Forfatter: Ismail Kadare
Utgivelsesår: 1986
Min utgave: 2006
Forlag: Cappelen
Målform: Bokmål
Sidetall: 156
ISBN: 9788202259785
En kvinne blir giftet bort. Mannen bor langt fra hjembyen hennes, men broren lover å hente henne og ta henne med hjem når hjemlengselen blir for sterk. Etter mange år kommer han endelig, og følger henne til morens dør. Han drar deretter til kirkegården. Moren åpner døren og ser datteren stå utenfor alene. Hun spør hvordan datteren kom seg hjem, og datteren svarer at broren fulgte henne. Moren blir forskrekket og svarer at broren har vært død i tre år. Alle brødrene hennes døde for tre år siden, enten i krigen eller av pesten da de kom tilbake fra krigen. Har broren holdt løftet om å bringe søsteren hjem, fra graven?
Det store spørsmålet i denne historien er om man leser en spøkelseshistorie, eller en fortelling om lureri og utroskap. En etterforsker prøver gjennom hele boken å finne svar på hvem som fulgte Doruntine hjem, og han kommer med flere forklaringer på forskjellige tidspunkt. Ingen av dem passer helt. Det er en historie som ikke gir mange svar.
Likefullt er det en historie verdt å lese. For det første gir den et lite glimt av en annen tid og et annet sted. Historien er bygget på en albansk middelalderberetning, og gir et unikt bilde av albansk kultur. Det sentrale er det som kalles "bessa", som er et hellig løfte. Albanerne tar dette løftet meget seriøst. Mange av innbyggerne i byen Doruntine bor i har ingen problemer med å tro på at broren hennes har stått opp fra graven for å kunne holde sitt hellige løfte. Så viktig er det for albanerne. Det handler om ære.
Boken handler om familiens skjebne, om etterforskningen, om befolkningens reaksjoner på det som skjer, om realistiske forklaringer som involverer utroskap og annet bedrag. Og den handler om etterforskerens personlige problemer med å tro på den utrolige historien, og hans desperate jakt på en sannhet han kan leve med.
Det er en trist historie, men den er beskrevet vakkert. Jeg følte meg som en del av denne tiden og dette landet jeg aldri har besøkt. Som jeg vet lite om. Mitt første møte med Kadare blir ikke mitt siste.
Høres ut som en bok som er verdt å lese:)
SvarSlettHerregud. Jeg klarte ikke å få med meg et ord av omtalen, alt som står i hodet mitt er det faktum at frøkna heter Dorutine. Altså, do rutine. (Barnslig? Jeg? Nei!)
SvarSlettElin: Det er den =)
SvarSlettHaruhi: Hehe hun heter faktisk DoruNtine, med en N, men det var nesten ;)
Heh, det gjør det vel egentlig bare ennå verre at jeg konsekvent leste do rutine, samme hvor mange ganger jeg leste navnet.
SvarSlettDenne boka ELSKER jeg! mmm----
SvarSlettKanskje ikke den mest fengende boktittelen?, men jeg fikk veldig lyst til å lese den etter omtalen din.
SvarSlettDenne har jeg lyst å lese selv om jeg nesten ble pissredd når jeg leste første avsnitt...
SvarSlettKnirk: Det kan jeg forstå!
SvarSlettIngalill: Haha nei, ikke den mest spenstige tittelen, men innholdet er til gjengjeld mye bedre enn tittelen skulle tilsi.
Askeladden: Kjekt med spøkelseshistorier ;) (hvis man kan kalle denne for det...)
Hmm... Fristende! Denne skal jeg notere meg.
SvarSlettJulie: Den var ikke dum, selv om det selvsagt er mulig å bli frustrert over manglende svar på hva som egentlig skjedde. Men med denne boken syns jeg ikke det gjorde så mye.
SvarSlettDu skriver så utrolig bra omtaler av bøkene du leser, Labben, samtidig som du er meget avansert i ditt utvalg av hvilke bøker du velger å bruke lese-tiden din på! Jeg skal heretter følge nøye med på dine bokomtaler!
SvarSlettDenne boka høres ut som en jeg kommer til å like! Jeg har jo, som du vet, nettopp lest "Tre sørgesanger fra Kosovo" av samme forfatter, og var ute etter tips på andre bøker av ham som jeg burde lese. Takker for tipset, Labben! ;-)
Her er forresten linken til min omtale av ovennevnte bok, om noen skulle være interessert:
http://rosemariechr.blogspot.no/2012/09/ismail-kadare-tre-srgesanger-fra-kosovo.html