19.10.2011

Oppfinnelsen av Hugo Cabret

Forfatter: Brian Selznick
Utgivelsesår: 2007
Min utgave: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Målform: Bokmål
Sidetall: 530
ISBN: 9788204138361

Hugo Cabret er en tolv år gammel gutt som bor med sin far, en urmaker. Hugo og faren kan fikse nesten hva som helst, og da de finner en automaton - en trekkoppfigur som kan skrive - som er ødelagt, blir de besatt av å reparere figuren. Faren til Hugo dør i en brann før han når målet, og det blir derfor Hugos jobb å fullførte oppgaven. Han tror figuren vil skrive en beskjed fra faren når han endelig får den til å virke. Men hvem laget egentlig figuren?

Oppfinnelsen av Hugo Cabret er en historie som fortelles både ved hjelp av ord og bilder. Nesten halvparten av sidene er illustrasjoner, som denne:



Illustrasjonene skaper en helt særegen stemning mens man leser, og gir historien en ny dimensjon. Dette er en herlig historie. En skikkelig god, mystisk historie for barn, som jeg hadde slukt rått hadde jeg vært 12. Jeg slukte den i grunn rått som tjuefireåring også. Hugo bor i Paris, året er 1931 og han må i store deler av boken ta vare på seg selv grunnet farens død, og onkelens drikking. Han blir tatt på fersken da han stjeler leker fra en butikk på jernbanestasjonen, men mannen som jobber der lar ham gå. Men ikke før han stikker av med notatboken til Hugo, notatboken som faren skrev i mens han prøvde å reparere figuren. Hvorfor har han interesse av den?

Jeg vil ikke skrive for mye om boken, men jeg kan røpe at den handler om magi (eller illusjoner, ikke skikkelig magi), tidenes første filmer, oppvekst, reparasjoner og uventede vennskap. Dette er en bok som holder på oppmerksomheten din fra begynnelse til slutt, en bok du aller helst skulle lest godt gjemt i et skap som tolvåring, bortgjemt fra resten av verden. For du forsvinner garantert inn i Selznick sin verden mens du leser. Illustrasjonene er nydelige, og historien er godt fortalt. Forfatteren bruker et enkelt språk, men det blir aldri dårlig. Det er enkelt fordi boken er skrevet for barn. Voksne kan likefullt bli betatt av den!

7 kommentarer:

  1. Ikke sant den er nydelig? Jeg leste den for litt over en måned siden, og klarte ikke å legge den fra meg. Helt utrolig hvordan han klarer å få bildene og teksten til å flyte over i hverandre på den måten.

    SvarSlett
  2. Så herlig anmeldelse! Jeg leser altfor få ungdomsbøker, men tenkte å begynne med Gutten i den stripete pysjamasen og ta det derfra. Jeg digger dessuten forsiden, og lurer på hvorfor det ikke svinger like godt av omslagene på voksenbøker.

    SvarSlett
  3. Jeg synes også den er nydelig.
    Det er en stund siden jeg leste den nå, men jeg har fortsatt å anbefale den til barn som trenger en ny opplevelse av hva bøker kan være.

    SvarSlett
  4. Ciuva: Ja, helt nydelig. En meget spesiell leseropplevelse. Håper det kommer omtale av den fra din kant også =)

    Line: Forsiden er fin, og den er enda finere inni (selv om det kun er svart/hvitt-bilder inni boken). Noen ungdomsbøker er god underholdning men ikke så mye mer. Slike bøker er det kjekt å lese innimellom. Men et fåtall er virkelige perler, som kan nytes både av barn og voksne.

    Astridterese: En meget god anbefaling. Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne boken vil frembringe leselyst for mange barn. Jeg kommer til å anbefale den fra nå av.

    SvarSlett
  5. Takk for tipset, jeg også ble ganske betatt av omslaget.

    SvarSlett
  6. Omtale kommer ja, den er allerede skrevet og kommer i begynnelsen av november en gang (måtte spre de forhåndsskrevne omtalene ut litt for ikke å drukne folk i ørten omtaler på en gang...)

    SvarSlett
  7. Takk for tipset, Labben! Den høres aldeles nydelig ut.

    SvarSlett