The Porcupine

Forfatter: Julian Barnes
Utgivelsesår: 1992
Min utgave: 2010
Forlag: Vintage Digital
Språk: Engelsk
Sidetall: 144
Utgave: Kindle

"How easy it is for you to talk of crimes. I admit I made mistakes. Like millions of my fellow-countrymen, I worked and I erred. We worked and we erred, and the nation advanced. Isolated facts cannot be taken to charge the head of state out of the context of the age, the time. So I am here defending not just myself but also those millions of patriots who worked selflessly for all those years."

Hvordan kan man skape et nytt og bedre samfunn etter kommunismens fall? I hvor stor grad skal man fokusere på nyskaping og i hvor stor grad skal man fokusere på å straffe dem som styrte landet under kommunismen? Gjorde statslederne det de trodde var det beste for sitt folk, eller utnyttet de grovt den makten de hadde?

The Porcupine gir ingen entydige svar på slike spørsmål, men den gir et klart bilde av hvor vanskelig det er å forme et nytt samfunn, når alle på en eller annen måte var en del av det gamle. Vi følger rettsaken mot Stoyo Petkanov, Bulgarias (fiktive) tidligere statsleder. Boken er skrevet i 1992, så temaet var uten tvil dagsaktuelt da boken ble skrevet, og er det også i dag. Jeg har inntrykk av at rettsaken blir avholdt før landet får ny konstitusjon, for Petkanov skal dømmes ved hjelp av de lovene han selv opprettet før han ble tvunget til å gå av.

Bulgaria er ikke et land jeg har inngående kjennskap til, men jeg skriver masteroppgave om et politisk system som svært mange øst-europeiske land valgte etter 1991, og ser spesielt på Russland og Ukraina fra 1991/1993 frem til i dag. Overgangen fra et politisk system til et annet er fascinerende, og det er spennende å lese om emnet i skjønnlitterær form. På knappe 144 sider klarer Barnes å få frem stemningen blant Romanias befolkning i perioden etter kommunismens fall. Han får leseren til å føle sympati for Petkanov, samtidig som man får glimt av de grusomhetene han har begått. Han skaper en sterk karakter i Petkanov, en som nekter å gi seg selv om hans posisjon i livet er endret fullstendig, selv om systemet han tror på har gått til grunne. Han er kjapp med å påpeke de problemer som oppstår etter at han blir avsatt:

'Who's going in for cheap analogies now, Peter? And how delightful to hear the Prosecutor General defending pornography. You are no doubt equally proud of the inflation, the black market, the whores on the streets?' 'There are difficulties,' Solinsky admitted. 'This is a period of transition. There have to be painful readjustments. We must understand the realities of economic life. We must make goods that people want to buy. Then we shall achieve prosperity.' Petkanov cackled delightedly. 'Pornography, my dear Peter. Tits and cocks. Tits and cocks to you too.'

Men Petkanov er også fanget i sin egen virkelighet, i vissheten om at alt var bedre før. I vissheten om at nettopp han var den som visste best. Han lurer seg selv:

He said to himself, to the ceiling, to Solinsky, to the deaf-mute militiaman, 'They loved me. That is what you cannot bear. That is what you will never come to terms with. Remember it.' Then he shut his eyes.

Jeg elsker Barnes' språklige kvaliteter og hans evne til å trekke meg inn i historien, og å få meg til å se historien fra flere synsvinkler enn fortellerens. The Porcupine leste jeg på Kindle, men for to dager siden fant jeg tre bøker av ham i postkassen, bestilt fra Bookdepository. Jeg gleder meg til å lese mer av denne mannen.