Jeg er glad i å lese gamle klassikere, og favorittperioden er nok 1800-tallet. Det er noe helt eget med å drømme seg vekk til et annet land og en annen tidsperiode som faktisk er autentisk. Forfatterne visste ikke noe om fremtiden da han/hun skrev dette - fremtiden eksisterte ikke. Selv om mange moderne forfattere skriver gode historiske romaner blir det ikke helt det samme. Når du leser klassikerne vet du at verden var slik den blir beskrevet i boken, til tross for at historien er oppdiktet. Det er noe helt eget med bøkene vi kaller klassikere, og jeg har som mål å lese minst en klassiker i måneden i 2011.
I 2010 har jeg lest ti bøker jeg ville definert som klassikere. Her blir de presentert fra den jeg likte best til den som var verst:
1. John Steinbeck - Of Mice and Men
Dette er årets største overraskelse. Of Mice and Men er en liten perle - en perle jeg hadde gitt vekk til min mor fordi jeg ikke trodde jeg ville like den. Så feil kan man ta. Det er en enkel historie og det brukes ikke store ord og fancy metaforer. Den er rett og slett nydelig.
2. Victor Hugo - The Last Days of a Condemned Man
Denne boken gjorde inntrykk. Vi følger en dødsdømt mann i hans siste timer, og opplever hans mentale tortur. Dette er nok en historie som er enkel, uten for mange karakterer eller de store handlingene. Uten store ord. Men mektige ord, kraftfulle ord. Det er en grusom bok, men en viktig bok. Bør leses både av forkjempere for og motstandere av dødsstraff.
3. Fyodor Dostoevsky - Crime and Punishment
Turen går til Russland, og etter mange år som Tolstoy-tilhenger og vitne til den russiske overklassens problemer får jeg se en annen side av 1800-tallets Russland. En fattig student i St. Petersburg mener han er alle andres intellektuelle overmann. Han er verd mer og kan sette seg utenfor samfunnets regler. Dette fører til at han dreper to kvinner med en øks. Vi følger ham i ukene etter drapet, og blir igjen vitne til mental tortur - denne gangen selvforskyldt. Dostoevsky elsket The Last Days of a Condemned Man. Kanskje ble han inspirert?
4. Leo Tolstoy - The Death of Ivan Ilyich
Jeg liker meg i Russland, og blir værende en stund til. I denne boken filosoferer Tolstoy rundt døden. Han møter sin egen dødsfrykt og ser tilbake på livet. Det er en tung bok, og ikke spesielt lystig, men den var interessant. Ingen av karakterene vet hvordan de skal forholde seg til døden, og så lenge det ikke gjelder dem foretrekker de å la være å forholde seg til det. Kun en mann tenker fremover: Vi skal alle dø. Han følger den gyldne regel, "Gjør mot andre det du ønsker at andre skal gjøre mot deg". Så han hjelper og pleier den døende mannen.
5. Jonathan Swift - Gulliver's Travels
Et eventyr uten like. Gulliver møter grusomme folk, hjelpsomme folk, snille mennesker, onde mennesker. Han møter store mennesker, små mennesker, skapninger som ikke er mennesker, skapninger som er bedre enn mennesker. Alle med forskjellige språk, ingen som kan forstå hans egen verden og spesielt hans egen regjering. Han finner en bedre verden og vil ikke reise fra den. Kan leses som et herlig eventyr, kan leses som en svært samfunnskritisk bok. Bør leses uansett hvilket perspektiv man velger.
6. Sir Arthur Conan Doyle - The Hound of the Baskervilles
Krim er ikke min sjanger, men jeg kan ikke ikke like Sherlock Holmes. Vi følger Watson, og skjønner lite, før denne brilliante mannen entrer scenen. Det var denne klassiske britiske krim'en jeg er så glad i.
7. Leo Tolstoy - The Devil
En manns kamp mot sine lyster. Det er tydeligvis ingen enkel kamp, og uansett hvilken slutt du velger (Tolstoy skrev to) ender det forferdelig for vår kjære hovedperson. Lettlest og interessant bok.
8. Aleksandr Solzhenitsyn - One Day in the Life of Ivan Denisovich
Har du alltid lurt på hvordan livet i en russisk arbeidsleir fortoner seg? Vel, svaret finner du her, og er i stor grad preget av kjedsomhet. Og kulde. Og mangel på mat. Ikke lystig lesning, men interessant er det absolutt.
9. Lewis Carroll - Alice's Adventures in Wonderland
Et absurd eventyr, hvor ingenting er logisk og alt er en overraskelse. Noen vil hate denne, andre elsker den. Jeg er fremdeles usikker på hva jeg mener.
10. Emily Brontë - Wuthering Heights
Nok en overraskelse, men ikke av det gode slaget. Hvem hadde trodd at dette skulle bli den klassikeren jeg likte minst i år? Ikke meg ihvertfall, det er helt sikkert. Men slik ble det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Personlig elsker jeg Alice in Wonderland, jeg elsker at den er helt absurd og ikke gir mening i det hele tatt.
SvarSlettEg tenker alltid at eg skal bli flinkare å lese klassikarar, når eg les slike innlegg som dette. Eg er også veldig glad i 1800-talet, og den krysninga mellom framtidstru og utviklingsfrykt som pregar bøker frå denne perioden. Eg har bare ei lei tendens til å gløyme å lese klassikararane, når eg skal halde meg oppdatert på samtidslitteratur. Kanskje det skal vere eit lese-nyttårsforsett.
SvarSlettFin liste. Jeg er også glad i å lese klassikere, selv om jeg ofte er ganske dårlig til å bedømme hva som egentlig fortjener betegnelsen. Kanskje jeg burde lage en slik liste selv, for å sortere litt i tankene mine, om ikke annet.
SvarSlettFin liste. Jeg har en Steinbeck roman i bokhyllen(To A God Unknown), kanskje 2011 blir året jeg leser den? Ellers så skjønner jeg at man bør lese Of Mice and Men.
SvarSlettJeg har heller ikke vært spesielt glad i krim men av en eller annen grunn så ser det ut til å endre seg. Har lest to Sherlock Holmes historier i år(The Scarlett Letter og Four Feathers) og syntes begge var gode.
Fabelaktig liste! Jeg håper å få ut finger'n og la meg inspirere av deg i 2011 :)
SvarSlettVibeke: jeg elsket deler av den, men klarer ikke helt å si at jeg elsket boken. Men jeg skjønner likevel både hvorfor folk kan elske og hate den.
SvarSlettBai: Lese-nyttårsforsett er en fin ting. Men det viktigste er jo at man leser noe man vil lese. Finn frem en klassiker du tror vil falle i smak, og gjør den ikke det er det tross alt en fulltidsjobb å holde seg oppdatert på samtidslitteraturen også.
Haruhi: Det er ikke alltid lett å vite hvilke bøker som er klassikere. Det varierer nok fra person til person. Jeg har f.eks. utelatt bøker av Irene Nemirovsky, Daphne du Maurier og Jens Bjørneboe - selv om alle de gjerne fortjener å bli kalt klassikere. Det blir spennende å se din liste og dine tanker rundt det =)
Ladybug: Ja, det er noe helt eget ved Sherlock Holmes. Jeg klarer også å engasjere meg i bøker om ham. Har selv lest The Scarlet Letter, men ikke Four Feathers (selv om jeg har begge i en bok). Skal følge med på bloggen din for å se om du oppdager nye krimfavoritter etter hvert.
Ellikken: Jeg håper å bli litt inspirert av deg også. 2011 skal bli året jeg leser Kristin Lavransdatter, og muligens også andre bøker av Sigrid Undset (forhåpentligvis i tillegg til andre norske klassikere).