A Long Way Down

Forfatter: Nick Hornby
Utgivelsesår: 2005
Forlag: Penguin Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 257
ISBN: 9780141025773

"Everyone knows how to talk, and no one knows what to say."

I denne boken møter vi fire mennesker som alle bestemmer å ta sitt eget liv på nyttårsaften. Metode: hoppe fra taket til en høy bygning, kalt Topper's House, i London. Bygget er kjent for å være endestedet til mange selvmordskandidater, og det er dermed ikke tilfeldig at bokens hovedpersoner møtes her. Martin, en middelaldrende frokostvert på tv, sitter allerede med beina dinglende utenfor kanten da Maureen, en 51-år gammel alenemor, dukker opp. Nestemann er Jess, en 18-åring som løper mot kanten. Martin må sitte seg på henne for å hindre at hun hopper - Maureen og Martin er begge enig i at hun er for ung til å begå selvmord. Til slutt kommer amerikaneren med pizza. JJ er en musiker som jobber på en pizzasjappe og drar opp på Topper's House for å forberede seg før han skal hoppe. Men pizzaene han hadde planer om å levere etterpå kommer aldri til sin rettmessige eier.

Det disse fire menneskene har til felles er at livene deres har tatt en annen retning enn de ønsket. JJ og Martin har ødelagt for seg selv, mens Jess og Maureen ikke hadde kontroll over deres problemer. JJ har mistet kjæresten og bandet har blitt oppløst. Han føler han ikke har kontroll over livet, og at det ikke er verd å leve. Martin har hatt sex med en 15-åring, og som resultat av å være en tv-kjendis må han leve med offentlig ydmykelse i tillegg til at (eks)konen nekter ham samvær med barna. Jess sin søster forsvant plutselig, ingen vet om hun er død eller i livet. Forholdet til foreldrene surnet betydelig etter dette, og Jess ble rebelsk. Maureen, derimot, lever et rolig liv. For rolig, for hun må ta vare på sin utviklingshemmede sønn, som verken kan snakke eller gjenkjenne moren. I samtaler med hverandre klarer disse fire individene sakte men sikkert å finne ut hva de mangler i livet, og hvordan de kan leve med sine problemer.

"A man who wants to die feels angry and full of life and desperate and bored and exhausted, all at the same time; he wants to fight everyone, and he wants to curl up in a ball and hide in a cupboard somewhere. He wants to say sorry to everyone, and he wants everyone to know just how badly they've all let him down."

"For et deprimerende tema", tenker du kanskje? Men det geniale med denne boken er at den bruker humor som et virkemiddel for å gjøre boken interessant. Med denne boken gjør Hornby seg til en slags britisk Paasilinna, hvor sarkastisk, svart humor både brukes for å vise hvor jævlig man kan ha det, men også for å skape lysglimt og for å gjøre boken underholdende. Hornby har skapt karakterer med dybde, og interaksjonen dem imellom er interessant for leseren grunnet variasjonen i personlighet. De fire hovedpersonene er vidt forskjellige, men likevel trenger de hverandre. De trenger noen som kan dele deres perspektiv, uansett grunnlag for dette perspektivet.

Jeg likte også at hver karakter får sin egen stemme i boken: de bytter på å fortelle ulike deler av historien til leseren. Vi blir meget godt kjent med alle fire, og noe av det mest morsomme med boken er når en av karakterene forteller leseren om de andre karakterene, uten å ha et snev av forståelse for hvorfor de er som de er. Maureen, spesielt, sliter med å forstå de andre i gruppen - noe som skaper mange komiske situasjoner:

"My own feeling about JJ, without knowing anything about him, was that he might have been a gay person, because he had long hair and spoke American. A lot of Americans are gay people, aren’t they? I know they didn’t invent gayness, because they say that was the Greeks. But they helped bring it back into fashion. Being gay was a bit like the Olympics: it disappeared in ancient times, and then they brought it back in the twentieth century. Anyway, I didn’t know anything about gays, so I just presumed they were all unhappy and wanted to kill themselves."

Hornby tar opp et alvorlig tema, som blir presentert på en spennende måte med forskjellige vinklinger og masse humor. Temaet er dystert, men boken er slettes ikke tung å lese. Forfatteren klarer å få en urealistisk historie til å virke realistisk, og han introduserer oss for herlige karakterer som gjør boken til en fryd å lese. Anbefales!