29.06.2010

Alice's Adventures in Wonderland


For å være helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skal skrive om denne boken. De fleste kjenner vel til historien: Alice leser en bok i hagen og oppdager en hvit kanin med et lommeur. Hun følger etter ham og faller ned kaninhullet og inn i en eventyrverden hvor hun møter en rekke merkelige skapninger.

"There was nothing so very remarkable in that; nor did Alice think it so very much out of the ordinary to hear the Rabbit say to itself 'Oh dear! Oh dear! I shall be too late!' ...but when the Rabbit actually took a watch out its waistcoat pocket, and looked at it, and then hurried on, Alice startled to her feet."


For meg handler denne boken om å drømme seg vekk, om en livlig fantasi og et ønske om å oppleve merkelige men alt i alt positive hendelser. Livet skal ikke være grått og forutsigbart, men heller fullt av hvite kaniner med dårlig tid, stygge unger som forvandler seg til pene griser og mat som utelukkende består av pepper. Det er en sær bok, og Alice sin fantasi er vill og uregjerlig. Det er ikke alltid enkelt å forstå hvor forfatteren vil med historien, og det er nok liten tvil om at han var ganske sær også. Men det er et koselig - dog merkelig - eventyr, som de fleste har gode minner fra gjennom lesning i barndommen. Og hvem kunne ikke tenke seg å vokse seg høyere enn et hus eller mindre enn en mus ved enkelte anledninger? Men jeg kunne nok nøyet meg med fem ekstra centimetre.

'It was much pleasanter at home,' thought poor Alice, 'when one wasn't always growing larger and smaller, and being ordered about by mice and rabbits. I almost wish I hadn't gone down that rabbit-hole — and yet — and yet — it's rather curious, you know, this sort of life! I do wonder what can have happened to me! When I used to read fairy-tales, I fancied that kind of thing never happened, and now here I am in the middle of one! There ought to be a book written about me, that there ought! And when I grow up, I'll write one.'


Hvis mitt liv var like spennende som Alice sitt ville jeg definitivt skrevet en bok...

27.06.2010

En smakebit på søndag - nr. 15

Dagens smakebit kommer ikke fra en bok, men er inspirert av en bok. Har du lyst å lese dagbøkene til våre kjære venner fra Ringenes Herre? Du finner alle her.

THE VERY SECRET DIARY OF SARUMAN THE WHITE

Day 20
Have crossed orcs with goblin men in caverns below Isengard. V. tedious experience as orcs and goblin men most reluctant to breed, even with dinner and flowers. Next time will try something easier, such as breeding goblins and cheerleaders to create super-perky army that can travel by day and will not complain about pink uniforms.

Day 22
Did not know when decided to make demon army for Sauron that would be so darn messy. Curse my decision to be Saruman the White. Should have decided to be Saruman the Muddy Brown, or Saruman the Faintly Greenish. White just shows all the slime.

Day 24
If keep watching in palantir, perhaps will see Gandalf do pointy hat trick?

Day 25
Gandalf did pointy hat trick! Ringbearer v. impressed. Aragorn obviously fancies trousers off the Ringbearer. Sam will kill him if he tries anything.

Day 25
Hairy newt is most definitely dwarf. Caught him playing hide-the-helmet with one of the hobbits. Other human seems to be Boromir of Gondor. Am I only one who has long wanted to ride to Minas Tirith and tell Steward that "Gondor" sounds just like "gonad" and they should find less silly name? Perhaps it is just me.

Day 28
Uruk-hai nearly ready to go. Watched Fellowship a bit today. Boromir convinced smallest hobbit to "Blow the Horn of Gondor." Have not laughed so hard since set Balrog up with Gandalf during Second Age and Gandalf stuck Balrog with restaurant bill. Palantir great. Better than cable.


THE VERY SECRET DIARY OF BOROMIR OF GONDOR

Day 1
Went to Council of Elrond. Aragorn acting all superior as usual. He thinks he's so great because he's shagging that bit of elf crumpet on the side. I mean just because someone has a broad chest, firm, defined muscles, an outdoorsy tan and loads of manly stubble doesn't mean that....what? Got distracted there for a bit.

Seem to have agreed to go on some sort of mission while distracted by Aragorn's enormous...rudeness.

Ooops.

Day 3
Stupid Ring, stupid Quest, stupid Fellowship.

Day 4
Frodo dropped Ring today. Picked it up, but Aragorn made me give it back. Arrogant bastard. Wonder how he'd feel with Horn of Gondor shoved right up his...

Stupid Ring.

Day 4
Is obvious that Aragorn is strangely attracted to Frodo.

Ha Ha! Ha!

Sam will kill him if he tries anything.

Day 6
Aragorn still into Frodo. "Boromir, give the Ring back to Froooodoo." "Boromir, let *me* carry Frodo up Caradhras." "Boromir, quit trying to cut off Frodo's head while he's asleep so you can get at the Ring."

Blatant favoritism most annoying.


THE VERY SECRET DIARY OF GANDALF THE GREY

Day 2
Bilbo's Birthday party improved by substantial amount of hobbit weed. Everyone sho nice. Bilbo nice too. Lights sho pretty. Frodo not bad either. Hobbits sho cuddly. Whups. Fellover.

Day 3
Massive fecking hangover. Off to Minas Tirith for some aspirin.

Day 12
Went to Saruman for advice about Ring but he had become evil. Nobody tells me anything. Apparently there was a memo. Radagast the Brown probably stealing paper out of my inbox again.

Day 13
Stuck on top of tower. Great view, but constant pelting sleet not good for pointy hat. Am amusing self by spitting gum down on the Orcs.

Day 14
Visited again by Saruman who tried to grab a feel. As if!

Day 16
Am lonely. Saruman maybe not so unattractive after all. If only were not for giantly flaring nostrils and huge clawlike fingernails...okay you'd think I might have figured out he was evil before.

Day 19
Escaped. Am in Rivendell. Sam slightly out of control. Keeps giving Frodo baths. Elves all out of strawberry-scented soap now. Elrond getting annoyed.

Fedrenes Løgner

"Tre menn. Tre historier. Tre skjebner. Tre helter."
Victor Scott blir bedt om å skrive en bok om sine tre berømte forfedre:

Faren, som forsvant sporløst i Vestisen.
Farfaren - forfatter, nobelprisvinner og krigshelt.
Oldefaren, som bodde tjue år på en øde øy.

Vicor legger ut på en verdensomspennende reise for å samle informasjon - en reise som skal endre livet hans.

(Fra baksiden av boken)

Denne romanen spenner over en periode på rundt 100 år, og tar for seg livene til fire menn, knyttet av slektsbånd. Historiene er ikke skrevet i kronologisk rekkefølge, men forfatteren har heller valgt å begynne på slutten og jobbe seg bakover. Det fører til at vi først møter disse mennene i voksen alder, og får lese om deres liv fra sønnenes synspunkt i tillegg til å høre deres egne historier om slutten av livet. Hvordan var de som fedre? Hva skjedde med dem? I neste omgang møter man dem som barn, som igjen forteller om sin far og egen barndom. Jo lenger ut man kommer i historiene, jo mer forståelse får man for hvorfor disse mennene ble som de ble - hvilken bakgrunn de hadde. Faren til Victor er far, men han er også sønnen til sin egen far, som igjen er sønn til oldefaren til Victor. Måten forfatteren tar for seg disse ulike rollene på driver historien og gjør den både kompleks og interessant. Det at han har valgt å skrive fortellingen i denne rekkefølgen gjør at mystikken blir værende gjennom hele boken, og det skaper en meget spesiell stemning som gjør meg enda mer oppslukt i romanen. Denne stemningen gir seg noen ganger utslag i en slags melankolsk humor, som i følgende eksempel fra et isflak i ingenmannsland:

"Jeg legger en kabal. Det sies at hvis du går deg bort i skogen, skal du begynne å legge en kabal, for da kommer det alltid noen og prikker deg på skulderen og sier at rød ruter ti går på sort kløver knekt. Men så heldig er jeg ikke."


Språket flyter fint, og boken er lettlest uten å bli for "enkel". Livene til mennene i denne slekten er utrolig fascinerende, og de uløste gåtene som henger igjen etter dem gjør boken umulig å legge fra seg. Boken beskriver tragedier, så vel som fine øyeblikk, og enkelte ganger kommer noen uventede morsomme og sjarmerende hendelser. Dessuten overrasker og sjokkerer den gjentatte ganger. Da jeg leste det siste avsnittet om oldefaren visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine. Men genialt var det... så ironisk, og tragisk, men samtidig umulig å ikke le litt av. Det er vanskelig å skrive om denne boken uten å avsløre handlingen, men siden jeg har lest et ukorrigert leseeksemplar prøver jeg å la være å skrive for mye. Det er så mange sitater og hendelser jeg gjerne skulle trukket frem, men dere får lese den selv når den kommer ut (om ca en måned), og så dukker den kanskje opp i en smakebit på søndag i august.

Tom Egeland har med Fedrenes Løgner debutert som romanforfatter. Selv skriver han: "Å forlate sin sjanger - og dermed også "det trygge" og det "kommersielt riktige" - er kanskje ikke noe sjakktrekk fra min side." Jeg tror ikke han trenger å bekymre seg, for dette var en veldig god bok. Jeg håper tilhengerne av hans krimbøker tør å prøve seg på romanen hans også, og jeg håper de som ikke er spesielt glad i krim tør å prøve seg på en forfatter de ikke ellers ville lest. Mest av alt håper jeg Egeland velger å skrive flere romaner i fremtiden.

Quiz - nr. 4

Tid for ny quiz. Svarene på den forrige finner dere i kommentarfeltet til quiz nr. 3. Bokelskerinnen hadde nemlig alt rett, og ble dermed den forrige dagsvinneren. Gratulerer til henne =) Første person med riktige svar på alle spørsmålene. Så langt har det blitt tre ulike dagsvinnere på de tre quizene.

Her kommer dagens spørsmål:

Match the literary locale listed in the left-hand column with the name of its creator listed in the right-hand column below.

1. The Forest of Arden                     Charlotte Brontë
2. Gopher Prarie                             Lewis Carroll
3. Hogwart's School                        Miguel de Cervantes
4. La Mancha                                 George Eliot
5. Land of the Lotus-Eaters               Homer
6. Lilliput                                       Sinclair Lewis
7. Looking-Glass House                    J.K. Rowling
8. Lowood                                      William Shakespeare
9. Middle Earth                               Jonathan Swift
10. Middlemarch                             J.R.R. Tolkien





Lykke til =)

26.06.2010

Gode Bøker fra A til Å

Geir Frøysedal på bokelskere.no spør hvilke bøker man ville valgt om man skulle velge en bok per bokstav i alfabetet. Jeg har prøvd - men det var ikke enkelt. Jeg har alfabetisert ut i fra hvilket språk jeg leste boken på, og jeg har valgt å ignorere de engelske ordene "a" og "the", for å spre bøkene mer utover alfabetisk. Her kommer min liste:

A: Anna Karenina. Det er ganske mange år siden jeg leste dette mesterverket av Tolstoy, men jeg husker at jeg ble meget betatt. Spesielt godt likte jeg historien om Levin, som de sier er en karakter basert på Tolstoy selv. Har ingen problemer med å anbefale denne boken - skulle gjerne lest den om igjen selv også, får nok enda mer glede av den nå enn da jeg var 17.

B: The Book Thief. Døden var en nydelig fortellerstemme. Hvordan forfatteren fikk det til uten at det ble for sært eller for teit er et under, men det funker. Historien er skjønn, men også grusom.

C: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Det er mye humor i denne boken, men den forteller også historien om en ødelagt familie, og en far som trenger hjelp. Sår og vakker og alt innimellom.

D: Dead Poets Society. Dette er egentlig en film, og boken er basert på filmen. En litt uvanlig rekkefølge, men jeg elsker begge. "I went to the woods because I wanted to live deliberately. I wanted to live deep and suck out all the marrow of life. To put to rout all that was not life; and not, when I had come to die, discover that I had not lived."

E: En Uvanlig Leser. Dronningen i England oppdager en bokbuss ved slottet og begynner å lese. Dette går etter hvert utover hennes funksjoner, og driver hennes ansatte til vanvidd. Jeg ble definitivt sjarmert. Skjønn bok, genial slutt.

F: Frankenstein. Du kan lese hva jeg syns om boken her. Denne burde alle lese. "Everywhere I see bliss from which I alone am irrevocably excluded. I was benevolent and good; misery made me a fiend. Make me happy, and I shall again be virtuous."

G: Guernsey Forening for Litteratur og Potetskrellpai. En lettlest og sjarmerende historie, om vennskap og kjærlighet. Og om bøker og samhold.

H: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Hva kan jeg si om denne som ikke allerede har blitt sagt? Med fare for å gjenta alle andre: Den er genial, les den!

I: Ikke Dø, Sophie. En fantastisk roman om opptaktene til Første Verdenskrig. Glad i fine karakterskildringer eller politisk drama? Uansett, les denne.

J: Jane Eyre. Det er mange år siden jeg leste Jane Eyre, og jeg husker ikke lenger historien så godt. Men jeg husker hvor godt jeg likte den. Det var en annerledes kjærlighetshistorie.

K: Klokkemakeren. Den beste jeg har lest av Nygårdshaug. Jeg var skeptisk da jeg begynte å lese, men denne historien fenget. Det er sannelig ikke lett å være Herr Mussenden. Eller presten..

L: The Lord of the Rings. Jeg har alltid vært fascinert av historie og mytologi, og Tolkien kombinerer de to vakkert i en historie om gode krefter mot onde krefter. Hvis alle kunne skrevet som denne mannen tror jeg ikke vi hadde hatt særlig stort behov for TV.

M: A Modest Proposal. Jonathan Swift kan dette med satire.

N: Norsk Litteraturhistorie Fritt Etter Hukommelsen. Knut Nærum er tøff! "De første menneskene kom til Norge omtrent 12 000 år før Kristus. Denne påstanden blir tatt for god fisk av de fleste historikere. Likevel må det dreie seg om en misforståelse. Kristus kom aldri til Norge."

O: Oliver Twist. Jeg har kun lest en bok som begynner på O (i noenlunde voksen alder ihvertfall), men den var da god i det minste. Jeg har sansen for Dickens. Tror det må bli A Tale of Two Cities snart.

P: Pride and Prejudice. Ja, jeg er betatt av Mr. Darcy - som alle andre som liker denne boken (og som har sett BBC-serien). God bok og god serie. Og hvem hadde ikke hatt lyst å bo på Pemberly?!

Q: Quidditch Through the Ages. Håndball, fotball og skiskyting er mine favorittsporter. Men jeg tror nok quidditch hadde tatt over hvis vi hadde begynt å spille det i den virkelige verden. Og gullet skal selvfølgelig hem!

R: The Reluctant Fundamentalist. Hvorfor? Les her.

S: Det var mange gode på "S", men valget falt på Stille Dager i Mixing Part av Erlend Loe. Utlest på en time, men for en time.. Humor på høyt nivå, med dybde attpåtil! "Vi mennesker er ulike. Noen liker det ene og noen det andre. Moren din putter ting i rumpa. Det må vi bare akseptere."

T: Tyvenes By. Det første leseeksemplaret jeg leste etter jeg begynte å jobbe på Norli. Å skaffe tolv egg for å unngå å bli henrettet under beleiringen av Leningrad er ingen enkel oppgave. Men spennende er det. Jeg elsket skildringene fra byen og karakterene. En virkelig god historie (fra virkeligheten). Vurderer å kjøpe denne og lese den på nytt.

U: Under en Hårdare Himmel. Eneste Bjørneboe jeg har lest. Interessant beretning om krig og etterkrigstid i Norge.

V: The Virgin Suicides. Eneste jeg hadde lest på V, men er uansett usikker på om jeg ville anbefalt denne. Men så husker jeg den ikke akkurat spesielt godt heller...

W: The Wench is Dead. Morse løser en krimgåte fra 1859. Kanskje den Morse boken jeg har likt best. Britisk krim på sitt beste.

Jeg har verken lest bøker som begynner med X, Z, Æ eller Ø.

Y: You're an Animal, Viskovitz. Viskovitz blir reinkarnert som en rekke forskjellige dyr. Hva jeg syns om den kan du lese her.

Å: Å. Nysgjerrig nå?

25.06.2010

Du kan ikke Svikte din Beste Venn og bli God til å Synge Samtidig



Jeg har vært nysgjerrig på denne tittelen lenge, og i dag fant jeg endelig ut hva denne lille boken består av. Svaret er en rekke mini-fortellinger, pluss noen tanker og refleksjoner, i tillegg til en god del landskapsbilder. Jeg har aldri lest noe slikt før.





Jeg ble ganske betatt fra første side:

"En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så begynte jeg å nøle. Det ringte på noen ganger til, så sluttet det. Jeg rørte meg ikke. Først etter omtrent en halvtime åpnet jeg døren, og da var det ingen der."


De fleste historiene er på denne lengden, noen litt lengre. Enkelte er tankevekkende, andre er morsomme. Noen forstår jeg rett og slett ikke, og et fåtall er litt forstyrrende. Men alt i alt en fornøyelig liten bok. Minner litt om Erlend Loe i skrivestil. Dette er nok ikke en bok for alle, men den er uten tvil spesiell. Jeg lurer på om forfatteren har skrevet lengre, sammenhengende tekster også? Denne boken er debuten hans, så vidt jeg har fått med meg. Tror nok jeg må finne ut mer om ham. Her er to av mine favoritter fra boken:

"En morgen våknet jeg helt av meg selv. Her finnes en mulighet, tenkte jeg."


"Trær dør ikke av alderdom. De kan dele og fornye cellene sine helt ubegrenset. I takt med at treet blir høyere, øker stammen i tykkelse slik at det alltid er i stand til å bære seg selv. Du er ikke en gang i stand til å bære denne gamle kofferten, langt mindre få den med deg inn på toget som snart skal gå til Hamburg. Du puster tungt og det gjør vondt i ryggen når du løfter. Om noen år er du borte."


Likte du Naiv.Super tror jeg denne lille samlingen med historier vil være noe for deg. Vet du ikke hva Naiv.Super er kan du prøve å lese denne i stedet. Eller i tillegg. Det er gøy å lese sære bøker innimellom. I hvert fall de som er godt skrevet.

Quiz - nr. 3

Riktige svar fra onsdag er:
1. Moby Dick, Herman Melville
2. Waiting for Godot, Samuel Beckett
3. Pride and Prejudice, Jane Austen
4. Nineteen Eighty-Four, George Orwell
5. Harry Potter and the Philosopher's Stone, J.K. Rowling
6. David Copperfield, Charles Dickens

Onsdagens dagsvinner ble dermed Oda, med fem og et halvt riktige svar. Gratulerer =)

Den som har flest dagsseiere i slutten av juli vinner en valgfri pocketbok. Det er ikke for sent å delta!

Så over til dagens quiz:

The following authors are all better known by their pseudonyms, or pen names, than by their real names. From the brief biographies provided below, identify each nom de plume.

1. Eric Arthur Blair wrote a long fable about a society in which some animals are more equal than others. In 1948 he published a novel about a nightmarish society of the future, one in which everybody has a Big Brother.
2. Samuel Langhorne Clemens was a steamboat pilot before he became a writer. In 1863 he took on the pen name that was a nostalgic reminder of his riverboat days.
3. In March 1836, what has been described as the most successful writing career in history was launched with the publication of The Posthumous Papers of the Pickwick Club. The author, of course, was Charles Dickens. In 1833, when he was only twenty-one, Dickens began contributing stories and essays to magazines and published them pseudonymously in a collection called Sketches by.______.
4. Charles Lutwidge Dodgson was fascinated with words, logic, and little girls. Out of these interests he fashioned a wonderland of characters - Humpty Dumptys, Jabberwocks, Mad Hatters, and White Rabbits.
5. Famous for her novels describing life in nineteenth-century England, including Adam Bede, Silas Marner, and Middlemarch, Mary Ann Evans adopted a masculine pen name, by George.

Lykke til =)

24.06.2010

Le Bal

Le Bal er et av de første verkene til Iréne Nèmirovsky, selv om det ikke var hennes første publikasjon. Det er også den første boken jeg har lest av henne som jeg ikke har likt.

Historien handler om familien Kampf som nylig har gått fra å være en arbeiderklassefamilie til å bli en del av det øverste sjiktet i Paris. Og med penger kommer en hel rekke nye utfordringer for familien Kampf, som så gjerne vil bli akseptert av de andre velstående familiene i Paris. Madame Kampf er spesielt opptatt av å holde sine beskjedne røtter hemmelig. Datteren sin har hun imidlertid lite til overs for, grunnet sjalusi over hennes unge alder, og de mulighetene hun nå har som moren ikke hadde på hennes alder. Datteren blir derfor utsatt for verbalt misbruk - ikke noe hun gjør er godt nok, og ikke får hun delta på noe som helst. Så når Madame Kampf bestemmer seg for å holde et ball hvor datteren ikke er invitert bryter helvete løs, og datteren får sin hevn..

Iréne Nèmirovsky skriver alltid godt, men historien blir for overfladisk og tynn for min del. Jeg får ikke sympati med en eneste av karakterene (selv ikke datteren), og det hele virker noe meningsløst for meg, selv om historien selvsagt vil ha verdi for noen. Den fenger rett og slett ikke. Men jeg kommer uansett til å fortsette å lese hennes bøker, for hun skriver fantastisk, og de historiene jeg har likt er blitt favoritter. Dette var som sagt noe av de første hun har skrevet, og hun har helt tydelig utviklet et enestående talent.

23.06.2010

Quiz - nr. 2

Ny dag, ny quiz. Men først, riktige svar fra mandagen:

1. Quasimodo
2. Chingachgook and his son Uncas
3. Sir Thomas More
4. Dr. Charles Primrose
5. Oliver Mellors
6. Philip Nolan
7. Athos, Porthos, and Aramis
8. Dimitri, Ivan, Alyosha, and Smerdyakov
9. Meg, Jo, Beth and Amy March
10. Bigger Thomas

Og quizens første dagsvinner blir dermed Christine med fire riktige svar (1, 4, 7 og 9), pluss Ivan på nr. 8. Gratulerer =)
Den med flest dagsseiere vinner bok! Selv kunne jeg kun svare på nr. 1, 7 og 9.

Så over til dagens quiz:

Using the sentences listed below, identify the novel or short story started by each sentence and the author of each work.

1. Call me Ishmael.
2. Nothing to be done.
3. It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.
4. It was a bright cold day in April, and the clocks were striking thirteen.
5. Mr. and Mrs. Dursley, of number four, Privet Drive, were proud to say that they were perfectly normal, thank you very much. They were the last people you'd expect to be involved in anything strange or mysterious, because they just didn't hold with such nonsense.
6. Whether I shall turn out to be the hero of my own life, or whether the station will be held by anybody else, these pages must show.

Konkurransen varer i en måned, så hvis du ikke deltok i forrige runde er det bare å slenge seg på nå. Lykke til =)

21.06.2010

QUIZ




Jeg befinner meg for tiden i en koselig liten by i Rogaland - Stavanger - og på Norli i denne byen fant jeg Lit Wit, som er kort med litteraturtrivia. Siden jeg ikke kjenner noen som har lyst å prøve det ut med meg tenkte jeg å ha quiz-måned her på bloggen.



Hver dag legger jeg ut spørsmål fra ett av kortene. Det blir forskjellige typer spørsmål. De som vil delta skriver en kommentar med svarene de tror er riktig, og når jeg skal poste nye spørsmål (poster hver dag, med mindre noe kommer i veien) skriver jeg de riktige svarene fra gårsdagen og utroper en vinner. Vinneren per dag blir den som hadde flest riktige svar. Når det har gått en måned (ca 21. juli) trekker jeg ut en hovedvinner, som er den personen som har stukket av med flest dagsseiere i løpet av måneden. Denne personen vinner en valgfri pocketbok (en som ikke er altfor vanskelig å få tak i, og helst under 400 sider, siden den skal postes). Jeg kan ikke sjekke om noen jukser, men prøv å la være =)

Her er månedens første dagsquiz:

Provide the name for each character referred to in each title below.

1. Victor Hugo's The Hunchback of Notre Dame
2. James Fenimore Cooper's The Last of the Mohicans
3. Robert Bolt's A Man for All Seasons
4. Oliver Goldsmith's The Vicar of Wakefield
5. D.H. Lawrence's Lady Chatterly's Lover
6. Edward Everett Hale's The Man Without a Country
7. Alexandre Dumas's The Three Musketeers
8. Fyodor Dostoevsky's The Brothers Karamazov
9. Louisa May Alcott's Little Women
10. Richard Wright's Native Son

Husk at de som har svart før deg ikke nødvendigvis har svart riktig, så det hjelper ikke nødvendigvis å kopiere andres svar. Jeg stoler på at dere er ærlige!

Lykke til =)

20.06.2010

En smakebit på søndag - nr. 14

The history of the Galaxy

"The history of the Galaxy has got a little muddled, for a number of reasons: partly because those who are trying to keep track of it have got a little muddled, but also because some very muddling things have been happening anyway. One of the problems has to do with the speed of light and the difficulties involved in trying to exceed it. You can't. Nothing travels faster than the speed of light with the possible exception of bad news, which obeys it's own special laws."

"Anything that happens, happens."

"Anything that, in happening, causes something else to happen, causes something else to happen."

"Anything that, in happening, causes itself to happen again, happens again."

"It doesn't necessarily do it in chronological order, though."


Once again we apologize for the inconvenience. Sincerely, Douglas Adams - Mostly Harmless.

19.06.2010

Forsoningen



Lille jøde, far vel, far vel,
Moses og Isak venter deg vel?

Lille jøde, vær ei så sturen,
til ild og svovel går helvetesturen.

Kom aldri tilbake lille jøde,
her ønsker vi bare å se dere døde.





At gode bøker kan sette følelser i sving er ikke noe nytt, men sjelden har jeg opplevd så store fysiske og følelsesmessige reaksjoner på en bok. Den første delen av historien skildrer et gryende vennskap mellom to gutter i 1932; en sønn i en gammel tysk overklassefamilie, Konradin von Hohenfels, og en jøde, Hans Schwarz. Denne fortellingen er vakker. Men man skjønner at dette vil bli et komplisert vennskap på grunn av forfatterens vektlegging av guttenes forskjellige raser.

Med Hitlers økende popularitet på begynnelsen av 1930-tallet blir det spredt mer og mer propaganda - spesielt rettet mot kommunister og jøder. Dette smitter over på lærere og elever ved skolen til de to guttene, hvilket blir spesielt merkbart da en av medelevene på skolen roper til Hans: "hvorfor drar du ikke tilbake til Palestina, der du kommer fra?" Absolutt ikke kjekt å høre, og Hans blir naturlig nok sint, men det er lærerens respons til denne fornærmelsen som gjorde det største inntrykket på meg (en blanding av frysninger, kvalme og sinne): "... men det er ingen fornærmelse, min kjære Schwarz! Det er et godt og velment råd." Og til eleven som ønsket Hans tilbake til Palestina sier læreren enkelt og greit at han må vise tålmodighet. "Snart vil alle våre problemer være løst." Det er kaldt og direkte, og sagt med en fullstendig overbevisning.

Vennskapet til guttene kunne ikke vare, men som flere andre bloggere har påpekt - den siste setningen endret alt. Den var grusom og vakker og sa alt om hva vennskap kan bety, og hvordan folk kan utvikle seg på tross av familiære bånd og generell samfunnsutvikling. Forfatteren har et enkelt, men effektivt og nydelig språk. Han har skapt en sterk historie på få sider, en bok jeg har lyst å lese en gang til, helst umiddelbart. Jeg ble ferdig med å lese boken lenge før jeg var ferdig med historien.

Min lille anmeldelse av boken viser bare glimt av den fulle historien. Les den selv! Og så må jeg si takk til Karin som fikk meg til å ville lese denne boken. Slike tips er uvurderlige. Slike tips er hovedgrunnen til hvorfor det er så kjekt å skrive bokblogg, og være en del av "bokbloggmiljøet", om jeg kan kalle det for det.

18.06.2010

Enda en smakebit på en fredag

THE OTHER MINISTER
He had been standing alone in this very office, savoring the triumph that was his after so many years of dreaming and scheming, when he heard a cough behind him, just like tonight. and turned to find that ugly little portrait talking to him, announcing that the Minister of Magic was about to arrive and introduce himself. 

Naturally, he had thought that the long campaign and the strain of the election had caused him to go mad. He had been utterly terrified to find a portrait talking to him, though this had been nothing to how he felt when a self-proclaimed wizard had bounced out of the fireplace and shaken his hand. He had remained speechless throughout Fudge's kindly explanation that there were witches and wizards still living in secret all over the world and his reassurances that he was not to bother his head about them as the Ministry of Magic took responsibility for the whole Wizarding community and prevented the non-magical population from getting wind of them. It was, said Fudge, a difficult job that encompassed everything from regulations on responsible use of broomsticks to keeping the dragon population under control (the Prime Minister remembered clutching the desk for support at this point).



On the return of Voldemort

The Prime Minister gazed hopelessly at the pair of them for a moment, then the words he had fought to suppress all evening burst from him at last. "But for heaven's sake - you're wizards! You can do magic! Surely you can sort out  - well - anything!"

Fudge... really did manage a smile this time as he said kindly, "The trouble is, the other side can do magic too, Prime Minister."


Fra Harry Potter and the Half Blood Prince

Jegerdukken

"Der moren ammet sitt barn i døden
der svor den lille jeger sin ed
vekk fra sulten og nøden.
Hevnen over viddene skred."

"Og Hevnen ble lokket til Dødsrikets Sal
mens elvene tømte sin sorg
snart bygde fremmede i den fruktbare dal
der jegeren hadde sin borg."





Jegerdukken er den andre boken i krimserien om Fredric Drum, skrevet av Gert Nygårdshaug. I den første, Honningkrukken, foregår mesteparten av handlingen i Frankrike, hvor vinsmaking står i sentrum. Bok nr. to, derimot, finner sted i Norge, i en øde fjelldal. Her er det oppdaget to lik som er perfekt bevart og ser ut til å være over 2000 år gamle. Sammen med likene lå det et par gjenstander som har bilder som kan minne om et slags skriftspråk. Fredric Drum drar til denne dalen, Nord-Østerdal, for å prøve å tyde språket. Men etter flere drapsforsøk rettet mot Fredric kan det se ut til at noen vil rydde ham av veien før han lærer noe om gjenstandene fra fjelldalen.

Jeg likte atmosfæren i denne boken, hvor nydelig natur og spennende arkeologiske funn var blandet med mystiske karakterer og skumle drapsforsøk. Det høres kanskje litt "Dan Brown-aktig" ut, men jeg syns i grunnen ikke at Jegerdukken minnet særlig om dagens kodekrim. Det er et mer avslappet, rolig tempo i Nygårdshaugs bok - den er ikke spesielt action-preget. Samtidig er det driv i historien, og jeg hadde hele tiden lyst til å lese videre. Det var ingen dødpunkter. Til og med beskrivelsene av fluefisket - som Drum og kompisen Stephen ofte drev på med - gjorde ikke boken kjedelig. Det var med på å skape stemningen i boken. 

Da jeg leste Honningkrukken ble jeg fascinert av Nygårdshaugs krimhelt, men jeg syns likevel den historien ble litt for tynn. Den var helt grei, men noe manglet for at jeg skulle opparbeide det helt store engasjementet. Jegerdukken, derimot, holdt på min oppmerksomhet til slutten, og jeg ble engasjert i saken. Nå gleder jeg meg til å lese de neste bøkene, hvor Fredric Drum reiser til Roma og Egypt. Jeg tror dette er en krimserie jeg kan like. Gode karakterskildringer og spenning i et litt rolig tempo ser ut til å være en kombinasjon som får meg til å like krim. Jeg husker ikke hvem som brukte dette uttrykket, men det var en (muligens på bokelskere) som kalte slike bøker for "feelgood"-krim. Jeg syns det passer fint =)

15.06.2010

Harry Potter Favoritter

Det er Harry Potter-uke på Christine sin blogg, og jeg slenger meg på. Her kommer en liste over mine Harry Potter favoritter (ask us no questions and we'll tell you no lies):

Bok: Harry Potter and the Prisoner of Azkaban. Ja, min favorittbok er den eneste hvor Voldemort glimrer med sitt fravær. Jeg elsker historien om Sirius, Lupin, Pettigrew og James, og hvordan den blir flettet sammen med livet til Harry. Dette vil  nok alltid forbli min beste Harry Potter leseropplevelse.

Lærer: Mannen du aldri finner uten sjokolade: Lupin! Han er avbalansert og intelligent og hendig å ha i en krisesituasjon. Han ble introdusert i Prisoner of Azkaban, og er en av hovedgrunnene til at jeg elsker den boken. 

Weasley: Det er vanskelig å velge en favoritt-Weasley, for de er så gøye alle sammen. Men det må nok bli Ron, til tross for min tidligere kjærlighetserklæring til Charlie. Så lenge Ron ikke surmuler er han trofast, snill og ikke minst vittig. Han tar ikke alt seriøst, og skaper mange hysteriske situasjoner. På andre og tredjeplass kommer nok Fred og Arthur. 

Maleri: Sir Cadogan var et morsomt (dog irriterende) innslag. Oddsbodikins! Scurvy cur!

Spøkelse: "Wizards can leave an imprint of themselves upon the earth, to walk palely where their living selves once trod, but very few wizards choose that path." Usikker på min favoritt, kanskje The Fat Friar siden han virker noe koseligere enn de andre spøkelsene?

Godteri: Bertie Bott's Every Flavour Beans. Solbær tipper jeg er godt, mens jeg gjerne ville unngått sardiner, skinke og spysmak.

Magisk skapning: Jeg har lystpå en Puffskein: "It is a docile creature that has no objection to being cuddled or thrown about."

Muggle: Stakkars Frank Bryce.. 

Life-lesson: "If you want to know what a man's like, take a good look at how he treats his inferiors, not his equals." - Sirius Black    

Sitat: "Mr Moony presents his compliments to Professor Snape, and begs him to keep his abnormally large nose out of other people's business." "Mr Prongs agrees with Mr Moony, and would like to add that Professor Snape is an ugly git." "Mr Padfoot would like to register his astonishment that an idiot like that ever became a Professor." "Mr Wormtail bids Professor Snape good day, and advises him to wash his hair, the slimeball."

Det får være nok for øyeblikket, men hvis dere kommer på flere favoritter man kan skrive om fra Harry Potter universet er det bare å legge igjen en kommentar. 


DUNGBOMBS RULE!!

Letter to Charlie Weasley!

Dear Charlie,

Although I am well aware of your tendency to prefer dragons over human beings, I thought I should point out that a former Quidditch Captain and seeker for Gryffindor is bound to get quite a lot of attention from silly little girls. I understand that this might be annoying for a loner such as yourself, and I am therefore volunteering myself to be your co-captain, to make all your admirers understand that you have found your one true love. This will inevitably break their hearts, but since they are young, after all, they will most definitely have moved on to a new stud, like Victor Krum, by lunch tomorrow. Then you will be free to be with your dragons without interruptions (or crazy fan stalkers), and, of course, to be with me!

I recommend a double wedding with George and Angelina, and after that I would be more than happy to live with you and Norbert and all the rest of the dragons in Romania. But do make sure that our house is situated at a safe distance from the dragons, as I am not inclined to put out fires on a daily basis.

I am awaiting your declaration of love by e-mail. 

Yours always,

Ann Helen Haugen



Christine har en konkurranse på bloggen sin denne uken, hvor vinneren er den som skriver det mest kreative brevet til en karakter fra Harry Potter bøkene. Dette er mitt bidrag, og samtidig min kjærlighetserklæring til Charlie Weasley. Jeg gleder meg til å lese andre bidrag til denne konkurransen, det er nok mange morsomme brev i vente.

13.06.2010

Kjøter


"DET ER DØDELIG I BERGEN BY"... Og der ble jeg interessert. Det er ikke ofte jeg får lese bøker fra Bergen - spesielt ikke bøker med bergenske seriemordere. Kjøter er Lene Solhaugs forfatterdebut, og boken ble publisert av Panthera Publishing. Det er et lite forlag som utelukkende utgir bøker som er skrevet av forfattere under 23 år. Lene Solhaug var kun 19 år da hun skrev Kjøter.




Boken handler om Steffen Eriksen, en kassamann på Rema 1000 som får tilbud om å jobbe i politiet for onkelen Lennart. Den første saken hans blir ikke helt som forventet: politiet finner en jente i et gammelt, forlatt hus, lenket til veggen med et hundehalsbånd og med mat- og drikkeskåler beregnet for hunder. Hun har sultet ihjel, etter å ha vært fanget og behandlet som en hund i ni år av sin kidnapper. Etter hvert dukker det opp flere lik som har fått samme, eller verre behandling. Er det en seriemorder løs i Bergen?


Jeg likte historien. Den var spennende, godt oppbygd, og nervepirrende på slutten. Vi ble godt kjent med de viktigste karakterene, og en stygg, merkelig hund med navnet Clinton (etter Bill). Karakterene er jordnære og lett å identifisere seg med. Til tross for bokens brutale hendelser har den likevel en uformell, munter tone, som gjør boken lettere å lese, og mindre dyster. Solhaugs språk flyter greit for det meste, utenom et par setninger innimellom som burde vært omformulert. Men jeg har likevel litt pirk som plaget meg mens jeg leste:

1. Boken burde vært gjennom en språkvask. Det er såpass mange skriveleifer at det ble plagsomt. Manglende bokstaver, komma som ikke burde vært der, feilplasserte komma, "med" der det skal stå "meg", og lignende leifer. Dette burde være enkelt å fikse. En ny korrekturgjennomgang er nødvendig.
2. Dialogen er skrevet på dialekt, noe som fungerer fint så lenge det er konsistent. Men det er ikke alltid det er konsistent. Jeg reagerte spesielt på søsteren til det ene offeret som snakket bokmål, til tross for at hun var fra Haugesund (eller var det Karmøy?). Politimennene på dette stedet snakket dialekt. I tillegg ble et par bergenseres dialoger skrevet på bokmål noen ganger i løpet av boken.
3. Bergensken var for det meste som forventet, men enkelte steder var den litt merkelig. Fins det bergensere som sier "nå" istedet for "no", når de ellers snakker "ujålete gatebergensk"? Solhaug skriver alltid "nå", til tross for at karakterene ellers bruker ord som "nokken", "ka", "aen" osv.. Hun bytter også mellom "hjemme" og "heme". Og hvem i all verden sier "skjøl"??? Mulig hun er fra en annen del av Bergen enn meg, men "k"-en kan virkelig droppes..
4. Hva er det med Solhaug og mat? Hun skriver i et intervju med BA (Bergensavisen) at hun ikke ville ha en jente som hovedperson fordi det da ville det blitt så mye "følelser, venninnesnakk og grining". Med mannlige hovedpersoner blir det visst mye spising. Hvis du er lett påvirkelig vil du nok bli veldig sulten av å lese denne boken. Den kan friste med nugatti, skillingsboller, napoleonskake, pizza fra pizzabakeren, pizza fra Dolly Dimples, Kebab, loff med hvitost, after eight, smultringer, ostehorn, sandwich fra Big Bite, sjokolademelk, melkesjokolade pluss en hel haug med andre matretter.
5. Det skulle stått: ADVARSEL - dette er en "fortsettelse følger"-bok. Jeg liker bøker som har en skikkelig konklusjon på slutten, ikke en som skal lure meg til å lese bok nummer 2.

Men jeg må innrømme at det var gøy å lese dialog som var skrevet på min egen dialekt. Det er ikke ofte jeg får lese "hallaisen, din slaur" (ikke det at jeg hører det så ofte heller.. jeg er ikke den største slauren tror jeg), og jeg måtte jo le litt av "what the fuck is an undikk?".. Det var faktisk ikke så rent lite humor i denne krimboken, noe jeg likte godt. En av mine favoritter må være engelskmannen Jerry som ikke alltid skjønner norske vaner: "Tss, den som fant på å blande sjokolade med urtekrem fortjener et hardt slag i bakhodet med en stor, kokt skinke."

Krim er ikke den sjangeren jeg liker best, men alt i alt likte jeg denne boken ganske godt. De som er glad i litt brutal krim vil gjerne like den enda bedre enn meg. Jeg møtte datteren til en kollega av meg på jobb på torsdag - en femten år gammel jente som sa hun ikke likte særlig godt å lese bøker fordi det var kjedelig. Men hun hadde sett kopien min av Kjøter på bakrommet og akkurat den boken var hun veldig nysgjerrig på. "Den virket kjempespennende", sa hun.. Klarer man å få en tenåring som ikke liker bøker til å ville lese har man garantert gjort noe rett. Jeg tror jeg gir kopien min videre til henne.

En Smakebit på søndag - nr. 13

SURVIVING THE END OF THE WORLD:


"Out of habit he looks at his watch - stainless-steel case, burnished aluminum band, still shiny although it no longer works. He wears it now as his only talisman. A blank face is what it shows him: zero hour. It causes a jolt of terror to run through him, this absence of official time. Nobody nowhere knows what time it is."

- Maragret Atwood: Oryx and Crake


"He lay listening to the water drip in the woods. Bedrock, this. The cold and the silence. The ashes of the late world carried on the bleak and temporal winds to and fro in the void. Carried forth and scattered and carried forth again. Everything uncoupled from its shoring. Unsupported in the ashen air. Sustained by a breath, trembling and brief. If only my heart were stone."

- Cormac McCarthy: The Road

10.06.2010

Gratis bok?

Jeg har nettopp oppdaget fire kopier av Irené Nèmirovskis bok "Hett Blod" som skal kastes. Jeg leste boken tidligere i år og ble veldig begeistret, og syns det er synd å skulle kaste såpass mange av den. Derfor lurte jeg på om det er noen som kunne tenke seg å lese den? Hva jeg syns om den kan du lese kort om her. Hvis noen er interessert så bare skriv en kommentar. Førstemann til møllen. Melder ingen sin interesse går de i bosset =(

Blodleie

Jeg har endelig fått returnert til Öland, hvor det nå er vår. Gerlof har flyttet tilbake til hytten sin, for sin siste tid på jorden vil han tilbringe hjemme - ikke på et gamlehjem. Øyen får også en del nye beboere, som besøker sommerhusene sine for første gang det året (og også for første gang i enkelte tilfeller). Vendela og Max er et gift par i 40-årene som nettopp har bygd seg hus på Öland. Det var Vendela som ønsket seg tilbake til stedet hun vokste opp. En annen av Gerlofs nye naboer er Per Mörner, en slektning av steinhuggeren Ernst, som har arvet huset hans etter at Ernst døde. Han er en skilt mann med to barn, og datteren er alvorlig syk. Vi får også møte faren til Per - en mann som gjorde karriere i pornobransjen, men som nå har fått slag og sliter både med å snakke og med å ta vare på seg selv. Men farens fortid ser ut til å innhente både ham og sønnen, etter at en mordbrann i filmstudioet hans dreper en tidligere kollega, Hans Bremer, og en ukjent kvinne. I mellomtiden finner Gerlof frem sin avdøde kone, Ella, sine gamle dagbøker og lærer om en uønsket opplevelse hun fikk i 1957.

Det er karakterskildringene som gjør Theorins bøker så gode. Han sier selv i et intervju i dagsavisen at han ikke skriver tradisjonell krim, men heller relasjonsromaner. Krimelementet i Blodleie er spennende, og det driver boken fremover, men den virkelige historien ligger i gransking av karakterenes egen fortid og i slektshistorier. I denne boken er det spesielt Pers forhold til sin fars fortid (som han tar helt avstand fra) som blir gransket, og også Vendelas trøblete forhold til sin far og bror, som vi får innblikk i gjennom små glimt fra hennes oppvekst på øyen. For ikke å glemme Gerlofs innsyn i konens tanker og opplevelser fra en tid hvor Gerlof var mye på sjøen og konen var hjemme på øyen med barna.

Jeg liker virkelig Theorins evne til å veksle mellom nåtid og fortid. Med omgivelsene han har valgt og historiene fra fortiden skapes en slags mystikk som gjør stemningen i bøkene hans meget spesiell og det gjør bøkene mer leseverdig. Jeg syns dog ikke at stemningen og historiene i Blodleie når helt opp til det nivået forfatteren holdt i Skumringstimen og Nattefokk. Jeg skulle også ønske at Gerlof hadde en større rolle i boken.

Gerlof er og blir min favoritt. Han liker å gruble og pønske ut løsninger på mysterier, og har i følge Theorin "den livserfaringen som behøves". Han flytter hovedsakelig ut på hytten sin for å dø, men etter hvert blir han så oppslukt i Per Mörners historier og i Ellas dagbøker at han glemmer sin egen frykt og sine egne bekymringer. Gerlof er en stillferdig helt - skarp som en detektiv og modig, selv om det å være over 80 år skaper en del naturlige begrensninger. Han er nok hovedgrunnen til hvorfor jeg elsker Johan Theorins bøker.

"Gerlof så dem forsvinne bak steingjerdet, en far og en sønn som sikkert var litt lei av hverandre. Det var underlig med folk og barna deres. De sto hverandre nær, men forholdet var ofte anstrengt. Den eldre mannen hadde minnet Gerlof om noen av de mer senile beboerne på aldershjemmet som det var like umulig å føre noen samtale med over kaffen som med sterkt berusede personer. De levde mest i sine egne minner og avla bare korte besøk i den virkelige verden. Men nå og da kom det uventede ord ut av dem. Tanker, historier og iblant skamløse bekjennelser."


Jeg har storkost meg med å lese om livene til Per og Vendela og Gerlof og deres familier. Nå gleder jeg meg til siste bok fra Öland og siste bok om Gerlof. Men jeg har en ekkel følelse av at siste boken til Johan Theorin om hans barndoms øy vil bli avsluttet med Gerlofs begravelse. La det bli en lykkelig slutt for Gerlof, selv om livet til 83-åringen nok må ende til slutt.

07.06.2010

The New York Trilogy

"A stunning, hypnotic book... Auster's virtuosic storytelling achieves a tone at once passionate and detached, and the result is as curious as it is convincing." Slik beskriver en anmelder fra The Glascow Herald trilogien til Auster, og beskrivelsen treffer blink når det gjelder mitt inntrykk av boken. Men før jeg prøver å komme med egne betraktninger om boken kan dere få vite hva boken (eller rettere sagt bøkene) handler om, og siden jeg vil ut igjen i sommersolen for å begynne på Blodleie av Johan Theorin blir denne delen klipp og lim:


City of Glass: As a result of a strange phone call in the middle of the night, Quinn, a writer of detective stories, becomes emmeshed in a case more puzzling than any he might have written.

Ghosts: Blue, a student of Brown, has been hired by White to spy on Black. From a window of a rented room on Orange Street, Blue keeps watch on his subject, who is across the street, staring out of his window.

The Locked Room: Fanshawe has disappeared, leaving behind his wife and baby and cache of extraordinary novels, plays, and poems. What happened to him and why is the narrator, Fanshawe's boyhood friend, lured obsessively into his life?

Jeg vet knapt hvor jeg skal begynne. Det surrer så mange tanker rundt i hodet etter å ha lest denne boken. Den første tanken er ganske enkel å formulere - Wow, jeg er imponert. Dette var en fantastisk god bok. Det var noe med stemningen som traff meg fullstendig. Alle bøkene begynner med et mysterium som en person - Quinn, Blue og Fanshawes venn - nesten blir påtvunget å løse. Men mysteriet er kun rammen rundt fortellingen, og det utvikler seg fra et utvendig mysterium til en innvendig kamp om identitet og livskraft.

Hver bok følger forskjellige personer, men det er likevel den samme historien som går igjen, den samme oppskriften som følges. Det er tre distinkte historier og det er den samme historien, alt på en gang. Samtidig går flere navn og karaktertrekk igjen i alle historiene, og jeg lurte lenge på om de tre historiene hver var en del av en større historie - at de passet sammen som et pusslespill. Det var nok feil, men samtidig kan jeg ikke være sikker. Boken forvirret meg. Den gledet meg. Den gjorde meg nysgjerrig. Jeg vet ikke helt hva jeg sitter igjen med etter å ha lest den, men jeg vet jeg kommer til å tenke på den i lang tid. Spesielt om hvordan hovedpersonen(e) klarte å bli så til de grader manipulert, og hvordan alt henger sammen?

"It's June second, he told himself. Try to remember that. This is New York, and tomorrow will be June third. If all goes well, the following day will be the fourth. But nothing is certain."


Jeg ble spesielt forvirret når Paul Auster selv dukket opp i boken, sammen med konen og sønnene. At forfatteren skriver seg selv inn i romanen sin har jeg aldri opplevd før. Men store deler av historiene handler om det å skrive, om å dokumentere spor som skal føre til en større forståelse for menneskene man har fått i oppdrag å spionere på. Likevel fører skrivingen heller til større innsikt i egen psyke enn innsikt i hodet til den man spionerer på. Som et pluss for oss bokelskere har bøkene også en del litteraturreferanser, og de ga meg et sterkt ønske om å lese Don Quixote og Alice i eventyrland. 

Det er vanskelig å skrive om denne boken. Jeg vil skrive om alt jeg elsket ved den, og jeg vil skrive om alt som forvirret meg. Jeg vil at folk som leser dette skal skjønne hvor god boken var, men det virker umulig å forklare stemningen og ordene på en måte som er verdig boken. Men jeg håper dere vurderer å lese den - hvis ikke går dere glipp av noe stort. Hvis ikke dere vil høre på meg, så hør på anmelderen fra The Glascow Herald som skrev det så elegant. 


06.06.2010

En smakebit på søndag - nr. 12

Det har vært lite aktivitet her denne uken. Jeg har nok en gang hatt problemer med å finne en bok som passer til humøret mitt. Likevel fant jeg til slutt en bok det ikke var vanskelig å bli engasjert i, nemlig New York Trilogien av Paul Auster. Dette er mitt første møte med forfatteren, og etter å ha lest de to første bøkene i trilogien kan jeg ikke annet enn å si "wow"! Gleder meg til å lese den siste. Anmeldelse kommer...

En begynnelse i farger:

"First of all there is Blue. Later there is White, and then there is Black, and before the beginning there is Brown. Brown broke him in, Brown taught him the ropes, and when Brown grew old, Blue took over. That is how it begins. The place is New York, the time is the present, and neither one will ever change. Blue goes to his office every day and sits at his desk, waiting for something to happen. For a long time nothing does, and then a man named White walks through the door, and that is how it begins."

Fra Ghosts av Paul Auster.

01.06.2010

Barnepiken

Hvor mange gode leseropplevelser tror du man går glipp av i løpet av et år på grunn av fordommer mot et spesielt tema, en spesifikk forfatter, et bokomslag man ikke liker eller en baksidetekst som ikke får frem hvor sterk boken virkelig er?

Jeg vet i hvert fall med sikkerhet at jeg hadde gått glipp av minst en god leseropplevelse hvis ikke det hadde vært for at jeg meldte meg på Cappelen Damms bokbloggturné. Når man prøver noe nytt – som å delta i en bokbloggturné – kan man like greit prøve å åpne horisonten for andre bøker enn man vanligvis ville lest; slik var tankegangen min da jeg meldte meg på og skrev at jeg ville lese barnepiken. Verken tittelen eller coveret til boken appellerte særlig til meg, og jeg så for meg at dette ville være en ”jentebok” i ordets dårlige forstand. Så feil kan man ta..

Barnepiken handler om en sørstatsby på 1960-tallet, hvor segregering er lovpålagt. Selv 100 år etter at slaveri ble forbudt jobber fremdeles de svarte for de hvite - de får lønn, men likhet for loven må man se langt etter. Historien veksler mellom perspektivene til to svarte hushjelper, og en hvit kvinne som ønsker å bli journalist. Sistnevnte bestemmer seg for å skrive ned historiene til de svarte hushjelpene, for å få deres egen vinkling på de svartes liv i sørstatene.

Etter å ha tatt faget "USAs Historie" på universitetet dette semesteret, med slaveri og borgerrettigheter som store temaer, var det interessant å lese en mer levende beretning om forholdene enn det pensumlesningen kunne gi. Jeg var nervøs for at dette skulle bli en bok som skildret "de gode" (svarte) mot "de onde" (hvite), men forfatteren beskriver en verden som ikke er svart/hvitt. Historien er sterk, og det er forferdelig å tenke på alt disse damene måtte bite i seg. Det er ikke rart den svarte hushjelpen Minny mistet uttallige jobber for å være for frekk i kjeften - hvem ville ikke vært det mot mennesker som behandler deg som noe skittent de ikke vil dele toalett med. Men det er ikke utelukkende negative forhold mellom hvite og svarte kvinner som blir skildret; Stockett beskriver også uforventede vennskap - som resulterer i både rørende og morsomme øyeblikk. Ikke at det alltid er like lett å svelge stoltheten sin og ta i mot vennskap og hjelp fra andre:

"Hva får Dere til å tro at fargede trenger Deres hjelp? Affer bryr Dere Dem i det hele tatt om dette her? Dere er hvit."


Personskildringene er vakre, og selve historien er brutal - det er vanskelig å lese denne boken uten å bli sint og sjokkert, samtidig som man blir takknemmelig for at verden har forandret seg de siste 50 årene. Jeg syns forfattere som kan få leseren til å oppleve slike følelser, som regel har gjort en meget god jobb. Når man merker at man nesten er likegyldig til hvordan en boks karakterer utvikler seg, da er det på tide å ligge den fra seg og finne en bedre bok. Når det gjelder Barnepiken må dere ikke la dere lure av et knallrosa cover og en "enkel" tittel, denne boken har både dybde og "bredde". Anbefales!

Dette er min debut som bokblogger i Cappelen Damms Bokbloggturné, og jeg er den andre som skriver om Barnepiken. Thelateparade åpnet sommerturnéen med et innlegg om Barnepiken i går, og Knirk fortsetter i morgen.