02.10.2011

The Haunting of Hill House

Forfatter: Shirley Jackson
Utgivelsesår: 1959
Min utgave: 2009
Forlag: ePenguin
Språk: Engelsk
Sidetall: 256
Utgave: Kindle

***
"Four seekers have arrived at the rambling old pile known as Hill House: Dr. Montague, an occult scholar looking for solid evidence of psychic phenomena; Theodora, his lovely and lighthearted assistant; Luke, the adventurous future inheritor of the estate; and Eleanor, a friendless, fragile young woman with a dark past. As they begin to cope with chilling, even horrifying occurrences beyond their control or understanding, they cannot possibly know what lies ahead. For Hill House is gathering its powers - and soon it will choose one of them to make its own." (amazon)
***

Jeg er, i motsetning til karakterene i boken, ganske lettskremt. Et gammelt hus, beskrevet som et levende vesen med onde hensikter, er nok til at jeg kjenner at det kribler i magen. Det banker i veggene om natten, dører som er åpnet lukker seg av seg selv og merkelige beskjeder rettet mot Eleanor dukker opp ut av intet. Huset er konstruert feil (med vilje) noe som gjør at man sjelden er der man tror man er. Utsikten fra vinduene skaper et falskt bilde av hvor man befinner seg. Og huset er så stort at man kan gå seg vill i timesvis. Dessuten er det et kaldt område i barneværelset, og ingen kan forklare hvor kulden kommer fra.

Til tross for alt dette er karakterene overraskende lite bekymret over å bo i huset over lengre tid. De tror det meste har en forklaring, og selv når de merkeligste ting skjer mener de fortsatt at de er trygge, for spøkelser (hvis de finnes) kan jo ikke skade noen. Men er det spøkelser som skaper problemer for dem, eller er det selve huset som har en egen vilje?

Det geniale med Jacksons bok er fortellerperspektivet. Vi blir godt kjent med alle karakterene, men det meste blir presentert fra Eleanors synsvinkel. Og hun endrer seg... Den siste delen av boken føles som en helt annen bok til tross for at vi fremdeles følger den samme fortellerstemmen. Det er dette som gjør boken skremmende. Jeg kan nesten ikke gå i detalj, for da vil jeg avsløre for mye, men dere vil skjønne hva jeg mener hvis dere leser boken.

Dessuten er karakterene interessante, og det er kjekt å lese om nye vennskap som formes og om andre dagligdagse aspekter av historien. Vi får ikke servert action fra side en, men jeg stortrives med å lese om Eleanor og med å bli kjent med doktoren og hans planer. Eleanors frihet fra søsteren og hennes kjøretur til Hill House var koselig lesning. En god bok, som var mer enn bare skummel. Selv om den var det også...

6 kommentarer:

  1. Eg er ikkje så glad i skumle bøker, men denne går rett inn på leselista mi. Eg såg filmen for nokre år sidan, og det var så skummelt at eg framleis husker scener frå den, og det var ikkje fritt for at eg måtte lukke augene fleire gonger.

    SvarSlett
  2. Film ja, den må jeg nesten få med meg. Finnes det ikke to? Mener det er en nyere versjon og en gammel film. Kanskje jeg skal se begge.

    Denne er lettlest og god, og med sine 256 sider, kan den leses på en kveld (eller en ettermiddag hvis du er lettskremt).

    SvarSlett
  3. Sjekker med mitt kjære imdb.com og du har rett, det fins to: ein frå 1963 og ein frå 1999. Det er den nyaste eg har sett:-)

    Kanskje lese den midt på lyse dagen, men er ikkje så lettskremt i bøker, det går meir på film er eg redd ;-)

    SvarSlett
  4. Denne tror jeg Bokelskerinnen skrev om en gang og jeg husker at jeg ble veldig fascinert ut fra omtalen hennes. Nå fikk jeg enda mer lyst til å lese den, for det er gøy med et skikkelig lesegrøss en gang i blant:-)

    SvarSlett
  5. Ja, det var Bokelskerinnen som gjorde meg oppmerksom på denne. Uten hennes omtale hadde jeg ikke boken blitt lest. Hun likte den nok enda et hakk bedre enn meg, men jeg har null problemer med å anbefale den =)

    SvarSlett
  6. Har denne på leselisten min selv også for den gotiske leseutfordringen min i år, nå gleder jeg meg enda mer til å ta fatt på den. Omtalen din gjorde meg nysgjerrig, særlig det med at boka "endrer seg". Og så må jeg ta meg en tur innom Bokelskerinnen og se hva hun har skrevet!

    SvarSlett