Utgivelsesår: 1937
Min utgave: 2000
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 237
ISBN: 9780099283225
"Some scholars look on the area south of the Caucasian mountains as belonging to Asia, while others, in view of Transcaucasia's cultural evolution, believe that this country should be considered part of Europe. It can therefore be said, my children, that it is partly your responsibility as to whether our town should belong to progressive Europe or to reactionary Asia."
Ali og Nino er en kjærlighetshistorie fra Aserbajdsjan, skrevet av en ukjent forfatter. Kurban Said er et pseudonym, men hvem som skjuler seg bak navnet er det ingen som vet med sikkerhet. I bokens innledning, skrevet av den amerikanske forfatteren Paul Theroux, får vi vite navnene på noen mulige kandidater, men for en gjennomsnittlig nordmann er også dette helt ukjente personer. Uansett hvem som står bak denne boken er den et ypperlig valg for en som skal utvide horisonten og lære mer om (relativt) eksotiske land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.
Boken begynner med en diskusjon i et klasserom. Det finnes ikke et naturlig skille mellom Europa og Asia, slik det gjør mellom de fleste andre kontinenter, og Aserbajdsjan befinner seg i et område som kan sies å tilhøre både den ene og den andre verdensdelen. Når en ung gutt rekker opp hånden og sier at Aserbajdsjan bør fortsette å tilhøre Asia ler hele klassen. Ali støtter gutten ved å si at også han mener de burde høre til Asia, med den begrunnelse at han liker Asia. Læreren er ikke fornøyd, hans jobb er å gi elevene en europeisk tilhørighetsfølelse.
Boken handler i stor grad om skillet mellom øst og vest, mellom det moderne Europa og det reaksjonære Asia. Jeg måtte slå opp ordet reaksjonær i en ordbok og det betyr et eller flere regimer/styrer som reagerer mot radikal politisk og sosial endring. Jeg har inntrykk av at Ali representerer et mellompunkt mellom disse motpolene. Han er oppvokst i et samfunn hvor menn har harem, kvinner bruker slør og man sitter på bakken og spiser med fingrene. På skolen har han lært europeiske skikker og for å få gifte seg med Nino, som har hatt en mer europeisk oppvekst, må han love at han ikke skal ha et harem og at hun skal få slippe å bruke slør.
Det skal selvsagt stå mange hindringer i veien for de to, som det gjør i alle klassiske kjærlighetshistorier. Jeg har ikke lest langt nok til å vite nøyaktig hva som skjer videre, men så vidt jeg har forstått mangler det ikke på spenning i de resterende delene av boken. Jeg er spent på hvordan Ali skal klare å balansere familiens krav med forventningene til sin fremtidige kone. På hvordan krigen vil påvirke sjansene deres til å holde sammen. Og ikke minst lurer jeg på hvordan Aserbajdsjan opplevde 1. Verdenskrig og hvilke følger krigen fikk for landet. Foreløpig synes jeg Ali og Nino er en velskrevet, lettlest og meget interessant bok som jeg gleder meg til å lese videre i. Jorden rundt på 200 bøker vil bli et særdeles vellykket prosjekt hvis alle bøkene jeg leser er like lærerike og fengende som denne har vært til nå - og forhåpentligvis fortsetter å være.
Jeg innser at det ikke lenger er 3. desember, men jeg fortsetter med julekalender min i rekkefølge selv om jeg er forsinket. Monika har forresten også skrevet om Ali og Nino. Jeg lurer på om det var Karin som anbefalte boken til meg for lenge siden, så takk til henne hvis det stemmer. Unnskyld til den som egentlig anbefalte den til meg hvis det ikke stemmer. Det er ikke lett å leve med gullfiskhukommelse.
