Fremtidige favoritter (to say nothing of the dog)

Fremtidige favoritter er en ukentlig spalte laget av Bokelskerinnen hvor hun skriver om bøker hun er spent på og gleder seg til å lese. Alle kan hive seg på så lenge de kaller innlegget for "Fremtidige favoritter" og legger igjen en link til innlegget under Bokelskerinnen sitt hovedinnlegg. Dette er første gangen jeg blir med og begynner med to bøker som begge lover en god latter og sære karakterer:

Patricia C. Wrede - Dealing with Dragons

Dealing with Dragons er den første boken i en serie på fire, skrevet av Patricia C. Wrede. Den handler om en prinsesse som nekter å oppføre seg som hun skal. Hun lærer seg å fekte, hun lærer magi, latin og å lage mat. Foreldrene setter en stopper for alle leksjonene når de oppdager hva datteren driver med. I et forsøk på å gjøre henne til en "skikkelig" prinsesse forsøker de å gifte henne bort til en pen men uinteressant prins. Det skal prinsessen ha seg frabedt, så hun stikker av. I stedet for å bli en kone som syr, danser og neier blir hun prinsessen til en drage og får sortere skatter, lage mat og organisere et bibliotek. I tillegg må hun takle alle mennene som kommer for å redde henne fra dragen.

Jeg har så vidt begynt å lese boken og den er både sjarmerende og vittig. En herlig bok for både små og store.

Sir Henry Howarth Bashford - Augustus Carp, Esq., By Himself: Being the Autobiography of a Really Good Man

"It is customary, I have noticed, in publishing an autobiography to preface it with some sort of apology. But there are times, and surely the present is one of them, when to do so is manifestly unnecessary. In an age when every standard of decent conduct has either been torn down or is threatened with destruction; when every newspaper is daily reporting scenes of violence, divorce, and arson; when wuite young girls smoke cigarettes and even, I am assured, sometimes cigars; when mature women, the mothers of unhappy children, enter the sea in one-piece bathing constumes; and when married men, the heads of households, prefer the flicker of the cinematograph to the Athanasian Creed - then it is obviously a task, no to be justifiably avoided, to place some higher example before the world."

Lovende start, eller hva? Defintivt en fremtidig favoritt som sikkert ikke bør leses på offentlige plasser i fare for fnising og latteranfall.


Så over til valpespamming:

Valp

Echo har blitt "storebror". Møt Cairn Terrier-valpen Max:



Jeg kommer nok til å spamme min egen blogg fremover med bilder av det nydelige lille nurket og av han og Echo sammen. Foreløpig har jeg ikke fått så mange fine bilder i og med at det har vært full fart i stort sett hele dag, men det kommer. Echo har oppført seg eksemplarisk (takk og pris). Max har ikke vært nervøs i det hele tatt og har akseptert sitt nye hjem uten problemer. Han er leken og brelete og helt herlig. Måtte bare dele min hundelykke.

Mitt liv i litteratur

Fant denne på en engelsk bokblogg og fikk lyst til å se hva jeg kunne få til selv. Man skal egentlig velge titler fra bøker man har lest i år, men jeg velger og vraker fra alt jeg har lest siden jeg begynte å blogge.

Describe Yourself: Mostly Harmless

How Do You Feel: I Am Half-Sick of Shadows

Describe Where You Currently Live: Gjennom et Kaldt Land

If You Could Go Anywhere, Where Would You Go: Sameland

Your Favourite Form of Transportation: The Time Machine

Your Best Friend is: Senor Vivo and the Coca Lord

You and Your Friends are: Naken i Hijab

What's the Weather Like: Snowdrops

Your Fear: The Weed That Strings the Hangman's Bag

What's the Best Advice You Have to Give: Never Let Me Go

Thought for the Day: So Long, and Thanks for all the Fish

How I Would Like to Die: The Plague

My Soul's Present Condition: Amok

Det var mitt liv, hvordan er ditt?

The Plague

Forfatter: Albert Camus

Utgivelsesår: 1947

Min utgave: 2008

Forlag: Penguin Modern Classics

Språk: Engelsk

Sidetall: 238

ISBN: 9780141185132

"You must picture the consternation of our little town, hitherto so tranquil, and now, out of the blue, shaken to its core, like a quite healthy man who all of a sudden feels his temperature shoot up and the blood seething like wildfire in his veins."

Byen Oran settes i karantine etter at det blir påvist et utbrudd av pest. Legen Bernard Rieux får hovedansvaret med å behandle de syke og han gjør det han kan for dem selv om han er fullstendig klar over at det ikke finnes en mirakelkur. Fullstendig klar over den risikoen han utsetter seg selv for. Han har ingen ambisjoner om å få sin belønning i himmelen eller i form av berømmelse i denne verden. Han har heller ingen illusjoner om at han er en helt. Rieux har en jobb å gjøre og han fullfører sine plikter til tross for de enorme påkjenningene det medfører.

Tarrou nodded. 'Yes. But your victories will never be lasting; that's all.' Rieux's face darkened. 'Yes, I know that. But it's no reason for giving up the struggle.'

Journalisten Raymond Rambert har derimot ikke den samme arbeidsmoralen og tilknytningen til byen som Rieux har. Han er ikke en av byens innbyggere og føler seg dermed fanget på et fremmed sted uten mål og mening. Han hører ikke hjemme blant pestofrene. Rambert jobber derfor energisk for å komme seg ut av byen. Først ved lovlige midler, deretter ved ulovlige. Han vil hjem til sin kone.

Vi følger Rieux, Rambert og noen få andre karakterer gjennom fem forskjellige faser. Den første er forvirring. Hva skjer? Hvorfor skjer det? Vil det ha noen betydning for oss eller er det bare noen få sjeler som vil lide? Fase nummer to handler om irritasjon. Byen er isolert, dagliglivet er forstyrret og det er ubeleilig for innbyggerne.

"Many continued hoping that the epidemic would soon die out and they and their families be spared. Thus they felt under no obligation to make any change in their habits, as yet. Plague was an unwelcome visitant, bound to take its leave one day as unexpectedly as it had come."

Den tredje fasen er full av forståelse for situasjons alvor og av frykt. Befolkningen innser at de ikke har større sjanse enn andre å unnslippe døden og det fører til panikk og kaos. Dødstallene stiger og håpet begynner å svinne hen. I den fjerde fasen deles karakterene i to. Rambert finner en meningsfull tilværelse og velger å bli i byen selv etter at han får en sjanse til å forlate den. Presten Paneloux er i ferd med å miste sin overbevisning etter å ha sett en barn dø etter voldsomme lidelser. Noen finner sin indre styrke mens andre mister alt håp. For dem betyr livet ingenting lenger. Sivilisasjonen har gått under, kaoset og døden regjerer.

"By the force of things, this last remnant of decorum went by the board, and men and women were flung into the death-pits indisciminately. Happily this ultimate indignity synchronized with the plague's last ravages."

Den femte fasen preges av et uventet håp. Pesten er i tilbakegang. Byens gjenåpnes. Isolasjonen oppheves. Men selv ikke i slike lykkestunder er livet rettferdig. Rieux vitner en venns død etter å ha sett flere andre overvinne pesten. Han ble et av de siste ofrene.

Historien presenteres av en ukjent person som nøytralt beskriver det han observerer. Leseren forholder seg dermed til beskrivelser av hendelsesforløpet, men vi får ikke inngående kjennskap til karakterenes følelsesliv annet enn det som er åpenbart basert på deres handlinger. Den distanserte fortellerstemmen bidrar i stor grad til å gjøre romanen så skremmende som den er. Du blir fanget i byen sammen med disse menneskene, men du er likevel alene med dine egne tanker og følelser rundt det som skjer. Leseren føler seg dermed like isolert som befolkningen i byen.

På slutten av boken blir mannen bak fortellestemmen avslørt som Dr. Rieux. Han kan i utgangspunktet ikke sies å være en nøytral tredjeperson, men det er det han forsøker å være mens han gjengir hendelsene i Oran på 1940-tallet. Han ønsker å være så objektiv som mulig og beskriver seg selv som en historiker.

"He knew that the tale he had to tell could not be one of final victory. It could be only the record of what had to be done, and what assuredly would have to be done again in the never-ending fight against terror and its relentless onslaughts."

The Plague er en meget godt skrevet fortelling som det er vanskelig å riste av seg. Den fester seg enten du vil det eller ei.

To Say Nothing of the Dog

Forfatter: Connie Willis
Utgivelsesår: 1998
Forlag: Bantam Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 493
ISBN: 9780553575385

"Ned Henry is badly in need of a rest. He's been shuttling between the 21st century and the 1940s searching for a Victorian atrocity called the bishop's bird stump. It's part of a project to restore the famed Coventry Cathedral, destroyed in a Nazi air raid over a hundred years earlier. But then Verity Kindle, a fellow time traveler, inadvertently brings back something from the past. Now Ned must jump back to the Victorian era to help Verity put things right - not only to save the project but to prevent altering history itself."
-------------------------------------------------

Connie Willis er en amerikansk forfatter som helt tydelig er minst like anglofil som meg. Tittelen på boken har hun lånt av Jerome K. Jerome som skrev boken "Three Men in a Boat - To Say Nothing of the Dog", og de tre mennene, George, Harris og Jerome (for ikke å snakke om hunden Montmorency) dukker faktisk opp i Willis sin bok. Hovedpersonen, Ned Henry, blir vilt begeistret da han selv befinner seg på Themsen på 1800-tallet og får et glimt av sine litterære helter. Selv om To Say Nothing of the Dog tematisk er noe helt annet enn Jerome K. Jerome sin klassiker har den vært en sterk inspirasjon.

Nå har jeg glemt det nøyaktige årstallet karakterene egentlig kommer fra, men jeg innbiller meg at det er rundt 2054. Historikere ved Oxford blir ofte ansatt som tidsreisere som forsøker å løse mysterier fra fortiden - som f.eks. hvor the bishop's bird stump har forsvunnet hen. Det skal i utgangspunktet ikke være mulig å ta noe med seg tilbake fra fortiden og det skal heller ikke være mulig å endre historien i nevneverdig grad. Alt som blir endret reparerer seg selv. Et elegant system. Dermed blir det kaos når Verity Kindle ved et uhell ender opp med å få med seg noe fra det 19. århundre. Spesielt siden dette "noe" ikke bare er en ting men en levende katt. Et dyr som har vært utdødd siden 2004.

Willis mestrer den britiske sjarmen og humoren til det fulle. Jeg var overbevist om at hun var født og oppvokst i Oxford og ble ganske overrasket da jeg leste at hun egentlig er fra Colorado. Ned Henry er en klumsete, sliten mann som ikke har blitt briefet godt nok om det århundret han blir sendt til. Det fører selvsagt til en rekke humoristiske situasjoner. Han møter for eksempel en annen utdødd art, nemlig svanen:

The white suddenly rose up, revealing a long, curving neck.
"Squaw-w-w!" it said, and exploded into a huge white flapping. I dropped the dish with a splash.
"It's a swan," I said unnecessarily. A swan. One of the ancient beauties of the Thames, floating serenely along the banks with their snowy feathers and their long graceful necks. "I've always wanted to see one," I said to Cyril.
He wasn't there.
"Squaww-w-w-k!" the swan said and unfolded its wings to an impressive width, obviously irritated at being awakened.
"Sorry," I said, backing away. "I thought you were a cat."
"Hiss-s-s-s!" it said, and started for me at a run.
Nothing in all those "O swan" poems had ever mentioned that they hissed. Or resented being mistaken for felines. Or bit.
I finally managed to escape by crashing through a thicket of some thorny variety, climbing halfway up a tree, and kicking at its beak with my foot until it waddled back to the river, muttering threats and imprecations.

Vi får også indirekte kjennskap til en av tidsreisernes oppdragsgivere, Lady Shrapnell, en særdeles sjefete dame som får selv de barskeste menn til å gjemme seg i et annet århundre. Eventuelt si opp som tidsreisende. Enkelte slipper ikke unna:

"Mr. Dunworthy? I'm T.J. Lewis. From Time Travel. You were looking for Mr. Chiswick?"
"Yes," Mr. Dunworthy said. "Where is he?"
"In Cambridge, sir," he said.
"In Cambridge? What the devil's he doing over there?"
"Ap-applying for a job, sir," he stammered. "H-he quit, sir."
"When?"
"Just now. He said he couldn't stand working for Lady Schrapnell another minute, sir."
"Well," Mr. Dunworthy said. He took his spectacles off and peered at them. "Well. All right, then. Mr. Lewis, is it?"
"T.J., sir."
"T.J., would you go tell the assistant head - what's his name? Ranniford - that I need to speak with him. It's urgent."
T.J. looked unhappy.
"Don't tell me he's quit as well?"
"No, sir. He's in 1655, looking at roof slates."
"Of course," Mr. Dunworthy said disgustedly. "Well, then, whoever else is in charge over there."
T.J. looked even unhappier. "Uh, that would be me, sir."
"You?" Mr. Dunworthy said in surprise. "But you're only an undergraduate. You can't tell me you're the only person over there."
"Yes, sir," T.J. said. "Lady Schrapnell came and took everyone else. She would have taken me, but the first two-thirds of Twentieth Century and all of Nineteenth are a ten for blacks and therefore off-limits."
"I'm surprised that stopped her," Mr. Dunworthy said.
"It didn't," he said. "She wanted to dress me up as a Moor and send me to 1395 to check on the construction of the steeple. It was her idea that they'd assume I was a prisoner brought back from the Crusades."
"The Crusades ended in 1272," Mr. Dunworthy said.
"I know, sir. I pointed that out, also the fact that the entire past is a ten for blacks." He grinned. "It's the first time my having black skin has been an actual advantage."
"Yes, well, we'll see about that," Mr. Dunworthy said.

T.J. og Mr. Dunworthy får vi glimt av innimellom og i tillegg møter vi Mr. Dunworthy sin assistent, Mr. Finch, som har tatt på seg rollen som Butler til en familie på 1800-tallet. Det store idolet, mannen han imiterer, er ingen andre enn Jeeves. Familien Mehring er tatt rett ut av en Jane Austen roman. Både mor og datter har et snev av Mrs. Bennett i seg. Baine er Butleren til Mehring-familien og blir i starten av boken anklaget for drapsforsøk på katten. Det er alltid Butleren vet dere. Terence St. Trewes er også en viktig karakter, en følgesvenn til Ned Henry og håpløst forelsket i Miss Mehring. Også må jeg ikke glemme bulldogen Cyril, nok en trofast følgesvenn.

Jeg digger tidsreising, britisk sjarm, Jerome K. Jerome og snodige karakterer. Denne boken har alt det og mer. Etter at jeg fullførte den har jeg ikke klart å finne en ny bok å lese på, jeg hopper fra det ene til det andre uten mål og mening. Ingenting virker like bra akkurat for øyeblikket. Science Fiction ala Connie Willis er absolutt å anbefale!

Junistatistikk

I juni har jeg lest følgende bøker:

1. Hans Keilson - Comedy in a Minor
2. E.M. Forster - A Room with a View
3. Alexandre Dumas - The Black Tulip
4. Simon Stranger - Mnem
5. Albert Camus - The Plague

To bøker fra 1001-listen, som for øvrig er det antallet jeg må lese hver måned hvis jeg skal bli ferdig i skapelig tid og fremdeles ha noen år til å gjøre andre ting før jeg dør.

Ingen måned uten hund. Juni-innslaget: "Mmmm flaske"!

Land
På min særdeles eksotiske juni-liste er følgende land representert:

- Nederland (Tyskland)
- England
- Frankrike
- Norge
- Algerie (Frankrike)

Pluss for Nederland (supereksotisk) og Algerie (nesten like eksotisk). Jeg kan selvsagt ikke ha en måned hvor England er fraværende og Frankrike kommer nok til å bli en gjenganger fremover, om ikke landet har blitt det allerede. Plusspoeng for Norge også. Hva er vel mer eksotisk enn Norge (forutsatt at du IKKE kommer fra Norge).

Terningkast

Jeg landet på en firer, tre femmere og en sekser. De tre første bøkene finner dere omtaler av, mens de to siste lar vente på seg til neste uke. Begge var strålende. Camus tror jeg kan bli en ny favoritt. Det blir ikke lenge til jeg leser The Outsider.

Kjønnsfordelingen hopper jeg stille over...

Juni var en spennende måned. Pesten tok en hel by og jeg var innesperret der i flere måneder. En ukjent Nord-Afrikansk by, fremmed og merkelig. Jeg overlevde og jeg ble fascinert. Jeg tilbragte mye tid i en annen by, en by uten pest, men med en usømmelig fortid. Jeg har vært i Nederland (eller Holland, om du ønsker...) anno 1672 hvor jeg ble vitne til brutale drap og tulipandyrking og tok faktisk nok en tur til et krigsherjet Nederland hvor jeg utviklet klaustrofobi sammen med en innesperret jøde. Og nå holdt jeg nesten på å glemme turen innom Firenze og deretter Nord-England hvor det ikke skjedde så mye. Gullfiskhukommelsen slår ofte til etter kjedelige opplevelser. En gang i blant etter spennende opplevelser, noe som er mer irriterende.

Se hvor flink jeg er til å ta bilder =D

Bokkjøp i juni

Jeg har brukt juni måned på å hente meg inn igjen på bokshopping-fronten. Jeg kjøpte få bøker i april og mai og hadde derfor et stort behov for en skikkelig utblåsning i ferien. Jeg har allerede fortalt om bøkene jeg kjøpte i starten av ferien (etter tips fra Karin); nå skal jeg presentere listen over bøker jeg har kjøpt siden den gang:

1. The Memoirs of Victor Hugo (Victor Hugo)

2. Victor Hugo Biography (G. Robb)

3. The Man who Laughs (Victor Hugo)

Victor Hugo fascinerer meg. Av den grunn vil jeg både lese mer av mannen og om mannen.

4. A Visit From the Goon Squad (Jennifer Egan)

5. The Night Circus (Erin Morgenstern)

6. Peace Like a River (Leif Enger)

7. Lily Dahls Fortryllelse (Siri Hustvedt)

De tre første kjøpte jeg på jobben fordi vi har tre-for-to-salg på engelsk pocket. Goon Squad valgte jeg på anbefaling fra Line, Night Circus på anbefaling fra flere bokbloggere og den siste var litt tilfeldig valgt. Siri Hustvedt kjøpte jeg fordi jeg tror jeg bør lese noe av henne og Lily Dahl virket mest interessant av bøkene hun har skrevet.

8. The Diary of a Nobody (George Grossmith)

9. Summer Lightning (P.G. Wodehouse)

10. Something Fresh (P.G. Wodehouse)

11. My Family and Other Animals (Gerald Durrell)

12. The Secret Diary of Adrian Mole Aged 13 3/4 (Sue Townsend)

13. The True Confessions of Adrian Mole (Sue Townsend)

14. The Growing Pains of Adrian Mole (Sue Townsend)

15. Lucky Jim (Kingsley Amis)

Jeg liker meg på Librarything, spesielt i gruppene jeg er medlem av. I en av dem, Anglophiles, fant jeg en liste over "favourite comic novels" og det var så mye fantastiske forslag der at jeg slet voldsomt med å bestemme meg for hvilke jeg skulle utelate i bestillingen hos bookdepository. Jeg har lagret en rekke i ønskelisten og resten ble bestilt. Jeg håper de dukker opp snarlig, for jeg gleder meg som en liten unge.

Det var juni 2012. Det første jeg gjorde i juli 2012 var å gå en lang tur i regnet med voffsen og samboer, for så å lese The Great Gatsby, godt plantet på sofaen under et deilig rosa teppe. Innlegget kommer ikke før i morgen, en dag forsinket. Det neste jeg skal gjøre i juli 2012 er å lese ferdig Mostly Harmless.

1001 Books App

I går kveld fant jeg ut at det eksisterer en app som er perfekt for de av oss som skal lese 1001 bøker før vi dør: 1001 Books App viser deg listene fra 2006, 2008 og 2010 og lar deg velge om du vil ha som mål å fullføre alle listene eller kun en av dem. Du markerer bøker som du har lest, som du leser og som du skal lese og du kan gi dem inntil fem stjerner. I tillegg skriver du inn hvor gammel du er, hvor mange bøker du planlegger å lese i måneden og hvor du kommer fra. Basert på det får du opp statistikk over hvor mye du har lest, hvor langt du er på vei og hvor sannsynlig det er at du klarer å fullføre før du dør. Gøy!

Bildet har jeg lånt fra appens Facebook-side.

Jeg har lest 67 bøker fra 2006-listen, som er listen jeg følger her på bloggen, og har derfor lest 6,7 prosent av bøkene på listen. Det er et stykke igjen kan du si. Etter å ha funnet denne appen lurer jeg imidlertid på om jeg skal sikte høyere og satse på at jeg klarer å lese bøkene fra samtlige lister. Bloggen blir selvsagt oppdatert hvis jeg bestemmer meg for det. Her er det appen kan fortelle meg om min fremgang med alle listene, basert på at jeg ønsker å lese to bøker i måneden fra 1001-listen(e):

"Because you're 24 years old, female and from Norway, you're likely to die in (SPOILER ALERT - dette gjelder nok for dere andre også) another 59 years when you're 83. At your current reading rate, you could read 1416 books if you wanted to, so you're on target to read the remaining 1222 and finish your plan when you're 75 years old. That should give you plenty of time for some of life's other pleasures."

Jeg har foreløpig lest 72 av 1294 bøker når man regner med alle listene og er 5,6 prosent på vei. Hvordan står det til med dere? Jeg slår et slag for at dette er tidenes mest geniale app. Løp og kjøp!

Anna Karenina

Forfatter: Lev Tolstoy
Utgivelsesår: 1877
Min utgave: 2003
Forlag: Penguin Classics
Språk: Engelsk
SIdetall: 817
ISBN: 9780140449174

"Anna Karenina seems to have everything - beauty, wealth, popularity and an adored son. But she feels that her life is empty until the moment she encounters the impetuous officer Count Vronsky. Their subsequent affair scandalizes society and family alike, and soon brings jealousy and bitterness in its wake. Contrasting with this tale of love and self-destruction is the vividly observed story of Levin, a man striving to find contentment and a meaning to his life - and also a self-portrait of Tolstoy himself."

-------------------------------------------------------------------------

Den første gangen jeg leste Anna Karenina var jeg 16 eller 17 år. Det tok meg mer enn to måneder å fullføre boken, men da jeg var ferdig følte jeg at jeg hadde oppnådd noe stort. Jeg hadde lest en av de beste og viktigste klassikerne gjennom tidene. En bok på 800 tettskrevne sider. Et spesielt øyeblikk for en tenåring som likte å lese klassikere. Når jeg leser Anna Karenina nå skjønner jeg at det var stort fordi boken gir en meget god leseropplevelse, men den er ikke vanskelig å lese. I det hele tatt. Faktisk er den en av de mest lettleste klassikerne jeg har lest. Den enorme følelsen av triumf vil med andre ord ikke dukke opp ved gjenlesning. Å lukke siste side av Anna Karenina vil ikke føles som å nå toppen av Mount Everest. Uansett hvilken følelse som måtte dukke opp når jeg blar om siste side kan jeg være fornøyd med å ha gjenlest en klassiker som er så til de grader lesverdig.

Jeg husker hovedtrekkene i historien ganske godt, men det meste av detaljer var gått i glemmeboken. Likevel nikker jeg ofte gjenkjennende mens jeg leser fordi hendelser jeg ikke kunne huske fra før kommer tilbake bare jeg leser noen linjer her og der. Av og til dukker det likevel opp kapitler som virker helt nye, som ikke gir meg et fnugg av gjenkjennelse. En av tingene jeg slet mest med forrige gang boken ble lest var navnene. Oblonsky, hvem søren er det? Kostya? Hva skjedde med Arkadyich og Levin? Vel, denne gangen er alt på plass. Jeg vet nøyaktig hvem som er hvem og hvordan de passer inn i historien. Dermed blir min prisvinnende engelske oversettelse enda mer lettlest enn ved førstegangslesning.

En detalj jeg tror jeg husker feil er tidligere favorittkarakterer. Før jeg begynte å lese Anna Karenina på nytt var jeg overbevist om at en av mine favoritter var Stepan Arkadyich. Etter å ha lest de første 200 sidene av boken tenker jeg "nei, det kan ikke stemme". Fyren er ikke akkurat det beste eksempelet på en god mann. Det han derimot er, er artig å lese om. Jeg hadde glemt at boken er morsom. Handlingen er seriøs og til tider dyster, men Tolstoy glimter virkelig til med humor innimellom, spesielt når Stiva er med:

"If there was a reason for his preferring liberal to conservative views, which were held also by many of his circle, it arose not from his considering liberalism more rational, but from its being in closer accordance with his manner of life. The liberal party said that in Russia everything is wrong, and certainly Stepan Arkadyevitch had many debts and was decidedly short of money. The liberal party said that marriage is an institution quite out of date, and that it needs reconstruction; and family life certainly afforded Stepan Arkadyevitch little gratification, and forced him into lying and hypocrisy, which was so repulsive to his nature. The liberal party said, or rather allowed it to be understood, that religion is only a curb to keep in check the barbarous classes of the people; and Stepan Arkadyevitch could not get through even a short service without his legs aching from standing up, and could never make out what was the object of all the terrible and high-flown language about another world when life might be so very amusing in this world. And with all this, Stepan Arkadyevitch, who liked a joke, was fond of puzzling a plain man by saying that if he prided himself on his origin, he ought not to stop at Rurik and disown the first founder of his family--the monkey. And so Liberalism had become a habit of Stepan Arkadyevitch's, and he liked his newspaper, as he did his cigar after dinner, for the slight fog it diffused in his brain."

Stiva er kanskje ikke den beste ektemannen eller den karakteren med det største følelsesregisteret, men underholdende er han, det skal han ha! Dessuten er han karismatisk og de fleste karakterene i boken liker ham, kanskje med unntak av konen. Hvis dere lurer på hvorfor jeg staver etternavnet hans annerledes i omtalen og i sitatet er det fordi jeg ikke orket å skrive inn hele sitatet og i stedet kopierte det fra internett (og dermed en annen oversettelse enn den jeg leser).

De fleste kjenner nok til historien og vet hva som er hovedtrekkene i fortelingen. Jeg går derfor ikke nærmere inn på det. Alt jeg kan si er at alle karakterene i boken fascinerer meg på ulike måter. Det er ikke en eneste karakter jeg ikke liker å lese om og så langt er boken fornøyelig. Det er mulig at jeg bør finne meg et nytt adjektiv etter å ha lest boken ferdig da fornøyelig ikke er en passende beskrivelse for Annas møte med toget, men foreløpig passer det bra. Jeg koser meg med boken.

Ståa er slik:

- Interessant historie: Check!
- Godt språk: Check!
- Humor: Check!
- Godt driv i historien: Check!

Jeg regner med at Line kommer til å skrive om alle temaene boken tar opp, deriblant moral (og dobbeltmoral), ekteskap, depresjon, lidenskap osv. Om hvor ironisk det er at Stivas utenomekteskapelige amorøse kvelder får svært få konsekvenser, mens søsterens lidenskap for en mann som ikke er ektemannen fører til at hun blir utstøtt og svært deprimert. Helt dagsaktuell er boken ikke, men man finner garantert noe man kan kjenne seg igjen i. Utdatert blir den nok aldri på grunn av de mange og svært ulike karakterene som er godt portrettert og som alle har sitt å stri med.

Back to the Classics Challenge 2012

Sarah Reads Too Much har laget en klassiker-utfordring for 2012 og selv om halvet året allerede er omme har jeg lyst å delta. Det er nå jeg har tid til å lese, så hvorfor ikke bli med på en skikkelig utfordring. Den første halvdelen av 2012 har blitt et klassikerhalvår for min del og den andre halvdelen av året skal bli det samme. Her er reglene for Sarah sin Back to the Classics Challenge:

1. Challenge runs from January 1, 2012 through December 31, 2012. Books started before January 1st do not count, and all links/reviews/comments for each category must be posted in the correct place by December 31st. Feel free to join in at any time, but the end date is December 31.

2. Please feel free to use books in this Challenge toward any other Challenge you may be participating in. However, you must read a different book for each category of this challenge. Audio and e-books are allowed.

3. Please sign up for the Challenge using the linky list (or comment section if you do not have a blog/website). If you would be so kind, please spread the word about this challenge by creating a post on your blog/website and link back to this sign up page.

4. Once the Challenge has begun, you will see a new bar on the left hand side of this blog. This will list the places for you to link/comment your reviews of the book you have read for each category as well as a "wrap up" page. I will not be doing monthly check-in posts this year. I will probably do a "Half Way" post in June. These will be important because....

5. THERE IS A PRIZE THIS YEAR! People who complete the challenge (and I will check that all categories are completed!) will be entered into a random drawing for $30 worth of books (Book Depository will be used for an International Winner). I may have other prizes as well. Make sure you are following me via GFC, Email, Twitter, or Facebook/Networked Blogs so you are in the know!

Internajonale bloggere kan vinne premie, men jeg aner ikke om hun godtar bloggere som skriver på et annet språk enn engelsk. Jeg hiver meg på enten jeg kan vinne noe eller ikke. Sarah har laget ni kategorier og deltagerne skal lese en bok fra hver kategori:

1. Any 19th Century Classic: Jude the Obscure av Thomas Hardy
2. Any 20th Century Classic: Billy Budd, Sailor av Hermann Melville
3. Reread a Classic of Your Choice: Anna Karenina av Lev Tolstoy
4. A Classic Play: Antony and Cleopatra av William Shakespeare
5. Classic Mystery/Horror/Crime Fiction: Dracula av Bram Stoker
6. Classic Romance: Love in the Time of Cholera av Gabriel Garcia Marquez
7. Read a Classic that has been translated from its original language to your language: En Jegers Dagbok av Ivan Turgenev
8. Classic Award Winner: The Bridge on Drina av Ivo Andric
9. Read a Classic set in a Country that you will not visit during your lifetime: Wizard of the Crow av Ngugi wa Thiong'o

Jeg skal i utgangspunktet lese flere bøker som passer inn i kategoriene, men har valgt å la være å telle med bøker som befant seg på årets leseliste fra før. Jeg skal blant annet lese Bleak House som ble skrevet på 1800-tallet og The Forsyte Saga som ble skrevet på 1900-tallet. Den eneste boken som inkluderes i flere utfordringer er Anna Karenina. Jeg kan ikke lese enda flere bøker på nytt, så den må telle både som del av Lines lesesirkel og i denne utfordringen.

2012 kan dermed omdøpes til "gøy med klassikere"-året.

55 bookish questions

Jeg snublet over en rekke bokspørsmål på en engelsk bokblogg og vil ikke være dårligere selv. Here it goes:

1. Bokfavoritt fra barndommen?

The Secret Garden og The Little Princess av Frances Hodgson Burnett var favoritter og det samme var Mio min Mio av Astrid Lindgren. De to første har jeg lest på nytt i voksen alder. Mio min Mio husker jeg ikke så mye av annet enn at Cato var skummel og at de klatrer opp en bratt mur eller fjellvegg eller noe slikt. Kanskje jeg våger å lese den om igjen en gang.

2. Hva leser du akkurat nå?

Jeg leser Anna Karenina og koser meg med den. Sist jeg leste den var jeg 16 eller 17 og da likte jeg boken godt. Denne gangen er jeg eldre og visere men liker fremdeles boken veldig godt. Jeg hadde glemt at den kunne være morsom. Ellers funderer jeg på om jeg skal finne meg en kortere bok å lese i tillegg. Hvilken vet jeg ikke enda.

3. Hvilke bøker har du i bestilling på biblioteket?

Ingen, bruker ikke biblioteket. Jeg er altfor treg med å levere bøker tilbake.

4. Har du dårlige bokvaner?

Jeg gir som regel ikke bøker mer enn 50 sider hvis de ikke fenger. De bøkene som blir fantastiske etter 100 sider blir neppe lest av meg. Også lager jeg eselører på hver side som har et godt sitat. I enkelte bøker blir det mange eselører.

5. Hvilke biblioteksbøker har du hjemme akkurat nå?

Ingen. Jeg hadde fem biblioteksbøker fra Universitetsbiblioteket, men jeg ryddet lesesalsplassen min forrige uke og leverte dem tilbake da.

6. Har du en e-bokleser?

Ja, jeg har Kindle 2. Et genialt tillegg til boksamlingen. Bokhyllene blir stadig fulle til tross for alle mine turer til Fretex. Kommer til å ødelegge rydden på å gå frem og tilbake til Fretex med ryggsekker og poser fulle av bøker. Kindle-kjøp hjelper til at bokhaugene blir litt mindre. Også er det fantastisk å sitte med en bok i hånden to sekunder etter at den ble kjøpt på nettet.

7. Foretrekker du å lese en bok om gangen eller flere samtidig?

Jeg leser som regel på mer enn en bok, gjerne en kort og en lang. På den måten kan jeg ta med meg den korte boken i vesken når jeg går ut, mens mursteinen blir værende på nattbordet. Dessuten varierer humøret og dermed også boksmaken. Av og til kan det bli for deprimerende med en tung og dyster bok og da kan det være fint og også holde på med noe lettere.

8. Har du endret lesevanene dine sine du begynte å blogge?

Jeg leser flere bøker i året og jeg leser mer variert. Boktipsene som strømmer inn fra andre bloggere gir meg eviglange leselister, noe som kan være demotiverende til tider, men som som regel betyr at jeg sjelden leser dårlige bøker.

9. Hva er den dårligste boken du har lest i år (så langt)?

Jeg tror det må være The Vicar of Wakefield av Oliver Goldsmith. Småmorsom til tider, men den føltes lang og kjedelig til tross for at det var en tynn flis.

10. Beste boken du har lest i år (så langt)?

Det var et vanskeligere spørsmål. Jeg har flere gode kandidater og det står mellom The Wind in the Willows (Kenneth Grahame), The Hunchback of Notre Dame (Victor Hugo), Amok and Other Stories (Stefan Zweig) og The Plague (Albert Camus). Jeg tror Hugo vinner for jeg falt virkelig for hans sære og strålende skrivestil.

11. Hvor ofte leser du utenfor din "comfort zone"?

Tja, ikke så ofte. Leser mange romaner og klassikere. De krimforfatterne jeg leser vet jeg stort sett at jeg kommer til å like og det samme gjelder for fantasy. Jeg vil tro at jeg leser under en håndfull bøker per år som jeg ikke normalt ville lest. Men hvis en bokblogger jeg stoler på insisterer så kan de nok få meg til å lese det meste.

12. Hva er din lese-"comfort zone"?

Gode romaner og klassikere. Det høres kanskje snevert ut, men tenk hvor mange bøker som passer inn i de kategoriene.

13. Kan du lese på bussen?

Nei, desverre. Blir kvalm. På bussen liker jeg å høre på musikk. De siste to månedene med bussing frem og tilbake mellom Åsane og Nygårdshøyden har det gått i Rita Eriksen, Kaizers Orchestra og diverse opptredener av en American Idol deltaker.

14. Hvilket sted liker du best å lese?

Godt plassert i sofaen eller i sengen. På solstolen på terrassen de dagene det er fint vær.

15. Hva synes du om å låne vekk bøker?

Helt greit så lenge jeg stoler på vedkommende. Er det bøker jeg ikke har planer om å lese om igjen gir jeg dem gjerne vekk.

16. Lager du eselører i bøkene dine?

Det har jeg vel allerede svart på. Men det gjelder kun sitatmerking, jeg bruker bokmerker for å huske hvor langt jeg har kommet. Samler på bokmerker så jeg har nok å ta av.

17. Hender det at du skriver i marger i bøkene dine?

Sjelden. Skriver ofte i pensumbøker, men sjelden i skjønnlitterære bøker.

18. Ikke en gang i skolebøker?

Ja, som sagt.

19. På hvilket språk foretrekker du å lese?

Som de fleste foretrekker jeg å lese bøker på originalspråket, men siden det kun går med norsk og engelsk (og forsåvidt svensk og dansk) blir det mye engelsk og norsk. Jeg er vant til å lese mest på engelsk, men jeg vet ikke om jeg foretrekker det fremfor norsk. Tror ikke jeg har en preferanse på språk.

20. Hva gjør at du elsker en bok?

Øh, noen som har et kort og enkelt svar på det? Det kan variere fra bok til bok, men en del åpenbare ting gjelder som godt språk, en fengende historie og uforutsigbarhet. Når jeg skriver omtaler om favorittene mine prøver jeg å skrive om nøyaktig hva som gjorde dem til favoritter, men det er ikke alltid så enkelt.

21. Hva skal til for at du anbefaler en bok?

Er den god nok til å havne på favorittlisten skriker jeg det gjerne høyt til resten av verden. Ellers handler det mest om personen som får anbefalingen. Hvis jeg leser en bok jeg virkelig tror en spesifikk person vil like nøler jeg ikke med å anbefale den.

22. Favorittsjanger?

Er "roman" en sjanger? Jeg har begynt å få sansen for fantasy, men jeg foretrekker fremdeles romaner. Finnes det en spesiell sjanger man kan plassere bøkene til Louis de Bernières i? I så tilfelle er det min favorittsjanger. Skulle gjerne lest flere bøker som hans.

23. En sjanger du sjelden leser (men skulle ønske du gjorde?)?

Jeg er ikke flink til å pønske ut sjangere. Humoristiske bøker skulle jeg gjerne lest mer av. Science Fiction tror jeg at jeg kan like i små doser. Jeg er ikke særlig sjangerbevisst.

24. Favorittbiografi?

Jeg har ikke lest biografier siden jeg var liten (da leste jeg om Thomas Alva Edison og Marie Curie). Men jeg har planer om å lese noen biografier fremover og jeg ser for meg at både Stephen Fry sine Moab is My Washpot og The Fry Chronicles kan bli favoritter. Det samme kan Hitch 22 bli og Charles Dickens: A life av Claire Tomalin. Putin sin biografi skal jeg også lese, men tror neppe det blir koselesning. God er den forhåpentligvis.

25. Har du noensinne lest en selvhjelpsbok?

Teller "A beginner's Guide to" og "Dummies"-bøkene? I så tilfelle er svaret ja. Hvis ikke, så nei.

26. Favorittkokebok?

Nei, jeg søker som regel etter oppskriften på nett når jeg får lyst til å lage noe nytt og spennende. På lørdag lagde jeg tapas med følgende retter: bruschetta, chilipoteter, asparges og bacon, fløtegratinert blomkål og bakt paprika fylt med karbonadedeig, ris, hvitløk og løk. Det ble altfor mye mat, men godt var det.

27. Den mest inspirasjonelle boken du har lest i år?

Jeg er fristet til å si Lysistrata (haha), men vet egentlig ikke. The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry ga meg lyst til å gå på tur. Men det gjør jeg hver dag uansett. Hund i heimen vettu.

28. Lesesnacks-favoritt?

Jeg er et chips-menneske. Sørlandschips, Sprømiks, Ostepop nam nam. Sunnere snacks: kollerabi (kålrot).

29. Gi et eksempel på et tilfelle hvor "hype" ødela for leseropplevelsen?

Innsirkling kanskje? Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde likt den noe bedre om jeg aldri hadde hørt noe om den.

30. Hvor ofte er du enig med bokkritikere?

Aner ikke. Leser bokanmeldelser i ny og ne, men det er stort sett andre bokbloggere jeg bryr meg om. Det er mer interessant å høre hva mine favorittbloggere mener enn en kritiker.

31. Hva synes du om å gi en bok dårlig/negativ omtale?

Må man så må man. Jeg gidder ikke å være uærlig. Liker jeg ikke boken skriver jeg det. Målet er å forklare så godt som mulig hvorfor jeg ikke likte boken slik at andre kan finne ut om de mest sannsynlig vil dele min oppfatning eller om boken kan være noe for dem likevel.

32. Hvis du kunne lest på ett fremmedspråk, hvilket språk ville du valgt?

Russisk. Om to år kan jeg forhåpentligvis lese noe russisk.

33. Den mest avskrekkende boken du har lest?

Anna Karenina var ganske avskrekkende første gang jeg leste den. Buddenbrooks var ikke så avskrekkende på forhånd, men ble det da jeg forsto at den ikke var så fengende som jeg hadde håpet på. Ellers vet jeg egentlig ikke. Det er mulig noen av bøkene i Lines Lesesirkel havner på listen senere i år.

34. Den mest avskrekkende boken du er nervøs for å begynne på?

Iliaden og Odyseen virker tunge, men jeg vil lese dem. Lengden er det ihvertfall ingenting å si på for noen av dem. War and Peace, men Tolstoy er såpass lettlest at jeg tror det skal gå bra når meg og Line gjør et forsøk i 2013. Snow av Orhan Pamuk. Den virker god, men den forrige jeg leste av ham var grusomt kjedelig.

35. Favorittpoet?

Gjennom Frankenstein fikk jeg øynene opp for The Rime of the Ancient Mariner av Samuel Taylor Coleridge. Siden jeg ikke har videre peiling på poesi velger jeg ham.

36. Hvor mange biblioteksbøker låner du vanligvis per besøk?

Ingen. Se tidligere svar.

37. Hvor ofte har du returnert uleste bøker til biblioteket?

Ofte før jeg sluttet å bruke biblioteket. Nå har jeg mitt eget lille mini-bibliotek hjemme i stedet.

38. Favorittkarakter?

Jeg klarer ikke å svare på det. Den eneste bokserien hvor jeg har klare favoritter er Harry Potter og derfra er Remus Lupin en stor favoritt.

39. Favorittskurk?

Eli Sisters. Hvis du kan kalle ham en skurk. Yrket hans består i å drepe folk. Men han liker det ikke. Djevelen i The Master and Margarita var artig. Heller ikke en skurk i tradisjonell forstand. The Crooked Man fra The Book of Lost Things var skummel. Kjempeskummel.

40. Bøker du mest sannsynlig tar med deg på ferie?

Har ikke spesifikke ferie-bøker. Leser det som passer til humøret.

41. Det lengste du har gått uten å lese?

Etter at jeg begynte å blogge: en og en halv måned. Aldri igjen!

42. Nevn en bok du ikke kunne/ville fullføre?

The Conservationist av Nadine Gordimer. Fikk med meg lite, forsto lite, det jeg fikk med meg kjedet meg. Ikke boken for meg.

43. Hva distraherer deg lett når du leser?

Vet ikke helt. Foretrekker å enten ha det stille eller å ha på musikk når jeg leser. TV'en ødelegger for konsentrasjonen.

44. Favorittfilmatisering av en bok?

Synes foreløpig at Game of Thrones er bra. Ringenes Herre var bra. Jeg glemmer filmer ganske kjapt, husker bøker mye bedre.

45. Den mest skuffende filmatiseringen?

Harry Potter and the Prisoner of Azkaban. En av mine favorittbøker, filmen ble ikke i nærheten av det jeg hadde ønsket. Ble generelt ganske misfornøyd med HP-filmene. The Shining var også overraskende dårlig i forhold til boken.

46. Det høyeste beløpet du har brukt i en bokhandel på et besøk?

Regner med det er over tusenlappen ihvertfall. Takk og pris for bookdepository hvor jeg kan bestille ni klassikere for 211 kroner.

47. Hvor ofte skumleser du en bok før du leser den skikkelig?

Aldri. Skumleser aldri bøker. Det har skjedd at jeg har skumlest passasjer i bøker hvis de er ekstremt kjedelige, men slike bøker fullfører jeg sjelden.

48. Hva ville fått deg til å slutte å lese en bok du var kommet halvveis i?

Spørsmålet er vel heller hva som ville fått meg til å fortsette å lese til jeg kom halvveis hvis boken var så dårlig at jeg avbrøt etter å ha lest hele 50 prosent. Vet ikke. Avbryter som regel mye tidligere hvis det er nødvendig.

49. Liker du å organisere bøkene dine?

Ja, men jeg klarer aldri å holde dem organisert.

50. Foretrekker du å beholde bøker eller gi dem vekk etter at du har lest dem?

Jeg har et system hvor jeg beholder bøker jeg har gitt terningkast 5 eller 6, for det er bøker jeg vil lese om igjen. Alt annet gis vekk.

51. Er det noen bøker du bevisst har unngått?

Ja, bøker som ikke appellerer til meg. Og dem finnes det mange av.

52. Nevn en bok som har gjort deg sint.

Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro. Da jeg skjønte hva boken handlet om ble jeg skikkelig forbannet. Kan ikke huske å ha vært så sint på en bok noengang. Den boken var grusom. Og god.

53. Nevn en bok du ikke forventet å like men likte likevel.

The Old Man and the Sea. Jeg bestemte meg i slutten av tenårene for at Hemingway ikke var noe for meg, så jeg ga vekk flere Hemingway-bøker til mamma. Hun elsket The Old Man and the Sea og anbefalte at jeg leste den likevel. Etter det fant jeg ut at jeg burde revurdere mitt forhold til Hemingway.

54. Nevn en bok du forventet å like som du ikke likte.

England, England av Julian Barnes. To de andre jeg har lest av samme forfatter var knallgode og denne virket fornøyelig. Desverre var den ikke så god som forventet. Jeg vet ikke om jeg vil si at jeg mislikte den, men den var mye dårligere enn The Porcupine og The Sense of an Ending i det minste.

55. Favoritt-fornøyelseslesning?

Alle bøker jeg finner frem. Jeg storkoser meg med alle bøkene jeg leser, med unntak av de få gangene jeg velger ut dårlige bøker.