Percy Jackson and the Last Olympian

Så var eventyret over. Percy Jackson har hatt sin siste kamp (som vi får lese om i det minste) og han har seiret. Men før han kom så langt støtet han på et moralsk dilemma: er gudene egentlig bedre enn titanene? Har han valgt riktig side? Finnes det en riktig side?

Titanen Kronos vil altså ha tilbake makten gudene tok fra ham ved å beseire ham og forvise ham til Tartaros. Han vil styre verden, og i prosessen ønsker han å knuse gudene. Med seg har han monstre av ymse slag, og sinte, bitre, forvirrede og triste halvblodsunger, som hater sine guddommelige foreldre for ikke å ha tatt vare på dem, eller i det hele tatt anerkjent at de er deres barn. Denne posisjonen gjør de til nyttige spioner for Kronos, for de kan menge seg med resten av halvblodsgjengen uten å vekke mistanke (i motsetning til stygge, store, skumle monstre). Ikke et fantastisk utgangspunkt for Percy Jackson.

Fordelen til Percy er at han har mot, han har venner og han er sønnen til en av de mektigste gudene, Poseidon. Dessuten kjemper han på hjemmebane:

"I love New York. You can pop out of the Underworld in Central Park, hail a taxi, head down Fifth Avenue with a giant hellhound loping along behind you and nobody even looks at you funny."

Sammen med Annabeth, Grover og resten av leiren drar han til (du gjettet det) New York for å kjempe mot Kronos sin hær. De må forhindre at Kronos kommer seg inn i The Empire State Building og opp de 600 etasjene til Olympos. Akkurat hvordan det går skal jeg ikke avsløre, men jeg slapp jo bomben tidligere om at alt ordner seg til slutt (enten Kronos kommer seg til Olympos eller ikke). Og jeg beklager spoileren, men ærlig talt, hvem trodde at det ikke skulle bli en happy ending?

"Hera and Hephaestus passed me, and while Hephaestus was a little grumpy about med jumping on his throne, he thought I'd done 'a pretty bang-up job, mostly'."

Jeg aner ikke hvordan folk tolker det jeg har skrevet til nå, men jeg må si jeg har blitt mektig revet med av denne historien. Fyren har skapt en original og underholdende verden, med masse spenning og - et stort pluss for min del - bøttevis av humor. Og selvfølgelig litt moral og litt kjærlighet, men det er tross alt en ungdomsserie. Jeg syns slutten var overraskende og nervepirrende, og ikke for naiv og enkel (selv om jeg forutså at det kom til å gå bra med Percy, Annabeth og Grover). Jeg knuser til og gir den terningkast 5. Når den har klart å underholde og fenge i fem bøker og gir meg en slutt jeg er fornøyd med fortjener serien i det minste en femmer. Dessuten var det nok ikke noe sjakktrekk av meg å lese den første på norsk - de er vesentlig bedre på engelsk, noe som forklarer mitt terningkast 3 til den første boken.

PS. Han fant forresten ikke noe skikkelig svar på sitt moralske dilemma, men valgte den minste av to onder og ga dem en lærepenge. Ikke så dum han der..