeg å like og virkelig bry meg om Katniss. Lillesøsteren er derimot en mer sympatisk karakter, men med henne blir det nesten for mye av det gode. Få er såpass smarte og utelukkende søte, gode og hjelpsomme. Jeg tror jeg kunne likt en mellomting av disse karakterene.

Det jeg likte var turene tilbake i tid hvor vi blant annet fikk skildret Haymich sin og andre tidligere deltakeres opplevelser i dødslekene. Selve plottet med Coin versus Snow gikk som det måtte gå, ingen store overraskelser der. Fra asken til ilden ville ikke vært en passende slutt. Men selv om de revolusjonære vinner kan man ikke kalle slutten for lykkelig.

Et uinspirert innlegg fra en uinspirert leser.. men jeg kan ikke si jeg er voldsomt skuffet, for jeg var aldri helt engasjert i denne serien. Siste delen av Opp i Flammer var et høydepunkt, men ingenting annet nådde opp mot spenningen i denne boken. Da foretrekker jeg Percy Jackson serien. Jeg har også planer om å lese Blekkhjerte av Cornelia Funke - det blir neste ungdomsbok for min del.

19.09.2010

Vinneren er..

Etter et skuffende Brann-tap er det nå på tide å muntre meg selv opp ved å trekke vinneren av konkurransen min. Jeg bruker random.org, og gir alle som har deltatt et tall mellom 1 og 12. Den som kommenterte først får 1 og den siste som kommenterte får verdien 12, og da skjønner dere resten.


OG TALLET ER...... 8!

Det betyr at den heldige vinneren er Kristin fra bloggen lumos. Gratulerer =)

Den Vidunderlige Kjærlighetens Historie og Etter Skjelvet kommer i posten om ikke så lenge. I mellomtiden må du fortsette med de fantastiske kapittelvandringene i Deathly Hallows (min kommentar til kapittel 3 kommer snart..). Husk å sende meg en mail på tew001@student.uib.no med adressen din.

Jeg må også få sagt tusen takk for utrolig mange gode bokforslag og for gratulasjoner. I morgen skal jeg lese om alle bøkene dere har foreslått på bokelskere, og eventuelle andre steder jeg kan finne dem. Jeg har allerede sett litt på de første forslagene jeg fikk, og der var det mye som virket spennende.

Ha en fortsatt fin søndagskveld =)

Konkurransen avsluttes i kveld

Ikke glem konkurransen min hvor dere kan vinne to bøker hvis dere anbefaler en noenlunde ukjent bok. For å delta, trykk her. Konkurransen avsluttes i kveld.

17.09.2010

Etter Skjelvet

Denne novellesamlingen er det første jeg har lest av Haruki Murakami. Dette innlegget blir kort. Jeg ble skuffet.

Neida, jeg skal skrive litt mer enn det. Boken består av seks noveller som handler om mennesker som på en eller annen måte har blitt berørt av et stort jordskjelv i Kobe. Som regel er de indirekte berørt. To av novellene likte jeg. Den ene var skjør og fin og litt annerledes. Mye kan skje når man lager et stort bål på stranden av drivved fra Kobe. Den andre var absurd og sær, men på en god måte. En kjempefrosk vervet en ganske ordinær mann til å kjempe mot den store ormen som ble vekket av jordskjelvet i Kobe og ville lage et nytt jordskjelv i Tokyo. De fire siste husker jeg så vidt en uke etter at jeg fullførte boken. Jeg ble rett og slett ikke fenget. En forklaring på hvorfor har jeg desverre ikke. Murakami skriver ikke dårlig, så jeg føler ikke jeg kan klage på det. Han traff meg rett og slett ikke. Men jeg kommer nok til å prøve Murakami igjen. Neste gang blir det en roman.

"Ikke misforstå meg. Jeg føler ikke noe personlig hat eller noen uvilje mot Makken. Jeg ser ham for eksempel ikke som legemliggjøringen av all verdens ondskap. Om jeg ikke har noe direkte ønske om å bli venner med ham, synes jeg likevel det må være plass for slike som ham her i verden. Verden er som en diger frakk, og den trenger lommer i alle slags størrelser og varianter. Men akkurat nå har det kommet til et punkt der Makken er så sinna at han er livsfarlig. Han har tatt opp i seg all slags hat, slik at han, og hjertet hans, har svulmet opp og nådd gigantiske dimensjoner. Han har vokst seg større enn han noengang har vært. På toppen av det hele kom jordskjelvet i Kobe for en måned siden og rev ham løs fra en dyp og deilig søvn. Det voldsomme raseriet førte til en slags åpenbaring der han fikk det for seg at han kunne sette i gang et jordskjelv selv, og at han skulle gjøre det her i Tokyo. Jeg har mottat pålitelig informasjon om tid og sted fra noen av mine mest dyrebare, krypende venner. Den vil ikke slå feil."

Denne novellen gjorde det verd å lese boken! Den gjør at den får terningkast fire. Uten den hadde det blitt tre. Snart skal noen andre få overta den. Enten den som vinner konkurransen eller den som kjøper den på Fretex. Jeg håper den fenger dem...

16.09.2010

Konkurranse

Jeg følger den populære trenden og har konkurranse på bloggen min. Anledningen er ikke noe bloggjubileum (selv om jeg rundet 100 innlegg for en stund siden - uten å en gang legge merke til det), men heller en mulighet til å gi vekk bøker som jeg ikke lenger har bruk for, men som andre kan få glede av. Vinneren får velge seg ut to av følgende bøker:

1. Suzanne Collins: Opp i Flammer (norsk)
2. Suzanne Collins: Mockingjay (engelsk)
3. Gert Nygårdshaug: Dverghesten
4. Gert Nygårdshaug: Fortellernes Marked
5. Diane Setterfield: The Thirteenth Tale
6. Gert Nygårdshaug: Honningkrukken
7. Gert Nygårdshaug: Jegerdukken
8. Carl-Johan Vallgren: Den Vidunderlige Kjærlighetens Historie
9. Knut Nærum: Sneglemannen
10. Haruki Murakami: Etter Skjelvet
11. Muriel Barbery: Pinnsvinets Eleganse
12. Dan Brown: The Da Vinci Code
13. Lewis Carroll: Alice's Adventures in Wonderland
14. Erlend Loe: Muleum

På selveste bursdagen min, førstkommende søndag, trekker jeg en vinner. Dere har med andre ord ikke mer enn TRE dager på å delta, så hiv dere på om dere kan. For å være med i trekningen må dere anbefale meg en bok dere elsker, som ikke er spesielt kjent. Jeg leter altså etter sjulte skatter, og jeg tror bokbloggerne kan ha mange slike tips (litt kjent går greit, men ingen bestselgere). Dere må i tillegg skrive hvilke to bøker dere ønsker fra listen. De bøkene som ikke blir valgt ut skal Fretex få. Jeg nekter å kaste bøker, men jeg trenger plass til nye. Forhåpentligvis får jeg mange gode boktips av dere som jeg kan ønske meg til bursdagen av familie og venner =)

12.09.2010

Death and the Penguin

Victor bor sammen med pingvinen sin, Misha, som han fikk gratis av en dyrehage som ikke lenger hadde råd til å mate dyrene sine. Hans store ambisjon er å bli forfatter, men klarer ikke å produsere en roman. Han får likevel et jobbtilbud som involverer skriving, men ikke akkurat på en måte han hadde forventet. Han skal nemlig produsere dødsannonser for en avis. Det noe unormale aspektet ved denne jobben er at dødsannonsene skal skrives før subjektet mister livet. Alle prominente personer i Kiev skal dekkes på forhånd, slik at dødsannonsene er klare til deres dødsdag.

Victor trives i stort sett med arbeidet sitt, med unntak av at han aldri blir publisert. Hans subjekter lever for det meste i beste velgående. Victor uttrykker sin misnøye med å ikke bli publisert til en (slags) kollega, Misha-non-penguin, som lurer på hvilke av hans arbeider han mener er det beste. Dagen derpå dør mannen som Victor hadde skrevet om i "sin beste" dødsannonse. Tilfeldig? Neppe..

Mysterier, dødsfall, vennskap, pingvindepresjon og familieliv er hovedingrediensene i denne boken. Victor skaffer seg både fiender og venner gjennom jobben - til og med familie. Misha-non-penguin havner i faresonen og gir Victor ansvaret for sin lille datter (som er uendelig fascinert av Misha). Han finner også noen å dele ansvaret med, en barnepasser, som han senere innleder et forhold med. Og oppi alt dette blir han forfulgt av mennesker han ikke aner hvem er, og han blir ansvarlig for forbrytelser han ikke aner noe om. Og pingvinen hans blir deprimert, og deretter fysisk syk. Forviklinger på høyt plan med andre ord.

Innholdet i denne boken kunne lett blitt for absurd eller teit, men det fungerer så det suser. Kurkov kan skrive, og han kan bringe i land en troverdig slutt på sin egen sinnsyke historie. Det jeg likte best var at tonen i boken er seriøs, noe som gjør at historien ikke blir komisk på en negativ måte, men heller full av svart humor, som gjør boken steike god. Selve mysteriene som omringer Victor gir meg assosiasjoner til Paul Auster, bare med en østeuropeisk, nøktern vri. Jeg storkoste meg med denne boken, fra start til slutt. Den var til tider ulidelig spennende, for det er tross alt mange farer som lusker på lur i Victors liv - de fleste kommer totalt uventet på ham. Det er også mange fine øyeblikk, som skildringene av noen uventede vennskap (som oppstod som resultat av at Victor trengte en pingvinpasser) og spesielt forholdet mellom Victor og Misha. Pingvinen betyr mer for Victor enn noen andre gjør, til og med mer enn liksomdatteren og kjæresten. Han føler aldri at de er en familie på ordenlig. Men han og Misha er en familie. Dessuten kan man si at Misha er den som redder ham fra å selv bli et subjekt i en dødsannonse.

Jeg har så lyst på en pingvin nå, etter å ha lest denne boken. Misha er et fantastisk dyr. Og jeg skal uten tvil lese flere bøker av Kurkov. Denne havner umiddelbart på favorittlisten. Mange har sammenlignet ham med Bulgakov. Det er nok enda en forfatter jeg må lese.

11.09.2010

Quiz - nr. 9

Riktige svar fra forrige quiz er:

1. Far From the Madding Crowd, Thomas Hardy
2. Tender is the Night, F. Scott Fitzgerald
3. Of Mice and Men, John Steinbeck
4. I Know Why the Caged Bird Sings, Maya Angelou

Det var kun en deltaker sist quiz, og hun vinner dermed. Men med tre riktige svar på fire vanskelige spørsmål er hun så absolutt en verdig vinner. Gratulerer til Oda.

Dagens quiz blir den siste, forutsatt at det er mulig å kåre en vinner i morgen. Oda og Christine står begge med to seire hver, og hvis en av dem vinner denne quizen får de en valgfri pocketbok i posten snart =) Hvis en annen vinner fortsetter jeg med quizen til noen har fått tre seire. Lykke til alle sammen.

Her kommer dagens spørsmål:

Using the sentences listed below, identify the novel or short story started by each sentence and the author of each work.

1. "Christmas won't be Christmas without any presents," grumbled Jo, lying on the rug.
2. What can you say about a twenty-five-year-old girl who died?
3. He was an old man who fished alone in a skiff in the Gulf Stream and he had gone eighty-four days now without taking a fish.
4. When Mrs. Frederick C. Little's second son arrived, everybody noticed that he was not much bigger than a mouse.
5. A throng of bearded men, in sad-colored garments and gray, steeple-crowned hats, intermixed with women, some wearing hoods, and others bareheaded, was assembled in front of a wooden edifice, the door of which was heavily timbered with oak, and studded with iron spikes.
6. One thing was certain, that the white kitten had had nothing to do with it - it was the black kitten's fault entirely.
7. Once upon a time and a very good time it was there was a moocow coming down along the road met a nicens little boy named baby tuckoo.

08.09.2010

Opp i Flammer

Det er vel omtrent et år siden jeg leste Dødslekene, og selv om den var spennende følte jeg ikke at den var så mye mer. Men så fikk jeg Opp i Flammer gratis på jobben tidligere i år (Norli hadde jubileum, og alle ansatte fikk velge seg ut en bok fra jubileumssalget), og da måtte jeg jo nesten lese videre. De første 100 sidene var ikke så voldsomt interessante, og jeg tenkte som så at jeg nå fikk bekreftet min mistanke om at denne serien ikke var noe for meg. Men så ble det spennende..

I bok nr. 2 har Katniss og Peeta vunnet dødslekene og trosset Capitol (hvor den store stygge regjeringen og presidenten sitter) ved å nekte å drepe hverandre, men heller begå selvmord hvis ikke begge fikk leve. President Snow setter mildt sagt lite pris på dette lille opprøret mot reglene til Capitol, og truer med å drepe familien og vennene til Katniss hvis ikke hun oppfører seg fint på seiersturneen. Han er nemlig redd for at hennes regelbrudd kan føre til andre ønsker om regelendringer, og dermed opprør mot ham selv og hans styresett.

USA er ikke som det en gang var. Det er delt inn i 13 distrikter, som styres med jernhånd av President Snow. Ikke bare mangler folket politiske og sivile rettigheter, men regimet blander seg direkte inn i dagliglivene til innbyggerne ved å fortelle dem hva de skal jobbe med, hva de skal få spise og hvor de får bevege seg. Det minner mistenkelig om et totalitært regime - og de har ikke verden sett voldsomt mange av. Katniss har - uten at det var det egentlige målet - startet et opprør som raskt kan forvandle seg til en revolusjon. De vil styrte regimet, og bytte det ut med noe helt annet. Hvilket styresett de ønsker i stedet er derimot ganske uklart, og forfatteren legger lite fokus på det aspektet. Men dette er likevel temaer som varmer mitt sampol-hjerte.

Siden perspektivet nå er betydelig mye bredere enn i Dødslekene er Opp i Flammer en mer interessant bok for min del. Jeg er spent på hvor forfatteren kommer til å føre historien. Blir det revolusjon, eller blir opprøret knust? Hvis de klarer å velte regimet, hva kommer i stedet? Et slags demokrati? Eller noe annerledes, men like undertrykkende som President Snows regime? Dette er tydelig en ganske samfunnskritisk bok, men jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hva det er forfatteren kritiserer. Hvis moralen er at totalitære regimer bør unngås, så er ikke det akkurat ny lærdom, og var ganske mye mer dagsaktuelt da George Orwell skrev Animal Farm og 1984. Hvis hun advarer mot at USA kan bevege seg i denne retningen, så er vel ikke det spesielt realistisk. Det kan jo også være at det bare er et eventyr, og at hun ikke kritiserer noe spesifikt men heller ønsker å underholde, og kanskje minne sine vestlige lesere på hvor heldige vi er som lever i konsoliderte demokrati og høy levestandard.

Boken fungerer også på et mer underordnet plan, med Katniss og hennes forhold til menneskene rundt henne. Trekantdramaet virker litt forstyrrende på den øvrige handlingen, men det er jo en underholdningsfaktor. Det illustrerer ihvertfall rekken av håpløse valg Katniss må ta i denne boken. Jeg kan i det minste si at jeg ble revet med til slutt, og syns det var verdt å lese denne boken, til tross for min opprinnelige skepsis. Nå har jeg begynt på Mockingjay for å tilfredsstille min nysgjerrighet rundt mulighetene for regimeendringer og hva de fører til.

07.09.2010

Gulliver's Travels

"In three Days your Friend the Secretary will be directed to come to your House, and read before you the Articles of Impeachment; and then to signify the great Lenity and Favour of his Majesty and Council; whereby you are only condemned to the Loss of your Eyes, which his Majesty doth not question you will gratefully and humbly submit to; and Twenty of his Majesty's Surgeons will attend, in order to see the Operation well performed, by discharging very sharp pointed Arrows into the Balls of your Eyes, as you lie on the Ground."

Rekk opp hånden de som trodde at Gulliver's Travels var et koselig eventyr for barn?! Ikke det? Nei, du har rett. Dog, han finner snillere folk enn de i Lilliput...

-------------------------------------------------------------------------

Jeg er nå ferdig med den første boken i min Leseutfording, og som du nok har skjønt er det Gulliver's Travels av Jonathan Swift jeg har lest. I utfordringen min representerer denne boken litteratur skrevet før år 1800.

Gulliver er en skipslege og ganske eventyrlysten. Han holder seg sjelden hjemme med kone og barn, men reiser heller rundt på de syv hav for å oppdage verden. Vi får høre om fire av reisene hans i fire ulike deler i denne boken, og ingen av dem går som planlagt. På den første reisen forliser skipet til Gulliver, og han ender opp på øyen Lilliput hvor han bor en god stund blant mennesker som er har en høyde på ca 15 cm. På reise nummer to blir skipet ført ut av kurs på grunn av en storm og blir tvunget til å gå i land på en fremmed øy. Nok en gang befinner Gulliver seg blant uvanlige folk - denne gangen er befolkningen større enn Gulliver, ca 9 meter høy. På den tredje reisen blir skipet angrepet av pirater og Gulliver havner i sjøen, nær en flygende øy som kan flytte på seg. Her er befolkningen kun opptatt av mattematikk og musikk, og ingenting annet. På den fjerde og siste reisen begår mannskapet på skipet mytteri mot Gulliver, og forlater ham på en øde øy. Her oppdager han et samfunn hvor hestene styrer og menneskene er en uintelligent, skitten og uutviklet rase, kalt yahooer av hestene.

Hvert sted Gulliver havner presenterer spesielle utfordringer for ham, som å lære seg språk for å kunne kommunisere og det å lære seg skikker og normer for å kunne fungere på samme måte som resten av befolkningen. Men han klarer ikke helt å tilpasse seg på de første tre stedene. Han er i starten meget fascinert av Lilliput, men hans fascinasjon endrer seg raskt til avsky da regjeringen i landet ønsker at han skal knuse et av nabolandene og redusere det til en provins av Lilliput. Han nekter, og blir dømt for forræderi, og rømmer landet.

Brobdignag har også sine utfordringer, spesielt det faktum at innbyggerne ser groteske ut for Gulliver. Såpass mye større enn ham selv, ser han alle skavanker. Dessuten er landet fullt av farer for lille Gulliver, blant annet kjemperotter og en kjempeape. Kongen er opptatt av hvor Gulliver kommer fra, og ber han fortelle om sitt eget hjemland. Han liker ikke det han hører om engelsk politikk, og syns engelskmennenes krigføring er brutal og unødvendig. Ironisk nok er de enorme folkene i Brobdignag svært fredelige i forhold til de små Lilliputerne.

Laputa - den flygende øyen - møter han folket som kun bryr seg om mattematikk og musikk. Men de utnytter ikke kunnskapen til noe fornuftig, noe som har gjort byene i landet til kaotiske steder som ikke produserer noe brukendes. De byene som forsøker seg på opprør for å endre denne utviklingen blir bombardert med steiner og mister alt sollys da den flygende øyen plasserer seg rett over disse byene, og folk fra øyen kaster steiner ned på byene. Gulliver blir raskt lei av dette folkeslaget, som ikke er det minste interessert i hans egne opplevelser og hans kultur.

På den fjerde øyen bor det en hesterase som heter Houyhnhnms, som er den ledende rasen på øyen. Det bor også mennesker her, men de er uintelligente og delvis tilbakestående og deformert. Hestene styrer, og de lever i ro og harmoni, uten konflikter eller større problemer. De blir svært overrasket over å møte Gulliver, som er et rent og dannet menneske som evner å lære seg språket til hestene og deres skikker. Gulliver, derimot, har store problemer med å forklare hestene hvordan sin kultur fungerer og hvordan Europa blir styrt, fordi språket til hestene ikke har ord som løgn, krig, korrupsjon o.l. Gulliver blir imponert over levesettet til Houyhnhnms og streber etter å bli som dem. Han ser etter hvert på alle mennesker som yahooer, og har ingen ønsker om å returnere til en verden hvor yahooer styrer. Hestene vil derimot ikke ha ham der, selv om han er en intelligent og noenlunde dannet yahoo, og forviser ham fra øyen.



Det er et fantastisk eventyr Jonathan Swift har skapt. Leseren blir tatt med til de underligste steder, og blir presentert for en rekke interessante folkeslag. Men dette er først og fremst en politisk bok, som stiller seg sterkt kritisk til det engelske regimet i Swifts samtid. På hvert sted sammenlikner Gulliver sin egen regjering og konge med den lokale politiske ledelsen. Hans siste besøk endrer hans holdning til mennesker for alltid, og hadde det vært opp til ham ville han aldri dratt derfra. Men siden hestene ikke ønsker å ha ham der - en ubetydelig yahoo - blir han tvunget til å dra tilbake til folket og regjeringen han hater.

Språket er overraskende enkelt å lese, til tross for noen forskjeller i stavemåte fra dagens engelsk. Ord som slutter på C blir skrevet med CK, som f.eks musick, og i blir ofte byttet ut med y, for å nevne noen eksempler. Og han bruker stor bokstav oftere enn normalt. Men slike småting er ikke plagsomt, og endrer ikke leseropplevelsen på noen måte. Boken er spennende, lærerik og meget underholdende. Jeg likte spesielt godt turen til en mindre øy som heter Glubbdubdrib hvor det bor magikere som kan tilkalle hvem som helst av døde mennesker. Gulliver får dermed møte blant annet Alexander den Store, Sokrates, Aristoteles og diverse konger fra mange land. Men jeg må si, jeg syns synd på konen og barnet hans som stort sett må klare seg selv i England, for Gulliver har lopper i blodet, og orker ikke være hjemme lenge av gangen. Da han kommer hjem for siste gang finner han i tillegg mennesker så avstøtende at han så vidt orker å være i samme rom som familien.

Enten du er interessert i historie, politikk eller rett og slett bare liker skipsfart og eventyr er dette absolutt en bok du burde lese.

06.09.2010

Quiz - nr. 8

Nå har jeg bestemt meg for å (endelig) fullføre quizen jeg begynte på i sommer. Jeg legger ut så mange som jeg får tid til i løpet av denne uken, og så kåres en vinner på søndag. Riktige svar fra forrige quiz kommer her:

1. One Day in the Life of Ivan Denisovich
2. One Flew Over the Cuckoo's Nest
3. Two Gentlemen of Verona
4. A Tale of Two Cities
5. The Three Musketeers
6. The Three Sisters
7. The Sign of Four
8. Slaughterhouse-Five
9. Ten Little Indians
10. 2001: A Space Odyssey

Vinneren, med 10 riktige svar, er Natalie Normann. Listen over vinnere ser dermed slik ut:

Oda (1 seier)
Bokelskerinnen (1 seier)
Julie (1 seier)
Lena (1 seier)
Natalie (1 seier)
Christine (2 seiere)

DAGENS QUIZ

Identify the title inspired by each literary passage below and its author.

1. Far from the madding crowd's ignoble strife,
Their Sober wishes never learned to stray;
Along the cool sequestered vale of life
They kept the noiseless tenor of their way.

- Thomas Gray, "ELEGY WRITTEN IN A COUNTRY CHURCHYARD"

2. Away! away! for I will fly to thee,
Not charioted by Bacchus and his pards,
But on the viewless wings of Poesy,
Though the dull brain perplexes and retards:
Already with thee! tender is the night.

- John Keats, "ODE TO A NIGHTINGALE"

3. The best-laid schemes o'mice an' men,
Gang aft a-gley,
An'lea'e us naught but grief an' pain
For promised joy!

- Robert Burns, "TO A MOUSE"

4. It is not a carol of joy or glee,
But a prayer that he sends from his heart's deep core,
But a plea, that upward to heaven he flings -
I know why the caged bird sings!

- Paul Laurence Dunbar, "SYMPATHY"

05.09.2010

Min Magiske Verden

Hvilket Hogwart-hus/Galtvort-hus mener du at du hører hjemme i?
Ravenclaw

Hvorfor?
Jeg har alltid vært en "skoletulling", som samboeren min liker å kalle det for. De fleste fra Ravenclaw virker fornuftige og intelligente, og har noenlunde normale (magiske) liv. Litt for mye spenning assosiert med Gryffindor, og litt for lite med Hufflepuff. Slytherin eliminerer seg selv.

Hvem er dine favorittkarakterer?
Lupin og Sirius har alltid vært to av mine store favoritter. De er mye av grunnlaget for at jeg elsket PoA mer enn noen annen Harry Potter-bok. De tre hovedpersonene må også nevnes - hvem kan elske Harry Potter-bøkene uten å samtidig være glad i Harry, Ron og Hermione. Fred og George er også herlige karakterer, og jeg liker spesielt godt deres forhold til Argus Filch. Han er kun en minikarakter, men jeg falt også litt for Sir Cadogan.

Hvilke karakterer tror du at du kunne bli venner med?
Jeg ser for meg at jeg kunne blitt venner med den Snape som Lily Potter kjente. Jeg har aldri vært den som har hatt masse venner og vært midtpunktet i gjengen, og unge Snape deler litt av den sårbarheten jeg hadde tidligere. To som står delvis utenfor har det gjerne lett for å bli venner.

Hvilke karakterer liker du minst?
Det er omtrent umulig å like Percy Weasley. Han blir bare mer og mer ufordragelig utover i bøkene. Det hjelper kun i liten grad at han skjerper seg på slutten. Quirrell var også en irriterende karakter. Det kan ikke ha vært lett for Voldemort å være avhengig av ham i et helt år..

Hva ville din patronus/skytsverge være?
Jeg har veldig lyst å si pingvin, siden jeg elsker pingviner. Men det hadde muligens sett litt for komisk ut i en skummel situasjon. Hva med "the Killer Rabbit"?

Hva ville ditt favorittemne vært på Hogwarts/Galtvort?
Mange vil nok riste på hodet når de leser dette, men jeg tror jeg hadde likt History of Magic. I tillegg ville jeg tatt Study of Ancient Runes, Transfiguration, Defence Against the Dark Arts og Charms. Kanskje Potions også kunne vært gøy, men jeg tror det er et fag som krever mye.

Hvilket fag ville du likt minst?
Herbology, Care of Magical Creatures og Divinations. Desverre for meg ville jeg vært nødt til å ta førstnevnte, men kun i noen år heldigvis. Planter, dyr og tull og tøys er ikke for meg.

Hvem ville vært din favorittlærer?
Falske Mad-Eye Moody var en meget god lærer, og jeg ville definitivt funnet hans klasserom et interessant sted å være. Og tøffe Lupin må også nevnes. Han gjorde D.A.D.A gøy =)

Hvilken lærer ville du likt minst?
Mest sannsynlig spøkelset Binns. Siden jeg liker historie vil det være forferdelig å måtte lære det av en såpass uinspirert lærer.

Hvilken trollmannskarriere ville du valgt?
Hva med politisk rådgiver til the Minister of Magic? Eller muligens Journalist for The Daily Prophet.

Hva slags tryllestav ville du hatt?
Cherry, med Dragon heartstring i kjernen.

Skumleste magiske vesen:
Boggart. Jeg vet ikke hva jeg frykter mest, og for å være helt ærlig har jeg ikke særlig lyst til å finne ut av det.

Hvem ville du bedt på “the Yule Ball” / Juleballet?
Jeg hadde nok falt for den kjekke (ikke i filmene, men i min fantasi), intelligente og forståelsesfulle læreren Lupin. Men det spørs om han hadde sagt ja til en slik invitasjon, og dermed måtte det blitt Oliver Wood (han var fin i filmene) eller Fred Weasley.
———————————————————
Favoritt….
Kjæledyr? (Ugle, katt, padde?)
Ugle virker tøft, men en katt kan man ha i sofaen, og man kan kose med den. Så jeg ville nok hatt en katt.

Magiske gjenstand?
Time-Turner hadde ikke vært dumt. Kunne trengt en nå for å få tid til alt skolearbeidet, og for å få lest all skjønnlitteraturen jeg har på leselisten.

Magisk godteri?
Creamy chunks of nougat fra Honeydukes. Og Chocolate Frogs og Liquorice Wands

Magisk drikk?
Butterbeer. Fins det noen i bøkene som ikke liker butterbeer?

Butikk i Hogsmeade eller Diagon Alley?
Flourish and Blotts (bokbutikk, yay!), Obscurus Books (enda en bokbutikk, yay!), Scribbulus Writing Instruments og Weasleys' Wizard Wheezes.

Magiske vesen?
Puffskein. Hvem liker ikke små søte ting som ikke har noe i mot å bli kastet på?

Magiske sted?
Hogwarts. Hadde likt å bo i et magisk slott.
———————————————————
Hvor lenge har du vært fan?
Siden 1999. En dag (da jeg gikk på barneskolen) begynte en venninne plutselig å kalle meg og andre elever for Humlesnurrer og Gygrider. Jeg skjønte ikke hvor hun fikk det fra før jeg tilfeldigvis snublet over den norske oversettelsen av PS på biblioteket på skolen. Etter å ha lest den måtte jeg lese mer. Desverre for meg var ikke flere av bøkene oversatt, men venninnen min sine foreldre hadde vært i London og kjøpt CoS og PoA, som jeg endelig fikk lese når alle i den familien var ferdig med dem. Så snart det var mulig skaffet jeg meg de tre første på engelsk selv, og gikk og ventet og ventet til sommeren 2000 da den fjerde boken kom ut.

Hvordan oppdaget du Harry Potter?
Jeg har vel dekket det allerede. Som dere ser begynte jeg å lese bøker på engelsk av ren nødvendighet, i den tidligere alderen av 11 år. Kanskje er det denne nødvendigheten som gjorde meg god i engelsk? Jeg er ihvertfall glad for at det ble slik.

Hvordan er filmene sammenlignet med bøkene for deg?
Jeg er ikke spesielt fornøyd. Skuespillerne var ikke gode i starten (spesielt ikke Harry og Hermione), dog de har utviklet seg i en positiv retning i de senere filmene. Altfor mye blir utelatt, og jeg vet man ikke kan forvente så mye annet, men jeg syns fokuset ofte blir helt feil. På den positive siden er det kjempetøft å se slottet og magien bli levende på lerretet.

Spiller du TV-spillene som er utgitt?
Nei, men så spiller jeg lite spill generelt. Super Mario er en av mine få spillgleder.

Favorittbok og hvorfor?
Prisoner of Azkaban, uten tvil. Jeg elsker at vi får masse informasjon, at vi blir introdusert for fantastiske karakterer og at vi blir kjent med James Potter og hans venner. I denne boken får vi virkelig innblikk i konsekvensene Voldemort har forårsaket for mange liv - til og med uten at Voldemort er med i boken selv. Den lærer oss også at man ikke bør dømme andre før man har alle fakta på bordet. Dessuten er den hysterisk morsom i enkelte partier.

Hvilken bok liker du minst?
Det står mellom Chamber of Secrets og Order of the Phoenix. Men det er vanskelig å velge. Dessuten har begge disse bøkene også fantastiske øyeblikk, som i førstnevnte, når Dumbledore blir tvunget til å gå av (midlertidig) som rektor men sier at hjelp alltid vil komme til de som måtte trenge det på Hogwarts. Jeg elsker at Lucius taper den duellen.

Favorittfilm og hvorfor?
Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg er ikke voldsomt begeistret for filmene. Tror jeg må se alle om igjen en dag for å kunne bestemme meg helt for hvilke som fungerer noenlunde og hvilke som ikke gjør det. Den sjette utelot viktige detaljer, og fokuserte på ting som var mindre viktig. Det likte jeg minst. Den sjette boken er nemlig strålende, og min favoritt nr. 2.

Hvilken film liker du minst?
Hmm, det svarte jeg vel nettopp på. Dessuten syns jeg ikke skuespilleren som spilte Lupin var riktig for rollen (snakker nå om den tredje filmen). Det er godt mulig at skuespilleren er flink, men han er ikke Remus Lupin.

Har du hørt på lydbøkene?
En gang for lenge lenge siden. Hørte den første boken på lydbok hjemme på rommet mitt.

Hvilke podcaster har du hørt på?
Ingen. Men jeg har hørt at "ingen er bedre enn Leaky’s Pottercast!"

Ditt favorittpar (vennskap eller kjærlighet)
Lily og Snape sitt vennskap og vennskapet til Remus, Sirius, James og Peter (dog ikke forholdet den sistnevnte gruppen hadde til den førstnevnte). Og selvfølgelig Harry, Ron og Hermione, som har et fantastisk vennskap. Kjærlighetsforhold føles ikke like viktig som vennskapsforhold i J.K. Rowling sin verden.

Har du forsøkt deg på å lage musikk, tekster eller kunst relatert til Harry Potter?
Nei, ikke annet enn min kjærlighetserklæring til Charlie Weasley (som jeg kun skrev grunnet en konkurranse).

Har du noen gang kledd deg ut som en av karakterene?
Nope, aldri. Men hvis jeg kunne skaffet meg en parykk som skifter farge ville jeg prøvd meg som Tonks.

Hvor mange midnattslanseringer har du vært på?
Kun en, og det var etter en lang vakt på pizzabakeren. Men gøy var det, og jeg fikk boken (DH) i hendene, selv om jeg også hadde bestilt den på nett.

Hva er dine favoritt Potter-øyeblikk?
Når det begynner å demre for Harry at Sirius virkelig var vennen til James, og ikke en morder.


Spørsmålene er stjålet (med tillatelse) fra bloggen Lumos.

Boksalg

På jobben har vi for tiden et stort salg på både barnebøker, faktabøker, krim, biografier, historiske bøker og romaner. Bøkene koster enten 20, 40, 60 eller 80 kroner, og til tross for store skilter på alle bordene med riktige priser har jeg aldri fått flere spørsmål fra kunder angående hva bøkene koster. Det er rett og slett fordi de ikke tror på prisen som står på skiltene. Et fint salg med andre ord, og jeg er ikke bare en ansatt, men også en god kunde. Min fangst bestod av:

- Boris Akunin: Akilles' Død (20 kroner)
- Tracy Chevalier: Pike med Perleøredobb (20 kroner)
- P.D. James: Menneskenes Barn (20 kroner)
- Anne Kath Hærland: Krig og Fred og Reiligon og Politikk og Sånt (20 kroner)

- Karsten Alnæs: Sabina (40 kroner)

- Christian Jaco: Tutankhamon (60 kroner)

- Rudyard Kipling: Jungelboken (80 kroner)

Jungelboken er i et nydelig format: Den er innbundet, med grønne sider og fine illustrasjoner.

(Jeg fant desverre ikke et bedre bilde enn dette.)

Før jeg kan begynne på noen av disse bøkene må jeg gjøre meg ferdig med de jeg holder på med. Plutselig ble det fire bøker på en gang. Det er ikke så ofte jeg holder på med så mange samtidig:

- Jeg har lest de to første av fire deler i Gulliver's Travels. Boken er både et fantastisk eventyr og et ganske regimekritisk verk. Jeg liker den godt. Dermed har jeg altså fått en god start på min leseutfordring.
- Jeg storkoser meg fremdeles med reiser i Det Gamle Egypt og nærliggende regioner sammen med Egypteren Sinuhe.
- Opp i Flammer fant jeg endelig tid til å begynne på, og den er ganske lettlest. Men jeg har fremdeles ikke falt skikkelig for denne historien. Tror nok jeg må konkludere med at dette ikke er helt i min gate. Jeg kommer likevel til å fullføre boken.
- Etter en rask gjennomgang av hvilke av bøkene hans jeg har lest tidligere har jeg begynt på Colin Dexters fjerde bok om Inspector Endeavour Morse, Service of all the Dead.

Med disse bøkene pluss pensum er det nok ingen overdrivelse å påstå at jeg bruker mesteparten av dagene mine på å lese. Når jeg trenger en pause ser jeg House (snart ferdig med sesong 5) og gleder meg til alle seriene mine begynner igjen seinere denne måneden. Det gjelder The Big Bang Theory, Two and a Half Men, Criminal Minds, Merlin, Supernatural, NCIS og The Vampire Diaries.

Happy Reading one and all =)

03.09.2010

The Good Man Jesus and the Scoundrel Christ


















"This is a STORY"


Pullman skriver om Jesus og han skriver om Christ. Og nei, det er ikke to sider av samme sak - de to er brødre og vidt forskjellige. Det meste som skjer i Bibelen skjer likevel også i Pullmans roman, dog ikke alltid av de samme grunnene, og alt er ikke alltid som det virker.

Boken har et slags X-Files preg, bare at "du tror det ikke før du får se det", er omgjort til "du bør ikke tro det selv om du får se det". Jesus preker og han hjelper fattige, han gjør gode gjerninger og prøver å spre et positivt budskap. Broren følger nøye med, og skriver ned alle talene til Jesus, og beskriver alle gjerningene hans. Han prøver å forstå broren, uten egentlig å lykkes. En dag får han besøk av en mann som påstår å være en engel. Han vil at Christ skal fortsette å følge Jesus, for å skrive historie. Men historie er ikke nødvendigvis det samme som sannhet:

"Remember what I told you when we first met," he said. "There is time, and there is what is beyond time. History belongs to time, but truth belongs to what is beyond time. In writing of things as they should have been, you are letting truth into history. You are the word of God."


Christ - som er den flinke, antisosiale og sykelige broren - holder seg i skyggen hvor han orkestrerer Jesus sitt liv og betydning for ettertiden. For at historien skal få den ultimate effekt er det viktig å bevise at Jesus er sønn av Gud. Dermed tar Christ rollen til Judas og sviker sin egen bror. Jesus dør på korset for at broren og "engelen" skal kunne oppnå den ene tingen Jesus fryktet mest, nemlig å bygge opp en mektig kirke som kan formidle Guds ord for alltid (basert på hendelser som er sannheter "utenfor tid", altså: løgner).

"It isn't long before they start drawing up lists of punishments for all kinds of innocent activities, sentencing people to be flogged or stoned in the name of God for wearing this or eating that or believing the other," Jesus mused.


Det ironiske er at Jesus forkaster sin gudetro før han dør, mens broren forfalsker hans oppstandelse og gjør ham om til Guds sønn. For forfatteren selv var det ikke vanskelig å "find an explanation that could work two ways for most of the miracles".

Jeg likte denne boken godt. For det første var den nydelig skrevet, og for det andre er historien i seg selv godt oppbygd og gjennomtenkt. For det tredje deler jeg Pullmans syn når det gjelder både kirken og sannsynligheten for at Jesus sine mirakler er nokså overdrevet. Jesus fremstår som en karakter som i utgangspunktet ønsker å være god, men som også er naiv. Christ beundrer broren, men svikter ham likevel for en drøm han ikke kan forestille seg konsekvensene av. Christ skaper sannhet, uten snev av virkelighet. Og poenget er: Jesus var en virkelig mann, men Christ og hans mirakler er oppdiktet. Pullman foretrekker Jesus, men liker Christ sin lidenskap for historier. For det er alt dette er, en historie. Dog en ganske religionskritisk historie.

01.09.2010

Oops, I did it again!

Tidligere i år meldte jeg meg inn i Litteraturklubben Epp og fikk en fin velkomstpakke. Jeg har kun mottat en hovedbok, men kikker jevnlig innom nettsiden for å se etter spennende tilbud. For hva er egentlig gøyere enn å motta bokpakker i posten? Denne gangen har jeg meldt meg inn i Den Norske Bokklubben, og min velkomstpakke består av:

- Cora Sandel: Alberte-trilogien
- Ken Follett: I All Evighet
- John Fowles: Magikeren

I tillegg får jeg en lommebok og et leserglede smykke. Jeg har lest få norske klassikere i mitt liv, og tror derfor at jeg har mye å glede meg til. Alberte-trilogien håper jeg er en bok jeg kan like. Magikeren vet jeg i grunn lite om, men den så interessant ut. Noen ganger lønner det seg å prøve noe nytt. Jeg har enda ikke lest Pillars of the Earth, men den står på leselisten, og når jeg endelig kommer så langt kan det være nyttig å ha oppfølgeren stående i hyllen i tilfelle den første får meg hektet. Det eneste negative aspektet ved å få denne boken i velkomstpakken er at den er på norsk, mens jeg har Pillars of the Earth på engelsk. Krysser fingrene for at det er en god oversettelse.


Gjennom bokklubben får man også tilgang til en haug med bøker, og jeg kunne ikke dy meg, og bestilte fire bøker utenom. Mine utvalgte er:

- Charlaine Harris: Living Dead in Dallas
- Paul Auster: Invisible
- Naguib Mahfouz: Gebelawis Barn
- Günter Grass: Blikktrommen

Nå gleder jeg meg med andre ord til å få pakker i posten. Det er en stund siden sist. Men nå må jeg huske å avbestille hovedbøker igjen. I Eppklubben slipper jeg det etter at de endret reglene. Der må du aktivt bestille hovedboken nå, og du kan velge mellom tre forskjellige hovedbøker hver måned.