Hundreåringen som Klatret ut gjennom Vinduet og Forsvant

Forfatter: Jonas Jonasson
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Piratforlaget
Målform: Bokmål
Sidetall: 381
ISBN: 9788281432864

Allan Karlsson fyller 100 år. På gamlehjemmet er det dekket til fest, og pressen er også invitert. Allan, derimot, har ingen planer om å dukke opp. Bokens tittel avslører hans neste manøver, og etter å ha forsvunnet ut vinduet starter eventyret for 100-åringen. Eller, eventyret har vart i 100 år, man kan heller si at det fortsetter. Og det involverer tyveri av en koffert full av penger, drapsforsøk og faktiske dødsfall, uventede vennskap, en elefant, en narkotikabandes vrede og masse god mat og drikke - alt mens pressen og politiet prøver å finne Allan.

Om ikke dette er grunn nok til å lese denne hysteriske, sinnsyke boken, så får vi også tilbakeblikk på Allans lange liv. Alt denne fyren har vært med på: han jobbet med sprengstoff under borgerkrigen i Spania (for begge sider selvsagt), han hjalp amerikanerne med å lage atombomben, han hjalp russerne med å lage atombomben, han ble innesperret i Iran, han ble sendt til en arbeidsleir i Sibir, han brente ned arbeidsleiren i Sibir, han flyktet til Nord-Korea hvor han ble tatt i løgner, han unnslapp på grunn av tjenester utført for Mao og han avslørte en spion i Paris.

Realistisk historie? Selvfølgelig ikke. Men det er det som gjør det så tøft. Det må jo være en historikers våte drøm å få være til stede ved så mange signifikante historiske hendelser, og Allans bidrag er høyst komiske. Han er som en superhelt som ikke egentlig har skjønt hva "helt" betyr. Han er naiv og jordnær, men vet alltid hvordan han skal komme seg ut av kinkige situasjoner. Han er fullstendig apolitisk og nekter å høre etter når det diskuteres politikk. Dermed er han også høyst ulojal, og bytter side så fort det virker som det tryggeste alternativet. Han hjelper gjerne hvem som helst hvis det fører til en god middag og en dram.

Det morsomste med hele boken er Allans "det som skjer det skjer, ingen grunn til å reagere sterkt"-holdning. Han er ikke kald og følelsesløs, han er bare positiv - positiv til det ekstreme, som da de glemmer å slippe gjengmedlemmet ut av fryseren om natten:

Allan klødde seg bekymret i nakken før han bestemte seg ikke å la den slags slendrian formørke dagen.
- Det var ille, sa han. Men jeg må si du har lyktes perfekt med eggene, ikke for harde og ikke for bløte.

Selv om boken er spekket av handling føles alt som om det skjer i et langsomt og avslappet tempo. Dette speiler det faktum at vi følger en 100-åring på tur, dog en usedvanlig sprek 100-åring. Det er tempoet, og Allans nesten likegyldige holdning som skaper humoren i boken, og det fungerer så det suser. Som dere kanskje har skjønt er jeg helt forelsket i både Allan og boken. Jeg har ikke lest noe som er like morsomt annet enn bøkene til Douglas Adams. Dessuten er historien helt genial. Hver gang det utroligste skjer tenker man at det ikke kan bli bedre. Han kan ikke forville seg bort i noe enda mer sinnsykt. Likevel gjør han det. Alle skoleelever burde lese denne boken! Ingen kan mislike historie, skrevet av Jonas Jonasson. Jeg gleder meg villt til boken blir filmatisert, og det skal også komme tv-serie. Boken er blitt et fenomen i Sverige, og det er fortjent. Allan er min nye romanhelt.

"Allan var ikke langsint. Han tok den utstrakte hånden og smilte overbærende. Derimot var han ikke enig i at det i sin alminnelighet var slik at det var bedre med sent enn aldri. Hans far hadde for eksempel blitt tilhenger av tsar Nikolai dagen før den russiske revolusjon."