Lesemål 2016 - den store oppsummeringen!

Selv om jeg egentlig kunne tenke meg å hoppe over gjennomgangen av årets lesemål og gå rett på lesemålene for 2017 tenker jeg at jeg får ta en kjapp gjennomgang: 

1. Lese hele HP-serien

Det jeg gjorde i stedet var at jeg leste den første boken, fikk lyst til å se filmene og så derfor alle filmene på kort tid. Da forsvant litt av lysten på å lese bøkene, selv om de er noen hakk bedre enn filmene. Nå er det en stund siden jeg besøkte HP-universet, så kanskje de blir lest i 2017. Jeg gleder meg spesielt til Azkaban og Half-Blood Prince. 

2. Lese tre bøker av Charles Dickens

Dette lesemålet blir overført til neste år. Jeg har ikke en gang lest en i år. Begynte så vidt på David Copperfield, men la den fra meg da jeg innså at jeg hadde en del bøker å pløye gjennom før nyttår for å klare årets Goodreads reading challenge på 50 bøker. Tar opp igjen DC når jeg har klart det målet. 

3. Lese minst 50 bøker

Nå skriver jeg faktisk dette innlegget før året er omme, så jeg vet ikke enda om jeg lykkes. Jeg har ca 50 sider igjen av en bok om Alexander Pushkin, deretter må jeg lese to bøker til før søndag for å klare målet. Det burde være overkommelig dersom jeg velger strategisk. Kanskje Chamber of Secrets er en god bok å lese på tampen av året. Da mangler jeg kun en. 

4. Fortsette å bli med på tvangslesekafe

Dette målet har jeg lykkes med, og det er like koselig hver gang. Det har blitt gode middager, deilige desserter, hyggelig prat og flere nye bekjentskaper i løpet av året. Skal ikke snakke høyt om hvor mange sider som har blitt lest, men bokprat har det i hvertfall blitt masse av!

5. Lese flest mulig av de nominerte til bookerprisen og til den internasjonale bookerprisen

Jeg leste kun tre av de nominerte til den internasjonale bookerprisen, men to av dem var meget gode. Robert Seethaler er en potensiell ny favorittforfatter. Til bookerprisen leste jeg syv av de nominerte bøkene, samt forløperen til en åttende. Også her fant jeg nye favoritter og for en gangs skyld har jeg lest vinneren. Det har ikke skjedd siden 2011. Den var for øvrig ingen favoritt, men en god vinner likevel. Nå er det bare å glede seg til neste år. 

6. Blogge mer

Bedre sent enn aldri? Denne stryker jeg nok på, men jeg har begynt å blogge noenlunde jevnlig fra og med slutten av november. Satser på at 2017 blir et godt år for blogging. 

Planen for resten av året er å lese ferdig tre bøker til for å nå målet på 50 bøker, samt pønske ut lesemål for 2017. De kommer til å være hakket mer ambisiøse enn årets, noe som betyr at det kan bli enda mer deprimerende å lese dette innlegget til neste år. Foreløpig er jeg ved godt mot! Alt jeg trenger er gode bøker, konsentrasjonsevne og kosete hunder som kan holde meg varm på sofaen. 

2017 back to the classics challenge

Jeg har meldt meg på denne årlige utfordringen tidligere, aldri med godt resultat. Med tanke på at jeg er glad i å lese klassikere er det litt rart, så jeg prøver igjen. Utfordringen og reglene for utfordringen finner dere her. Jeg har valgt ut en bok fra hver av de 12 kategoriene (med forbehold om endringer underveis):

En klassiker fra 1800-tallet
Fyodor Dostoyevsky - The Brothers Karamazov

Jeg har lenge innbilt meg at dette er en bok jeg kommer til å elske, så til neste år skal jeg endelig finne ut om det stemmer eller ikke. Den er tung å komme i gang med på grunn av lengden, derfor øver jeg meg på å lese tykke bøker i forkant: akkurat nå har jeg begynt på David Copperfield av Dickens. Men den kan ikke bli en del av utfordringen siden jeg begynner på den i 2016. 

En klassiker fra 1900-tallet
C.S. Lewis - The Chronicles of Narnia

Jeg har strengt tatt lest noen av bøkene tidligere og jeg leste den første boken i serien for noen år siden, så den hopper jeg over nå. Siden det er syv bøker i serien tenker jeg at så lenge jeg leser en har jeg fullført. Men målet er å lese alle, minus den første. 

En klassiker skrevet av en kvinne
Isak Dinesen - Out of Africa

En klassiker skrevet på et annet språk enn mitt morsmål
Victor Hugo - The Man Who Laughs

Jeg har begynt på denne flere ganger uten å komme særlig langt, hovedsakelig fordi jeg alltid begynner på den når jeg har laber leselyst. Til neste år skal jeg sette i gang med den når jeg har massevis av leselyst, for jeg elsker Hugo og tror den er meget god. 

En klassiker publisert tidligere enn 1800-tallet
Voltaire - Candide

Trenger noe morsomt på listen og denne har jeg hørt skal være artig.

En romantisk klassiker
Thomas Hardy - Tess of the D'Urbervilles

Thomas Hardy er en forfatter jeg har hatt planer om å lese noe av siden jeg var i tenårene, men det har aldri skjedd. Flere bloggere skryter av Tess på Goodreads, så da ble det den. 

En gotisk eller horror klassiker
Shirley Jackson - We Have Always Lived in the Castle

En klassiker med et tall i tittelen
Alexandre Dumas - Twenty Years After

Det er kun i overkant over ti år siden jeg leste The Three Musketeers, ikke tyve år, men Alexandre Dumas skriver så fengende bøker at jeg ikke gidder å vente til det har gått tyve år. Mye av handlingen fra The Three Musketeers er glemt, men jeg durer på med Twenty Years After uansett. 

En klassiker om et dyr eller med et dyr i tittelen
Rudyard Kipling - The Jungle Book

Samboeren min kjøpte en nydelig utgave av denne på en bruktbutikk i Paris. Den må med andre ord leses snart. 

En klassiker med handling fra et sted jeg ønsker å besøke
Tove Jansson - Moominpappa's Memoirs

Hvem har vel ikke lyst til å besøke Mummidalen? Noen av dere har kanskje gjort det allerede. Jeg har lest fire av mummibøkene og har fremdeles fem igjen å lese. Denne handler om hva Mummipappa gjorde før han kom til Mummidalen. 

En prisvinnende klassiker
Wladyslaw Reymont - The Peasants

Forfatteren vant nobelprisen i litteratur for denne bokserien i 1924. Den består av fire deler: Autumn, Winter, Spring og Summer og handler om livet som bonde i små landsbyer i Polen på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg begynner med Autumn og leser resten dersom jeg liker den første. 

En russisk klassiker
Ivan Goncharov - Oblomov

Being Dead

Forfatter: Jim Crace
Nasjonalitet: Engelsk
Forlag: Picador
Utgivelsesår: 1999
Min utgave: 2010
Sidetall: 210

"It might be fitting, even kind, to first encounter them like this, out on the coast, traduced, spreadeagled and absurd, as they conclude their lives, when they are at their ugliest, and then regress, reclaiming them from death. To start their journey as they disembark, but then to take them back where they had travelled from, is to produce a version of eternity. First light, at last, for Joseph and Celice. A dawning death. And all their lives ahead of them. The doctors of zoology were out of time, perhaps, but they can be rescued from the dunes by memory, receding, and tucked up in their waking beds again, still tenants of the room."

Mitt første møte med forfatteren Jim Crace var da jeg leste de nominerte til Bookerprisen i 2013. Hans bidrag, Harvest, var en soleklar favoritt. Jeg husker den som vanskelig å komme inn i, men når jeg først ble dratt inn i hans mørke og spesielle verden var det en stor opplevelse.

Being Dead er derimot ikke vanskelig å komme inn i. Crace begynner rett på sak: hans hovedkarakterer har fullført sine livsløp. De dro tilbake til stranden hvor de begynte sitt forhold og ble brutalt drept av en mann som ønsket å rane dem. Joseph og Celice hadde vært gift i 30 år, hatt vitenskapelige karrierer og fått en datter sammen. I starten av boken blir deres liv uventet avsluttet. Crace beskriver døden i detalj, både de fysiske hendelsene og de emosjonelle reaksjonene på det som skjer. Celice dør etter få minutter, men Joseph lever i nesten en halvtime etter angrepet. Språket er vakkert til tross for at det som beskrives er en virkelighet vi ikke ønsker å forholde oss til. Det er realistiske, ekle detaljer som nok vil forhindre en del fra å lese den, men for de som orker kan den virkelig anbefales. Han minner meg om Ian McEwan på sitt beste.

"The flies line up like fishermen along the banks of the bodies' open wounds. They settles mainly on Celice. She had been the more abused, struck seven times around the face and head. 'Seven times killed', they'd say. Her hair was matted with wet blood and the syrup of her brain. One cheek was flattened by the pounding impact of the granite. Two teeth were cracked, longways. Her facial artery, that superficial lifeline from the carotid, which climbed over her lower jaw to supply the colour to her cheek and feed the brain with oxygen, had been torn in two. Blood had spread across her throat and shoulders and soaked invisibly into her summer jacket. There were dark patches on the grass and sand. Blood does not keep its livery for long. Celice was blackening. It looked and felt as if she'd been pelted with molasses. Her body made good pickings for the glucose-hungry flies."

Her får man ingen urealistiske lovnader om hvordan Joseph og Celice vil leve videre i himmelen og derfra få med seg hvordan datterens liv utfolder seg når de ikke lenger er på jorden. De fine øyeblikkene er av mindre karakter - hånden til Joseph på ankelen til Celice, datterens positive reaksjon på at hennes kjedelig A4 foreldre som hun ikke har hatt et nært forhold til kan overraske henne med deres langt fra A4-død.

Vi får se drapet fra alle mulige vinkler, vi får alle historier fra Joseph og Celice sin siste dag, vi blir kjent med dem i deres ungdom og vi følger datteren i hennes søk etter sine savnede foreldre.

Man skulle tro at dette er en ganske makaber bok og til tider føles det som om den er det. Men mest av alt føler jeg at bokens budskap er at døden er en del av livet. Uansett hvor tidlig det skjer, hvor brutalt det er, så er det en naturlig del av det å være menneske. Vår oppgave er å gi livene våre mening mens vi er her. Da det ikke finnes noe overordnet mening med livet er vi de eneste som kan gjøre det.

"She meant that fear of death is fear of life, a cliché amongst scientists, and preachers too. Both know that life and death are inextricably entwined, the double helix of existence. Both want to give life meaning only because it clearly has none, other than to replicate and decompose. Hard truths."