Jorden rundt på 200 bøker

Jeg skal forsøke å lese en bok fra alle verdens stater, og trenger da litt hjelp fra dere til å finne aktuelle forfattere og bøker. Jeg har laget en fane hvor dere finner statene og bokforslag. Der hvor det mangler bokforslag (som gjelder de fleste statene på listen foreløpig) er det bare å skrike ut hvis dere har gode tips. De bøkene som befinner seg fra listen nå har jeg funnet i min egen bokhylle, ved hjelp av wikipedia og fra Julie sin side om asiatisk litteratur. Jeg kommer til å skrive omtaler om alle bøkene jeg leser, og i tillegg skrive litt om forfatternes hjemland.

Skriv en kommentar, enten her eller i fanen med samme navn, og legg igjen alle tipsene dere kan komme på. Det blir nok ikke enkelt å få en komplett liste.

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige uke fullførte jeg bøker som har ligget på nattbordet mitt i mange uker fordi de har blitt nedprioritert til fordel for Bookerbøkene. Jeg fikk meg også en ubehagelig overraskelse i form av en kraftig betennelse i tannkjøttet, som både gjorde vondt og gjorde meg syk. Pencillinkur, sterke smertestillende, mat som ikke trenger å tygges skikkelig og underholdende bøker har hjulpet meg gjennom helgen. Jeg har blant annet begynt å lese The Shining av Stephen King, en forfatter jeg aldri har lest noe av tidligere.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret
- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret

Bøker jeg leser nå:

- Julian Barnes: The Porcupine
- Stephen King: The Shining

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Louis de Bernières: A Partisan's Daughter

En smakebit på søndag - nr. 39

EN FORSVARSTALE

"As to my personal responsibility, I can tell you even now, fully aware and having summed my life up after long contemplation, that as this country's party leader and head of state for 33 years I bear the greatest political responsibility for everything done. Did the good things outnumber the bad things, did we live in darkness and hopelessness during all those years, did mothers give birth to children, were we calm or anxious, did the people have any goals and ideals: I have no right to judge all this myself now.

The answers to all these questions can only come from our own people and our history. I am sure that they will be stern judges. I am convinced, however, that they will be fair too, categorically rejecting both political nihilism and total denigration.

I have done everything in the belief that it was good for my country. I have made mistakes along the way, but I have not committed crimes against my people. It is for these mistakes that I accept political responsibility.

3rd January

Respectfully yours,
Stoyo Petkanov"

Fra "The Porcupine" av Julian Barnes

Oppfinnelsen av Hugo Cabret

Forfatter: Brian Selznick
Utgivelsesår: 2007
Min utgave: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Målform: Bokmål
Sidetall: 530
ISBN: 9788204138361

Hugo Cabret er en tolv år gammel gutt som bor med sin far, en urmaker. Hugo og faren kan fikse nesten hva som helst, og da de finner en automaton - en trekkoppfigur som kan skrive - som er ødelagt, blir de besatt av å reparere figuren. Faren til Hugo dør i en brann før han når målet, og det blir derfor Hugos jobb å fullførte oppgaven. Han tror figuren vil skrive en beskjed fra faren når han endelig får den til å virke. Men hvem laget egentlig figuren?

Oppfinnelsen av Hugo Cabret er en historie som fortelles både ved hjelp av ord og bilder. Nesten halvparten av sidene er illustrasjoner, som denne:



Illustrasjonene skaper en helt særegen stemning mens man leser, og gir historien en ny dimensjon. Dette er en herlig historie. En skikkelig god, mystisk historie for barn, som jeg hadde slukt rått hadde jeg vært 12. Jeg slukte den i grunn rått som tjuefireåring også. Hugo bor i Paris, året er 1931 og han må i store deler av boken ta vare på seg selv grunnet farens død, og onkelens drikking. Han blir tatt på fersken da han stjeler leker fra en butikk på jernbanestasjonen, men mannen som jobber der lar ham gå. Men ikke før han stikker av med notatboken til Hugo, notatboken som faren skrev i mens han prøvde å reparere figuren. Hvorfor har han interesse av den?

Jeg vil ikke skrive for mye om boken, men jeg kan røpe at den handler om magi (eller illusjoner, ikke skikkelig magi), tidenes første filmer, oppvekst, reparasjoner og uventede vennskap. Dette er en bok som holder på oppmerksomheten din fra begynnelse til slutt, en bok du aller helst skulle lest godt gjemt i et skap som tolvåring, bortgjemt fra resten av verden. For du forsvinner garantert inn i Selznick sin verden mens du leser. Illustrasjonene er nydelige, og historien er godt fortalt. Forfatteren bruker et enkelt språk, men det blir aldri dårlig. Det er enkelt fordi boken er skrevet for barn. Voksne kan likefullt bli betatt av den!

Og vinneren er...

Julian Barnes - The Sense of an Ending.

‘that the tragedy trapped in this mundane life should be so moving, and so keenly felt by the character that he can only confront it half-blindly and in fragments, is the mark of a truly masterful novel.'

- Gaby Wood (judge)

Topp ti tirsdag

Denne uken blir det topp seks tirsdag, og det blir en rangering av de Bookernominerte. Det er nemlig kun et par timer til vinneren skal kåres, og her er mine ønsker:

De som virkelig fortjener prisen:
1. Patrick deWitt - The Sisters Brothers
2. Julian Barnes - The Sense of an Ending

En akseptabel vinner:
3. Carol Birch - Jamrach's Menagerie

En nokså uakseptabel vinner:
4. Stephen Kelman - Pigeon English

De to som absolutt ikke burde vinne prisen:
5. Esi Edugyan - Half Blood Blues
6. A.D. Miller - Snowdrops

Jeg må nevne at jeg ikke har fullført Half Blood Blues. Jeg har nok ikke en gang lest ti prosent av den. Men på bakgrunn av andres omtaler og det lille jeg leste selv, så vil jeg tro den er bedre enn Snowdrops, men ikke god. Krysser alt jeg har for at Patrick deWitt eller Julian Barnes stikker av med prisen. Ellers kan jeg anbefale dere å ta turen innom Clementine sin blogg, for hun har skrevet et informativt og godt innlegg om årets Bookerutdeling. Bookersamlesningen er over for denne gang, men jeg vurderer å lese fjorårets vinner og også muligens noen av de andre nominerte (longlist-nominasjonene) i løpet av ukene som kommer. Aller først må vi få vite hvem som vinner The Man Booker Prize 2011.

Jeg venter i spenning!

It's Monday! What Are You Reading?

Denne uken har jeg skrevet hele tre omtaler, så nå begynner det å bli fart på omtaleskrivingen min. Får prøve å være flink i de kommende ukene også. Nå er jeg forresten ferdig med Bookerbøkene. Jeg har ikke fullført Half Blood Blues av Esi Edugyan, men den interesserte meg såpass lite at det får heller gå greit. Senere i dag kommer et oppsummeringsinnlegg. I morgen får vi vite hvem som vinner!



Bøker jeg leste forrige uke:

- Stephen Kelman: Pigeon English
- Patrick deWitt: The Sisters Brothers

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab (terningkast 5)
- Stephen Kelman: Pigeon English (terningkast 4)
- Patrick deWitt: The Sisters Brothers (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret
- Alexandre Dumas: The Count of Monte Cristo

The Sisters Brothers

Forfatter: Patrick deWitt
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Granta Publications
Språk: Engelsk
Sidetall: 325
ISBN: 9781857083180

'Who was that?' said the voice.
'That is my brother,' said Charlie.
'So there are two of you, now.'
'There was always two of us,' I told her. 'Since the day I was born there was.' Neither Charlie nor the woman recognized my joke, and it was in fact as though it had never existed.

Det var alltid to av dem. Siden de var unger hadde The Sisters Brothers stått ved hverandres side, hjulpet hverandre ut av skraper. Vel, Eli støttet Charlie, det var Charlie som trengte hjelp. Det var Charlie som tiltrakk seg trøbbel. I voksen alder er brødrene fryktede drapsmenn som blir sendt av "The Commodore" til California for å drepe en mann ved navn Hermann Kermit Warm. Hva har Warm gjort for å fortjene en slik skjebne? Det spiller ingen rolle for Eli og Charlie Sisters. Vi er i USA, det er midten av 1800-tallet, og vi befinner oss i en vill og brutal verden.

Det viktigste først: Hermann Kermit Warm. FOR et navn. Jeg er frelst allerede. Og bedre skal det bli. Charlie liker å drepe, han liker å drikke og han liker å ligge med horer. Eli liker å pusse tennene, han liker å møte pene damer som ikke er horer og han liker tanken på å åpne en butikk i Oregon og å slutte å drepe folk. De fryktede Sisters brødrene. Eli høres ikke så farlig ut, gjør han vel? Så hvorfor frykte ham?

"My very center was beginning to expand, as it always did before violence, a toppled pot of black ink covering the frame of my mind, its contents ceaseless, unaccountably limitless. My flesh and scalp started to ring and tingle and I became someone other than myself, or I became my second self, and this person was highly pleased to be stepping from the murk and into the living world where he might do just as he wished. I felt at once both lust and disgrace and wondered, Why do I relish this reversal to animal?"

En kompleks karakter, med andre ord. Eli er en særdeles sympatisk mann som kan gjøre særdeles usympatiske gjerninger uten at jeg slutter å heie på ham. Jeg kan ikke la være å le av ham når han skal rengjøre tennene sine for første gang, og jeg kan ikke la være å bli sjarmert når han finner ut at han bør slanke seg, slik at en dame han nettopp har møtt kan like ham bedre. Han knytter sterke bånd med den gamle, utslitte og ubrukelige hesten sin, og han er fullstendig lojal overfor Charlie. Han ønsker ikke å drepe. Men han kjenner ikke til et annet liv. Og som han skriver i sitatet ovenfor: han liker sin andre personlighet, denne mannen som kan gjøre som han vil, uten å tenke på lover og regler, uten å vurdere moralske og etiske dilemmaer. Han bærer en svart hatt, selv om han ønsker å bære en hvit hatt. Jeg er både interessert og sjarmert.

På veien til California møter de indianere, en bjørn, menn som ønsker å drepe dem, menn de ønsker å drepe, en tannlege, en dyrlege, horer og pene damer. Det Eli sliter med å finne er sunn mat:

'What's the problem, sir?' she asked, wiping her hands on her sleeves.
'I never said there was a problem. I only wonder if there's a lighter option than the meals listed on the bill of fare.'
The cook looked at the waiter and back to me. 'Aren't you hungry?'
'We could give you half a portion, if you're not hungry,' said the waiter.
'I've already told you that I'm hungry. I'm famished. But I'm looking for something that isn't so filling, do you see?'
'When I eat a meal, I want to get full,' said the cook.
'That's the object of eating!' said the waiter.
'And then, when you finish, you pat your belly and say "I'm full"'
'Everybody does that.'

Jakten på Hermann Kermit Warm er spennende. Hvem er denne mannen? Hvorfor skal han drepes? Jeg skal ikke røpe svarene, men det jeg kan si er at jakten på Warm også er en jakt etter en selvstendig og snillere rolle for Eli. Han utvikler seg i takt med historien, og det er en fryd å følge både den ene og den andre utviklingen. Det er klasse over deWitts språklige valg og hans evne til å gjøre settingen troverdig. Som dere kanskje har skjønt har denne boken både humor og dybde, og det er først og fremst studiet av Eli som gjør boken så god som den er. Hans fortellerstemme skaper engasjement hos leseren.

Min entusiasme for The Sense of an Ending har ikke blitt mindre siden sist, men jeg må likevel meddele at The Sisters Brothers er min favoritt til å vinne årets Bookerpris. Det er det mest originale boken jeg har lest i år, og Eli havner nok på min topp ti liste over beste karakterer i bøker jeg har lest. Jeg falt pladask for historien, for karakterene, for humoren og for språket til Patrick deWitt. Jeg likte den så godt at jeg kunne ønske det kom en oppfølger, til tross for det faktum at historien slutter på en slik måte som gjør det meget vanskelig å lage en interessant oppfølger. Denne MÅ dere lese. Jeg kommer til å grine hvis jeg leser negative omtaler av boken, og jeg krysser alt jeg har for at deWitt blir utropt som vinner på tirsdag (selv om jeg fremdeles mener Julian Barnes også fortjener prisen). Til slutt, nok et sitat:

"I took a short drink of it. It tasted entirely separate from any brandy I had ever drunk. It was so far removed from my realm of the brandy-drinking experience I wondered if it might not be some other type of spirit altogether. Whatever it was I enjoyed it very much, and promptly took another, longer drink."

Pigeon English

Forfatter: Stephen Kelman
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Bloomsbury
Språk: Engelsk
Sidetall: 288
Utgave: Kindle

Boken handler om 11 år gamle Harrison, som nylig har flyttet med moren og søsteren fra Ghana til England. Faren og lillesøsteren måtte bli igjen i Ghana, men har planer om å flytte til England på et senere tidspunkt. Da en ung gutt blir funnet død på gaten der Harrison bor bestemmer han seg for å finne ut hvem som drepte gutten. Harrison ser ofte på CSI og kjenner derfor til en rekke metoder for å løse en drapsgåte. Samtidig forsøker han å bli med i en guttegjeng som består av en rekke småkriminelle pøbler, men lykkes ikke, og finner senere ut at et par av dem passer som mistenkte i etterforskningen hans.

Jeg liker Harrison, og syns det er interessant å se verden gjennom hans øyne. Han er en nysgjerrig gutt, med mange fikse ideer om alt mulig, og selv om han ikke alltid gjør det rette er han en god gutt. Noen sider ut i boken bestemte jeg meg for å gjette alderen hans: i underkant av ti år. Jeg lærte senere at han er elleve, som ikke var så langt unna det jeg hadde tenkt, men jeg så altså for meg en noe yngre gutt enn det som var meningen.

Harrison blir venn med en due som forsøker å fly gjennom vinduet i leiligheten deres. Harrison legger ut mat til den (til tross for morens protester), men den kommer ikke igjen så lenge familien hans er der. Han ser den likevel igjen en del ganger i løpet av boken. Det jeg ikke helt klarer å forstå er hvorfor denne duen er med i det hele tatt. Duen får nemlig en egen stemme i boken. Han prøver å beskytte Harrison og å gi et annet perspektiv på Harrison enn det gutten kan gi oss selv. Jeg skjønner ikke poenget med dette, og mener at så lenge forfatteren velger å fortelle historien fra et barns øyne, så hun holde seg til det. Hun kan vise andre perspektiver gjennom Harrisons samtaler med andre karakterer, eller gjennom hans observasjoner. Leseren forstår ofte mer enn fortelleren gjør. Å ta med duen ble bare rart, og fungerte dårlig.

Selv om Harrison er en interessant karakter er han et barn og barn har en tendens til å ville snakke om alt og ingenting. Derfor virker boken til tider litt masete, og vi får en del informasjon som ikke alltid er interessant eller viktig for historien. Dessuten er ikke drapsgåten i seg selv så spennende - jeg skjønte raskt hvilke to personer det kunne være som hadde drept gutten (selv om det kun var en av dem som gjorde det). Det fine med boken var å følge Harrison i sitt søk etter drapsmannen. Gjennom dette søket ble vi kjent med Harrison og med hans familie og hans venner. Vi blir kjent med samfunnet han er en del av, og forstår raskt at det ikke er enkelt for familiene som bor der å tilpasse seg sin nye tilværelse i Storbritannia. De fleste er fattige, de fleste kjenner noe som er kriminelle.

Vi får noe informasjon om Harrisons kulturelle bakgrunn, men ikke mye. Jeg så for meg ham som en hvit gutt med sterk britisk akksent. Og det er nok ganske langt fra det forfatteren hadde i tankene. Til andre som har lest boken: Reagerte noen av dere på ordene Harrison brukte om og om igjen? Jeg går ut i fra at de var oppdiktet. Han hadde et par ord han brukte om alt, jeg klarte ikke å forstå hva de skulle bety. Ganske irriterende.

Det er vanskelig å la være å sammenligne denne boken med The Curious Incident of the Dog in the Night-time. To unge gutter skriver ned historien sin, vi får deres perspektiv, og de skal begge løse en drapssak. Begge har tilpasningsvanskeligheter. Det blir kanskje en noe urettferdig sammenligning, for historiene er langt fra like, men jeg klarer ikke å la være, og av de to syns jeg Haddon rett og slett er mye flinkere til å skrive, og til å gjøre meg oppslukt av historien. Pigeon English har gode kvaliteter, men den er ikke etter mitt syn god nok for å fortjene Bookerprisen.

Hvis du vil lese en historie som både er rå og brutal til tross for den unge, naive fortellerstemmen, så kan denne absolutt anbefales. Men den er ikke enestående. Den er god, men ikke fantastisk. Den engasjerte ikke så mye som jeg skulle ønske.

Topp ti tirsdag

Denne uken velger jeg samme tema som Så Rart, nemlig:

Topp ti bøker jeg har lest på grunn av andre bloggere:

1. Forsoningen. Takket være Karins engasjerte innlegg gikk jeg ikke glipp av denne skatten. Forsoningen er fremdeles en av de beste bøkene jeg har lest noensinne. Hadde det ikke vært for bokblogging tror jeg neppe jeg hadde oppdaget boken, den er nemlig den eneste boken skrevet av en forfatter jeg aldri har hørt om (Fred Uhlman), som i utgangspunktet var maler, eller kunster.

2. Chess. Nok en kort, men brilliant perle, skrevet av en forfatter fra Østerrike. Han var en av verdens mest kjente forfattere, og er fremdeles populær, spesielt i Tyskland og Østerrike. Jeg hadde likevel aldri hørt om han før det plutselig dukket opp flere positive omtaler av bøkene hans på Rose-Maries blogg. Nå er han blitt et kjært bekjentskap, og heldigvis har jeg fremdeles flere noveller og bøker å se frem til.

3. The War of Don Emmanuel's Nether Parts. Jeg oppdaget Louis de Bernières helt tilfeldig i en bokhandel på øyen Hvar, som tilhører Kroatia. Mannen i bokhandelen anbefalte hans siste bok, Notwithstanding, på det sterkeste, og min elsk for alt britisk gjorde at jeg kjøpte den. Men det var Line som tipset meg om mannens første bok, som skulle vise seg å være enda bedre enn hans nyeste. "Don Emmanuel var for øvrig en fest av en bok", skrev hun. Ja, det var den.

4. A Game of Thrones. Jeg er ikke bevandret i fantasysjangeren, og hadde heller ingen store planer om å bli det før jeg leste Christines omtale av denne boken. Jeg ble nysgjerrig, og skaffet meg boken til Kindle. Men lesingen hadde nok blitt utsatt ganske lenge hvis ikke det var for at tv-serien hadde premiere i april i år. Jeg måtte jo lese boken før tv-serien hadde premiere. Nå har jeg lest ut to bøker og gleder meg til fortsettelsen.

5. The Cement Garden. "Flere er snart nødt til å oppdage Ian McEwan! Han skriver fantastiske bøker!" Sitatet er hentet fra Rose-Maries omtale av Sementhagen, som selvsagt gjorde meg lysten på å gi forfatteren en sjanse. Hun kalte boken for sjokkerende og makaber, fortalt på en nydelig måte og jeg kunne ikke vært mer enig. En bok som kryper under huden på deg.

6. Fall of Giants. Bokdama skrev i fjor at "denne boka har alt!". Hun skrev meget engasjerende om en bok som virket midt i blinken for meg, og det ble stor suksess. Jeg går å venter på andre del av trilogien, men det ser ut til å kunne ta ganske lang tid. Man trenger i alle fall ikke å være redd for mursteiner når de er så fengende som denne.

7. Miss Peregrine's Home for Peculiar Children. En annerledes og spennende historie, hvor forfatteren bruker gamle bilder som virkemiddel for å gjøre historien, i mangel på et bedre (og norsk) ord, creepy. Siljeblomst tipset meg om denne, som er nok en bok jeg neppe ville funnet frem til på egenhånd, og den var perfekt å lese om natten under lesemaraton. Jeg klarte ikke å legge den fra meg.

8. The Haunting of Hill House. En klassisk grøsser, som jeg ble tipset om av Bokelskerinnen. Hun kalte den for en av de beste spøkelseshistoriene hun har lest. Jeg måtte lese den. Den var ikke rent lite fascinerende, og heller ikke lite skremmende på slutten. Nok et godt boktips.

Jeg kommer ikke på flere i farten og trenger å komme meg på lesesal etterhvert, så jeg sier stopp på topp åtte denne uken. Men det jeg kan si er at det er nok flere og det kommer garantert til å bli flere. Bokbloggere har alltid en rekke lure tips på lager.

Naken i Hijab

Forfatter: Gunn Marit Nisja
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Juritzen
Målform: Bokmål
Sidetall: 298
ISBN: 9788282051385

"Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjons bundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familie hjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin datter forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen. Dette er en unorsk og vakker roman om en ung kvinnes kamp for kjærligheten og for sitt barn."

Dere bør muligens vurdere å la være å lese videre hvis dere ønsker å lese boken selv. Jeg skriver nok litt vel detaljert. Med andre ord: SPOILER!

Jeg har inntrykk av at Live ikke har veldig god selvtillit. Hun er vant til at menn er mer interessert i den pene venninnen hennes, enn i henne. Kareem legger faktisk an på venninnen, før han i ettertid forteller Live at han ikke skjønner hvordan han kunne velge feil kvinne. Live var jo den eneste for ham. Det hjalp nok at venninnen dyttet ham vekk og uttrykket tydelig hvor lite interessert hun var, mens Live så på ham nærmest som den ultimate mann, men det får man selvsagt ikke høre fra Kareem.

Er hun naiv? Ja, så absolutt. Er det realistisk at hun kunne være så naiv? Ja, det vil jeg tro. En ung kvinne, på jakt etter nye opplevelser, med en selvtillit som ikke er på topp, vil så klart kunne være naiv når hun får oppmerksomhet av en nydelig og annerledes mann. Endelig finner hun en som kun har øyne for henne. En som kan gi henne en form for kjærlighet hun ikke har opplevd før. Dessuten er Kareem svært familieorientert. Han bor sammen med moren og en sykelig far, og ser på det som en selvfølge at han skal ta vare på dem. For Live, som kommer fra en familie uten sterke bånd, hvor hun har blitt nedprioritert gang på gang, må den familieorienterte Kareem virke som drømmemannen. I en slik situasjon er det lett for å lukke øynene for det faktum at det er for godt til å være sant...

Jeg liker måten Nisja har bygget opp romanen. Begynnelsen er romantisk, vi blir presentert for en slags storbyidyll. Men etter å ha lest baksideteksten vet vi at det ikke kan vare. Vi får etter hvert flere og flere glimt av Kareems farlige side, og idyllen blir brutt allerede samme dag som de gifter seg, da Kareem "mister" en liten valp fra en takterasse. Han kan ikke skjønne hvorfor Live blir så lei seg - det finnes jo tross alt en haug med løsvalper i byen, de kan jo bare skaffe en ny. Hvis man er snill kan man tenke at Kareems kalde reaksjon kun handler om kulturforskjeller. Han trenger ikke nødvendigvis være en kald og følesesløs person fordi han ikke reagerer på samme måte som Live. Men dette er kun første av mange episoder hvor Kareem viser hvem han egentlig er. Litt etter litt skjønner leseren hvilket mareritt Live har viklet seg inn i. Oppbyggingen minner om en thriller.

Samtidig som vi får mer innsikt i Kareems verden følger vi Lives forvandling fra en moderne, selvstendig, norsk kvinne til en underdanig kone. I begynnelsen føyer hun seg etter Kareems ønsker fordi det gjør ham glad, og fordi familien hans setter pris på det. Men etter hvert blir det klart at hun ikke skal gå med vestlige klær, at Hijaben skal beholdes på, og at hennes plass er i hjemmet. Kareem passer på å fjerne selvstendigheten til Live, bit for bit.

Kareem er en psykopat. Det må han være. Han er kontrollerende, voldelig, evner ikke å ha medfølelse med andre, men likevel kan han virke sjarmerende når han vil. Men dette er kun en karakter, og uheldigvis Lives store kjærlighet. Nisja viser ved hjelp av andre karakterer at Kareem ikke en en typisk egyptisk mann. Kvinnesynet i arabiske land er nok ikke helt etter vestlige kvinners ønske, men det er ikke kulturforskjellene som er det største problemet i denne romanen. Det er Kareems særegne personlighet. Faren hans, og til dels broren er sympatiske karakterer, som viser en helt annerledes mal for hvordan egyptiske menn kan være.

Og Live føyer seg hovedsakelig fordi hun tror deres opphold i Egypt kun er midlertidig. Alt vil endre seg når han får tillatelse fra myndighetene til å bli med henne hjem til Norge. Så hvorfor ikke prøve å følge Kareem og familiens skikker i mellomtiden? Til syvende og sist er det Kareem som skal vende seg til norsk kultur. Live er sterk, og når hun endelig forstår at Kareem aldri vil endre seg og faktisk kan true deres nyfødte barn, da gjør hun hva som helst for å komme seg vekk.

Romanen viser hvordan kjærlighet kan endre oss, hvordan kulturforskjeller kan komme mellom oss, og hvordan man kan være blind for en grusom realitet. Den var til tider ulidelig spennende, og jeg la den kun fra meg en gang (fordi jeg måtte, ikke fordi jeg ville). I tillegg er den lettlest, noe som gjør at den kan leses på en dag.

It's Monday! What Are You Reading?

Nå er det høstferie, men jeg merker som vanlig lite til det. Russiskkurset mitt tar pause, men jeg kan verken pause jobben eller masteroppgaven. På torsdag er det dessuten tid for årets andre varetelling, som betyr 12-timers vakt på meg. Ikke at det er negativt, varetelling betyr masse folk på jobben, noe som er veldig koselig. Også går tiden fort. Lesing blir det dermed lite av på torsdag, men resten av uken skal jeg bruke til å lese ferdig de Bookernominerte. Neste uke får vi vite hvem som vinner.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Xiaolu Guo: A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers
- Nikolay Gogol: Dead Souls

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Ingen: denne uken bør jeg klare minst tre.

Bøker jeg leser nå:

- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir
- Terry Pratchett: Wyrd Sisters

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Patrick deWitt: The Sisters Brothers
- Esi Edugyan: Half Blood Blues

Topp ti tirsdag

Jeg fortsetter med å stjele tema fra The Broke and the Bookish, men denne uken velger jeg et gammelt tema, nemlig:

Topp ti favorittsitater fra bøker:

1. "Everywhere I see bliss, from which I alone am irrevocably excluded. I was benevolent and good; misery made me a fiend. Make me happy, and I shall again be virtuous." - Frankenstein, Mary Shelley

2. "Isn't it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?" - The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, Douglas Adams

3. "In my desert vocabulary I tried to find some words of condolence and apology, but all I managed to do was massacre her parents and rape her sister. I really wasn't made for social life." - You're an Animal, Viskovitz, Alessandro Boffa

4. "The gunman is useless. I know it. He knows it. The whole bank knows it. Even my best mate, Marvin, knows it, and he's more useless than the gunman. The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it." - I Am the Messenger, Markus Zusak

5. "What is truly strange is that I, who spared not only innocent lives but several guilty ones as well (for at certain moments I was overcome by a kind of indifference, and the prisoners reaped the benefits), was hated even more than some of my comrades .... I think the prisoners condemned to death vaguely consoled themselves with the idea that they were dealing with madmen or monsters; whereas I was an ordinary, sad little man who coughed, wore glasses, had a little snub nose and delicate hands." - The Courilof Affair, Irène Némirovsky

6. "My name is Brodeck and I had nothing to do with it. I insist on that. I want everyone to know it." - Brodeck's Report, Philippe Claudel

7. "For the first time in her life Granny wondered whether there might be something important in all these books people were setting such store by these days, although she was opposed to books on strict moral grounds, since she had heard that many of them were written by dead people and therefore it stood to reason reading them would be as bad as necromancy." - Equal Rites, Terry Pratchett

8. "It always does seem to me that I am doing more work than I should do. It is not that I object to the work, mind you; I like work: it fascinates me. I can sit and look at it for hours. I love to keep it by me: the idea of getting rid of it nearly breaks my heart." - Three Men in a Boat, Jerome K. Jerome

9. "I am content to reason with you. I am malicious because I am miserable. Am I not shunned and hated by all mankind? You, my creator, would tear me to pieces and triumph; remember that, and tell me why I should pity man more than he pities me? ... Shall I respect man when he condemns me? Let him live with me in the interchange of kindness, and instead of injury I would bestow every benefit upon him with tears of gratitude at his acceptance. But that cannot be; the human senses are insurmountable barriers to our union. Yet mine shall not be the submission of abject slavery." - Frankenstein, Mary Shelley

10. "Perhaps these poor devils have never stopped to think about the slow sequence of torment that the swift, efficient wording of the death sentence entails? Have they ever had a moment's pause at the heart-rending idea that inside the man whose head they are severing there is a mind; a mind that was expecting to live, a soul that wasn't the least prepared for death? No. All they see is the downwards motion of a triangular blade, and probably believe that for the condemned man there is nothing before or afterwards." - The Last Days of a Condemned Man, Victor Hugo

Septemberstatistikk

I år er jeg på god vei til å klare å lese 100 bøker. I fjor endte jeg på et skuffende 92. September har vært en kvalitativt super lesemåned, men kvantitativt dårlig. Det kan jeg leve med. Totalen endte på syv bøker.

Bøkene

- Irène Némirovsky: All Our Worldly Goods
- Julian Barnes: The Sense of an Ending
- Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab
- Carol Birch: Jamrach's Menagerie
- A.D. Miller: Snowdrops
- Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat
- Shirley Jackson: The Haunting of Hill House

Kjønn

*Drumroll please*......: Det er bare å begynne å klappe, jeg har lest flere kvinnelige enn mannlige forfattere i september. De to beste var også denne måneden skrevet av menn, men den dårligste var også skrevet av en mann, så det finnes en slags balanse. De fire kvinnene har skrevet meget gode bøker, og jeg sier meg godt fornøyd med enn annerledes kjønnsbalanse enn det som for meg er vanlig.

Terningkast

Jeg er så nært himmelen som jeg kommer: absolutt alle bøkene jeg har lest denne måneden fortjener terningkast 5 eller 6. Jeg har lest bøker av høy kvalitet med andre ord, og det er nettopp dette som gjorde september til en superduper lesemåned. Vel, jeg har glemt å nevne det ene unntaket: Snowdrops. Terningkast 2. Men det snakker vi ikke mer om (med mindre den vinner Bookerprisen, da kommer det nok et langt og sint innlegg her på bloggen). Min entusiasme for Barnes har jeg skrevet om tidligere, og min enda større entusiasme for Jerome skal jeg skrive om senere i uken. Det ble terningkast 6 på dem begge. Némirovsky skuffer aldri, og boken til debutant Gunn Marit Nisja var også en positiv overraskelse. Jeg skal få somlet meg til å skrive en omtale av den også - jeg liker ikke hvor lat jeg har blitt når det kommer til omtaleskriving.

Land

Frankrike har en representant, Norge har også en, Jackson er amerikaner (jeg trodde hun var britisk) og resten er briter. Jeg er fremdeles anglofil, ingen endringer på det punktet. Når man leser Bookernominerte sier det seg selv at det blir en del briter, men det blir det som regel på meg uansett. Jeg tror faktisk at så mye som 40 prosent av alle bøkene jeg har lest i år er skrevet av britiske forfattere. I oktober bør jeg klare å lese noe mer eksotisk enn i september, for dette var ikke i nærheten av eksotisk.

Sidetall

Ingen mursteiner. Den tykkeste har nok ikke vært på mer enn 350 sider, og den tynneste har vært i overkant av 100 sider. Få bøker og et lavt antall sider tyder på en dårlig lesemåned. Men kvalitet er viktigere enn kvantitet. Jeg vurderer å gjøre et mursteinsforsøk i oktober.

Tema

Generasjonsendringer (eller mangel på sådan), mangel på kunnskap om eget og andres liv, kulturkræsj, eventyr, tragedier, komiske båtturer, og skumle hus. Dette er kun de helt overfladiske temaene, for å finne ut hva som er de dypere temaene må dere lese bøkene, eller eventuelt omtalene av de få bøkene jeg har skrevet om.

Hva vil jeg lese i oktober?

Jeg vil lese en murstein, og jeg tror det blir Vi, De Druknede. Også vil jeg lese Gyldig Fravær som jeg fikk av Aschehoug. Flere Bookernominerte skal leses, og det skal også Pratchett og andre engelske pocketbøker. Hvilke kommer jeg tilbake til senere.

En fin overraskelse og et spørsmål til mine medbloggere

Jeg har fått post! Ikke en uvanlig hendelse, men denne gangen var det ekstra gøy. Posten min kom fra Aschehoug, og inneholdt en bok og et koselig brev. Jeg har ikke spurt om å få bøker tilsendt av Aschehoug, men jeg fikk en likevel. I og for seg ikke så uvanlig det heller: i bokbloggverden har bloggere fått leseeksemplar fra diverse forlag over lengre tid. Det jeg syns var spesielt med Aschehougs utsendelse var følgende ord: "Vårt mål er å sende deg aktuelle titler som vi tror passer til deg og din bloggprofil." Aschehoug har med andre ord kikket på bloggen min og gjort en vurdering av hvilke av deres bøker som de tror kan være interessant for meg, i stedet for å sende ut en tilfeldig bok og håpe på det beste. Jeg er imponert, og syns dette er en fin måte å ta kontakt på. Jeg går ut i fra at flere bloggere har fått samme henvendelse fra Aschehoug og jeg lurer på hvilken bok dere har fått tilsendt?

Min bok heter "Gyldig Fravær" og er skrevet av Harald Rosenløw Eeg. På baksiden kan jeg lese følgende om boken:

"Fem ungdommer sitter innesperret i en T-banevogn etter en voldsom eksplosjon. Ingen av dem vet hvordan de havnet der. Eller gjør de det? Vi følger Anjo, Sherpa, Bruno, Ida og Albert i timene frem til eksplosjonen - og timene etter. Fem liv som påvirker hverandre, fem historier som flettes sammen. Hva er de mest redd for? Å bli værende under jorda, eller å komme seg opp og ut derfra?"

I brevet fra Aschehoug oppfordrer de meg til å lese boken slik at jeg kan gjøre opp min egen mening og finne ut om den faktisk er interessant for meg. Jeg tar oppfordringen, for boken virker utvilsomt spennende. Merkelig nok har jeg aldri hørt om den, men er det noe jeg elsker så er det å oppdage ukjente perler. Forhåpentligvis passer Eegs bok i den kategorien. Uansett gleder jeg meg til å ta fatt på boken. Er det noen andre som har planer om å lese Gyldig Fravær?

And now for something completely different:

Jeg har fått en forespørsel om å reklamere på bloggen. På den ene siden er dette en fin måte å tjene litt på en hobby som jeg bruker mye tid på, men på den andre siden syns jeg blogger ser mye penere ut uten reklame. Derfor vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Litt skeptisk er jeg, det må jeg innrømme. Reklamen vil være relevant for bloggens innhold, m.a.o. reklame for en nettside som blant annet selger bøker.

Det vil nok ikke være snakk om særlig mye penger i og med at jeg ikke er rosablogger med 35 000 lesere per dag (eller 1000 for den saks skyld), og jeg er ganske nervøs for hvordan bloggen min vil se ut med reklame. Jeg heller altså mot nei.

Men uansett hvilket svar jeg lander på til slutt vil jeg gjerne høre hvilke tanker dere har rundt dette med reklamering på blogger. Er det stygt og unødvendig? Kan det være kjekt med reklame? Vil det være fint å kunne gå direkte til en side som selger bøkene bloggere omtaler? Hva syns dere? Går ut i fra at en del av dere har sterke meninger om dette.

It's Monday! What Are You Reading?

Det har ikke gått så bra med Bookerlesningen de siste to ukene. Snowdrops var dårlig, men den ble i det minste fullført. Half Blood Blues vurderer jeg å avbryte, men jeg tror jeg skal forsøke å lese litt til før den avgjørelsen blir tatt. Hva skjedde med Bookerentusiasmen? Hvorfor forsvant de gode bøkene? Ellers leser jeg Pratchett og Guo, to lettleste og artige bøker. Og jeg begynner å nærme meg slutten på Dead Souls, som også kan anbefales. Omtale av Three Men in a Boat kommer i løpet av uken - det er en bok dere ikke bør gå glipp av. Liker du britisk humor og sjarm, jo da liker du den boken.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat
- Shirley Jackson: The Haunting of Hill House

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Shirley Jackson: The Haunting of Hill House (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Nikolai Gogol: Dead Souls
- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Xiaolu Guo: A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket når Du Vrir
- Stephen Kelman: Pigeon English
- Esi Edugyan: Half Blood Blues

The Haunting of Hill House

Forfatter: Shirley Jackson
Utgivelsesår: 1959
Min utgave: 2009
Forlag: ePenguin
Språk: Engelsk
Sidetall: 256
Utgave: Kindle

***
"Four seekers have arrived at the rambling old pile known as Hill House: Dr. Montague, an occult scholar looking for solid evidence of psychic phenomena; Theodora, his lovely and lighthearted assistant; Luke, the adventurous future inheritor of the estate; and Eleanor, a friendless, fragile young woman with a dark past. As they begin to cope with chilling, even horrifying occurrences beyond their control or understanding, they cannot possibly know what lies ahead. For Hill House is gathering its powers - and soon it will choose one of them to make its own." (amazon)
***

Jeg er, i motsetning til karakterene i boken, ganske lettskremt. Et gammelt hus, beskrevet som et levende vesen med onde hensikter, er nok til at jeg kjenner at det kribler i magen. Det banker i veggene om natten, dører som er åpnet lukker seg av seg selv og merkelige beskjeder rettet mot Eleanor dukker opp ut av intet. Huset er konstruert feil (med vilje) noe som gjør at man sjelden er der man tror man er. Utsikten fra vinduene skaper et falskt bilde av hvor man befinner seg. Og huset er så stort at man kan gå seg vill i timesvis. Dessuten er det et kaldt område i barneværelset, og ingen kan forklare hvor kulden kommer fra.

Til tross for alt dette er karakterene overraskende lite bekymret over å bo i huset over lengre tid. De tror det meste har en forklaring, og selv når de merkeligste ting skjer mener de fortsatt at de er trygge, for spøkelser (hvis de finnes) kan jo ikke skade noen. Men er det spøkelser som skaper problemer for dem, eller er det selve huset som har en egen vilje?

Det geniale med Jacksons bok er fortellerperspektivet. Vi blir godt kjent med alle karakterene, men det meste blir presentert fra Eleanors synsvinkel. Og hun endrer seg... Den siste delen av boken føles som en helt annen bok til tross for at vi fremdeles følger den samme fortellerstemmen. Det er dette som gjør boken skremmende. Jeg kan nesten ikke gå i detalj, for da vil jeg avsløre for mye, men dere vil skjønne hva jeg mener hvis dere leser boken.

Dessuten er karakterene interessante, og det er kjekt å lese om nye vennskap som formes og om andre dagligdagse aspekter av historien. Vi får ikke servert action fra side en, men jeg stortrives med å lese om Eleanor og med å bli kjent med doktoren og hans planer. Eleanors frihet fra søsteren og hennes kjøretur til Hill House var koselig lesning. En god bok, som var mer enn bare skummel. Selv om den var det også...