Forfatter: Kazuo Ishiguro
Utgivelsesår: 1982
Min utgave: 2009
Forlag: Faber and Faber
Språk: Engelsk
Sidetall: 183
ISBN: 9780571245659
Etsuko er en middelaldrende, japansk kvinne, som bor i England. Hennes eldste datter, Keiko, har begått selvmord, en handling som får Etsuko til å tenke tilbake på tiden hun gikk gravid i Hiroshima på begynnelsen av 1950-tallet. Gjennom minnene hennes blir vi kjent med hennes nærmeste familie, og med nabokvinnen Sachiko og hennes datter Mariko. Mariko løper som regel rundt for seg selv, uten tilsyn, noe Sachiko ikke mener hun tar skade av. Sachiko er mer opptatt av å skape et bedre liv for seg selv (og for sin datter), og blir sammen med en amerikaner som lover mer enn han kan holde. Etsuko blir mer og mer bekymret for situasjonen til Mariko.
Historien, som den blir presentert, er interessant nok i seg selv. Vi blir kjent med en generasjon som har opplevd atombomben, som må balansere tradisjoner med det nye demokratiske styresettet og som ikke har et vestlig kvinnesyn. Etsuko blir til dels behandlet som en tjener av ektemannen, noe hun ikke reagerer på i det hele tatt. At hustruen skal stemme det samme som ektemannen blir tatt for gitt, for hva kan vel hun om politikk?
Historier som presenteres gjennom en karakters minner er ikke nødvendigvis sannferdig. Etsuko gjentar flere ganger at hun er usikker på om hun kan stole på sine egne minner. Jeg stolte blindt på det som ble skrevet, helt til noen få uventede språklige endringer i et av de siste kapitlene fikk meg til å skjønne (delvis) hva historien egentlig handler om. Det skjedde helt uventet, og ga meg frysninger fra topp til tå. Det finnes mange ulike tolkninger av boken, for det blir ikke helt klart hva som skjer, selv på slutten. Men det de fleste som har lest den er enig om er at Ishiguro er en mester. Hvordan han klarer å forvandle en historie fra å være interessant og velskrevet til å være et mesterverk er ufattelig imponerende. Og at dette er debutboken hans gjør det ikke akkurat mindre imponerende.
Dette er en bok man kan diskutere i en årrekke, og hver tolkning gir et spennende nytt innblikk, og et skremmende bilde av livet til Etsuko. Jeg har sagt det før, men det kan ikke gjentas nok: LES ISHIGURO!!!
Jeg har sverget å lese mer Ishiguro helt siden jeg leste Never let me go, tror jeg har alle liggende rundt i huset, men jeg får det aldri til, akkurat som jeg ikke får til, eller har tid til alt annet jeg sier jeg skal lese
SvarSlett, haugene vokser meg
rett og slett over hodet -)
Imponert over at du tar tak og jeg fikk veldig, lyst til å kaste meg over den, asap, (lurer på om denne er en av de jeg mangler.)
Blir alltid veldig nysgjerrig når det nevnes tvister, hint og/eller nyanser som forandrer stemning og utfall, så takk for at du ikke røpet for mye!
Jeg hadde allerede bestemt meg for at dette skulle bli min neste Ishiguro. Ser ut til at det ikke var et dårlig valg! (Uten at jeg faktisk leste hele omtalen din nå, i frykt for å bli forutinntatt, jeg bare "aner" entusiasmen uansett.) Gleder meg!
SvarSlettEg har nettopp kjøpt Remains of the Day på bruktboksalg, og blir kanskje å finne på leselista dei komande månadane:-)
SvarSlettDette høres virkelig ut som en meget godt skrevet historie, labben. Jeg blir nysgjerrig.
SvarSlettIngalill: Etter å ha lest tre bøker av Ishiguro har jeg på følelsen at du kan plukke opp en hvilkensomhelst bok av ham og lese et mesterverk. Du kan derfor helt sikkert begynne med en av bøkene du har liggende. Men les for all del mer av ham etterhvert!
SvarSlettHaruhi: Nei, det er absolutt ikke et dårlig valg. Blir spennende å høre hvordan du tolker boken, tror vi trenger et spoiler-kommentarfelt hvor det er mulig å diskutere den.
Elida: Genialt, blir spennende å lese hva du syns.
Mari: Så kjekt at du blir nysgjerrig. Det er tross alt det første steget mot å oppdage nye, gode forfattere (og kanskje et par dårlige hehe...).