Doppler

"Min far er død. Og i går tok jeg en elg av dage. Hva kan jeg si. Det var den eller meg."

Elgen blir hakket opp og spist og byttet mot skummetmelk. Elgens sønn, Bongo, blir Dopplers følgesvenn. Doppler bor i skogen, og han liker ikke mennesker. Ikke Ringenes Herre heller, noe datteren mener er utilgivelig. Konen stiller ultimatum: hun er gravid, og Doppler må komme hjem fra skogen innen ungen er født. Doppler har ingen planer om å komme hjem. Han vil heller bygge totempæler til ære for slekten. Han vil leve i skogen og han vil frembringe bytteøkonomiens tilbakekomst.

Erlend Loe er sær - og jeg liker det. Doppler er også sær, men desverre for ham er det flere enn meg som liker det. Flere av hans utilsiktede vennskap blir etter hvert litt for påtrengende:

"Det begynner å bli folksomt i skogen. Utviklingen er mildt sagt uheldig."

Det burde eksistert en bloggfunksjon for å få nye Erlend Loe sitater hver dag. Mannen besitter bøtter av visdom. Kanskje ikke alltid den mest logiske eller normale visdommen, men definitivt den tidigste (translation: artigste). F.eks.: "Hoho! tenker kroppen. Sukker! Mitt legeme fylles av stille jubel. Det var lite som skulle til. Slik er vi konstruert. Så satans banalt."

Jeg var fan før jeg leste denne og jeg er fremdeles fan. Loe kan skrive, han kan underholde og ikke minst kan han skremme med syke karakterskildringer. Så ta med dere skummet melk, toblerone og elgkjøtt og tilbring noen dager i skauen. Utvikler dagene seg til år, da gjør du Doppler stolt (bare du holder deg i en annen del av skogen enn ham). Slutt med flinkhet, slutt å bruke penger og bygg deg en totempæl. Og kommer du deg hjem igjen fra skogen kan jeg anbefale en tur til Garmish Partenkirchen.