Santorini

Jeg har nettopp vært en uke på Santorini og kom hjem på selveste 17. mai. Selv om det strengt tatt kan regnes som en sydenferie brukte vi massevis av tid på å utforske øyen, noe som førte til at det ikke ble veldig mye lesetid ved bassenget eller på stranden. Jeg fikk fullført The Story of a Shipwrecked Sailor av Gabriel García Márquez og kommet et stykke videre i God: The Failed Hypothesis av Victor J. Stenger (som jeg for øvrig fullførte i dag), samt begynt på Glow av den fantastiske Ned Beauman. 

Noe av det artigste som skjedde var imidlertid at vi snublet tilfeldig over tidenes kuleste bokhandel, Atlantis Books, som ligger i byen Oia (uttales Ia). Den så ganske tiltalende ut utenfra og var enda bedre inni. 

Philosophy tower! Hvor jeg glemte å kikke… Hyllen med engelsk skjønnlitteratur ble derimot grundig inspisert. Jeg har uansett mer igjen av biografien til Bertrand Russell, så jeg skal nok få filosofibehovet mitt dekket en stund til - ikke at det behovet er spesielt sterkt må jeg vel innrømme, men Russell må man like!

Jeg kjøpte meg en bok som var pre-loved, The Infernals av John Connolly. Jeg har kun lest en bok av ham tidligere, men den var til gjengjeld en genial blanding av sær, skremmende, melankolsk, morsom og helt unik, så det lover bra for videre lesning. Ulempen med Connolly er at han ikke har skrevet mer enn en roman. Ellers går det i krim og ungdomsbøker. Den jeg har kjøpt er en ungdomsbok, nummer to av to fant jeg ut i ettertid. Men det funker. Jeg skaffer meg nummer en til Kindle, så kan nummer to få oppmerksomhet igjen. 

Til tross for at det var billig og vi savnet dyrene som ventet på oss hjemme hoppet vi over rent-a-cat tilbudet og fokuserte på bøkene. Den andre (og siste - hurra for mine evner til selvbegrensning) boken jeg kjøpte er Confessions of a Lapsed Standard-Bearer av Andreï Makine. På forsiden står det "as good as Chekhov", noe som ikke hjelper meg stort da han er den eneste russeren jeg ikke har likt, men jeg har hatt lyst til å lese noe av Makine i mange år, så det er på tide at jeg forsøker meg tross sammenligningen med Chekhov. 

Santorini er en spennende og nydelig øy hvor man kan være lat sydenturist eller en mer aktiv turist som ønsker å oppleve litt mer enn strandlivet. Skulle gjerne hatt en uke til der nede. Men det var ikke så verst å komme hjem likevel. 

Fra et fint sted… 

…til et annet!