15.10.2011

Pigeon English

Forfatter: Stephen Kelman
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Bloomsbury
Språk: Engelsk
Sidetall: 288
Utgave: Kindle

Boken handler om 11 år gamle Harrison, som nylig har flyttet med moren og søsteren fra Ghana til England. Faren og lillesøsteren måtte bli igjen i Ghana, men har planer om å flytte til England på et senere tidspunkt. Da en ung gutt blir funnet død på gaten der Harrison bor bestemmer han seg for å finne ut hvem som drepte gutten. Harrison ser ofte på CSI og kjenner derfor til en rekke metoder for å løse en drapsgåte. Samtidig forsøker han å bli med i en guttegjeng som består av en rekke småkriminelle pøbler, men lykkes ikke, og finner senere ut at et par av dem passer som mistenkte i etterforskningen hans.

Jeg liker Harrison, og syns det er interessant å se verden gjennom hans øyne. Han er en nysgjerrig gutt, med mange fikse ideer om alt mulig, og selv om han ikke alltid gjør det rette er han en god gutt. Noen sider ut i boken bestemte jeg meg for å gjette alderen hans: i underkant av ti år. Jeg lærte senere at han er elleve, som ikke var så langt unna det jeg hadde tenkt, men jeg så altså for meg en noe yngre gutt enn det som var meningen.

Harrison blir venn med en due som forsøker å fly gjennom vinduet i leiligheten deres. Harrison legger ut mat til den (til tross for morens protester), men den kommer ikke igjen så lenge familien hans er der. Han ser den likevel igjen en del ganger i løpet av boken. Det jeg ikke helt klarer å forstå er hvorfor denne duen er med i det hele tatt. Duen får nemlig en egen stemme i boken. Han prøver å beskytte Harrison og å gi et annet perspektiv på Harrison enn det gutten kan gi oss selv. Jeg skjønner ikke poenget med dette, og mener at så lenge forfatteren velger å fortelle historien fra et barns øyne, så hun holde seg til det. Hun kan vise andre perspektiver gjennom Harrisons samtaler med andre karakterer, eller gjennom hans observasjoner. Leseren forstår ofte mer enn fortelleren gjør. Å ta med duen ble bare rart, og fungerte dårlig.

Selv om Harrison er en interessant karakter er han et barn og barn har en tendens til å ville snakke om alt og ingenting. Derfor virker boken til tider litt masete, og vi får en del informasjon som ikke alltid er interessant eller viktig for historien. Dessuten er ikke drapsgåten i seg selv så spennende - jeg skjønte raskt hvilke to personer det kunne være som hadde drept gutten (selv om det kun var en av dem som gjorde det). Det fine med boken var å følge Harrison i sitt søk etter drapsmannen. Gjennom dette søket ble vi kjent med Harrison og med hans familie og hans venner. Vi blir kjent med samfunnet han er en del av, og forstår raskt at det ikke er enkelt for familiene som bor der å tilpasse seg sin nye tilværelse i Storbritannia. De fleste er fattige, de fleste kjenner noe som er kriminelle.

Vi får noe informasjon om Harrisons kulturelle bakgrunn, men ikke mye. Jeg så for meg ham som en hvit gutt med sterk britisk akksent. Og det er nok ganske langt fra det forfatteren hadde i tankene. Til andre som har lest boken: Reagerte noen av dere på ordene Harrison brukte om og om igjen? Jeg går ut i fra at de var oppdiktet. Han hadde et par ord han brukte om alt, jeg klarte ikke å forstå hva de skulle bety. Ganske irriterende.

Det er vanskelig å la være å sammenligne denne boken med The Curious Incident of the Dog in the Night-time. To unge gutter skriver ned historien sin, vi får deres perspektiv, og de skal begge løse en drapssak. Begge har tilpasningsvanskeligheter. Det blir kanskje en noe urettferdig sammenligning, for historiene er langt fra like, men jeg klarer ikke å la være, og av de to syns jeg Haddon rett og slett er mye flinkere til å skrive, og til å gjøre meg oppslukt av historien. Pigeon English har gode kvaliteter, men den er ikke etter mitt syn god nok for å fortjene Bookerprisen.

Hvis du vil lese en historie som både er rå og brutal til tross for den unge, naive fortellerstemmen, så kan denne absolutt anbefales. Men den er ikke enestående. Den er god, men ikke fantastisk. Den engasjerte ikke så mye som jeg skulle ønske.

7 kommentarer:

  1. Så dumt, denne hadde jeg store forventninger til ut fra temaet. Jeg burde sannsynligvis lese den selv for å se om jeg oppfatter den annerledes, men nå mistet jeg litt av lysten.

    Jeg gleder meg uansett til neste Booker-omtale, og ikke minst til å få vite hvem som vinner. Hadde det ikke vært for samlesingen deres, ville jeg ikke fått det med meg engang:-)

    SvarSlett
  2. Jeg tror at både Elida og Clementine likte denne bedre enn meg, så les deres omtaler så blir du nok inspirert til å lese den =)

    SvarSlett
  3. Eg har også lese om denne boka og fått høge forventningar. Eg trur eg kjem til å lese ho. Eg må forresten bare skryte litt av måten du skriv om bøker på, Labben. Du er så konkret og omtalane dine er så godt begrunna. Det liker eg!

    SvarSlett
  4. Veldig god anmeldelse. Utrolig enig i det du skriver om duen, det var bare tåpelig å ha den med.

    SvarSlett
  5. Bai: Les den. Den hadde gode kvaliteter, og blir man mer fenget av historien enn jeg ble tror jeg at man kan like den godt. Tusen takk for ros, det er veldig kjekt at du liker omtalene mine. Jeg syns stadig vekk jeg leser omtaler jeg kunne ønske jeg hadde skrevet selv, men det er nok positivt at vi alle har vår særegne skrivestil =)

    Clementine: Takk, det var din også =)

    SvarSlett
  6. En helt annen sak... Ser at du leser "Slipp Håndtaket Når Du Vrir" Skal bli morsomt å høre hva du synes om galskapen ;-)

    SvarSlett
  7. Sier som Line, det er godt dere har denne sirkelen så jeg kan holde meg sånn halvveis oppdatert.

    SvarSlett