Forfatter: Ernest HemingwayUtgivelsesår: 1952
Min utgave: 2004
Forlag: Arrow Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 99
ISBN: 9780099908401
"My choice was to go there and find him beyond all people. Beyond all people in the world. Now we are joined together and have been since noon. And no one to help either of us."
Santiago har ikke hellet med seg. Han har ikke fanget en stor fisk på mange måneder. Gutten som hjalp ham får ikke lenger lov av foreldrene til å fiske med mannen, grunnet hans manglende hell. Likevel passer gutten på den gamle mannen, helt til han drar ut for å prøve lykken igjen. Santiago drar lenger ut enn han noensinne har gjort, og får en fisk på kroken som er større enn båten. Santiago nekter å gi slipp på fisken og fisken nekter å dø uten å kjempe. Begge risikerer å dø.
Santiago har verken mat eller evner til å ta vare på seg selv. Gutten gjør mer for ham enn han ønsker å innrømme for seg selv. Han kan ikke leve som fisker uten å fange fisk. Det er med andre ord ikke bare fisken som kjemper for livet; Santiago trenger fisken for å overleve selv. Han må drepe eller dø. Men det finnes også andre motiverende faktorer. Han blir glad i fisken, og er usikker på om det gjør det lettere eller vanskeligere å drepe ham:
"You did not kill the fish only to keep alive and to sell for food, he thought. You killed him for pride and because you are a fisherman. You loved him when he was alive and you loved him after. If you love, it is not a sin to kill him. Or is it more?"
Det er forholdet mellom mannen og gutten som gjør at jeg faller for denne boken. De er så forskjellige, men likevel trenger de hverandre. Gutten har funnet sin plass i livet, og er villig til å trosse foreldrene for å beholde den. Han er en fisker, og han vil lære av mesteren. Dessuten har han en enorm respekt for den gamle mannen, selv om han ikke lenger er det han en gang var.
Santiago viser sin styrke i kampen mot fisken. Han holder ut i flere dager, med kramper i hendene og nesten uten mat. Han fortjener fisken han fanger. Men slutten er tragisk. På sjøen er det også den sterkestes rett, og når det ikke lenger er en mot en forblir ikke Santiago sterkest. Likevel har også slutten lyspunker. Mannen er heldig. Han har gutten. Han trenger ikke å velge ensomhet.
The Old Man and the Sea er en nydelig liten roman, som jeg anbefaler helhjertet videre.
The Old Man and the Sea var av de siste Hemningway-boka jeg leste. Hemningway var en av mine store favoritter da jeg gikk på videregående og ikke minst da jeg studerte. Denne leste jeg på flyet hjem fra New York da jeg var ferdig med studiene mine, hadde vært på ferie og skulle hjem til jobbsøking og virkeligheten. Hadde faktisk ikke tenkt på at boka var et skille før nå, blir nesten rent "nostalgisk" her jeg sitter. Som du sier, det er en nydelig liten bok og egentlig litt annerledes enn mye av det som Hemningway skrev.
SvarSlettJeg er egentlig ikke spesielt stor fan av Hemningway men denne har jeg alltid likt.
SvarSlettJeg er heller ingen stor fan av Hemingway, men det er på grunn av denne boken. Jeg trodde aldri at de drøyt hundre sidene skulle ta slutt, og boken ble altfor kjedelig for meg selv om det var flere ting som var fint med den.
SvarSlettMen omtalen din var nydelig, labben, og den fikk meg nesten til å revurdere min oppfatning av boken:-)
Dette hørtes ikke ut som Hemningway i mine ører. Noe som betyr at jeg kanskje kan finne det i meg og lese boka, selv om jeg egentlig, en gang i tenårene, sverget at jeg aldri skulle lese mer Hemningway.
SvarSlettGleder, gleder, gleder meg masse til å lese denne! Jeg har ikke lest noen Hemingway-romaner ennå, men jeg har bestemt meg for at den første må bli enten denne eller 'Farvel til våpnene.'
SvarSlettKarin: Jeg forsøkte å lese flere av ham da jeg var 16-17, men jeg var enten for ung eller for utålmodig, for jeg fullførte ikke en eneste. Etter å ha lest denne har jeg funnet ut at jeg må gi Hemingway en ny sjanse, ved å lese flere av hans bøker. Men siden du sier at denne er så annerledes blir jeg nervøs for at jeg ikke vil like det andre.
SvarSlettIngalill: Fremdeles nervøs. Kanskje denne rett og slett er enestående? Uansett skal jeg lese minst en til.
Line: Artig at dine opplevelser var stikk motsatt enn Ingalill og Karin. Har du prøvd å lese noe annet av mannen? Jeg er fremdeles usikker på om jeg kommer til å bli Hemingway-fan, men jeg skal i det minste gjøre et forsøk på å finne ut av det. Koselig at du likte omtalen selv om du ikke likte boken =)
Haruhi: Jeg sverget nøyaktig det samme. Begynte på og avbrøt tre av hans bøker på begynnelsen av vgs. Disse amerikanerne var ikke noe for meg. I ettertid har Steinbecks "Of Mice and Men" blitt en av mine favoritter, og denne var også meget god. Ikke alt vi tenker som tenåringer er like fornuftig ;)
Kathleen: Jeg gleder meg til å lese hva du syns om Hemingway når du får lest noe av ham =)
Ja, den første jeg leste av ham var "Farvel til våpnene". Den likte jeg mye bedre, det var en ganske fin roman om første verdenskrig. Ankepunktet mot boken (og Hemingway for øvrig) er at han skjønner seg like dårlig på kvinner som det Knut Hamsun gjør. Det ødelegger mye av leseropplevelsen når man ikke helt klarer å tro på sentrale karakterer. Kanskje derfor den kvinnefrie "Den gamle mannen og havet" regnes som hans beste? ;-)
SvarSlettHa ha, jeg er enig med Line at kvinneskikkelsene hans omtrent er like ille som i Hamsun sine romaner. Ha ha, han var jo gift en del ganger Hemingway også da, men det sies jo var fordi han ikke fikk sin store kjærlighet.
SvarSlettJa, jeg er enig i at den er ganske annerledes, ulik Heminway. En bok som også er litt annerledes er A moveable Feast som handler om da han bodde i Paris og dro på biltur med Fitzgerald og var en knapp tur innom Gertrude og Alice også. Jeg liker den boka godt. Ellers er Farvel til våpnene og Solen går sin gang som er favorittene. Men han har også skrevet en haug av noveller og historier som også er gode.