Gjennom et Kaldt Land

Forfatter: Jáchym Topol
Utgivelsesår: 2009
Min Utgave: 2010
Målform: Bokmål
Sidetall: 182
ISBN: 9788274882164




Jeg har nylig startet et prosjekt hvor jeg skal lese en bok fra alle land i verden. Første land ut er TSJEKKIA:




Tsjekkia ble opprettet i 1993 etter delingen av Tsjekkoslovakia. Landet ligger omtrent midt i Europa, men regnes likevel av de fleste (vest-europeere) som en del av Øst-Europa. Praha er hovedstaden, og det er en nydelig by. Faktisk er det den storbyen jeg har likt best. Koselige, trange gater, masse å se, nydelig ved slottet og langs elven og god mat uansett hvor vi satt oss ned for å spise. Jeg var der midt på vinteren, og fikk definitivt en "tre nøtter til Askepott"-følelse, spesielt da vi besøkte Karlstein slott og landsby og kjørte opp til slottet med hest og kjerre. Vi tok også turen til Terezín (Theresienstadt), hvor handlingen i halvparten av Topols bok finner sted.

Bokens navnløse hovedkarakter ønsker å redde Theresienstadt. Målet er å tiltrekke flest mulig turister for at byen skal blomstre, og for at minnesmerkene skal ivaretas. Byen ble bygget på slutten av 1700-tallet og var en festningby. Under 2. Verdenskrig var byen en konsentrasjonsleir for jøder og politiske fanger. I ettertid har befolkningstallet vært lavt, og etter den store flommen på begynnelsen av 2000-tallet er det få igjen. I boken samles en rekke mennesker fra ulike land for å jobbe for Theresienstandt, men det går ikke helt som planlagt. Etter at planene går i vasken blir jeg-personen med to hviterussere til Minsk for å hjelpe dem med å gjøre Hviterusslands grusomme historie kjent for turister.

Jeg vil helst ikke avsløre noe fra denne boken, for turen til Hviterussland og planene til hviterusserne er, mildt sagt, sjokkerende. Boken er skrevet på en måte som gjør leseren distansert fra handlingen, noe som kanskje er likegreit, for den verdenen vi blir introdusert for er ikke en jeg ønsker å leve meg inn i. Historien i boken fascinerte meg, men jeg likte ikke å lese den. Tonen er kald og karakterene er så fjernt fra alt jeg kjenner. Likevel er det en historie som fester seg, som det er vanskelig å legge fra seg.

Et viktig tema er forestillingen om Øst-Europa. Hva er egentlig Øst-Europa? Finnes det klare grenser? Er det synd på de i øst? Er vi i vest overlegne? Vi møter en svensk jente som liker seg så godt i Tsjekkia fordi hun føler seg bedre enn tsjekkerne. Hun kommer fra en rikere, mer moderne del av verden, med en mindre grusom historie. Men når vi drar videre til Minsk virker ikke Tsjekkia særlig annerledes enn Sverige. De to landene eksisterer i samme verden - Hviterussland eksisterer i en helt annen verden. En verden de færreste av oss kan fatte. Beskrivelsene av Minsk er skremmende. Øst mot Vest betraktningene er interessante.

Boken gir et dystert innblikket i Tsjekkias historie, og den gir et hjerteskjærende innblikk i dagens Hviterussland. Som leser håper jeg han har tatt seg kraftige friheter i sin diktning. Jeg håper det stort sett er diktning. Boken gjorde meg kald, og trist. Jeg likte den ikke, men den imponerte meg likevel.