Forfatter: Louisa May Alcott
Utgivelsesår: 1868/1869
Språk: Engelsk
Sidetall: 217/314
"When women are the advisers, the lords of creation don't take the advice till they have persuaded themselves that it is just what they intended to do. Then they act upon it, and, if it succeeds, they give the weaker vessel half the credit of it. If it fails, they generously give her the whole."
March-familien har fire egenrådige døtre, som holder sammen i tykt og tynt. Vi følger dem fra tenårene (Little Women) til voksen alder (Good Wives) og deler deres sorger og gleder. Amy, den yngste, er kunstneren i familien. Hun misliker å være fattig, og ønsker mer enn noe annet at hun kan bli en dannet kvinne. At hun kan menge seg med de rike uten å bli sett ned på. Beth, den nest yngste, ønsker ikke noe annet enn å bidra til familiens velvære. Hun er fysisk svak, men god mot alle. Jo er guttejenten. Hun sliter med å holde temperamentet i sjakk, men med hjelp fra moren og lillesøster Amy klarer hun å dempe seg litt. Hennes drøm er å få utgitt en bok. Den eldste datteren, Meg, drømmer om å få sin egen familie, samtidig som hun er usikker på om hun er klar for å forlate sine foreldre og søsken. I tillegg til jentene følger vi nabogutten Teddy, som er Jos bestevenn.
"We've got Father and Mother, and each other," said Beth contentedly from her corner."
Louisa May Alcotts bøker kan uten tvil være med å bekjempe myten om at alle klassikere er tunge og vanskelige å komme seg gjennom. Dette er lettleste og fengende bøker, med karakterer man kan bli glad i. Likevel sliter jeg med å skrive denne omtalen, for jeg er usikker på hvor gode bøkene egentlig er. Vi følger en familie i utvikling, vi følger fire døtre gjennom sorg, gleder og kjærlighet. Little Women er kan nok kalles en oppvekstroman, mens Good Wives hovedsakelig handler giftemål. De tema som tas opp er ikke nyskapende eller revolusjonerende, og som leser får man forfatterens moral skjøvet ned i halsen. Det blir for mye av det gode. Det blir masete. Jeg lurer litt på om dette er 1800-tallets versjon av chick-lit.
"The lake seemed to wash away the troubles of the past, and the grand old mountains to look benignly down upon them saying, 'Little children, love one another.'"
Til tross for de problemene som er nevnt koser jeg meg virkelig med bøkene. Karakterene blir levendegjort med alle sine særheter, gode egenskaper og mangler, og man blir glad i dem alle. Det er en godhet i dem som gjør det umulig å mislike dem, samtidig som det også gjør historien deres ganske forutsigbar. Til og med et grusomt dødsfall blir vinklet positivt, og dødsfallet overrasker ikke leseren, for man skjønner tidlig at denne karakteren ikke vil leve lenge.
Moralen er at man skal kjempe mot egne usympatiske trekk for å bli et bedre menneske. Og det klarer selvsagt alle karakterene. De vokser, de lærer og de blir bedre mennesker. Det hele er håpløst forutsigbart og likevel koser jeg meg. Nei, jeg blir ikke klok på Louisa May Alcott og hennes bøker. Hun klarer å gjøre meg engasjert i historien, samtidig som jeg irriterer meg over den. Jeg har aldri vært spesielt glad i typiske jentebøker (øh, aldri er nok en overdrivelse, jeg var tenåring en gang jeg også), men til tross for det liker jeg disse to bøkene. Hvorfor? Aner ikke.
Jeg leste Little Women i påsken et år vi var i Paris, så hele settingen var veldig fin - og dermed likte jeg også boka godt. Jeg likte også filmen veldig godt, og det er den jeg husker best; Winona Ryder, Kirsten Dunst og Claire Danes, og Gabriel Byrne - sukk.... Good wives har jeg i hylla, men den frister egentlig ikke så mye. Jeg tror det har med tittelen å gjøre, får piggene ut med en gang - he he. God omtale, Labben :-)
SvarSlettEg har og som Silje sett filmen, og den er godt brukt;-) Bøkene har eg i bokhylla, og vart frista til å ta dei fram, trur det må bli neste klassiker:-)
SvarSlettahh, good old days. Jeg var bare jentungen da jeg leste disse, så all moral ble slukt blindt og sultent. Kosebøker!
SvarSlettSiljeblomst: Jeg tror jeg har sett filmen en gang jeg også. Men jeg innbiller meg at den er ganske annerledes enn bøkene, eller, annerledes enn Good Wives i det minste. Jeg likte likevel filmen og jeg likte Little Women også første gangen jeg leste den. Hvis du likte den vil jeg anbefale deg å lese Good Wives. Den er ikke så gale som tittelen tilsier, selv om jeg hadde mine problemer med den.
SvarSlettElida: Jeg gleder meg til å lese hva du syns om dem. Jeg likte dem som sagt godt, selv om enkelte ting irriterte meg.
Ingalill: Little Women leste jeg for en del år siden, og likte den godt da også. Kanskje enda bedre enn jeg gjorde nå. Det er kosebøker, uten tvil. Men jeg klarte ikke helt å la være å irritere meg over søtsuppen og moralen.